Første podcastepisode, tante ull

I denne første episoden av podcasten med pinner tar jeg opp den tunge arven etter Norges første strikkepodcast som blei lagt ned for to år siden. I denne episoden forteller Marianne om Ullstund, og møtet med makkeren, Silja D.
Når det er sagt - det fins to norske videopodcaster som har endel om strikking, Daisy Knitsalot og  Yarnia.

Ullfiber farget av Marianne - mine yndligsfarger 

Det er så mye jeg kunne ha snakka med Marianne om. Vi kom så vidt inn på at Silja og hun traff hverandre på et spinnetreff. Marianne ikke bare spinner det nydligste garnet (som hun selger i garnbutikken Fortuna i Trondheim), hun farger også ull for oss. Hun syr. Hun har designa et eget pinnefuttural. Tusen takk, Marianne, som tøft stilte opp og ikke gav opp da både internett og Skype slo seg vrange.

Likte du det du hørte? Jeg håper at jeg kommer tilbake med en ny episode om 14 dager med en ny pinneperson. Vær med fra starten, dette blir gøy. Og - har du innspill til noe, vær så snill, ikke sitt og irriter deg over at jeg ikke gjør det bra nok, fortell meg det og jeg lover å prøve å gjøre det enda bedre.

Hverdagen er her ...

... og passende nok, da publiseres Hverdagsjakka i ukebladet Familien.

På et strikketreff på Røros i sommer stilte teststrikker Jane sporty opp og modellerte. Hun har strikka jakka, ikke bare en gang, men to, og forteller hun har brukt dem mye. Jane har som meg, strikka sine i Kauni med lange fargeskift.

Teststrikker Vibeke har også strikka den to ganger, i veldig forskjellige garnkvaliteter, én i Pickles Pure Wool og én i restegarn som Geilsk og Rasmilla. Begge hennes jakker er tynnere enn de som er laget i Kauni, men som Kauni er dette en perfekt mellomlagsjakke som ikke veier mer enn noe over 200 gram. En hverdagsjakke.

Jakka strikkes ovenfra, og har raglanøkninger. Den kan strikkes rundt og klippes opp, eller strikkes fram og tilbake. Stripene kan følge helt ned, eller avsluttes på det tynneste i livet. Den kommer i fire størrelser, fra 86 cm over brystet til 112 cm.

Ukebladet har kommet til abonnenter denne romjul-uka, og kommer til en bladkiosk i nærheten av deg i løpet av 1. uke av januar.

Trollvinter

Ha en riktig god juleuke, vi ses på nyåret. Hva med å lytte til Tove Jansson som leser boka Trollvinter så lenge?

Tove Jansson: Trollvinter 

Hei Helge, holder du eggene varme?

Eggevarmeren Helge kan også fylles med en lavendelpose og pakkes inn blant garna dine - for å holde unna de andre små krypene. Synd han ikke spiser dem opp når de først er kommet ...

Ja, og ikke nok med det ... Helge kan pynte opp også.

Eller få en snor og henges på juletreet, eller i en uro. Eller settes på en hylle. Eller henges i et juletre. Men det har jeg kanskje nevnt allerede.

Hvis du ser et lite strikkeprosjekt som kan strikkes i en fei (1-2 timer?) med vakkert restegarn så kan du kjøpe Helge her. Mønsteret koster 15 kr. 

Jeg ombestemmer meg

Som nevnt, jeg bruker desember til å gå igjennom strikketøy som slutta å prate til meg, for å si det med Monstermønsters stemme.

Jeg fortsetter å rydde fram til 1. januar. Denne buksa i Wollmeise Pure 100% Merino er allerede historie. Hadde det ikke vært fordi jeg hadde laget hull for strikken i vrangborden kunne jeg bare snudd den og laget barnegenser av den, ikke sant?
- Deilig med alt som er rydda, sier nå jeg.

Men når det er sagt, så hender det også at jeg ombestemmer meg. Jeg har en kurv full av strikketøy som ligger i skammekroken, og når jeg ser nærmere på dem med tanke på å rekke opp ser jeg at ett og annet kan få komme inn i varmen igjen.

