Restgarnprosjekt nr. 1

Bare et forslag hvis du har mye restegarn, gjerne i en frisk barnevennlig-barnehagesynlig fargerblanding, for eksempel i Wollmeise, er dette gratismønsteret fra Ravelry.

Det er Mariann som har skrevet det, I really don't want knitted pants when turning 4.

Jeg har ikke i like stor grad som mønsteret tilsier byttet pinner gjennom buksa, men brukt 2,5 mm hele veien.

Lengden på beina er kanskje det som gjør størrelsen. Ribbestrikking er per definisjon veldig fleksibelt, så det samme antall masker kan brukes både av 2-åringer som kanskje en liten 5-åring. Men lengden må avpasses. Jeg har strikka for en ganske lang 3-blir-øyeblikkelig-4-åring, og den er 64 cm i hel lengde og 40 cm fra skrittet og ned.


Og så kan man bare brette opp beina i den perioden den er for lang. Jeg strikka en til samme barn i høst og da blei beina bare noenogtredve, og litt for korte.

Den første buksa veier 180 gram så det er et godt prosjekt for å bli kvitt rester. Jeg fikk bytta til meg noe 100 % merino Wollmeise i friske farger  som jeg tenkte jeg skulle lage enda en bukse av. Da er det er denne som blir forbildet.

Tusen takk, julenissen!

Det er sikkert ingen tilfeldighet at Johanne begynner på samme forbokstav som Julenissen - godt planlagt fra tidenes morgen, helt sikkert! At julenissen er en kvinne er jo noe alle oppegående mennesker veit.

Før jul dumpa det ned en presang i postkassa mi, sendt av Johanne. Det skulle vise seg da pakkene ble åpnet (etter midnattsmessa på julaften må vite) at det var den svenske boka Solveigs Vanter. Og det var den beste gaven jeg fikk i år :)

Den er i stort format (A4), og har over 130 mønsterforslag, med diagrammer og oppskrifter og bilder og historier og bakgrunn og enda mer informasjon. Jeg nevnte i forhold til Annemor Sundbøs bok om votter at den var en skattekiste av mønstersnutter - denne boka er det i enda mer grad. Så mange blomster og dyr og annet som kan brukes i sokker, luer, jakker og gensere. 
Og siden det er så mange votter som er strikka er det også prøvd en hel haug med forskjellig garn og garnkvaliteter, i tillegg til mange mulige farger. Her er det mye inspirasjon å hente på så mange, mange nivåer.  Et lite forbehold for dem som liker å strikke mer detaljerte, kompliserte mønstre - dét fins det ikke her. Boka kan minne litt om en noe avansert utgave av boka Gotländske stickmönster.

Boka er svensk og kom ut i Sverige nå i 2010. Jeg forsto ikke det med en gang jeg fikk boka, at boka er ny. Joahnne samler på strikkebøker hun kommer over i antikvariat så jeg tenkte hun hadde jakta for meg. Det er et snodig gammeldagspreg over bildene og fargene i boka - men ikke sjenerende (bortsett fra ett og annet uklart bilde), litt 70-tall. Veldig sjarmerende :)

Her er forøvrig et gratismønster, og på samme nettsted er det både mulighet til å kjøpe ferdigstrikka votter, og å få mer bakgrunnsinformasjon og kulturhistoriske opplysninger som også er å finne i boka.

Boka anbefales på det varmeste ♥

Jeg ønsker alle en fredelig jul og et nytt år fylt av nye strikkegleder.

Det er mye god helse i ullmasker ♥

Teststrikker søkes // funnet :)

Redigert: Teststrikker er funnet, takk :D
---------
Ja, det er lov å håpe sjøl i den søte juletid, ikke sant?

Jeg har strikka disse sokkene som heter Jessi (Ravelry-prosjektlenke), og er en variant av en tidligere Jessi (flickr-bilde) jeg lagde for noen år siden. Siden jeg skal publisere disse som mønster - gratis denne gangen - så trenger jeg noen som kan strikke igjennom mønsteret. 

De er strikka på pinner 2,5 mm og en forkorta rader-hæl så det er ikke sånne supervanskelige, superdetaljerte sokker. Men du må kunne strikke mønsterstrikk, og du må kjenne til tå-opp, forkorta rader (w&t) og helst også strikka felling (at du lager en vrangbord som brettes ned på baksiden og felles ved å plukke opp en maske, strikke sammen og strikkes sammen foregående maske). 

I disse sokkene har jeg eksperimentert med dominerende farge så mine sokker er likt strikka, men fargene er holdt motsatt gjennomgående så den ene har fått blå striper og den andre hvite.

Hvis du strikker dem så hadde det vært fint om du kjente til dette prinsippet, og velger én dominerende farge på begge sokkene.

Mine er strikka i Wollmeise Twin, men du kan velge akkurat hvilket garn du ønsker. Blir de mindre eller større så er ikke det viktig for mønsteret uansett - det er det som heter tilpassa ;)

Send meg en e-post på theneedlelady@gmail.com.

Og ja, det hadde vært fint om de (i hvert fall én for å ha gått gjennom mønsteret) kunne være ferdig i løpet av en måned, og du får en liten takk fra meg for å ha gjort jobben.

Svensk julesamstrikking - bli med!

