
The year 2008 summarized by the last 36 finished. Only 5 of the finished 49 are not in use - as far as I know. That I call a good year :)
And - Happy New Year to all of you!
Mønsteret begynner når det er 26 rette masker på omgangen (og de 8 vrange som skal fungere som klippekant etterpå).Nå er det plankekjøring fram til den høyden du ønsker.
Norsk modifikasjon (husk å gå hit og få originalen):
Alle rettmasker strikkes vridd bortsett fra rettmaskene på baksiden av hælen og under foten.
Legg opp 70 masker på 2 mm.
Srikk ribbestrikk 15 omganger, 1 vridd rett, 1 vrang. Avslutt ribbestrikken med 1 omgang vrang.
Mosemønster (mm):
Fordel mønsteret etter følgende diagram:
1 mm + a + 1 vrang + a + 7mm + b + 7 + a + 1 vrang + a + 1mm
34 masker på en pinne og ca. 25 omganger rett og vrang som følger mønsteret fra baksiden av sokkene bortsett fra en rett blant de 3 vrange.
1 rett av, strikk 18, ssk, 1 rett, snu
1 rett av, strikk 5 vrang, 2 vrange sammen, 1 vrang, snu etc.
Det skal bli 20 masker igjen
Plukk opp maskene på siden 15 + 20 + 15 + 36
Fell 1 maske på annenhver omgang på fotsiden.
English modification for Wollmeise
All knitted stitches are knit in the back loop except on the backside of the heel and under the foot.
Cast on 70 stitches, on needles 2 mm DPN (but you might use whatever needles technique you prefer).
Knit rib 15 rows, 1k, 1p
End the rib with 1 row purl
Use the moss stitch (ms) as in the original pattern.
Because of so many more stitches I had to add two cables, and because of a socks heel design I had to put them not evenly but in such a way that they would split naturally over the middle of both sides on the heel start. So there will be two cables on the backside (as in the original pattern), one cable on the front (as in the original patter), but two more on the sides divided by the moss stitch from the front cable.
This give this:
1 moss stitch (ms), chart a, 1p, chart a, 7 ms, chart b, 7 ms, chart a, 1p, chart a, 1 ms.
The heel
Knit the cuff as long as you need it, my is 1 half cable chart + 3 full cable chart + 1 half cable chart.
Divide the sock in front (36 stitches) and back (34 stitches) sections. Continue to knit the heel flap just following the stitches from the cuff (= p over purl, knit over knit, and also the same with half the cable from the middle of the cuff) until it is long enough for your heel.
Start the turn of the heel by continue to only knit.
Knit 20 stitches, 2 knit together, 1 knit and turn. You should have 11 stitches left. Slip 1, purl until you have 14 stitches left, purl 2 together, purl 1, turn. Continue until you have knitted together all stitches on the sides. Pick up the stitches on the sides of the flap (ca. 15 st), and continue to knit the foot by knitting the pattern on the top of the foot, and plain knit on the sole.
The pattern on the top of the foot should now be half a cable, moss stitch, 1 full cable, moss stitch, half a cable.
Toe
When the sock is long enough start the toe. I have used the method of decreasing 4 stitches on the sides on every second row until I had 24 stitches left, and then grafted.
Please: There is sure to be English translation problems here. Please help me to correct them :)
Jeg er ikke noe supersosialt dyr. På dårlige dager må jeg til og med kansellere avtaler fordi jeg ikke har overskudd til å treffe folk. Teit, men sånn er det. Så derfor er jeg ikke så rent lite stolt av å ha besøkt ukjente strikkedamer både i Nederland og i Bergen, og kanskje skal treffe et lite knippe når jeg reiser til Göteborg i slutten av måneden. For ikke å snakke om da jeg begynte på gå på strikkekafe i Oslo for et drøyt halvår siden.
Jeg tror at det er mange som er nervøse for å dukke opp på strikkekafe første gangen, selv om jeg tror de færreste er så nervøse som jeg var: De to første gangene kom jeg til døra på kafeen for så å gå hjem igjen. Da hadde jeg allerede med stort hell prøvd å ikke finne den strikkekafeen jeg var blitt invitert til på Askøy noe uker i forveien ;)
Nå tenker jeg vel som så at alle vi som har fått et bein innafor har lite ansvar for å ta imot nye som våger seg. Noen finner man tonen med, andre ikke. Men det veit man ikke før man har prøvd.
Antageligvis pleier det vel å være som en bergensdame fortalte meg om: hun oppsøkte strikkebåten i Bømlo uten å kjenne ett eneste menneske, men hun var den siste som gikk av båten, og hun mente hun hadde prata med alle i løpet av overtfarten(-e). En positiv historie
Etter tredje spinning-crash course kjenner jeg at jeg begynner å få et hat-kjærlighetsforhold til det. Spinning. Jeg vil, jeg vil, men får det ikke til!
Først prøvde jeg bokvarianten. Bok- og nettvarienten, skal jeg si. Men skjønte virkelig ikke bæra! Så tryglet jeg Bagatell om hun kunne vise meg det grunnleggende. Hun trodde jeg mente på rokk, men da jeg dro opp håndtegnen min var hun sporty nok til å prøve og vise meg bird in hand og hvilken vei det hele skal gå. Jeg gikk hjem. Og dro fram ull og håndtegn. Og skjønte at jeg ikke hadde skjønt noe av det heller.
