Håndspunnet villsau

Da er andre barnehagejakke til barnebarnet ferdig, denne er litt tykkere enn den første i Jamieson's Shetland Spindrift som er supertynn.
På den andre siden så er denne strikka i håndspunnet garn så kanskje mer som en jakke til høsten og våren, ikke som mellomlag?

Baksiden

Garnet er fra den ulla, den fiberen som jeg spant i Tour de Fleece nå i junu/juli. Sjeldent at jeg strikker så fort med håndspunnet garn, men det var godt også. Og - barnejakker går fort da.

Jeg er også veldig fornøyd med knappevalget, de ligner litt på de grønne nøstene på begge ermene. Jeg er så heldig at jeg bor i nærheten av Perlehuset og kan bare stikke innom ved behov (nå har de god nettbutikk, da).

De som kjenner bloggen min veit at jeg klipper i rein ull uten å sy støttekant. Det jeg var litt urolig her var at garnet er supersoft og glatt, og jeg var redd maskene ikke ville holde på hverandre som vanlig ull gjør. Kanskje noe av fiberen jeg har spunnet er Superwash eller behandla på annen måte siden det er så mykt?

Så jeg hekla to støttekanter, det tenkte jeg ville være det beste i dette tilfelle. Og så blir det så pent på baksiden. Dette strikketøyet er så pass tykt at det å vende kanten inn dobbelt ville gitt en veldig klumpete kant på ei så lita jakke.

Men selv da var jeg urolig! Jeg har jo dårlig erfaring med at glatt garn glir opp under en heklekant. Noen på den lokale strikkekafeen jeg går på foreslo at jeg kunne vaske jakka, da ville den tove seg akkurat så mye at garnet ville holde seg på plass. Men siden jeg ikke hadde noen erfaring med det så sydde jeg likevel en kant på hver side med symaskin - og jeg vaska den.

Og sånn så kanten ut etterpå.

Med andre ord, jeg kunne godt klart meg uten den symaskinsømmen. Men det var en interessant reise, jeg lærte enda mer om kanter og oppklipping.

Nå gjenstår bare å overrekke jakka.

Og det aller, aller beste? Det fins ikke en sau i mils omkrets for meg å strikke. 

Farger! Fargemuligheter!

I barnejakka Villsauene på Runde er det brukt seks forskjellige gule- mot grønne nyanser, i Jamieson's Shetland Spindrift mot hvit som bakgrunnsfarge. Fordelen med Spindrift er ikke bare at det er rein ull og kommer i mange farger, men også at nøstene kommer i 25 gram - som det danske garnet Holst for øvrig, som ligner mye på Spindrift.

Og da kan man rett og slett leke seg litt med farger. Det hadde ikke vært like overkommelig å kjøpe 7 farger av for eksempel MadTosh, Skinny Bugga! eller Wollmeise - selv om det ville vært ypperlig valg det også, så mange fine farger som de har. Kanskje i rester?

Men gult og grønt er jo bare én mulighet da, i en sånn jakke. Hva med blå nyanser, eller lilla? Eller hadde det ikke vært fint med en rekke brune villsauer?

Og mens jeg er i gang med forslag, hva med røde sauer, kanskje mot en mørk bakgrunn? Eller hva med grønne?

Siden jeg har sagt a så skal jeg si b også, her kommer fargenavnene på bildene, alt er i Jamieson's Shteland Spindrift.

Blå: Clyde Blue, Delph, Lagoon, Aqua, Caspian, Mermaid

Lilla: Admiral Navy, Dusk, Moorland, Rosewood, Lomond, Twiligh
Brune: Expresso, Walnut, Burnt Umber, Tundra, Mogit, Mooskit
Røde: Raspberry, Madder, Redcurrant, Maroon, Chestnut, Plum
Gule: Gold, Chartreuse, Autumn, Scotch Broom, Pistachio, Old Gold (eller kanskje Yellow Ochre)
Grønn: Fern, Leprechaun , Leaf, Spruce, Moorgrass, Laurel 

Og garnet kan kjøpes via nettet, her, og hvis du skulle befinne deg i London, på Loop i Camden Town.