Den svenske strikkeforeninga Sticka har ikke advenststrikking i år, men julesamstrikking (KAL). Og ikke hvilket som helst mønster heller, men en slags variasjon over mitt (og mange andres, bare for å ha sagt det) Tistelsjal.
Men dette er så vakkert at dette skal i hvert fall jeg være med på. Det røde og hvite under er strikka i Finull, og så har de bilde av et annet som er strikka i Kauni.

Mellom 20. desember og 20. januar legger de ut mønsteret (i biter, tror jeg?) med forklaringer underveis og hjelp og tips. På Ravelry har Sticka en egen gruppe som diskuterer framdriften.
Etter 20. januar 2011 blir mønsteret lagt på medlemssidene og ikke lenger tilgjengelig for oss som ikke er medlemmer. Men alle kan være med, også norske :)

Er det ikke vakkert? Bli med da vel? Jeg skal strikke av det i for meg nyoppdaga norske garnet Botany, men ikke strikk i rødt og hvitt for det har jeg lyst til ;)

Små steg i virkeligheten krever store sprang i fantasien

Det er sant det, som Erik Lerdahl sier. 
En bitteliten strikka hals, 2 rette, 2 vrange, er det mest effektive skjerfet jeg har skaffa meg den siste uka. Med innlagt ørevarmere, nesevarmer, filter for bileksos og kalde vinder nedover nakken på skitur fra Frognerseteren til Sognsvann. Under jakka ser den ut som en stor og tykk genser uten at jeg ser så veldig stor og tykk ut, og blir det for varmt kan jeg lett dra den av meg. 


Den er strikka på pinner 5 mm, i dette tilfellet i det afrikanske garnet jeg prøver ut, men det burde være veldig enkelt å bytte det ut med for eksempel Vamsegarn eller Eskimogarn. Eller noe annet lignede tykt. 


Anbefales på det varmeste ;) 


Og så er jeg ferdig med to av de mønstrene jeg hadde lagt i den prioriterte mappa mi - også to mønstre jeg vil anbefale. Særlig hvis du strikke for baby og små barn. Først Benjamins Voksebody. Jeg har strikka den i sokkerestegarn, i to farger og to merker. Men begge er ganske tynne (jeg har strikka bodien på pinner 2,5 mm), og begge innholder kashmer og merino. Begge er også Superwash. Det blå er et melert  Hedgehog, det hvite er Skinny Bugga!  


Mønsteret er gratis, et kjempepluss, og likevel godt skrevet. Jeg ville ikke hatt noe imot å betale noen kroner for det hadde det kosta noe. Og det fins i tre forskjellige størrelser. Da jeg lasta det ned for en stund siden var det bare en, så jeg har nok strikka en veldig liten body. Siden jeg bruker så tynt garn burde jeg nok strikka en størrelse større. Hvis ikke to. Her er det i hvert fall. 
Tusen takk, Fragaria Bergin, fordi du deler!


Og enda et gratis mønster, er lua Thorpe av Through the Loops! 
Det er over 4000 som har strikka den, skal man tror Ravelry, og den fins nesten i like mane varianter, små og store, damer, herrer og barn. Håndfarget, tradisjonelt, håndspunnet - masse forskjllige typer garn.  
Min er er barnelue, men strikket i den største størrelsen likevel. Grunnen til at den blei så liten er at a) jeg strikker nok strammere enn anbefalt, og b) jeg har brukt pinner 4 mm for å kunne bruke det vakre håndspunnede garnet jeg har fått av Marianne. 


Jeg har hatt både det og mønsteret liggende og gjære en stund, og endelig klarte jeg å mikse dem sammen. En lue som kommer godt til rette med håndspunnet garn, syns jeg. Lua er strikka på en kveld. Den veier bare 51 gram, og passer en 1 til 2 åring. 

Atter en Hanna Winsnes-rett

Hanna Winsnes-sokkene mine er ferdig, 74 gram hver veier de to sokkene. Eller, sokker og sokker - strømper er vel rettere siden de går litt over knærne.

Jeg har brukt restegarn og føler meg veldig prektig, kanskje jeg lager enda ett par?

 Disse strømpene er strikka på pinner 2 mm, tå-opp for å kunne utnytte så mye som mulig av garnet jeg hadde til rådighet. Og det er ganske mye forskjellig sokkegarn: Dragonfly, Fiberphile, Juniper, Hedgehog ... Selv om de er noe ulike i kvaliteten er det ingen steder det syntes - alt garnet går fint sammen.

Men - egentlig er jeg på vei til desember-prosjektet mitt nå, Benjamin Voksebody (Ravelry-lenke) ...

Har du lyst til å lage Hanna Winsnes-sokker (restegarnsokker) kan du for eksempel bruke denne oppskriften ... 

Det er ikke bare jul ...

... som holder meg tilbake fra å blogge om dagen. Én ting er at det er godt å slippe og blogge hver dag som i november, en annen ting er at jeg jobber veldig mye akkurat nå, en tredje ting er at jeg også spinner (litt), men det viktigste grunnen til at det er stille akkurat nå er at det strikkes mye bak kulissene.

 Jeg har vært så heldig å bli spurt om jeg har lyst til å prøve et afrikansk merinogarn, Tetagarn. Jeg skal innrømme at jeg ikke kjente til et eneste afrikansk garnnavn fra før av (og vi snakker et helt kontinent her!), men er blitt opplyst om at det fins et kjent Sør-Afrikansk, Be Sweet. Og så har jeg oppdaget at akkurat som med gode vinstokker så fins det egna og tilpassa merinosauer som trives veldig godt i det sørlige Afrika.


