29.9.10

Å jobbe med et tema

Jeg er nettopp ferdig med et (hemmelig) prosjekt hvor jeg egentlig hadde tenkt meg å ha med et monsterreinsdyr. Men da jeg satt der med strikkepinnene oppdaget jeg at jeg hadde omganger med bare én farge. Og skulle jeg da hatt med reinsdyret ville jeg fått omganger der bakgrunnsfargen ville måtte dras med over mange masker, og det er ikke bra. Det blir sjeldent pent, det hender tråden henger seg opp i andre ting og det er en fare med at skulle den brytes ved bruk ... ikke noen god idé med andre ord. Så jeg lot det være.


Men ideen om reinsdyret fulgte meg, og jeg har jobba med det og kommet fram til at jeg vil prøve meg med den ideen på et vognteppe - som jeg ikke ser ut til å klare å legge fra meg.I hvert fall ikke helt ennå.

Jeg fant ikke noe reinsdyr-diagram som var stort nok for meg, men jeg fant en hjort. Det er den samme hjorten som jeg brukte i votten til Shea. Og så leter jeg fortsatt etter det rette mønsteret å ha i bakgrunnen - som altså må være helt uten omganger med bare en farge. Som vanlig går jeg til yndlingskilden min, den latviske vottemønsterboka av Mirdza Slava Latviesu Rakstaine Cimdi.


Siden jeg sjøl assosierer hjort med høst og jakt, ønsker jeg å benytte jaktmotivet fra en gamle mønsterbok i den ene mønsterdel. Enhjørningen under er én mulighet, men jeg har noen andre border som jeg fortsatt vurderer.


I samme ånd har jeg valgt fargene, veldig høstlige. Jeg tenkte hvit bunn så de kommer til sin rette: Spice Market, Pistazie og Golden Pear.


Det beste som fins er å vite hva man skal strikke når man feller av forrige prosjek. Og å nøste opp gamle garnhanker som har ligget og ventet på det rette prosjektet.

27.9.10

En hjelpende, eh, arm!

Er det noe østeuropeerne er gode på så er det animerte filmer. Og er det noe jeg liker godt så er det animerte filmer, go Shrek!
Og det alleraller beste er strikkeanimerte filmer - denne fra Tsjekkia.

A Helping Hand / Ruce from Adelka on Vimeo.

Hvordan gikk det til slutt, tro ;)

26.9.10

På vei hjem fra jobben ...

... sykla vi forbi Cafe Laundromat på Bislett. Og siden jeg hadde vært oppe siden seks var det på tide med en dobbel latte.

Og hva skuer jeg ikke om denne vakre strikkende jenta (sammen med kjæreste? bror? mann?). 


Hun fortalte at når høsten kom fant hun også fram strikketøyet. Og for en gangs skyld strikka hun noe til seg sjøl, fortalte hun, et tubeskjerf i Eskimo.

Hun dro litt på svaret sitt på spørsmålet mitt om hun strikka mye. Men mannen (kjæresten? broren?) var ikke i tvil:
- Jo! med det stort smil.


Det tror jeg jammen mannen min ville svart også ;)

22.9.10

Det lille røde flyet

Har bare lyst til å dele denne strikkerelaterte kortfilmen.


Og takke til Hoxton HandMade for å ha lenka til den i siste podcast :D

20.9.10

På ferja

På ferja over til Nesodden fra Oslo, traff jeg på denne dama som satt og strikka.  Jeg måtte bare spørre om jeg kunne få ta et bilde - jeg elsker å treffe på folk som sitter og strikker offentlig.

Hun fortalte at hun strikka alltid, overalt, bestandig. Gjenkjennelig ;D

Lueskjerf
Hun fortalte at hun strikka på et skjerf som også kunne brukes over hodet. Det var ganske bredt, og så skulle endene syes sammen så det ble en slags hals. For at det skulle holde seg godt og ikke strekke seg for mye strikka hun annhvermaske vridd rett. Altså en rett, en vridd rett og to vrange. Hun visste ikke hva slags garn det var, for meg så det ut som Malabrigo, entråda og tykt. Uansett, det så ut som det kunne bli et godt og varmt skjerf til vinteren.

Og lett å huske og plukke opp når man legger det fra seg, oransje som det var.

19.9.10

Arne & Carlos says ...

For min del tror jeg ikke det hadde spilt noen som helst rolle hva Arne & Carlos hadde kommet med for bok, jeg ville ha dukka opp på Operaen i finvær over Oslo kl 11 en søndag morgen uansett.