Jeg vet jeg har tungt for det, noen av oss er sånn. Men siden jeg er vær gir jeg meg heller ikke, og på tur til Bergen skulle jeg få enda en privatundervisningstime, denne gangen av HKAngora. Og rett skal være rett, det gikk littebittegrann bedre for meg denne gangen. Og da jeg sto hjemme (rettere sagt satt) klarte jeg i det minste å lage garn (les: sammenrulla ull). Med tynne og tykke områder, ja, men det henger sammen.
En bitteliten framgang som sagt.
På den annen side har jeg også observert at spinnere strikker mindre. Hva kan man forvente, døgnet har bare 24 timer.
Ha!
- Men det må være PT-pinner, jeg er litt spesiell når det gjelder pinner. Sa hun.
Svaret overrasket meg, og til og med i dag husker jeg at jeg ble litt skuffa: Jeg ønsket å gjøre noe hyggelig for henne og så var hun så kravstor!
Uansett, det ordna seg, det vil si det ordna seg ikke for jeg fant ikke PT-pinner her i Bergen så hun fikk noe annet i stedet. Men historien slutter ikke der.
I uka som var var jeg en tur i Bergen, og fikk anledning til å komme på strikketreff. Mens jeg strikka og lytta til nøstebarnforfatteren Kathrine Gregersen observerte jeg en dame på andre siden av bordet. Hun strikket det vakreste blondesjalet man kan tenke seg, i florlett og supertynn mohair. Men det gikk en gys nedover ryggen min da jeg så hun strikka det på noe jeg tror må være Pony-pinner. Hvis du ikke vet hva Pony-pinner er kan jeg bare si det kan sammenlignes med butte tresleiver – det skulle vært forbud mener jeg, å selge dette under navnet strikkepinner. Heldigvis er jeg blitt gammel og vis, og går ikke bort og sier:
- Du hadde virkelig fortjent noe bedre!
Selvfølgelig er jeg påvirket av de andre strikkerne på strikkekafeen, og gjennom blogger og gjennom blader, men det er jo ikke bare til det vonde å bli utsatt for et massivt kjøpepress av Harmony Wood-pinner heller. Jeg er i hvert fall en av dem som har skjønt at det er forskjell på butte sleiver og på strikkepinner. Det tok ett års tid (for ikke å snakke om noen tiår ...), men det gikk inn her i hvert fall.
Så hvis noen vet hvilken dame det er jeg snakker om så foreslår jeg at du gir beskjed til mannen hennes at hun bør få love til å bruke noen penger på nytt verktøy
Det starta med at jeg traff I. på Pinnsvindesign i Bergen. Jeg kjenner henne fordi hun fortalte på Ravelry at hun hadde lyst til å kjøpe noe av overskuddsgarnet mitt fra det lageret jeg kjøpte av Wollmeise fra I. på Nesodden. Så jeg står der i butikken i Bergen, det kommer inn en jente og jeg strekker ut hånda og lurer på om det er I. Og etter at hun har bekreftet så kaster jeg meg over sjalet hennes. Som hun har på seg. Som er noe av det vakreste jeg har sett (ved siden av Elites sjal selvfølgelig :). Det var et Laminaria (kan lastes ned gratis fra Knitty), strikket i mosegrønn Malabrigo Lace (entråda merinoull som gir 470 yards per 50 gram). Garn, farge og mønster var for meg en perfekt kombinasjon, og det syntes nok eieren av Pinnsvindesign også som ble like imponert som meg.
Egentlig strikker jeg på en del andre prosjekter for tida, men jeg hadde bare så lyst ... så jeg la opp masker og satte igang. Alle som har strikka på det sjalet vet at det er et enkelt sjal, men at det inneholder rare masker som vi (eller er det bare meg?) ikke kjenner så godt fra før av. Og mens jeg sitter og strikker på det kom jeg til å tenke på en samtale jeg hadde med A. ang. strikkekafekultur.
- Jeg skulle ønske det var mer fokus på masker enn garn, sa A.
Jeg som har litt dårlig samvittighet for å ha langa Wollmeise tenkte at egentlig har hun rett, men i praksis er det mye mer spennende med garn. På strikkekafe har jeg sittet og diskutert forskjellige typer f.eks. vrangmasker – som det jo er endel av. Men ingen ting kan få hjertet mitt til å svømme over som når noen kommer og legger et nytt, spennende garn på bordet.
Samtidig må det sies at de maskene jeg sitter og strikker på nå i Laminara-sjalet gir meg usigelig glede fordi det blir så utrolig vakkert. Men hadde jeg vært like tilfreds hvis jeg hadde strikket i et garn jeg ikke hadde vært fornøyd med? I don't think so.
Hvordan er det for deg? Når du strikker, er det garnet som er viktig, eller er det en ny maske, en utfordring? Det kan være et nytt mønster eller en annen måte å skjønne et mønster på, men det er i teknikken det ligger, ikke materialet.
Eller lager? Er det noe hyggelig ord for alt det vakre garnet jeg har hjemme? Mens jeg tenker litt mer på det ordet kan jeg fortelle om d...