Tetagarnet er fra Kenya i det østlige Afrika, og garnet er håndspunnet av kvinner som jobber sammen i en produksjonsenhet som drives som et kollektiv. 

Og jeg har fått noen nøster for å strikke med det, og komme med kritiske innsigelser. Pinnestørrelser, fasthet, vaskemulighet, egnethet og holdbarhet er noen av de tingene jeg driver og prøver ut. Og så skal jo den som det strikkes for helst også synes det er godt å bruke, og gjerne også se litt bra ut.
Passer det i det hele tatt i Norge? Fins det et marked for et sånt garn? Kan det tenkes å ha andre bruksområder?

Og ikke minst, liker jeg det? Sånt tar tid å finne ut av. Og sånt er moro. Jeg er veldig glad jeg er blitt spurt.

Og av og til er for mye for mye

Fine farger sammen

Ja, av og til får man bare akseptere at andre har rett.

Annepålandet kommenterte i forrige innlegg at 217 gram restegarn ville bli veldig lange sokker. Jeg hadde tenkt at med mine sykepleier-legger ville det være feil, men ellers takk for innspillet, kjære Annepålandet. Men jeg må visst bite i gresset å si at 148 gram er det nye målet.

Jeg har strikka den ene og stoppa 3-4 cm over kneet, det vil si jeg har brukt 74 gram på den ene strømpa.


De vita tallene er at jeg la opp 20 masker tå-opp, på pinner 2 mm. Og økte på annenhver omgang til jeg hadde 68 masker, strikka 20 cm før jeg strikka forkorta rader-hæl over halvparten av maskene, 34. Akkurat etter at jeg var ferdig med hælen felte jeg 6 masker over et par-tre cm.

Så strikka jeg 13 cm, begynte på ribbestrikking samtidig som jeg økte til 74 masker over tykkleggen over 25 cm.

Jeg har en ribbe helt øverst ved kneet også, en ribbekant som er omvendt av den jeg strikka tidligere. Der felte jeg fire masker over et par cm som jeg så la opp igjen helt mot toppen - ca. 40 cm regna fra der hælen slutta. 

Dette kommer til å bli deilige strømper under langbuksene, kjenner jeg.

Takk - og Hanna Winsnes-sokker

Tusen, tusen takk  til alle som har fulgt meg denne måneden. Jeg hadde en løs plan om å ha en aktiv samtale med dere som er innom, og selv om jeg har kjøpt meg litt godvilje med å lokke med gavedryss (å jo da!) så har jeg hatt stor glede av alle kommentarene deres.
Og jeg håper dere har hatt utbytte også :) 

Dette er siste innlegget fra meg denne måneden. Nå skal jeg aldri, aldri mer skrive innlegg hver dag i en hel måned - om jeg ikke blir utrolig godt betalt!

En måned med med mye bling og stasj og strikka julekuler ligger foran oss. Hva med noe helt annet, hva med å være med å strikke Hanna Winsnes-sokker? Hanna Winsnes startet alle sine matoppskrifter med Man tager ... Og vi tager det garnet vi har liggende, rester fra tidligere prosjekter og strikker et par sokker. Et par Hanna Winsnes-sokker. Sokkene må strikkes tå-opp for å kunne utnytte alt garnet man har funnet fram.
Sjøl har jeg funnet fram 8 små restenøster på tilsammen 216 gram, det vil si hver sokk vil ende opp på 108 gram. En vanlig sokk (om noe sånt finnes) veier ca. 50-60 gram så dette vil bli relativt høye sokker. Mye sokk = god samvittighet.

Bli med da vel?

Den optimale julepresangen?

Hvis du føler du er klar til å ta sokkestrikkinga di til et nytt nivå ... :

Eller så kan du jo bare kjøpe dem? Du finner dem her, Jean Paul Gaultier Ultra Luxe Socks.
Pris? 2125 kr.

Og - det blei Iryl som fikk det siste gavedrysset ... valgt av Nina via Twitter :)

- Pass deg for himmelsyken

... sier den kloke mannen min. Og med det mener han ikke at jeg skal være redd for at egoet mitt blir for stort. Det han mener er - litt i samme ånd som Per Fugli - vi må ikke stille så store krev til oss sjøl at bare det beste og perfekte til enhver tid er bra nok. 4. plass, gjenglemte lyspærer som skulle vært levert til resirkulering, leverpostei, IKEA, D, Sinsen, støv i krokene, RIMI ... system som ikke fungerer - alt dette er greit. Burde være greit. For det er jo det at vi hele tiden sikter høyere, ikke sant?

Jeg skulle ønske jeg med hånden på hjertet kunne si:
- Jeg har funnet et system som fungerer.

Men sånn ser altså mønsterhaugen min ut for tiden. Én perm med barnetøy og voksengensere og -jakker, én perm med luer, med votter og med interessante mønsterdiagram, én perm med sjal og sokker. Én perm med mønstre jeg har strikka (bakerst), og én perm med mønstre som egentlig er prioriterte.
Jeg sier egentlig for det er jo ikke sånn det er. Plutselig oppdager jeg er skinnende nytt mønster som jeg bare må strikke ...

