Tuin og mer om strikkefasthet

Jeg er ferdig med Tuin til Torirot Design, juhu! Det er alltid deilig å bli ferdig med strikka plagg, men for å være ærlig så går det fort å strikke på pinner 4,5 mm (jeg strikka for eksempel en hel erme på én kveld).

Ikke så slank som Sigrid, men jeg tror hun er photoshopa litt ... 

Som nevnt tidligere har jeg modifisert genseren noe. Jeg strikka med Malsen og mors Shetland Soft, holdt dobbelt, i stedet for det amerikanske garnet som er anbefalt i mønsteret. Jeg vurderte Drops Nepal som minner om det garnet, men etter litt fram og tilbake med andre om det så skjønte jeg det ville bli veldig tungt og tykt - og jeg hater tykke gensere. Denne genseren veier ferdig 355 gram, 310 gram i Sølv og 45 gram i Nautilus. Og etter vask er den rett-på-huden-myk.
Jeg kutta også ut å gå over til blå fra brystet og ned - noe jeg faktisk angrer i ettertid. Jeg tror det kunne fungert bra i disse to fargene, med ikke altfor stor kontrast.

Heldigvis skal Tori ha en samstrikking av genseren inne på Ravelry-gruppa si fra 26. desember og da skal jeg strikke den som i mønsteret. Og jeg skal strikke den i Pickles Pure Wool, de har også veldig fine farger.

For å lage en liten krok tilbake til det jeg snakka om i forrige innlegg (at jeg har problemer med å strikka andres mønstre på grunn av strikkefastheten) så gjaldt det selvfølgelig her også, jeg sliter med strikkefasthet.
Jeg har strikka med dobbel Shetland Soft før, og jeg strikka prøvelapp, og selv etter å ha målt dem viste det seg veldig fort at størrelsen jeg hadde valgt, 42, ville bli for stor. Jeg er en veldig løs strikker og å strikke på pinner 4,5 mm gjør meg visst enda løsere.
Så halsen, første økning og de forkorta radene bak skuldrene er strikka i størrelse 42, men derfra strikka jeg i størrelse 40 og alle lengder blei tilpassa meg underveis. Da jeg var ferdig med mønsterdelen la jeg faktisk mønsteret til side og så aldri mer på det.

Jeg kutta også ut siste økning i mønsteret, men siden den bare var på 6 masker betydde nok ikke det så mye. Det betydde mer at jeg fulgte mønsteret for størrelse 40.

Men - det aller viktigste er likevel at dette er en genser som strikkes ovenfra og ned og at jeg derfor har mulighet til å prøve og så modifisere sånt underveis. Hadde jeg strikka den nedenfra ville jeg ha kommet langt opp på bolen i størrelse 42 før jeg hadde skjønt at denne ville blitt for stor for meg. Og da hadde det ikke vært noe annen råd enn å rekke opp alt. Eventuelt akseptert at den var litt stor.

Jeg er veldig fornøyd med genseren, og det er en ny bruksgenser - den sitter allerede fast på meg. Tusen takk til Tori for et vakkert mønster.