Paradoks

Jeg er ingen venn av syklistene i Frankrike. Som jeg ser det er de alle dophuer som ikke tillater damer å delta - fins det en verre kombinasjon? Etter den kraftsalven vil det kanskje komme som en overraskelse at  jeg deltar likevel. De spinner, jeg spinner.

Roving av Polwarth, delt i to på langs

Via Ravelry - selv om det ikke var der det starta - foregår det spinning av garn i samme tidsrom som det sykles Frankrike rundt, Tour de Fleece. Med hviledager og dager med klatring og alt.

Hver del er spunnet på hver sin spole

Jeg deltar på det norske teamet, TeamNorway13, selvfølgelig. I motsetning til syklistene derimot er konkurransesiden helt fraværende hos oss. Om det er fordi vi nesten bare er jenter, eller fordi alle som deltar har vunnet per se, veit jeg ikke. Selv om jeg faktisk har vunnet. Alle deltar med en presang og så trekker administratoren av gruppene litt sånn tilfeldig, så alle får.

Det blei fiber igjen, men spolene er fulle

Selv om jeg har hatt rokk i snart et par år så regner jeg meg for å være relativ nybegynner. Jeg kjøpte min via Ullfori, som hadde to. Men det er vel på tide snart å si at jeg mestrer det grunnleggende, og at det er på tide å utfordre meg sjøl sånn etter hvert?

Og etter å ha tvunnet de to spolene til én spole, 2-tråda, er det fortsatt  en-tråda spunnet garn igjen

Jeg har allerede gjort meg ferdig med noe Bugga!-fiber og håndspunnet grå merino jeg hadde liggende fra i vinter. Og neste utfordring var å spinne opp 225 gram med grønn Blue Moon Fiber Arts Polwarth, en gave fra en amerikansk strikkevenninne.

Nøsting

Men det tar fryktelig mye tid, og det er litt slitsomt på skuldre og tomler også. Jeg får et vakkert garn, og jeg får noe jeg kan kalle håndlaga, men om det er verdt all tiden? Not so sure. I hvert fall ikke så hektisk det blir som under Tour de Fleece, hvor jeg føler jeg er forplikta til å spinne hver dag. Jeg blir ikke arrestert hvis jeg ikke spinner hver dag, men det er jo et poeng hvis man deltar, ikke sant?

Nøste, 111 gram

- Hva jeg skal bruke det til?
- Kjempflott at du spør!
For det er jo det som er interessant. Egentlig har jeg spunnet så mye denne måneden at jeg kunne strikka en genser til meg sjøl.

Grå merino spunnet på håndtein i vinter

I stedet skal det bli en villsau-jakke i grått og grønt. Akkurat nå henger garnet til tørk så jeg får vente til i morgen. Vente med det morsomme. 

Villsauene på Runde

Om du hadde satt en villsau og en kultivert sau ved siden av hverandre så er jeg ikke sikker på at jeg kunne sett forskjellen. På Runde fins det ikke bare fugler, men også villsau, men er dette villsauer?

Jeg har ikke svaret. Jeg fotograferte dem in situ i fjor. 

Men den nye barnejakka jeg har mønsterekka i tynn ull er i hvert fall full av villsauer. Ikke én av dem er like. 

Jakka kommer i tre størrelser, 1 år, 1,5 og 3, men de er veldig generøse i bredde og lengde så de holder nok en stund når de først er strikka. De strikkes nedenfra og opp, på rundpinner, og klippes opp. I mønsteret er det en billedforklaring på hvordan klippe opp - som om det skal være noe vanskelig :)

Den er strikka i tynn ull, noe som gjør den til en praktisk mellomlags-jakke. På bildet over er den til venstre strikka i 7 forskjellige farger av Jamieson's Shetland Spindrift, den i midten er strikka av frkChilli i 6 forskjellige farger Holst Supersoft. Hun var ikke særlig imponert over supersoft-egenskapene dens, men av disse tre jakkene er denne den mykeste.