Dårlig samvittighet overfor sitt eget ikke-fungerende system er også veldig slitsomt. Så egentlig burde jeg ikke hatt noe system. Så kom jeg på en måte jeg kanskje kunne løse det.
I permen med prioriterte mønstre er det 15 stk. Overkommelig, ikke sant? Så hvis jeg tar ett hver måned framover, kaller de en måned, da kanskje kan jeg komme meg igjennom?
Jeg trekker pusten og gjør et forsøk.

• Desember: Benjamin voksebody/babybody
• Januar: Thorpe/lue
• Januar2: Coline/lue
• Februar: Vaila/genser.
• Mars: Tröjan från Unskijposad/genser
• April: Twisted Hourglass/Socks
• Mai: Aragorn/sokker
• Mai2: Kalajoki/sokker
• Juni: Nightingale/strømper
• Juli: Kællingesjal 1897/sjal
• August: A Great British Knit/vest
• September: Citrus/votter
• September2: Deep in the Forest Mittens/votter
• Oktober: Little Pumpkin/sokker - oktober
• November: Scrap Cardigan - the best of your Worsted/barnegenser

Poenget er å gjøre disse ved siden av de andre skinnende nye.

Og går det ikke så går det ikke. Kanskje jeg bør legge opp alle sammen på en gang? Men det ville vært å strekke seg for langt ...

- - - - - - G o d   f ø r s t e   s ø n d a g   i   a d v e n t - - - - - - 

I dag får en som kommenterer det siste gavedrysset. Kanskje litt urettferdig på en søndag kveld, men sånn er det ;)

Her går det bare nedover ...

North Ronaldsay

Jeg veit ikke hvorfor jeg føler et stort behov for å unnskylde meg, men det gjør jeg. Altså, dette er en garn- og strikkeblogg og skal fortsette å være det. Det er bare fordi det er noe strikkerelatert helt på slutten av dette innlegget at jeg åpner med ull.
Unnskyldning over.

Og ja, ull er noe annet enn garn. Ull, det er sånt hår som sauene har. Garn, det er sånt man kjøper i butikken. Mellom der er det noe som heter spinning. Og det fins folk som er opptatt av det der. Og i det siste har de klart å få meg interessert også.

Det begynte med en håndtein for to-tre år siden. Heldigvis en veldig dårlig en, fra Husfliden. Hvis du egentlig ikke er særlig interessert i spinning anbefales du Husflidens håndtein på det varmeste. Den er tung, ubalansert, og klumpete. Det er veldig vanskelig å lære seg å spinne på den. Et godt kjøp for oss spinnetvilere.

Spunnet ull. Mitt!

Men så lurte hkangora meg til å kjøpe en litt bedre tein. Under tvil prøvde jeg den. Fortsatt ikke helt det store. Det tar jo så innmari lang tid å lage seg et par meter med garn. Jeg vil strikke, jeg!

Dessverre spurte Tante Ull meg om å kjøpe med en liten Bosworth-tein til henne da jeg var i USA. Og det er helt sant det jeg sier nå, de har tre størrelser og siden jeg ikke visste hvilken av de små hun ville ha måtte jeg kjøpe to.
To. En til henne. En til meg. Sukk. Det var den som skulle til for at spinning likevel skulle bli noe også jeg interesserte meg for; den snurra og snurra og snurra, og å spinne ull til tråd gikk rimelig kjapt sammenligna med det jeg hadde prøvd før. (Er du interessert i å vite mer om forskjellige håndteiner anbefales Silja og Mariannes podcast om emnet.)

Men jeg vil jo strikke!
- Så kanskje jeg heller skulle kjøpe meg en rokk? Da går det litt raskere å få seg garn.

Mitt første garnnøste

For det er garn som fortsatt er interessant. Og så fikk jeg hjelp igjen, av Tante Ull (mistenkelig ...), og for et par uker siden sto I. på døra mi med en rokk. En polsk Kromski Symphony. Det var bare å sette seg til og spinne den ulla hun la med til meg. Ull fra sauen på North Ronaldsay, den nordligste av Orkenøyene.

Bildet på venstre side viser det først garnnøstet mitt. Eh, garnnøste? Vel, det er 2-tråda spunnet ull. Eh, spunnet ... Joda, det er spunnet, med steder der det ikke er så vel spunnet (mye ull, lite tråd), og så er det tvunnet. Eh, tvunnet ... ? Ja, vi sier det, vi ;)

Men jeg er ikke meg om jeg ikke hadde noe jeg kunne strikke av garnet. Jeg hadde en babylue i den prioriterte mappa mi (den mappa der jeg legger mønstre jeg egentlig mener å strikke på aller først). Superenkel, og så tenkte jeg: En babylue strikket av håndspunnet garn, det må vel være toppen av romantikk? Den veier 48 gram - og jeg har fortsatt 50 gram igjen av nøstet mitt.
Dessverre står det ikke hvem som har laget oppskriften eller hvor jeg har funnet den, så jeg kan ikke lenke og dele den med dere :(

I det siste har jeg lurt på om jeg kanskje får mannen min med på å reise til Orkenøyene i sommer ...?

Kjære Samlaget ...

