En byttehand(el) ... (et skryteinnlegg. Lenge siden sist.)

En byttehandel med fremmede mennesker - har jeg oppdaga - er et stort ansvar. Og jeg føler egentlig at jeg har fått mer enn jeg har gitt så den siste tida har jeg vært litt - tilbakeholden, for å si det sånn. Litt redd for å gå i baret en gang til, er nok en bedre beskrivelse. Eller kanskje det er sånn at av og til treffer vi den Fremmedes forventninger bedre enn andre ganger, litt flaks med andre ord?

Uansett. På tross av en viss schjepsish hadde jeg lyst til å være med da Kirsten Kapur arrangerte vottebyttehandel. Og av alle de 14 som var med så valgte hun, Kirsten Kapur, å strikke og sende til meg. Det syns jeg var sympatisk. 
Ikke bare strikka hun, men hun designa et nytt vottemønster mens hun var i gang også. Liksågodt. Slik gjør designere det. La meg si det en gang til: Slik gjør ekte designere det.
De er strikka i Cascade 220, og passer meg perfekt i størrelse.Mine ønskefarger er det også.

Sjøl blei jeg også tildelt en designer som jeg skulle strikke til, Nelkin Design. Shit!

Først strikka jeg et par ekte selbuvotter, av det slaget som er godkjent av Husfliden. I 2-tråda fra Rauma. Fin gave, ikke sant, varme og rotekte? Og så leste jeg igjennom Nelkins ønsker, det som sto med liten skrift: Tåler dårlig ru ull mot håndleddene. Tja. Ru ull er vel egentlig definisjonen på 2-tråda fra Rauma, er det ikke? Så jeg måtte snu meg rundt og finne noe Superwash i stedet. Snu meg rundt? Flytte fokus til neste garnhylle ...

Selbuvotter. Ekte.

For Superwash-ull til selbu, det går virkelig ikke an. Det blei et par fra boka Solveigs Vantar i stedet, Yggradsil, i garnet Black Bunny Fibres (som er et gavegarn fra tidligere, her er det sirkulasjon!) og Skinny Bugga! Passende å sende til junaiten det også.

Yggdrasil

Og som sagt, jeg blei inspirert til å strikke mer fra Solveigs Vantar-boka så ikke se bort fra at det blir flere par derfra.

Men ikke byttehandel. Det er skumle saker, det.

Ull på is

Jeg sier til meg sjøl at jeg ikke er noe konkurransemenneske, men det er jo fordi jeg aldri deltar i dem (lenger)! Når sjansen byr seg så varter jeg opp med klør, freske talegaver, stemmeprakt og kroppspråk som sier: Jeg dreper deg hvis jeg ikke vinner!

For en stund siden var jeg så heldig å ha besøk av en dame fra Vermont, USA, hun var på jakt etter gode detaljer i norsk håndarbeidstradisjon for å ta med seg hjem over dammen. For produksjon av strikka luer o.l. En hobby hun hadde med seg hit var curling. Som hun spilte da hun var her i Oslo. Så da jobben (min) spurte om vi skulle stille lag var jeg på en måte mentalt forberedt på at det var en riktig så hyggelig sport som godt kunne kombineres med å være strikkeinteressert også. Man har  jo selvfølgelig sitt image å dyrke ;)

Dessverre var jeg urusel selv om jeg virkelig gav jernet - og storkoste meg. Sjefen min tok dette flotte bildet som viser at jeg virkelig tok ansvar for teamet mitt. Og imaget ;D)

Orientalske tepper og strikka sokker ...

... for en kombinasjon for undertegnede som både elsker orientalske tepper og strikka sokker! Det er Hunter Hammersen (intervju med henne her) som har gitt ut boka om 14 sokkemønstre basert på tepper fra Tyrkia, Iran, Turkemistan etc etc. På forlaget Cooperative Press (det er sjeldent jeg skriver hvilket forlagt bøker er utgitt på, men jeg elsker små, uavhengige bedrifter som tør og satser ... som Coopetaive Press er en representant for). 

Mønstrene er ikke flerfarget som Anna Zilborg eller Charlene Schurch sine (votter), men tolkninger som blonde(lace-)motiv i stedet. Sjøl falt jeg for denne, Gördes fra Tyrkia, passe komplisert, helt perfekt.

På Ravelry starta det opp en strikksammengruppe i februar, og fire mønstre er allerede strikka. Men det er jo ikke noe i veien for å slenge seg på, likevel. I april skal de noe enklere Afshari basert på et teppemønster fra Tyrkia og de mer kompliserte - og finere? - Heriz fra Iran strikkes.

Boka kan kjøpes elektronisk her, og koster $17 (95 kr.), mens den fysiske koster $27 (151 kr.) og kan også kjøpes her. Jeg kommer tilbake seinere om hva jeg syns om boka, hvordan mønstrene er skrevet. 

PS: Jeg spurte H Hammersen om å få låne bilder fra boka. Og fikk tillatelse.

La meg presentere, The Knitted Character

OK, så er det andre innlegget på rad med youtube-videoer, men det er høyst aktuelt da!

Uptown Downstairs Abbey for alle Downton Abbey-blodfans ...

Videoen er som endel av rødnesedagen, som var 18. mars, organisert av Comic Relief i Storbritannia:

Comic Relief is a major charity based in the UK which strives to create a just world free from poverty – and we work 365 days a year to help that vision become a reality.

Strikkerelatert? Ja. Se sjøl. 

