Kjærlighet i så mange former

Tori - den kreative dama bak Tori Design - trengte noen til å teststrikke et nytt vottemønster, Selbu Peace & Love Mittens. Vottene er hennes bidrag til Samlagets selbuvottekonkurranse (og jeg vet om flere som har planlagt å bidra (og det er heller ikke for sent for deg!)).
Jeg har en idé om at det er fordi jeg mente så sterkt at Selbu-votter er votter som er i stadig utvikling at jeg fikk lov til å være én av to teststrikkere.

Jeg har valgt å strikke dem i Sanguine Gryphons Bugga! og Skinny Bugga! på pinner 2,5. Ikke noe godt valgt garnkvalitetsmessig, men vottene ble fine på tross, og de er akkurat passe mine hender.


Anne har også teststrikka disse vottene, og jeg likte veldig godt hennes blågrå variasjon. Og valget av ull. Skulle jeg valgt om igjen ville jeg også valgt 200 % ull i stedet for MCN (merino-cashmer-nylon). Jeg har snakket om det tidligere, grunnen til at jeg ikke liker å strikke votter med Wollmeise er at det er Superwash, noe som betyr at man mister den toveeffekten som alle votter har så godt av for å bli godt tilpassa hendene til bæreren og høyre varmeeffekt. Jeg kan si det samme om MCN-garn: Mykt og deilig, men ikke varmt nok - og det har man behov for disse dager.

Tusen tak til Tori for at jeg fikk teststrikke, og lykke til alle som deltar i konkurransen!

Ut å stjæle lueideer

Jeg håper ikke du kjenner denne dama, eller at denne dama er deg ... for da må jeg begynne med å fortelle at jeg tok dette bildet av deg i smug her om dagen. (Er sånt lov? Jeg er litt usikker, jeg. Hvis noen vet noe jeg burde vite, opplys meg så skal jeg heller fjerne bildet.)

Jeg falt totalt pladask for lua, og da vi sto og smurte skiene sammen spurte jeg grådig om hun hadde strikka lua. Det hadde hun. Og hvilket garn hun hadde brukt. 3-tråda fortalte hun. Det minner om hønsestrikk, sa jeg. Hun fortalte at det var det det var.

Jeg var høflig nok til å faktisk fortelle henne at jeg syns lua var veldig vakker. For det syns jeg.

Så flott syns jeg lua var at jeg strikka meg min egen vri. Ja, jeg vet, ikke akkurat samme schwung over min, men jeg har vært på Husfliden i dag og kjøpt 3-tråda Raumagarn :D

Denne er i hvert fall strikka i Sundara Sock Yarn, 100 % merino i forskjellige farger. Og litt Koigi, og litt Bugga!

Bare jeg får strikka den opp ordentlig skal jeg legge ut mønster. Hvis ikke mønster allerede fins et sted der ute da?

Happy, happy, happy!

Innlegg som har en sånn tittel er ikke særlig spennende å lese (hvorfor er det mer spennende med problemer?!), men dette er et innlegg for arkivet, ett som jeg kan komme tilbake til om noen år og tenke for meg sjøl:
- Åh, husker du hvor fornøyd du var da?

Det er sjalet Ulmus, som jeg har strikka før og som jeg ikke ble fornøyd med da pga fargene - og som jeg nå har strikka igjen, med det som kanskje er mine Wollmeise-farger.


Denne gangen har jeg også brukte garnet Wollmeise, men i 100 % merino i stedet for det tynnere blondegarnet, og i andre farger. Sist gang ble kanten for urolig. Jeg tror nok den grønne og røde fungerte bra sammen, men ikke fargen på blondemønsteret ytterst - det burde vært det roligere rød.

Farger er vanskelig så denne gange tok jeg ingen sjanser, men fulgte fargevalget på dette sjalet. Det er Spice Market og Frosch, og det er strikket på 3,5 mm. Sjalet veier 295 gram. Jeg klarte å bruke opp hele det gulgrønne nøstet (og litt til), og nesten hele det brune.

Fornøyd ⚅

Rettelse til pulsvarmerne Blonde

Ja, jeg innrømmer det med en gang, jeg er helt håpløs på å skrive mønstre. Jeg er ikke nøyaktig nok, og selv når folk er så hyggelig at de gir meg beskjed om feil så bruker jeg altfor lang tid på å rette de opp.


Men nå har jeg i hvert fall retta opp mønsteret Blonde; et bittelite mønster på et par pulsvarmere. Rettelsen er at det er lagt inn en ekstra rettmaske på linje 17 i diagrammet - den mangla i det forrige diagrammet (redigert 8. februar: et par andre uklarheter/feil rettet opp).

Beklager til alle som har prøvd å strikke dette og har klødd seg i huet!

I have edited the Norwegian pattern for Blonde by adding a knit stitch on row 17. I have yet not edited the English and French translations. Sorry!