... tusen takk for den fine boka om votter og vanter skrevet av Annemor Sundbø som dumpa ned i postkassa mi her om dagen. Det er hyggelig at dere sender ut strikkebøker til oss strikkebloggere - for at vi skal snakke om den. Det er sikkert en god investering, og siden jeg har gitt bort alle mine innkjøpte eksemplarer så satte jeg stor pris på å få en ny. Jeg skal heller be svigerfar om å kjøpe en bok om spinning til meg i julepresang.

Og tusen takk Annemor Sundbø for å ha skrevet enda en opplysende bok for oss notorisk strikkeinteresserte. Jeg har omtalt boka di tidligere, men da hadde jeg kjøpt den sjøl. Nå som den er sendt meg gratis blir jeg betydelig mer kritisk, som seg hør og bør. Jeg vil jo ikke fremstå som en rosa blogg heller.

For å ta det positive først. Jeg har savna denne boka. Jeg savner norske strikkebøker som tar for seg strikkingens kulturhistorie, og jeg er veldig glad i de andre bøkene du har skrevet i samme gate. En strikkebok med kildehenvisninger er en skatt i bokhylla mi. Takk for at du gjør det!
Hvis jeg bare skulle sett på mønstrene så var det 11 mønstre jeg umiddelbart har lyst til å strikke, og dét er ganske mange i én bok?
Og så er det det som kalles mønsterbanken - ahhhhh for en skatt. Jeg som er så glad i å strikke mønster, og å lage mine egne sammensetninger, og å få bakgrunnshistorier til det jeg liker å strikke. Mer, mer!

Og så til det som er litt mer kritikkverdig. For - som jeg spurte meg sjøl - er dette en god mønsterbok? Jeg veit ikke hva jeg skal svare til det. Siden jeg av naturlige grunner ikke har hatt tid til å strikke gjennom alle mønstrene, tok jeg et tilfeldig for å se om det fungerte utifra tanken om at i det lille kan man ofte se det store. Så jeg strikka Flørneshunde på s. 105.

Jeg kan vise til 3 direkte feil, 2 ting som er så usikre at jeg ikke skjønner hva du mener, og forslag til 2 ting som kunne vært gjort bedre.
Feil 1: På mansjettdiagrammet har det lurt seg inn en tom linje. Feil 2: Det står i teksten at man skal sette 16 masker på en tråd. I diagrammet er det avtegna 15. Det gjør det litt vanskelig å vite vilke som skal tas av. Feil 3: Det står under tommelkilen at den økes med en vridd lykkje på pinnen. Om ikke annet så burde det vært forklart i innledninga under teknikk hva det betyr. Men det som står på s. 23 er nesten motsatte av det som står i mønsteret. For kilen er vel egentlig å øke ved å plukke opp under, ikke å legge opp nye masker med løkke (Sheas distinksjon, ikke min)?
Uklarhet 1: Det hadde væt greit å få vite hva som skjer med disse 4 maskene som blir til overs på siden av tommelen. Uklarhet 2: Bildet viser at det er flere omg med hvit bunn enn det som står i teksten.
Forslag 1: Det hadde vært veldig praktisk når man skulle lese diagrammene at hver 5. eller 10. maskelinje diagonalt (redigert) vertikalt og horisontalt var uthevet. Særlig i hundemotivet blir det mye telling med en skarp pinne. Forslag 2: Den påminninga som kommer helt på slutten om å snurre tråden bak hver 4. maske i mønsterstrikk, hadde egentlig vært fin å få tidligere; kanskje til og med utheva i en egen boks?

Det er helt urealistisk å få strikkemønstre perfekte. Og om Shea sier i teknikk-delen: Våre forventninger til å lage det perfekte er sikker ikke så sunn. Men dette er jo en mønsterbok, ikke en ren insprasjonsbok, eller en bok for dem som allerede har erfaring med å justere sjøl? Så såpass mange usikkerhetsmomenter på bare ett mønster - som egentlig bare er en mal - syns i hvert fall jeg er litt vel mye. Det er bra jeg er en erfaren strikker og kan overse og finne egne måter å løse uklarheter på.

Dette er pirk, men relevant pirk. Jeg vil ikke ha noen vanskeligheter med å anbefale boka likevel - og ikke minst så håper jeg at jeg ofte vil ta den ut av hylla mi og bli inspirert.
Og så venter jeg på strømpeboka di :)

Hilsen pinneguri

Video fra Rhinebeck 2010

Dessverre ikke min video, men Lets knit 2gether sin.

Jeg syns den oppsummerer veldig bra følelsen av å være der.

Enjoy :)

Endelig en lue!

Jeg tror jeg har mange med meg (i hvert fall er det sånn jeg tolker at Annepålandet har fått nesten 900 hjerter på Ravelry på lua si Cocoon) når jeg sier at det er mange fancy luer der ute, og få praktiske luer.
Og før noen antyder at jeg kritiserer eller undervurderer lua til Annepålandet, det er nettopp det jeg prøver å ikke gjøre. Dette er en ode til Lua-som-kan-brukes-til-alt. Og det er det ikke mange luer man kan si om!

Lua heter Coccon (Ravelry-lenke) og strikkes i løpet av en ettermiddag. Jeg strikka to, jeg. Og siden en arbeidskollega har gitt meg endel Vamsegarn brukte jeg det. Selvom jeg strikka på pinner 5 mm i stedet for pinner 7 som anbefalt brukte jeg Annepålandets oppskrift til punkt og prikke. Merkelig nok ... det må være noe med strikkefastheten min?

