Det skal sies, umiddelbart, det var ikke mye vi fikk se av Maihaugen etter å ha kjørt i 3 timer - det er ikke artig å vandre i et friluftsmuseum i pøsende regn. Men vi fikk med oss det viktigste, utstillingen på Maihaugen og Lillehammer Kunstmuseum, 1000 tråder - en historiefortelling i tekstil.
Og vi var 5 damer som kjenner hverandre fra strikkeverden, Anne, Wenche, Tori, Hedvig og meg.
Utstillingen på Maihaugen - tror jeg - var satt sammen av det materiale de hadde i sine magasiner. Og aleine er ikke det noe å skimse av. Men til en utstilling under en sånn tittel og med sånne ambisjoner ble ikke jeg verken engasjert eller imponert. Beklager.
Og det er ikke til forkleinelse til hvert enkelt objekt de hadde valgt å ta med. Nesten alle var vakre og inspirerende. Dåpslua over for eksempel, jeg kunne tenkt meg å mønstermekke en kremfarget flate med blomstermotiv, eller i hvert fall brukt fargene, skirt blått, oransje, gult og grønt - en klassisk og barnevennlig kombinasjon. Det minner meg også om hva Solveig Hisdal fortalte i forordet til boka si, Dikt i masker:
Men utstillingen på Lillehammer Kunstmuseem derimot, den var det format over. De hadde både egne rom til moderne tekstilkunstnere, og så hadde de valgt å plassere de norske biledvevkunstnerene Frida Hansen, Hannah Ryggen og Synnøve Anker Aurdal blant billedkunstnerene som opererte på samme tid. Akkurat sånn det burde ha vært på alle museer. Det er både modig og et statement.
Og for egen del fikk jeg gåsehud over å se billedteppene til Frida Hansen.
Utstillingene varer bare ut denne uka, 1. juni er det slutt. Så hvis du vil ha dem med deg må du skynde deg.
Når det gjelder å se Maihaugen får vi heller reise en gang til.
Og vi var 5 damer som kjenner hverandre fra strikkeverden, Anne, Wenche, Tori, Hedvig og meg.
Utstillingen på Maihaugen - tror jeg - var satt sammen av det materiale de hadde i sine magasiner. Og aleine er ikke det noe å skimse av. Men til en utstilling under en sånn tittel og med sånne ambisjoner ble ikke jeg verken engasjert eller imponert. Beklager.
Og det er ikke til forkleinelse til hvert enkelt objekt de hadde valgt å ta med. Nesten alle var vakre og inspirerende. Dåpslua over for eksempel, jeg kunne tenkt meg å mønstermekke en kremfarget flate med blomstermotiv, eller i hvert fall brukt fargene, skirt blått, oransje, gult og grønt - en klassisk og barnevennlig kombinasjon. Det minner meg også om hva Solveig Hisdal fortalte i forordet til boka si, Dikt i masker:
Dåpsluer synes å ha vært grunnlag for stor kreativitet. Små biter av broderier, damask og brokade er sydd sammen til luer pyntet med kniplinger og vakre bånd.
![]() |
Frida Hansen: Detalje fra I rosehagen |
Og for egen del fikk jeg gåsehud over å se billedteppene til Frida Hansen.
Utstillingene varer bare ut denne uka, 1. juni er det slutt. Så hvis du vil ha dem med deg må du skynde deg.
Når det gjelder å se Maihaugen får vi heller reise en gang til.