Komi-votter

Det går ikke en dag uten at jeg tenker på genseren Fnugg, på den ene eller andre måten. Noen dager får jeg en god idé, vurderer den, tenker at den vil fungere, strikker opp ideen i et eller annet garn - for så dagen etter bli motløs igjen og tenke at dette kommer aldri til å gå.
Men på avstand så oppsummerer jeg at så lenge jeg tenker på den så vil det en dag bli et gjennombrudd.

Likevel, jeg strikker på andre ting også, som for eksempel votter. Jeg fikk boka Mostly Mittens av Charlene Schurch før jul, og har prøvd én av de 37 modellene som er i den. Boka kan faktisk sammenlignes litt med Terri Shea boka om Selbuvotter, bortsett fra at her dreier det seg om russiske mønstre. Mer nøyaktig, fra Komi ved Uralfjellene. Boka anbefales på det varmeste.

Denne hetter Vott nr. 25, og jeg har strikka den på pinner 2 mm i syltynt kasjmirgarn - og likevel er den kjempesvær. Jeg hadde dessuten ikke garn nok til én til, så det får bli et eksperiment.

Jeg syns denne typen tomler er veldig dekorativ, og det er artig å prøve noe nytt. Den er ikke noe vanskeligere enn en vanlig norsk tommel (selbuvarianten), den er bare plassert annerledes. På engelsk kalles den ved flere navn, blant annet the straight thumb (hva den heter på norsk vet jeg ikke).

Boka inneholder mange forskjellige mønstre som også med stort hell kan brukes i andre strikkeprosjekter som luer, gensere, sokker ...

Plukke opp masker for hælen

Ja, det tittelen henviser til er sokker. Og ja, det dreier seg om sokker som strikkes ovenfra.

Jeg har vært så heldig å ha vært sammen en tysk strikker de siste dagene, og vi har snakka strikking på så mange måter. Man kan si hva man vil om nettet og det å sitte for seg sjøl, men læringskurva er brattere når man møte folk (les: strikkere) og må forklare og fortelle og beskrive og skjønne umiddelbart. Det er vel (blant annet) derfor strikkekafeer er så populært?

Altså, vi snakka sokkestrikking, og hun viste hvordan hun når hun plukka opp masker fra hæleflappen plukka opp begge sidene (begge veggene i V'en). Jeg har alltid plukka opp bare den ene siden, og levd i god tro om at det fungerer bra.


Når jeg nå strikker på en ny sokk så oppdager jeg at det ikke er så lett å få med begge sidene i maska.

Jeg ser tilbake på mine egne sokker, og tenker at det er ikke i sidene sokkene mine slites, det er rundt og under hælen. Selvom jeg er en løs strikker så viser bildet (og jeg har virkelig strekt ut det området jeg snakker om) at det ikke er noe problemområdet egentlig. Visstnok vrir jeg maskene når jeg strikker 1. omgang av de opplukka sidemaskene, så kanskje det er det som gjør det?

Hva foretrekker du? Plukker du opp hele V'en, eller bare den ene siden i masken?

Identisk økning på begger ermer

Jeg har mine lyse øyeblikk. Og det hender de kommer i rett tid også. Som da jeg starta på ermet til min kusines jakke Plum Frost Cardigan (det er masse plass til artige hentydninger i kommentatorfeltet ... her er litt mer å tygge på: den strikkes i Finull ... ).

Utgangspunktet er at den startet med 48 masker og skal ende med 80 oppe under armen, og at det skal økes jevn oppover. Hvordan få identisk økning på begge ermer uten å strikke begge to samtidig?

Jo, ved å markere hvor økningene gjøres. Man skulle tro jeg bare kunne se på og bruke den første ermen når jeg strikker den andre, men økningene mine er nesten usynelige så det har vært litt vanskelig å gjøre det på den måten tidligere.
Det jeg har gjort er å binde fast en lysere tråd rundt bunnen og første økning, og så markere med den oppover hvor jeg legger til 2 masker. Litt lurt, ikke sant?

Hvordan pleier du å løse dette?

Mysteriesokker

Tenkte bare jeg skulle tipse om Sock Knitters Anonymous' sine mysteriesokker i januar.
- Eh, hvem, hva, hvor?


- Jo, Sock Knitters Anonymous, til vanlig bare kalt SKA, er en gruppe på Ravelry som hver måned har et par sokkeutfordringer. Enten en design av en kjent designer, eller (f.eks) å bruke opp garnrester for å lage seg et sokkerpar.
Og denne måneden har de designeren Debbie O'Neill, som hver uke fram til slutten av januer vil legge fram en ny del for så å ende opp med et fullt sokkemønster.

Og det nest beste? Det er gratis. Og det beste? Det er kjempemoro. Kast deg på før det blir før det blir for sent, før det blir februar.

Fnugg: Kontakt med garnprodusenter

Det jobbes videre med utviklinga av julejakka/genseren Fnugg.