Jeg klarte selvfølgelig ikke å la være å modifisere litt. Jeg la opp 6 ekstra masker i overgangen fordi jeg var redd den skulle bli litt trang for hodet mitt. Og så har jeg lagt inn tre rader med forkorta rader oppe på hodet sånn at lua faller nedover bak i stedet for utover bak. For å se hva som nå er bak har jeg også laget en liten hempe bak (inni) sånn at den kan henges opp når den blir våt.

Snakk om allsidig lue, takk for at du delte, Annepålandet :)

 -- Redigert seinere på dagen ---
Dette innlegget skulle vært publisert den 24., ikke 23. som jeg gjorde. Men det er jo ikke så viktig, hjort er hjort.

Alle som tror på skjebnen løfter opp en arm. Hva med deg, Annepålandet, tror du på skjebnen?
Siden så mange kommenterte innlegget mitt om 18 ekorn ... tenkte jeg at jeg kunne trekke en som skulle få et gavedryss. Og som sist ba jeg mannen si et tall. Og han sa 19. Og det er så vidt jeg skjønne deg, det, Annepålandet :D) Utrolig hyggelig når jeg først lager et helt eget innlegg om deg.
Du har e-postadressen min, send meg fullt navn og adresse så sender jeg deg en liten overraskelse i posten.

Zimmermanns prosentsystem

Bildet er lånt av Knitpicks

 Jeg har tidligere nevnt den britiske overklasse (redigert) dama som ble en stor strikkeguru i USA på 60-tallet og framover, Elizabeth Zimmermann. Ikke bare har hun skrevet mange bøker som fortsatt trykkes opp og regnes som skatter og like nødvendig som gode strikkepinner, skapt et forlag som lever i beste velgående (Schoolhouse Press), skapt en datter som er minst like berømt og anerkjent som henne selv, Meg Swanson, men i tillegg skapt uvurderlige redskaper for oss strikkere som ikke er så gode på å strikke etter mønster.

 - Lag ditt eget, sier Zimmermann.
Og dette er sånn du gjør det.

Her "EPS" (Elizabeth's Percentage System) is still widely used by designers: it consists of a mathematical formula to determine how many stitches to cast on for a sweater, given that the sleeves and body are usually proportionate no matter what yarn or gauge is used.

skriver Wikipedia.

Eller for å si det på norsk: Siden de fleste kropper er skapt omtrent likt (tenk Vitruvian Man av de Vinci) står de forskjellige delene i forhold til hverandre i et system som kan settee opp i en matematisk formula. Det er dette som er hennes prosentsystem, og som gjør at vi kan strikke en genser tilpassa akkurat vår kropp.

Bildet er lånt av Knitty

Helt konkret: Du måler deg selv over brystet. Dette er utgangspunktet for alle de andre tallene du får. La oss si du er 108 cm, tilfeldig valgt; ikke posete, ikke stramt.
Du har et garn som hvis det skal bli 108 cm over brystet gir deg beskjed om at da må du ha 270 masker. Hvis du ha det posete må du legge til masker. Vrangborden skal være 90 % av 270 masker, altså legger du opp 243 (vanligvis 242 el 244 hvis du vil ha vrangbord med ribbestrikk).
Ermene skal være 20 % av 270, altså legger du opp 54 masker, og øker til 40 %, altså til 108. Åpningen skal være 45 % av 270, altså skal du til slutt felle til 122 masker. 

Dette er tallene du bruker hvis du har laget deg en prøvelapp med akkurat dette garnet som viser - som sagt - at du trenger 270 masker over brystet. Viser garnprøven at du trenger 180 masker over brystet må du bruke 180 som utgangspunkt for de andre beregningene.

Hvis jeg kan legge til en faktor i dette regnestykket så vil jeg legge til erfaring. Min erfaring f.eks. er at 20 % er litt i minste laget rundt håndleddene. Jeg bruker sjøl ofte nærmere 25 %. Hvis man har litt trinne overarmer i forhold til kroppen ellers, ønsker man kanskje også å øke litt mer enn til 40 %. Og å felle til 122 masker rundt halsen vil variere i forhold til hvor høyt opp du ønsker den - eller hvor trang/løs, og om det er en jakke framfor en genser.
Men dette er detaljer. Systemet fungerer - prøv da vel :D

Hvorfor gamle damer strikker

Nei da, jeg har ikke tusenkronerssvaret på hvorfor gamle damer i TV-serier, i bøker, i tegneserier, strikker. Men kanskje kan det være for å holde hjernen i gang, og ikke i vakum som jeg nevnte for noen dager siden?
BBC melder at Mayo klinikken i USA (alle hjerneforskningsklinikkers mor) er i ferd med å publisere forskning som viser at å holde hjernen aktiv er bedre enn å ikke gjøre det, særlig med tanke på alzheimers.
Eh, ja.

Ett av eksemplene som trekkes fram i BBC-artikkelen er strikking. Jeg fant dessverre ikke forskningsrapporten på nettet så jeg vet ikke om strikking nevnes eksplisitt der, eller om det er hobby generelt. 
En stor svakhet ved forskninga så vidt jeg kan se, er at den er basert på hva folk sjøl kan fortelle de har brukt fritida si til. Altså er det vanskelig å vite om folk som ikke har alzheimer strikker, eller om dem som har alzheimer ikke strikker. Ikke om det er noen direkte sammenheng mellom å utsette alzheimer ved å strikke.