Utroskap av det ulne slaget

Pardon Me (I Didn't Knit That for You) ...

- En mann spurte om det var håndspunnet, ingen mann hadde snakket med meg på den måten før. Kanskje jeg trenger et nytt prosjekt?

Damer, det er sånn det begynner. Herrer, vis respekt (og interesse) for deres koners strikketøy!

Olja lyn

Det nye sokkemønsteret mitt er Olja lyn på så mange måter. Måten det kom til meg, måten det er strikka fram med hjelp fra kjappe folk (om ikke akkurat kjappe garnleverandører ....), og ikke minst, sokkene er superkjappe å strikke.

Passer godt til mannebein

Som sykepleier tar jeg ofte - altfor ofte! - med meg "jobben hjem". Noen ganger er det verre enn andre, og en kveld da tankene ikke ville gi slipp og jeg måtte sove, måtte jeg ta i bruk en teknikk som jeg ofte - for ofte? - bruker: Tvinge dem over på noe annet og holde dem der. Og da bruker jeg ofte - men ikke ofte nok! - å fokusere på et mønster jeg har lyst til å lage.
Denne kvelden hadde jeg en løs idé som jeg prøvde å se for meg på forskjellige måter. Og jeg sovna. Men da jeg våkna ... var mønsteret klart for meg - så klart som om det var skrevet ut allerede.  

Forskjellig sokkegarn

Sokken kan strikkes i hvilket som helst passende sokkegarn. Sjøl har jeg prøvd det både i Wollmeise Twin, Socks that Rocks Mediumweight (og det var det Tante Ull også brukte da hun teststrikka dem for meg) og i Skinny Bugga!, alle garn på pinner 2,5 mm.  Skinny Bugga! gir en slankere sokk for de med lavere lest, Socks that Rocks Mediumweight gir en tykkere og varmere sokk, litt mer passende til andeføtter kanskje?

Sokkene strikkes tå-opp, og har beskrivelse til en alternativ vrangbord, som kanskje passer best for the tynnere sokkegarnet. 

Alternativ vrangbord

Mønsteret koster $1/6 kr, og når du kjøper det får du både den engelske og norske utgaven.
 
Mønsteret kan kjøpes via Ravelry og paypal her.

I hvert fall passer dem disse mannebeina ;)

Jeg har bestilt. Har du?

Terri Shea - forfatteren bak den noe kontroversielle Selbuvotte-boka - kommer med ny bok. Hun har fått lov av livsarvingene til Annichen Sibbern Bøhn til å oversette den norske klassikeren Norske strikkemønstre.

Den er gitt først under Annichen Sibbern i 1929 og Annichen Sibbern Bøhn i 1947. Da den ble solgt på auksjon i januar i år gikk den for - 700 kr! Sjøl så jeg den forsvinne rett foran nesa mi på et loppemarked i fjor! (Jeg håper dama som fikk den ble like lykkelig over funnet som jeg ville blitt.)

Men boka er ikke trykket igjen på norsk, den er trykket opp på engelsk. Boka blir hetende Norwegian Knitting Designs, og er såpass langt kommet i prosessen at Terri Shea nå tar imot forhåndsbestillinger. Jeg bestilte og den kom på $32, ca 180 nkr, inklusive porto. Prisen er det i hvert fall ikke noe å si på. Det står på siden hennes at hun regner med at den er ferdig for utsendelse i april.

Sjøl har jeg strikka en vott til den nye versjonen, men forfatteren er såpass distré at jeg ikke veit om votten er med eller ikke. Det er ikke viktig, det som er viktig er at det er kjempeartig at boka kommer på nytt. Det beste hadde vært en ny, norsk versjon, men viktigere er det likevel at det gis ut på nytt!

Bestill boka her :)

Ikke som planlagt

Av og til strikker jeg (vi?) og resultatet blir over forventning. Og av og til som forventa. Og av og til, ikke som planlagt, ikke som ønska og håpa. Uten at det er mislykka av den grunn. Bare ikke helt - perfekt?

Da jeg så at Tante Ull hadde lagt ut et håndspunnet garn tenkte jeg umiddelbart: Godterifarge til en ny Maja-lue! Så jeg spurte om hun hadde en farge jeg kunne bruke som bakgrunnsfarge, og under en uke seinere lå begge i postkassa mi, den grønne mer eller mindre spunnet til meg og lua mi - det kaller jeg service.

Siden det var litt tykkere enn foreslått garn av Born to Knit til Maja-mössan strikka jeg bare to repitisjoner, mønsteret består av 4, og 2 holdt lenge. Lua sitter som et skudd, og med sitt doble ullag, hvem vil trenge fleecelue neste vinter og i minus 20? Ikke jeg.

Men som syntes oppsto det et problem. På grunn av kortere fargeskifter i garnet ble mønsteret stripete, og ikke til å se. Av og til er fotografier dårligere eller bedre enn virkeligheten, men jeg vil si det er som syntes. Ikke synlig mønster i noen grad, men likevel en vakker lue fordi fargene er så vakre sammen.

Lua veier 110 gram, lua er strikka på pinner 3 mm både i kant og i topp. Og jeg har 100 gram igjen. Jeg tenker at resten kan brukes til et par votter - fordi votter har mindre omkrets og dermed vil fargeskiftene holde lenger.

Fin, varm lue. Men ikke helt som planlagt. Og jeg lærte noe om strikking denne gangen også.