Så var denne sommeren over, og denne ferien. Siden jeg har begynt i ny jobb har jeg liten opptjent ferie i år, bare 2 uker. Og de brukte jeg å vandre i Skottland med min kjære.
Skottland er beryktet for å regne enda mer enn på Vestlandet, men vi var heldige. Av 13 dager hadde vi tre dager med regn, og bare en av dem mens vi vandret den drøyt en ukelange turen fra
Glasgow til
Fort William,
The West Higland Way (ikke spør meg hvor
The East Higland Way er, jeg er ikke engang sikker på at den finnes).
Men det er rart med det, det er også den ene regnedagen vi husker mest fra, og som jeg har færrest foto fra (faktisk bare ett): Den endte med fullstendig skipbrudd for min kjære, han mer eller mindra kravla over dørstokken på
ungdomsherberget, og det var helt uaktuelt at vi dro på puben og spiste middag på kvelden - vi snakker 10-15 minutters gange unna. Og siden vi ikke hadde tenkt på å ha med mat måtte jeg improvisere over det som fantes i resepsjonen og av gjenglemtgratis mat, og det er det absolutt verste måltidet vi spiste på hele turen, og med tanke på hvor elendig mat de har i Storbritania så gjorde jeg virkelig en god jobb ;D
De ti beste tingene med turen* At vi i det hele tatt kom oss dit
* Følelsen av frihet over å bære seg sjøl og sitt jordiske gull
* Det vakre landskapet rundt
Loch Lomond* At vi hadde så lette sekker
* Den utrolige lettelsen føttene mine følte da vi kom fram til neste landsby om ettermiddagene
* At alle reservasjonen og overnattingene var i orden på forhånd
* Det gode vandrerværet, lett overskya mer eller mindre hver dag
* De gode kartene, men også de velmerkede vandrestiene
* Vårt treff med kunstneren Nick Waring - eller ... ?
* At jeg slapp å gå opp
Ben Nevis!
Og en 11. ting: All den gode whiskyen!
De ti verste tingene med turen* Jeg fant ikke
skotsk garn* At så mange kilometre av stien var lagt ved siden av veldig trafikkerte bilveier
* At det var så dyrt, bare
øl og aviser var billig i Skottland
* At vi ikke oftere valgte å sende sekkene med transportbilene
* Jeg hater britisk mat! Det eneste som går an er fish-and-chips, og dét er ikke sunt i lengden, med alt det fettet.
* Ubehaget med å være to blant 50 000 andre ;)
* At jeg ikke gikk opp
Ben Nevis!
At jeg bare finner sju ting å klage over sier vel egentlig det meste om turen.
Anbefales til alle - denne turen var lett for oss som er vant til å vandre i norske fjell. Stier? Nei, det var oftest gamle militærveier, med alt det betyr for slitasje på føttene.
The “I Will Crush You With My Math Prowess” Badge - The recipient has applied the principles of higher mathematics to knitting including, but not limited to hyperbolic planes, Fibonacci sequences, Klein bottles, Moebius strips, fractals and Flying Spaghetti Monster hats.
The “I’ve Knit Items With No Conceivable Practical Application” Badge - Recipients are those “special” campers who have knit items which somehow missed the mark of their intended application. There are probably more who are deserving of this badge than one would expect.
The “Knitting Caused My Divorce” Badge - Maybe your spouse didn’t fully appreciate your chosen lifestyle, or maybe you were caught in a lie about the frequency you were having S.E.X. outside the relationship, either way you can trace beginning of the end back to your obsessive need to knit.