Denne babyjakka i Wollmeise DK skal sys sammen i ryggen og i sidene, og få et par knapper. Av og til er det veldig lite som skal til også.

Men jeg har altså ikke gjort det ennå ... 

Ravelry-gruppa mi

Jeg har nok aldri sagt at jeg har egen Ravelry-gruppe. Jeg har vært litt usikker på hva den kan brukes til, jeg er jo så aktiv her på bloggen, på facebook, Twitter, på pinterest og ulike fora at jeg nok ikke har sett helt nytten.

Men siden jeg nå av og til bruker det til å reklamere for mønstrene mine, for å dele ut litt gavedryss i ny og ne og for å etterlyse teststrikkere tenkte jeg det kanskje var greit å fortelle om det likevel :)

Og bare for å ha nevnt det, det er ikke jeg som har laget tittelen på den gruppa, både gruppa og navnet blei laget av amerikanske Helen - signe henne.

Tuin og mer om strikkefasthet

Jeg er ferdig med Tuin til Torirot Design, juhu! Det er alltid deilig å bli ferdig med strikka plagg, men for å være ærlig så går det fort å strikke på pinner 4,5 mm (jeg strikka for eksempel en hel erme på én kveld).

Ikke så slank som Sigrid, men jeg tror hun er photoshopa litt ... 

Som nevnt tidligere har jeg modifisert genseren noe. Jeg strikka med Malsen og mors Shetland Soft, holdt dobbelt, i stedet for det amerikanske garnet som er anbefalt i mønsteret. Jeg vurderte Drops Nepal som minner om det garnet, men etter litt fram og tilbake med andre om det så skjønte jeg det ville bli veldig tungt og tykt - og jeg hater tykke gensere. Denne genseren veier ferdig 355 gram, 310 gram i Sølv og 45 gram i Nautilus. Og etter vask er den rett-på-huden-myk.
Jeg kutta også ut å gå over til blå fra brystet og ned - noe jeg faktisk angrer i ettertid. Jeg tror det kunne fungert bra i disse to fargene, med ikke altfor stor kontrast.

Heldigvis skal Tori ha en samstrikking av genseren inne på Ravelry-gruppa si fra 26. desember og da skal jeg strikke den som i mønsteret. Og jeg skal strikke den i Pickles Pure Wool, de har også veldig fine farger.

For å lage en liten krok tilbake til det jeg snakka om i forrige innlegg (at jeg har problemer med å strikka andres mønstre på grunn av strikkefastheten) så gjaldt det selvfølgelig her også, jeg sliter med strikkefasthet.
Jeg har strikka med dobbel Shetland Soft før, og jeg strikka prøvelapp, og selv etter å ha målt dem viste det seg veldig fort at størrelsen jeg hadde valgt, 42, ville bli for stor. Jeg er en veldig løs strikker og å strikke på pinner 4,5 mm gjør meg visst enda løsere.
Så halsen, første økning og de forkorta radene bak skuldrene er strikka i størrelse 42, men derfra strikka jeg i størrelse 40 og alle lengder blei tilpassa meg underveis. Da jeg var ferdig med mønsterdelen la jeg faktisk mønsteret til side og så aldri mer på det.

Jeg kutta også ut siste økning i mønsteret, men siden den bare var på 6 masker betydde nok ikke det så mye. Det betydde mer at jeg fulgte mønsteret for størrelse 40.

Men - det aller viktigste er likevel at dette er en genser som strikkes ovenfra og ned og at jeg derfor har mulighet til å prøve og så modifisere sånt underveis. Hadde jeg strikka den nedenfra ville jeg ha kommet langt opp på bolen i størrelse 42 før jeg hadde skjønt at denne ville blitt for stor for meg. Og da hadde det ikke vært noe annen råd enn å rekke opp alt. Eventuelt akseptert at den var litt stor.

Jeg er veldig fornøyd med genseren, og det er en ny bruksgenser - den sitter allerede fast på meg. Tusen takk til Tori for et vakkert mønster. 

