Cookie A. Wanida er #1

Noen sokkerstrikkere jeg kjenner strikker gjerne et par sokker i uka, og deltar i strikksammen-grupper som 52 sokker i året ... Cauchy og reanbean kaller sokkene sine ofte ved nummer i rekka (selv om dette ikke alltid er konsekvent).

Så da tenkte jeg at jeg ville kalle alle Cookie A.-sokkene jeg strikker fra den nye boka hennes, Sock innovation, ved nummer jeg også. Og se hvor langt jeg kom i rekka.

Dette er par nr. 1 ut. Det er Wanida, og de er strikket etter mønsteret (ingen forandringer bortsett fra at diagrammet ikke var helt lett å skjønne så jeg håper at jeg har skjønt det riktig) på pinner 2 mm.
Garnet er den ene hespen med 100 % Bluefaced Leicester jeg kjøpte av HK Spindles & Fiber i forrige uke. Jeg brukte 65 gram tilsammen, og de passer meg (str. 38), men skal gis bort til en som er 37. Og da tror jeg de passer bedre; de ble litt snaue.
De strikkes ovenfra og ned, noe som gjør dem ypperlig for forming over vristen for dem som kanskje er litt større eller mindre enn normalen.

Jeg gleder meg til å sette i gang med neste par ...

Og ja, hvis du er medlem av Ravelry kan du også delta på en strikksammen-gruppe, Sock innovation - a Cookie KAL, med massevis av premier. Som deles ut blant de som har klart å strikke ferdig et avtalt par sokker designet av Cookie A.

cmd+z

Som de fleste (?) har jeg funnet mine egne yndlings-snarveier på tastaturet. I stedet for å gå opp i menylinja og klikke Kopier, markerer jeg det jeg vil ha kopiert, trykker cmd+c for å kopiere for så å trykke cmd+v for å lime inn. Men min aller yndlingskombinasjon er cmd+z, og jeg skulle ønske den fantes IRL også. I motsetning til overstryking kan jeg med cmd+z (ctrl+z på PC-tastatur) bare slette det siste jeg skrev.


cmd+z har vært særlig aktuell de siste to ukene da jeg har drevet med et design med tidsfrist. Eller som de siste dagene har gått i: Strikk, rekk opp, strikk, rekk opp, strikk, rekk opp ... Jeg strikker aldri for noen fordi jeg ikke liker verken tidsfrister eller min egen bekymring for at det jeg strikker ikke skal bli likt/skal passe. Så dette prosjektet var regelen som bekrefter unntaket. Men å designe selv, bestemme garn, pinner, antall økninger, lengde, bredde, passform - det er teoretiske størrelser som høres morsomt ut når alt ligger foran en (bare meg?), men hvor man blir sittende å ønske man hadde cmd+z i strikkeverden også.

Nå er det gjort, og jeg kan legge det bak meg. Og begynne å strikke andres vidunderlige mønstre igjen. cmd+o.

I miss the possibility of the key combination cmd+z in my knitting projects. Not all, but the ones where I am the designer and have to knit, rip, knit, rip, knit, rip ...

Tollvesenet leker Synske Suzanne

Jeg har regna litt på det, og funnet ut at jeg det siste året har betalt 4500,- i forenkla tollavgift til Tollvesenet/Posten. Moms til Staten, avgift til Posten, rettere sagt. For som alle vet skal man betale moms på alle varer fra utlandet som koster mer enn 200,-, og i tillegg kommer Postens avgift for å ta seg av dette for oss. Og jeg har kjøpt en del garn det siste året. Når jeg kjøper garn for over 200,- fra utlandet så har det stort sett kommet på 170-230 kr for hver pakke. En del pakker fra utlandet med andre ord, og en del moms og avgifter.