Men vi tenker vårt.

18 ekorn som skal føs gjennom vinteren

Da var den ferdig, 18 ekorn-jakka mi, offisielt kalt Skinny Bugga! Kind of Girl. Den er helt egendesigna, men jeg står i dyp gjeld til Elinor Browns Plum Frost Cardigan og Hopes ekorndiagram. Men aller mest sender jeg en varm tanke til Elizabeth Zimmermann og hennes prosentsystem.

Den veier 427 gram, og jeg brukte mindre enn 3 nøster av hovedfargen Grey Scalloped Bar i Skinny Bugga!, og mindre enn ett nøste av hvert av Nude og Northern Purple Beetle (lilla), i tillegg til litt av 2 grønnfarger og 1 brunfarge på nøttene. Jakka er strikka på pinner 2 mm på ribbene, 2,75 på glattstrikkingsområdet og 3 mm på mønsterområdene. Det er en jakke som er tilpassa min fasong, bredde, høyde, og inn- og ut(kropps)steder.

Jakka er klipt opp, og det er strikka to knappestolper på 18 masker med utgangspunkt i 10 masker som var satt på hver sin tråd fra toppen av den ribbestrikka kanten nederst. Jeg fortsatte å strikke 1 rett + 1 vrang over 10 masker (og 8 hull på den ene knappestolpen), og 8 masker rett/vrangt som skulle brukes til å skjule den klipte sårkanten. Jeg ville kanskje ha strikka 6 masker i stedet neste gang, den er litt bred.

Det vil kanskje overraske noen, men dette er den første jakka jeg virkelig føler passer meg helt som jeg ville den skulle. Jeg har strikka 5-6 jakker tidligere, og selv om de passer meg er det med alle noe som ikke er helt bra. En liten stund trodde jeg at jeg hadde gått i samme felle igjen, men med omvendte fortegn, at salen ville bli for stor. Men den sitter akkurat som den skal. Jeg kan krysse av for: ermer som er lange nok, sal som er stor nok, ribbestrikka halsåpning som verken står opp eller er for liten, fin lengde over hoftene, forhøya nakke så jakka ikke blir for kort i ryggen ...

Mønster følger. Om en stund.

På hylla

På jakt etter julepresanger (ups, ja ...) i byens bokhandlere var jeg innom Tronsmo i dag. Jeg må være litt skada, tror jeg, for øverst på en hylle - og jeg snakker høyt oppe - så jeg noen pakker med garn. Først tok jeg meg en runde rundt i butikken for å se om garnpakkene la litt mer tilgjengelig andre steder i lokalet, men ikke. Jeg fikk tak i en som jobba der og han kunne fortelle at det er Gazavotter.

- Og hva er Gazavotter?
- Det er selbuvotter du kan strikke i farger fra det palestinske flagget (grønt, hvitt, rødt og svart).

Visstnok var dette en idé fra den ene av de norske legene, Mads Gilber, som var på Gaza da de ble bombet av Israel i januar 2009. 100 av de 260 kr som pakka koster går uavkorta til et proteseverksted på Gaza.
Sjøl syns jeg ideen er kjempegod, men 160 kr for 100 gram garn og et mønster er utrolig overprisa pakker så jeg skjønner godt at pakkene var lagt på hylla, ja.

Og ja, jeg fant julegavene jeg egentlig så etter. Også ;)

18 ekorn

En liten stund trodde jeg at jeg måtte rekke opp.

Men det ser ut til å bli bra likevel. Hele historien i morgen.

Strikking er maraton uten smerte

I følge Klassekampen så sier den japanske forfatteren Haruki Murakami:

Når jeg løper, så løper jeg bare. Det er som jeg befinner meg i et vakuum. Eller for å snu det på hodet: Jeg løper kanskje for å oppnå et vakuum.(...) Tankene som dukker opp mens jeg løper, er som skyene på himmelen.

Sånn strikker Pinneguri i følge en japansk graffitikunstner, Lurkre. I et vakum.

Jeg syns det beskriver strikking veldig godt.

Apropos votter og vanter

En arbeidskollega fra Lillehammer forteller at juekuleboka til Arne & Carlos er helt utsolgt på Lillehammer. For å sjekke ståa i Oslo gikk jeg innom Norli ("I vår familie støtter vi Norli" ;p) i dag, men der var det ikke så ille. Der var det både vindusreklame for boka (med et lass) og de sto på et bord i tillegg til hylla. Så, Oslo skulle være dekket - for dem som plutselig ble litt bekymra ;)

Siden årets julebok-katalog også er dekorert av Arne & Carlos' strikka julekuler spurte jeg dama bak disken om hun var overraska over årets hit? Ja, hun også. Og la hun til, hun var nesten litt lei allerede. Ja, de er virkelig over alt!

Men siden jeg var innom (og både hadde deres bok og Annemor Sundbøs nye) titta jeg på hva som ellers var der, og kom over denne helt nye votteboka, Colorwork Creations av Susan Anderson-Freed. 