Den helt til høyre er strikka i 2 farger i Pickles Pure Wool - et nytt favorittgarn her i huset så jeg var veldig glad BirgitteL kunne strikke den for meg i det garnet.
Holst-garnet til frkChilli traff ikke helt på strikkefastheten så hun strikka likså godt en til, i - Pickles Pure Wool :)

Hvis du har lyst til å kjøpe mønsteret koster det 30 kr og kan kjøpes  her via paypal.

For dem som er interessert i sånn så er det den vanskeligste jakka, det vanskeligste prosjektet, jeg har mekka. Det var greit å strikke fordi jeg bare felte i salen der det falt seg og jeg brøy meg ikke noe om sauene ikke sto helt på rad eller hadde tre bein eller sånne detaljer. Det var en jakke til barnebarnet mitt og hun hadde ikke noe mønster å sammenligne med og ta meg i.

Men når et mønster skal skrives ned, når det skal formidles må det være reint, reint i betydningen at sånne ting må være avklart. Og i et mønster skal ikke en sau ha tre bein og to mager, hun skal ha to bein (evn fire, men det var aldri aktuelt ... phu!), en kropp, ett hode. Er det noe villsauer er er det at de er naturlige ;) Og villsauene står på rekke og rad så derfor må de stå på rekke og rad hele veien, også de som kommer på rekka bak.

Å få til det i tre størrelser har krevd en del kveldsarbeide og mye teksting fram og tilbake med de utrolig tålmodige teststrikkerne mine, Birgitte og Cecilie - de har vært helt utrolige støttende i dette! Og takk til Synnøve - tallknuseren min.

Foto: Cecilie Haugland

Det er nok det mønsteret jeg har publisert som har vært mest gjennomtesta, men skulle du oppdage noe rusk i maskineriet, håper jeg du tar kontakt. Det vil si, jeg håper ikke du finner noe da, men jeg håper å se mange villsauer rundt omkring. Ikke bare på Runde.  

Frua inspirer

Noe av det artigste jeg veit, ja, nerdete, er å se de mønstrene jeg publiserer i andre farger og garnkvaliteter enn det jeg sjøl tenkte ut, en mørk vinternatt. Jeg har det sånn at jeg kan sovne til en idé og våkne med en løsning. Ofte farger. To av de mønstrene jeg mekker på nå har jeg det sånn med, det var fargene som kom først, alt det andre er bare tall.

De forlenga ermene fru Terje Vigen, er inspirert av andres pulsvanter, ikke noe mer spennende enn det. Men ideene skal jo jobbes fram og presenteres likevel. Og så løser jeg det på den måten jeg synes er best, der og da. Når jeg etter hvert så hvordan andre hadde løst den lille flaten å strikke på, blei jeg også inspirert til å prøve andre løsninger. Èn idé som anjathor plukka opp var Solveig Larsson-rosa, i et tynt, godt spunnet garn som gjør at mønsteret kommer godt fram på tross av at fargene er ganske like.

Ikke bare det, hun laget et par for et fiskende mannfolk også.

Og det i 100 % ull, det mest perfekte garnet å strikke plagg som skal være i kontakt med vannet.

Movale er en annen som har funnet sin egen løsning, fletter, og fletter som ligner på hjerter. Snakk om å ha hjertet i hånda! Hun har kobla mitt mønster med en annens mønster og strengt tatt, fått sitt eget mønster. Og det er vel kreativ strikking i en nøtteskall?

Det som skiller disse forlenge ermene fra andre pulsvanter er to ting. At det ikke er hull til tommelen, så de dras ned og opp som - lange ermer. Og at de er formet trange over fingrene, for at kanten ikke skal rulle seg tilbake.

Christina har skjønt fordelen med det. Fingrene er fri, hendene er fri, og det hele er dekorativt og varmt.  I tillegg er det et fint mønster å øve seg på å strikke mønsterstrikk.

Fordi Christina trengte å øve seg på strikkemønster i flere farger har hun gjort det lett for seg sjøl og strikket i to farger i stedet for som i mønsteret, tre.
Og den mørke bakgrunnen med mønsterstrikk i hvitt passer jo bra sammen.