Strikkefasthet er et banneord

Noen spurte her om dagen:
- Hva er den største frustrasjonen som mønstermekker du har akkurat nå? Og jeg svarte med store bokstaver:
- At folk blir overraska når de strikker mønstrene mine og så blir plaggene for små.
Det er det vanligste, ikke at de blir for store, men det hender det også. Når anbefalt garn er blitt bytta ut med et annet uten å ta strikkefasthet med i regnestykket.

Lånt fra nettet: Dagbladet 

Jeg skal komme med en betrolese. Jeg synes det er lettere å mekke mitt eget mønster enn å følge andres mønstre. Og det handler om strikkefasthet, ikke noe annet. Og jeg skjønner etter hvert at strikkefasthet og strikkere faller i tre hovedgrupper:

1. De som ikke skjønner hva ordet betyr, og hopper over den delen. Og blir overraska. Eller er veldig heldige. 
2. De som ikke skjønner hvordan de skal forandre på det, og blir frustrerte. 
3. De som driter i det kjenner sin egen strikkefasthet, og håper det går bra i nytt garn med samme pinner. Eller er heldige. 

Jeg tror mange fersking faller i første gruppe. Og gamle travere som strikker med det samme garnet, de samme pinnene og med de samme sokkene som mål som de alltid har gjort.

Jeg er nok et eksempel på gruppe 2. Jeg strikker til og med prøvelapper og oppdager at ikke engang prøvelappene kan man stole på (ups, jeg glemte visst å vaske prøvelappen! ups, jeg strikka fram og tilbake enda mønsteret er på rundpinner!). Så da lager jeg heller mine egne mønstre for da bruker jeg min strikkefasthet, så det så teite mønster!.

Og så er det alle de som kjenner sin egen strikkefasthet hvis de strikker i dét garnet som ligner på dét garnet og de har jo alltid strikka med de pinnene til det garnet, så da går det helt sikkert bra nå også. Prøvelapp er uansett for pingler og som allerede nevnt, prøvelapper gir aldri helt godt svar likevel.
- Siden dette garnet kjennes littegrann tykkere enn det Dittenellerdatten-garnet så går jeg opp en halv pinnestørrelse.

Lånt fra nettet: Kringsjå skole

Jeg lurer på om det er en annen frustrert mønskermekker som har lagt inn definisjonen på strikkefasthet på Wikipedia? Det står faktisk: 

Anbefalt fordi strikkefastheten varierer fra person til person.

Det som er anbefalt er pinnetykkelse. Pinnetykkelsen er ikke svaret, det er en anbefaling. Hører du det, Pinneguri!

Følg med, det kommer en del til om strikkefasthet. Som er mer hjelpsom. 

Desember-rydding, del 1

Desember er en fin måned å rydde i skapene. Ikke sant? Eller å lage seg litt plass. Eller rett og slett bare rekke opp de strikkeprosjektene som det aldri blei noe av.

Jeg har flere enn jeg ønsker å nevne, egentlig, og ingen av disse er lagt inn på Ravelry engang - der er det blitt en tendens til at man ler av sånne som meg, som har så mange strikkeprosjekter ... *host421host*

So, off with her head!

Først ut er et babyteppe som aldri blei noe av. Det skulle bli et dobbeltstrikka teppe, jeg tok til og med kurs på Craftsy for å lære teknikken. Og kurset var bra, men teknikken suger. Tid.

Garnet er for fint til bare å ligge, det er Skinny Bugga! fra amerikanske Cephalopod yarns, i en nydelig rødtone, Strawberry Crab, og offwhite.

Så ut gikk pinnen på 2,75 mm.

Og fordi jeg er litt slapp, da det knuta seg tilslutt bare kutta jeg det og kasta de 2 grammene.

Og det beste? Da kunne jeg bruke garnet til å legge opp til noe jeg hadde lyst til nå, i stedet. Det skal bli en ovenfra og ned genser som jeg skal komme tilbake til ved et annet høve.