Noen pakker på over 200 kr. har gått igjennom uten å ha blitt avgiftsbelagt, men jeg vil påstå at ca. 97 % av alle garnpakkene mine har vært innom Avgiftssentralen. Siden det går til et godt formål (Staten og Posten), siden jeg også har hatt pakker som har lurt seg gjennom uten avgiften og siden det ikke er så mange penger å bråke om, så bryr jeg meg vel egentlig ikke om at jeg i sist uke måtte betale 170,- i avgifter på en presang fra USA?

Egentlig ikke. Egentlig tenkte jeg: Shit au, easy come, easy go. Og jeg gidder ikke å si jeg gjør det for prinsippets skyld heller. Det bare er så innmari irriterende. Som en stein i skoen, som om hvis jeg ikke sier dette høyt så vil noen komme til å forlange å få lov til å rævpule meg i morgen.

Historien er kort og enkelt fortalt: Jeg bytta et garnnøste med en dame i US; jeg sendte henne 1 garnnøste og hun sendte meg 1 i retur.

Ikke at det spiller noen rolle, men det var dette Bugga-garnet. Hun sendte meg det via Posten, men krysset av feil boks (Kommersielt) før hun retta det til Gave. Noe det uten tvil er. Hvis ikke Wollmeise-garnet nå er blitt en egen valuta.


Og fordi hun retta det så ble det fanget opp maskinelt hos Tollvesenet (eller er det Posten?), og det er her det begynner å bli vanskelig. I stedet for å akseptere rettelsen ved ikke-maskinell gjennomsyn så har Tollvesenet tolket innholdet:

"Når det gjelder Tollvesenets rutiner for å vurdere om en sending er en privat gave eller ikke, så legges mange kriterier til grunn ved slike undersøkelser.
Det ankommer enorme mengder sendinger for tollvurdering ved våre importlager. Svært mange av disse sendingene er varer som er kjøpt via internettkjøp, privatpersoner i mellom. De aller fleste slike sendinger er krysset av i rubrikken for "gave" selv om disse altså ikke er gaver - etter Tollvesenets regler for import.
Siden så mange sendinger er feilaktig avkrysset, så må altså også andre kriterier enn dette krysset legges til grunn ved tollvurderingen."

Hvilke andre kriterier har de lagt til grunn for pakka mi da?
Jo. For å finne ut det kan jeg klage på avgjørelsen deres. Det koster meg 430 kr., men da skal jeg i hvert fall få igjen mine 170 kroner. Ingen skal komme å si at ikke de gjør sitt beste for å yte maks tjeneste!

Nøstet med Bugga har kostet meg den nette sum av 435 kr.
100 gram = 435 kr.
200 for det opprinnelige nøstet med Wollmeise som jeg sendte til USA, 65 kr. i porto til USA, 170 kr. i avgifter til Posten. 435 kr for 100 gram Bugga.

Og hvem er jeg som gidder å lage et blogginnlegg på grunnlag av 170 kr.? Tja, en idiot uansett hvordan jeg vrir og vender på det. Men fint garn, det har jeg!

Diagnose? Mangel på humor.

Tittelen er dessverre ikke min, jeg fant denne tråden på Ravelry på denne gruppa (favorittgruppa for tida). Diskusjonen starter som en henvisning til en annen oppheta diskusjon på Ravlery, og har da en annen tittel. Men første innlegg viser også til en House-episode som andre innlegg anklager første innlegg for å spolere for henne. Og dermed er det i gang. Diskusjonen, rubberneckinga. Som jeg i og for seg kunne ha skrevet om her, men som får vente til en annen gang.

Denne gangen handler det om mangel på humor. Min mangel på humor.



Siden jeg sitter endel foran Mac'en (også det kunne jeg a skrevet et langt innlegg om ;p) så lytter jeg mye til lydbøker, radioprogrammer, Spotify og - forskjellige podcaster. Alltid på utkikk etter en god podcast. Og der er det jeg mistenker meg selv for å mangle humor fullstendig.
Siden jeg strikker er det naturlig å lete opp garn- og strikkeprogram. Og jeg har både blitt anbefalt og funnet via iTunes (genialt, iTunes, altså!).
Men hva kan jeg si om de jeg har funnet?