Finvær over Oslo Bokfestival 2010
Arne & Carlos fortalte at boka hadde starta med at de hadde strikka egendesigna julekuler.  Som gikk for 800 kr per stk.
- Men folk kan jo strikke dem selv, tenkte de.
Så her presenterer de 55 forskjellige mønstre til egne ubrennbare ulljulekuler. Noen kuler er tradisjonelle norske mønstre, andre er tingogtang de har funnet andre steder, for eksempel nevnte de en harpe de hadde funnet på Victoria & Albert Museum i London.

Boka kommer ca. 1. oktober, og hvis man følger nettstedet deres vil de oppgi når og hvor i Oslo de kommer for å snakke mer om den, og for å signere den.

Julekuleboka kommer ca 1. oktober
Jeg kvinna meg også opp til å spørre dem om Cheese Attack-mønsteret som tidligere lå på Tine. De fortalte de hadde fått dette spørsmålet fra andre også, og de lovte (de gjorde det!) at de skulle laste det opp og gjøre det tilgjengelig fra sitt nettsted med tid og stunde.

Og grand old strikke-lady Annemor Sundbø kommer også med bok denne høsten, Norske votter og vanter med dyremotiv. Hun har tatt av sin rikholde skattekiste av gamle votter og vanter og skrevet bok om bruken av dyremotiver.

Annemor Sundbø med ny bok om votter i høst
Jeg gleder meg til julepresangen allerede! Arne & Carlos-boka må jeg kjøpe litt tidligere hvis jeg skal rekke å strikke noen før det.
Eh, åh nei, vi har jo ikke juletre, vi ...

17.9.10

Stolt!

Jeg kjenner jeg får en sånn god, varm følelse inni meg av å komme fra samme land som strikkedesignerne Arne & Carlos (mange andre også altså, men akkurat nå, dem ...). Det er gøy å trekke dem fram, peke mot dem og navnedroppe dem i samtaler med utlendinger:
- Se hva vi har!

Enda en gravid på jobben gir meg sjansen til å strikke enda et vognteppe, denne gangen mønsteret Cheese Attack fra Arne & Carlos. Strikket med Wollmeise, på pinner 2,5 mm, og veier tilslutt 350 gram og er 80 x 80 cm. Akkurat passe til en barnevogn. 



Mønsteret deres er egentlig bare to diagrammer som er variasjoner over det klassiske Mariusmønsteret til Unn Søiland Dale. Det fantes som en nedlastbar fil via Tine engang i tiden, det er sånn jeg har fått tak i det, men sånn er det ikke lenger. Det fins i forskjellige versjoner, for eksempel denne voksengenseren av frk. Snupp, fidus denne barnegenseren, Tones lue, og ikke minst, disse noe annerledes utgavene ... 


Arne & Carlos, hvis dere leser dette, kan ikke dere laste opp denne igjen så den blir offentlig tilgjengelig og ikke bare et byttedokument mellom gode venner?

PS: Nå kan det må god grunn diskuteres hvor norske de er, men at de bruker seg av norsk strikketradisjon, dét er det ingen tvil om. Les MYE mer om dem her.

13.9.10

Funnet

Til alle småbansforeldre i Frogner-området: Det ligger et (pent,) grønt smetteskjerf ved inngangen til Hjelmsgate i Bogstadveien.


Det er sikkert savnet.

3.9.10

Ekornsokkene

Ekornsokkene for små føtter er egentlig en mindre utgave av ekornsokkene - the original. Men det var kjappere å skrive mønster på de små (nåja, som noen har påpekt, enkelte har 12-åringer i huset som har like store labber som mor sjøl så dette med alder på sokker får tas med en klype salt).

Så her kommer de virkelige ekornsokkene. De for voksne. De med cashmere (jeg har brukt Skinny Bugga!). De med striper.


De er strikka på pinner 2,5 mm, og tå-opp med forkorta rader-hæl. Og så har jeg brukt svøp&snu-betegnelsen til Tora Frøseth. Egentlig en annen måte å si wrap&turn. En finere måte :)
Stripene går over 4 omganger så tråden er ikke kutta mellom hver stripe - lite
garnender å sy inn etterpå selvom det er striper altså.


De fins bare på norsk ennå, men du finner mønsteret her (obs! redigert og ny lenke til mønsteret 4.9.10) Og det er gratis.

Kos dykk :D

PS: Selv om jeg har takka Steph og Hope på Ravelry, i mønsteret gjør jeg det her også. Thank you for sharing!

Og lageret økte …

Eller lager? Er det noe hyggelig ord for alt det vakre garnet jeg har hjemme?  Mens jeg tenker litt mer på det ordet kan jeg fortelle om d...