Jeg sendte avgårde en veldig direkte og åpen forespørsel til flere forskjellige norske garnprodusenter (se liste under) med spørsmål om de kjøpte mønstre og om de sponser med garn. Jeg presenterte meg sjøl, fortalte om ideen, og la med bildet av modellen.

Fra Drops/Garnstudio fikk jeg svar umiddelbart (10 min) om at de hadde egne designere så de kjøpte ikke. Jeg takket for raskt svar.

Fra Sandnes Ullvarefabrikk AS fikk jeg også veldig raskt svar. Deres designer er ute og reiser, men forespørselen min ble lagt til side til neste uke. Den ble aldri besvart.

Rauma Ullvarefabrikk AS fikk jeg svar av dagen etter. Der skulle forkontoret sende beskjeden videre til designerene. Den ble aldri besvart.

Du Store Alpakka kom også tilbake med raskt svar. Selv om det ikke var positivt var det oppmuntrende:

Takk for henvendelsen din. Det hender vi kjøper strikkeoppskrifter så fortsett gjerne å sende oss bilder dersom du har noe du mener kan passe for oss, men dette designet synes vi ikke passer til vår målgruppe, så vi må si takk, men nei takk.

Hillesvåg Ullvarefabrikk (Hifa) svarte aldri.

At folk ikke har svart tolker jeg på to måter. Det kan ha blitt borte på veien. Det kan være de ikke har rutiner for å si ifra fra folk som meg. Masing fører alltid fram (til et motsvar) så jeg tar kontakt igjen, og hører hva de har å si.

Så - det jobbes videre på flere kanter, med designet, med kontakter.

Dette er ikke en selbuvott

Lett oversatt av maleren René Magritte Ceci n'est pas une pipe handler ikke dette om selbuvotter, men om den amerikanske boka Selbuvotter, skrevet av Terri Shea.

Den kom ut 2007, på engelsk, og har siden den gang kommet i 10 000 eksemplarer. Noe jeg tror er et ganske godt salg for en strikkebok? Den ble oversatt av Annemor Sundbø og kom ut på Samlaget på slutten av 2009, og har visstnok solgt veldig bra på norsk også.

Men ikke alle er like glade for reklamen, det er til og med snakk om "angst for at det kan skli ut" ... Jeg skal ikke blande meg mer inn i den diskusjonen, jeg elsker boka til Terri Shea og ser fram til at Selbu-puristene selv skriver en bok. Enda en bok.

Jeg vil likevel reklamere for boka hennes, og jeg vil reklamere for at forlaget Samlaget har utlyst en konkurranse som jeg håper mange vottestrikkere deltar i.


Om vottene som kommer inn får lov til å kalles selbuvotter er vel en diskusjon som ligger foran oss ;)

Fet nok nå

Fet nok henviser til den forrige posten min, om at jeg har brukt desember til å ligge og å fete meg opp. Nå har jeg stått opp (om enn noe redusert siden jeg er forkjøla), og jeg har begynt et nytt og bedre liv. Det er det vi har nyttårsforsetter til, ikke sant?

Det mest realistiske forsettet jeg har (det er det man skal ha, ikke sant?) er at jeg skal fortsette å strikke. Og jeg har planer om å strikke ferdig prosjektet 52 par sokker på ett år. Før nyttår klarte jeg å strikke par 34 og 35.

Da har jeg altså 17 par igjen før 30. juni 2010.

Et lite tilbakeblikk til året 2009:
Jeg strikka ferdig 91 forskjellige prosjekter, alt fra sokkepar via babyluer til jakker. Jeg er mest fornøyd med Plum Frost Cardigan, den har jeg bodd i siden jeg ble ferdig med den i november. Og jeg er minst fornøyd med halsene Thermis - de har blitt til ekle, våte og kalde klumper ved bruk. Jeg er lei meg for at jeg aldri rakk å strikke Hippocampus-vottene som jeg har hatt planer om lenge.

Jeg slutta å delta i 2 norske strikkeforum fordi jeg ikke er god på å håndtere konflikter, og jeg slutta å gå på strikkekafé fordi jeg blir helt utslitt av sosiale begivenheter som krever for mye av meg.
Jeg møtte en del strikke- og garnmennesker som jeg bare har truffet via nettet da jeg var i Rhinebeck, USA i oktober, og heldigvis klart å bevare noen gode strikkevenner på tross :)

Oppsummert føler jeg at jeg står stødigere som strikker nå som 2009 er over, ikke minst fordi jeg har designa massevis av egne sokkemønstre! Dèt var virkelig overraskende; hvis noen hadde fortalt meg det året før ville jeg smilt overbærende. Så hvis 2008 var det store votteåret har 2009 vært det store sokkeåret :)
Hva 2010 blir, gjenstår å se. Jeg drømmer om å strikke mye mer av det jeg har i hodet, og å skrive flere mønstre - dét syns jeg er vanskelig og det som er vanskelig er alltids en utfordring.
Da får vi vel se da, på slutten av året, om jeg har klart å gjøre noe jeg syns er vanskelig.

Godt nytt år til alle :D