Bytt ut eBay med iTunes :/

Det skal være en god podcast, informativt, gjerne nyttig, helst noe nytt, men ikke for høyt over der jeg sjøl befinner meg, og inkluderende. Det skal selvfølgelig handle om sauer, ull, garn, kjøp, strikking, mønstre, internettanbefalinger, inspirasjon, eksperiment, reiser, møter. Det kan da ikke være så vanskelig?
Men de jeg har kommet over (jeg kan i hvert fall nevne to ved navn, Lime&Violet og Knitters Uncensored) de består av en gruppe mennesker som sitter rundt en mikrofon og ler av ting jeg rett og slett ikke har noe forhold til og som jeg heller ikke trenger å forholde meg til og som jeg ikke har bedt om å få et forhold til! Særlig den le-inga, jeg klarer ikke å forholde meg til det, slitsomt og på alle måter bare - grusom!

Kan du anbefale en god podcast som faktisk inneholder det den sier den skal handle om, og ikke om alt annet? Og hvor folka ikke sitter og ler hysterisk hele tida?

I am complaing about how hard it is to find a good wool-knit-podcast.
Can you recommend one which actually happens to be about knitting/wool, and not about Seattle or men butts, and where the people don't laugh about stuff that really really do not interest me?

Norsk uavhengig garnfarger

Som alle som leser denne bloggen regelmessig vet, så er jeg hva som på pent kalles garngris. Jeg er nesten ikke i stand til å handle klær eller vesker eller sko eller annet damestash (til mannens store fortvilelse ;p), men én ting er jeg veldig god på, og det er garn.

Wollmeise, Sanguine Gryphon (= Bugga), Posh Yarn, Three Irish Girls, Numma Numma, Sundara, Hazel Knits, Madelinetosh ... og lignende garn jeg har prata om tidligere er eksempler på uavhengige garnfargere, oftest én dame. Og eksempler på utenlandske fargere.

Men det fins en norsk også. Den eneste norske jeg kjenner.


Det er Heidi Kim som står bak nettbutikken HK Spindles & Fiber i Bergen. Jeg har tidligere kjøpt angoragarn av henne fra en messe på Osterøy, og nå sokkegarn per post.
Det blå er ren ull fra Bluefaced Leicester, der 100 gram er 400 m, og det gule er en blanding av det samme dyret med 25 % nylon.
Garnet er supertynt, og fargene veldig intense. Og det blir spennende å prøve det ut i et par sokker.

Kanskje en av de nye sokkene til Cookie A. :D


NB: Selv om jeg er en garngris ser ikke mitt garnlager sånn ut, altså ;D

Tre garnlangere i Paris

Jeg var ikke i Paris for å se etter garn. Når sant skal sies var jeg i Paris for å slippe garn (Berlin-rapporten ligger her); jeg var på kjærestetur med mannen min. Jeg fikk lest Haruki Murakamis Kafka på stranda for andre gang (takk til Tora for inspirasjon ♡). Og jeg rakk også å strikke et par sokker, for som alle vet: Reising, køing og solslikking tar tid.

Sokkene heter Summer Slidings og mønsteret kan kjøpes her. Jeg har strikka dem garnet Wollmeise Twin 80/20, i fargen Frosch.

Og så stakk jeg likevel nesa innom tre garnbutikker. Bedre enn det er jeg ikke ;) Det var tre butikker som alle lå i gangavstand fra Notre Dame, Paris' offisielle senter.
Le Comptoir var halveis opp på vei opp til Montematre, og var bare hygge og kos og et godt møte med det franske. Det var like mye en broderi- og knappebutikk, som garnbutikk, men det var en god blanding av noe standard Rowan/Debbie Bliss/Noro/Malabrigo, og en del fransk garn som i hvert fall ikke jeg kjenner til. Jeg kjøpte blant annet noe fransk umerka worsted (hva heter det på norsk?) garn og la til noen Knit Picks-pinner til grunnutstyret mitt.