Felisia har også blogget om opprekking, og Mimouna. Si ifra hvis du er med på turen mot et reinere nytt år?

Det kommer til å bli så deilig å møte januar uten strikkeprosjekter som gikk i dass på pinnene. Med plass til nye.

Montering av strikka genser

Jeg er veldig glad i gensere og jakker som unngår montering, raglanstrikka jakker for eksempel. Eller gensere med sal. Så da jeg blei bedt om mønstermekke Litagogenseren i en tradisjonell stil måtte jeg ta fram kunnskapene fra langt-tilbake. Og så viste det seg at det var ikke så vanskelig, bare tidkrevende sammenlignet med gensere og jakker som ikke trenger montering.

Genser som skal monteres

Det er flere gode instruksjonsposter der ute, blant annet denne fra Hjerte GO'Design, og så vil jeg anbefale bøkene til Tone Fevang - hun har ypperlige bilde-for-bilde-beskrivelser bakerst i boka Klassisk Barnestrikk.
Eller spørre en eldre generasjon - jeg husker at mora mi satt med dette.

Jeg bruker Litago-mønsteret som utgangspunkt, men det kan selvfølgelig brukes på alle gensere som skal ha isydde ermer.

Først, damp lett alle delene, da samarbeider de forskjellige delene bedre med deg.

Jeg har brukt en maskemarkør som kan åpnes og lukkes for å markere hvor ermet ender nederst på bolen

Før du strikker igjen skuldrene (jeg kommer til det), plasser ermet der ermet skal syes inn og marker hvor den ender nederst. Siden ermene kan variere noe i størrelse (forskjellige strikkefasthet på de to ermene er ikke uvanlig, særlig hvis det har gått litt tid mellom hvert erme er strikka) så kan det være lurt å markere for det ene ermet på høyre siden og det andre ermet på venstre side.

Etter hvert som du blir flinkere til å montere og til å bedømme midten av klippekanten  kan du hoppe over dette trinnet

For å gjør det enklere når du syr, marker med en tråd hva som er midterste maska i det som skal klippes opp.

Matpapiret er din venn

For at trådene i genseren ikke skal havne i symaskinen og dra dem ut, og for at undertråden på symaskinen skal gli lett anbefales det å feste en firkant med for eksempel matpapir på baksiden av der det skal sys. Noen bruker vliselin, men jeg tror matpapir gjør akkurat samme nytte. Vliselin har den ekstra egenskapen at den stiver sømmen, men jeg personlig ser ikke at det er nødvendig. Men som nevnt, jeg er litt amatør på området.
Er du god venn med symaskinen din kan det hende dette punktet også er unødvendig.

Sikksakksøm

Sy en sikksakksøm med 2 til 3 maskers mellomrom.

Baksiden av ermet etter symaskinsømmen

Sånn ser det ut på baksiden når det er sydd en sikksakksøm på hver side av midtmaska.

Klippe, klippe, sa kjerringa 

Og da gjenstår egentlig bare å klippe opp og ta bort alt overflødig matpapir på baksiden.

Strikk skuldrene sammen

Før ermene syes inn i det oppklipte området, strikk sammen skuldrene.

Mye kan sies om fordeler og ulemper mellom de monteringsfrie og de monteringskrevende strikkeplaggene. Men at sømmer gir et bedre hold og oftere sitter penere på kroppen, det skal de monteringskrevende plaggene ha. Så når jeg foreslår at skuldrene strikkes sammen med såkalt 3 needle bind-off i stedet for å syes sammen med usynelig søm (kitchener stitch) så er det i samme ånd, å skape en ramme, et karosseri.

Nå har ikke jeg flere bilder å vise fram, men resten er veldig mye plankekjøring, og ellers anbefales bildene til Hjerte GO'Design som nevnt over.
Legg rett erme på rett oppklipt side, rettsiden av ermet mot rettsiden av bolen (med anrde ord, den må vrenges). Sy først den ytterste sømmen, der ermet festes til bolen. Så syes den strikka kanten, klippekantskjuleren over. Gjenta på andre siden.
Jeg veit at noen foretrekker å sy ermene inn fra retten også, her en Cathrines Kreative Hjørne med et innlegg om den metoden også.