Det er jo ikke det at jeg ikke har nok vottebøker for resten av livet, eller enkeltmønstre for den saks skyld. Det er noe med det å kunne slå opp - jeg tror jeg har snakka om det tidligere. Det er så godt å få en idé og så bare trekke ut en bok og fylle på den formen man har i hodet. Og denne boka er akkurat av det slaget, med masse små mønstersnutter som kan lånes og brukes og utvikle videre på også.
I tillegg til at det er ordentlige mønstre selvfølgelig.

Hovedargumentet mitt for å kjøpe boka var forresten ikke vottene, men flappeluene, chullo'ene. Jeg har sett på Toris utgave og notert bak øret at dette er noe jeg har lyst til å prøve med tid og stunde, jeg også. Det må være veldig praktisk når man går på ski? Bare knyte dem opp når det blir for varmt, men likevel ha noe som varmer kindene i nedoverbakkene?

Og så er det et godt utvalg av det som kalles sanquhar-design. Det er en strikketradisjon som stammer fra Skottland og som ofte er forbundet med vanter. Jeg er ikke så veldig kjent med den, men tenkte dette ville være en fin introduksjon. 

Til 188 kr var denne boka rett og slett et funn!

Norske votter og vanter

Annemor Sundbø har kommet med ny bok denne høsten, Norske votter og vanter - dyremønstre og andre figurar frå norsk strikkearv. Ugitt på nynorsk av Samlaget.

Mange av de som er avbilda og som nå kommer med mønsterbeskrivelse er henta fra fillehaugen hennes (følg lenka hvis du trenger enda flere forslag og enda mer inspirasjon). 

Det er mange mønstre på både votter og vanter, for store og små, skrevet på en tilsyneslatende lettfattelig måte. Og med nordiske dyremotiv som hovedtema; det er mye elg, rein, hund og forskjellige fugler her. 

Boka har også et eget kapittel om grunnteknikker av Terri Shea, forfatteren bak boka Selbuvotter. Ellers er det historier og tolkninger og de ange linjene til å prøve å forstå hvorfor det er så mange dyremotiv i norsk strikking, som er Sundbøs anliggende.

Det har kommet en annen bok med strikkeoppskrifter på votter, i år, Votter og vanter av Kristin Holte og Cathrine Glette. I motsetning til denne er det en bok som tolker tradisjonelle mønstre på en ny måte. Sundbøs bok er helt tradisjonell i at den er som de vottene og vantene vi ville forvente å finne i komoden til farmor.

Jeg anser boka på linje med grunnboka Strikking av Vibeke Lind (1982) og Norske Strikkemønstre av Annichen Sibbern Bøhn (1952) - oppslagsbok og kilde til videre utnyttelse og sammensetning. Eller inspirasjon som det står på vaskeseddelen.
Sjøl faller det meg inn at det må gå an å lage et babytepper med striper av forskjellige dyr hentet fra denne boka?

Og nå tusenkronersspørsmålet, når kommer strømpeboka di, Annemor Sundbø?

Skinny Bugga! Kind of Girl-jakke

Siden jeg har alvorlige planer om å reise tilbake til ullfestivalen i Rhinebeck, USA, neste år må her strikkes! Seriøst strikkes. Og store ting, ikke bare sokker (ikke at sokkestrikking er bare, men mye garn går det ikke ...).

Jeg var så heldig (eh, løp så fort og hoppet over alle som var foran meg) at jeg kom aller først i køen til Sanguine Gryphons garnstand. Og fikk 8 nøster med Skinny Bugga!, et relativt tynt sokkegarn, 80 % merino, 10 % nylon, 10 % kashmer. Og tre av nøstene er gråblå Grey Scalloped Bar Butterfly, planlagt som en ny jakke.
Og her er starten. Jeg kaller den Skinny Bugga! Kind of Girl-jakke, og er min egen design.

Dere som legger merke til sånt ser at jeg har gjort en liten feil i begynnelsen. En kjedelig feil ...

Jeg snudde vrangborden feil vei da jeg la opp sømkanten og begynte å strikke rundt. Så oppleggskanten har havnet på feil side, og jeg har baksiden foran. Dumt :(
Hvis jeg føler meg veldig modig den dagen jakka er ferdig skal jeg kanskje gjøre som Maria en gang foreslo for å forlenge lengden på en genser som var for kort, rekke opp nedenfra og rette opp feilen fra i går. Kanskje.

Forøvrig er bolen snart ferdigstrikka, og jeg skal strikke to ermer før jeg begynner på en rundsal. Med mønster, jeg planlegger ekorn og nøtter. Og nøtteknapper (nei da, ikke disse, det blir for mye, men supersøte er de).

På Blå

Lenge siden jeg har reklamert for Blå i Oslo nå. Har du litt dårlig tid før jul til å lage alt du hadde tenkt deg i septemeber så er dette ett av stedene som anbefales på det varmeste.

Hva med håndlagde pulsvarmere?

Bare det å vandre langs Akerselva, være litt sulten (eller tørst) og få i seg en matbit på en gusten novemberdag er verdt besøket. Og prisene er det jo heller ikke noe å si på.

God mat til en billig penge.

Og se hva jeg kom over på en såpe- og duftstand, dekor med Arne & Carlos' julekuler. Bra de kjenner sin besøkelsestid :)

Julekuler!

Kjenner du ikke til Blå så må du besøke det ved anledning. Det ligger ved Akerselva, og bare noen minutters gange (10 min) fra f.eks. Karl Johans gate, se kart her.