Mercerie lå halvveis i retning mot Invalide-domen, i stormagasinet La Bon Marche. Også de hadde mye broderi, knapper og stoff ved siden av et veldig godt utvalg av kjente garnmerker. I tillegg hadde de noen små garnperler, som 100% Alpaga des Andes. Og jeg som ikke liker alpakka engang klarte ikke å stå imot det bløteste, vakreste garnet jeg har kjent på lenge!


Garnbutikken alle snakker om og som ingen får lov til å gå glipp av hvis de er interessert i garn og er i Paris, ligger rett bak Las Halles, og heter La Droguerie. Igjen, enda en butikk som besto av knapper, perler og broderi ved siden av garn, og jeg ble så satt ut av dårlig service ("fransk arroganse") at jeg snudde etter fem minutter. Ingen ting for meg med andre ord, men ikke la det stoppe deg, deres eget hjemmefargede garn er legendarisk. Visstnok :)

Her er forresten en lenke til et godt blogginnlegg om garnbutikker i Paris hvis du er interessert i flere anbefaling.

Lovers holyday with my husband didn't stop me completely from knitting a pair of socks and visiting three yarn shops in Paris.

Sokkemønster for tyskkyndige

Husker du sokkene mine fra et bloginlegg i mars?

Jeg fant det i boka Socken aus aller Welt, men nå ligger mønsteret ute gratis i dette tyske strikkeheftet.
Hvis du leser tysk - eller som meg, er villig til å prøve hint og det for å å få det til - så anbefales det på det varmeste :)

The pattern for these socks are found free of charge in this German magazine. If you read German, enjoy :)

Vandrehistorie og køstrikking

Noen fortalte meg nylig at man ble frabedt om å strikke offentlig under 2. verdenskrig fordi det kunne røpe ens nasjonalitet. Jeg glemte å spørre hvorfor det var farlig å avsløre sin nasjonalitet, men jeg kan spekulere i at det kanskje ikke var lurt å vise offentlig at man var britisk i Paris, for eksempel.
Denne damen (bildet under) satt og strikket på metroen i Paris da vi var der i påsken. Hun så kinesisk ut, men strikket britisk. Strikka britisk? Ja, hun kasta garnet over pinnene.
Så kanskje hun var født og oppvokst i ... Hong Kong?

Jeg strikket også i Paris, men jeg strikka kontinentalt så ingen kunne ta meg for annet enn ... vel, en europeisk turist ;)

Jeg har aldri vært i en by med så mye køer før. Og jeg som hater køer. Det syns ikke på bildet over, men det var bare minutter unna en desperat handling på dette tidspunktet. Vi sto i kø på Varsailles, og vi sto der omtrent en times tid. Dette var køen til billettene. Etterpå var det kø til å få sjekket bager. Og så var det kø til inngangen på slottet. Jeg hater Varsailles, med eller uten strikketøy!
Og bare for å ha sagt det også: Jeg strikka også i køen til Muse D'Orsay, til Louvre, til Pompidou-senteret, men ikke til Fontainebleau-slottet. Der strikka jeg derimot på toget til og fra ...

Paris is queing. That is Paris. Queus and queus and queus. Good I had my knitting with me.

Millioner av masker senere

For å bruke noe av alt Wollmeise-garnet mitt så tenkte jeg det ville være en god idé å strikke noe større enn sokker (og sjal er jeg litt lei av) ... men jeg valgte nok fullstendig feil prosjekt. Jeg føler jeg har strikka rettmasker i årevis!

Heldigvis, bare et par omganger fra å begynne på selve Marius-mønsteret ...

I have joined the wollmeise-sweater-knitalong with the wrong project. I have been knitting garter stiches for years and years to get here. Now, only some rows away from the stranded pattern ...