Denne gangen har teppet pinnene tatt meg til høstvakre Stockholm.
Planen var blant annet å få tak i mer dop, eh, garn. Rettere sagt Visjögarn. Da er jeg i gang med planlagt Textura - voksenversjon.
Og det er jo ikke mulig å reise til garnmekka uten å treffe andre pinnefolk. Maria tromma sammen en liten gjeng, blant annet inspirerende Asplund som jeg har møtt før.
På bildet over ligger det en liten pusete ting på bordet, nemlig denne veska i sauepels.
Er den ikke fin? Siden jeg har bestilt noen av dem blir det nok mer snakk om den seinere, jeg falt pladask i hvert fall.
Og fra en favoritt-Asplund til en annen, Gunnar Asplund, min favorittarkitekt. Og kanskje en av de største, men mest undervurderte, av de modernistiske arkitektene (men det er en annen historie). Arkitektene Asplund og Sigurd Lewerentz samarbeidet i mange år om grav- og minnestedet Skogskyrkogården - en av veldig få moderne prosjektet er kommet på UNESCOs verdensarvliste (1994).
Vi brukte en hel dag der. Det er en kort t-banetur med eget stoppested litt sør om Stockholm sentrum. Ikke bare var vi veldig heldig med været, men siden det var Allhelgen-uke fikk vi også omvisning (de stenger ellers de offisielle omvisningene i september) med mulighet til å se inni de forskjellige kapellene på området. Det er fem, vi besøkte 3.
Skogskyrkogården er et stort landskapsområde, egentlig et kulturlandskap, en park. Mange brukte det som sitt uteområde tydeligvis, vi så både joggere og barnefamilier på trilletur.
Og det er Sveriges største begravelsesplass (og en vakker minnelundshøyde). Men det er utforminga og den gjennomtenkte helhetsplanen til Lewerentz og Asplund som gjør den så berømt. Her vokser det høye, rette furuer med graver i mellom, her er det trange korridorer av trær som skal hjelpe sørgende fra det mørke til det lyse, her er Greta Garbo gravlagt (men ellers ingen plass for de rike og berømte, dette er en kirkegårde for vanlige folk), her er det kafe (ikke mange gravplasser med kafe, tror jeg?), og det er vakre, gjennomtenkte detaljer i et miljø som tas vare på.
Er dere i Stockholm så anbefales det på det varmeste. Bare jeg ser mine egne bilder får jeg lyst til å reise tilbake.
Det blir nok ikke så lenge til jeg tar en ny tur.
Planen var blant annet å få tak i mer dop, eh, garn. Rettere sagt Visjögarn. Da er jeg i gang med planlagt Textura - voksenversjon.
![]() |
Nesten 1,5 kg garn |
På bildet over ligger det en liten pusete ting på bordet, nemlig denne veska i sauepels.
Er den ikke fin? Siden jeg har bestilt noen av dem blir det nok mer snakk om den seinere, jeg falt pladask i hvert fall.
Og fra en favoritt-Asplund til en annen, Gunnar Asplund, min favorittarkitekt. Og kanskje en av de største, men mest undervurderte, av de modernistiske arkitektene (men det er en annen historie). Arkitektene Asplund og Sigurd Lewerentz samarbeidet i mange år om grav- og minnestedet Skogskyrkogården - en av veldig få moderne prosjektet er kommet på UNESCOs verdensarvliste (1994).
![]() |
To arkitekter i en smekk: Fra det modernistiske kapellet til Asplund til Almhøyden til Lewerentz |
![]() |
Oppstandelseskapellet til Lewerentz. Det ser ikke sånn ut kanskje, men det er et svært modernistisk og originalt bygg fra 1925. |
Og det er Sveriges største begravelsesplass (og en vakker minnelundshøyde). Men det er utforminga og den gjennomtenkte helhetsplanen til Lewerentz og Asplund som gjør den så berømt. Her vokser det høye, rette furuer med graver i mellom, her er det trange korridorer av trær som skal hjelpe sørgende fra det mørke til det lyse, her er Greta Garbo gravlagt (men ellers ingen plass for de rike og berømte, dette er en kirkegårde for vanlige folk), her er det kafe (ikke mange gravplasser med kafe, tror jeg?), og det er vakre, gjennomtenkte detaljer i et miljø som tas vare på.
Er dere i Stockholm så anbefales det på det varmeste. Bare jeg ser mine egne bilder får jeg lyst til å reise tilbake.
Det blir nok ikke så lenge til jeg tar en ny tur.