Akkurat som gardenflowers ermer, tynn, tynn ull og i sennep og mørk grønn. Også hun har bare brukt 2 farger.

Det er ikke som mange tror, at man må bruke det garnet som står i mønsteret, eller som også noen tror, at det må være de fargene som er beskrevet i mønsteret.

Et godt eksempel på det er Dortes håndspundne ermer.

Det er strikka i BFL, enda et 100 % ullgarn som er perfekt til votter og pulsvanter - hvis man ikke er av den kløende typen, da.

100 % var det garnet som var foretrukket av fiskere og sjømenn tidligere. Det har den egenskapen at det holder på varmen selv når man blir våt (spør meg om ull og havkajakk ...), at det tover seg etter formen på hendene og er slitesterkt.

Har du lyst til å kjøpe mønsteret koster det 25 kr, og kan kjøpes via paypal.

Det er forresten også veldig gøy å se at flere og flere får sjøltillit nok til å publisere sine egne mønstre. For det er jo egentlig ikke så alvorlig, og det er jo egentlig ikke så vanskelig. Egentlig?

Akkurat i det ...

... du trodde det ikke kunne bli flere vogntepper så kommer jeg jammen med enda en e-bok, 6 nye vogntepper.

Og akkurat som sist gang blir det seks mønstre i boka, og akkurat som sist blir det en blanding av mønsterstrikka og strukturstrikka. Og - som sist vil ett av teppene bare være mulig å få mønster på gjennom å kjøpe hele boka. De andre fem mønstrene kommer som individuelle mønstre.

Her er fire av dem ... Som vanlig har jeg vært superheldig og fått hjelp av tålmodige strikkere, la meg presentere 3 av dem.

Toriro har strikka teppet Fair Isle. Det er strikka i supertynne, supervakre Jamieson's Shetland Spindrift, og er lett som en fjær. Mye varm luft samla i de ullukene. Og det er ekte Fair Isle, altså mønster og garn som opprinnelig fra den shetlandske øya. Siden Torirot også er opptatt av farger og sammensetninger er jeg veldig glad jeg fikk hjelp av henne til akkurat dette teppet.

I det hele tatt tror jeg at jeg har vært heldig og funnet styrken hos alle tre teststrikkerne? Den andre teststrikkeren, Movale, har en fantastiske tålmodighet!
For Big in Japan er både det største og mest tidkrevende av alle teppene. Det er stort, tungt og supermykt. Det er e-bokas soveteppe for større barn. Kanskje til og med voksne, et teppe over fanget eller beina i sofaen på en kald vinterkveld? Grunnen til at det er så mykt er at det er strikka i Pickles sitt 4-tråda Merino-garn. Det var veldig artig å strikke mange forskjellige prøvelapper i forskjellig garn og se at det var akkurat Pickles sitt garn som gav den beste strukturen. Hurra!

Nye vogntepper på vei(en)

Så et par mønsterstrikka tepper. Ullfori fikk gleden av å strikke med Wollmeise. Jeg kunne ikke ha mønstermekka et stygt teppe i Wollmeise om jeg så hadde prøvd, og Ullfori har gjort en drivende god jobb med Billefrø-teppet. Mønsteret var litt uklart på et viktig område, det mangla en strek under billene i diagrammet. Så Ullfori løste det ved å gjøre som jeg sa, og teppet blei bedre enn om streken hadde vært der. Nå er de faktisk løse og kan finne på å løpe hvorsomhelst, nårsomhelst. Et skummelt teppe for dem som også sykler uten sykkelhjelm?

Sjøl så lurte jeg meg til å strikke supermyke 3-tråda merino fra Pickles, mønsteret Vestland, Vestland. Det er en bearbeidet utgave av et teppe som jeg strikka for noen år siden, men som jeg ikke var helt fornøyd med. Nå henger delene bedre sammen.
Hvorfor Vestland? Det må jo være hjorten, det. Kanskje jeg skal mønstermekke ett og kalle det Østland, Østland, med en elg på i stedet?

To tepper til, det ene et restegarn-teppe og det andre en bearbeidet kofte. Men noe hemmeligheter må det være fram til e-boka publiseres i september.