Til slutt plukkes maskene rundt halsen opp og strikkes. Og som med all ull så anbefales det å vaske plagget før bruk. Pickles Pure Wool kan vaskes på ullprogram i alle moderne vaskemaskiner med ullprogram. Når genseren vaskes slipper ulla og hele genseren blir lettere og mykere.

Ferdig resultat

Som sagt, det er ikke vanskelig, det tar bare tid. Jeg håper resultatet er verdt strevet ditt :D

En strikkereise med Litago

Jeg har som mønstermekker fått lov til å være med på en reise utenom det vanlige de siste ukene. Med tanke på at jeg er en sykepleier - egentlig - så har det vært en utrolig reise, og jeg har masse sommerfugler i magen. Tenk at jeg har fått mekka genseren som skal brukes til Tines julekalender på Litago, i år.

Bildet er lånt fra Litagos facebook-side

Det begynte med at garnbutikken Pickles spurte om jeg kunne tenke meg å mekke en mønsterstrikka genser, "fordi dette ikke er vår hovedekspertise". Pickles-jentene har vært utrolig greie med å støtte meg med garn til tidligere og pågående strikkeprosjekter så de kjenner meg som en som ofte mekker mønstra strikk.

Mine forslag til fargevalg i Pickles Pure Wool

De foreslo garnet Pure Wool fordi fargene der passer veldig godt til Litago.

Reklamebyrået som skulle stå for kampanjen var veldig åpne for forslag. I løpet av noen dager hadde jeg gitt dem 3-4 tegninger og fargerforslag. Det de ønsket var en unisex-genser i tradisjonelt mønster. Litt fram og tilbake med Annemor Sundbø (tusen takk for kjekke innspill, Annemor) sendte meg i retning til både noe som var tradisjonelt og noe som var typisk for Litago: Kakaobønner og kalver. Og så det jeg visste skulle være med helt fra begynnelsen - en høy hals.

OK, så er mine tegnekunnskaper litt rustne, da :) 

Siden oppdraget viste seg å være unisex-modeller kutta jeg ut kalvene fra ermene på damemodellen, men la til kløver mellom kalvene på bringen, i alle størrelsene i stedet. Og så har de to minste størrelsene fått litt figurforming - det synes jeg jentemodellene fortjener.

Og sånn så den minste størrelsen ut etter første gjennomstrikk - littegran som en kalv i ulveklær.

Litt utbrodering

Med litt hjelp fikk Litago noen enkle broderier på ørene og støvlene, i tillegg til noen svarte knuter til øyne og et kjent glis. Jeg synes enderesultatet blei veldig bra - men jeg er kanskje litt forutinntatt ...
Og på den neste modellen, den som er strikka opp av skikkelige strikkere, er det ingen tvil, Litago er seg sjøl.

Dette bildet er også lånt fra Litagos facebookside. Den blå modellen er Ericas mannemodell, den turkise - fortsatt med litt ulvete smil på Litago - stakkar, er min førsteversjon. 

Jeg var så utrolig heldig at jeg fikk flinke Erica til å hjelpe meg med å teststrikke en større modell i andre farger. Det skal innrømmes, dette er et av de kjappeste mønstrene jeg har laget, men jeg håper og krysser fingrene for at det ikke er altfor mange feil i det (og oppdager du feil, eller har du spørsmål så bare ta kontakt). Mønsteret kommer i 4 størrelser, xs, s , m og l. Den strikkes nedenfra, med isydde ermer og høyhals. Strikkefasthet er 23 x 30 = 10 cm x 10 cm.

Mønsteret er gratis og du kan få det inne på Litagos julekalender. Der kan du også være med i trekninga av oppstrikka modeller. I tillegg vil Pickles kunne hjelpe deg med garnpakker.

I morgen legger jeg ut en stor bloggpost om de tekniske sidene ved mønsteret, oppklipping og isying av ermene hvis du ikke er vant med det.