I bakspeilet - en billedkavalkade

Vi bestemte allerede da vi var der i april i år at vi skulle tilbake. Og Judith på Sjølingstad ønsket oss varmt tilbake nå i september.

88 damer var ikke vanskelig å be. Og særlig ikke siden det var en kofteutstilling i andre enden også.

Folkene som jobber på Sjølingstad har gjort en kjempejobb. Det er klart rammen fikk de - vi - gratis, det er så flotte lokaler, men å ta imot så mange folk over to dager, arrangere, organisere, hjelpe og være tilgjengelig - det skal ikke mye gjetting til for å forstå at det er mye som er gjort utafor arbeidstid.

Det var et tettpakka program fra morgen til kveld, med innlagt lunsj, med konkurranse om den vakreste votten, kurs, prøving av rokken og en e-spinner, og vi skulle jo ha tid til å mingle også.

Unni fra garnbutikken Malsen og Mor hadde akkurat klart å få ferdig et nytt koftemønster, Malsenkofta, og holdt et kort kurs i å strikke jakker og gensere ovenfra.

Det er klart Mandal ligger et stykke unna Oslo også, men kaka tar nå likevel superbloggeren Merete som reiste fra Nesna på Helgelandskysten for å være med. Lokalavisa, Lindesnes Avis, regna med 132 mil, vi får stole på dem.

Jeg traff også en strikkekjendis, Monstermerete. Hun
var ikke helt som jeg trodde hun skulle være.
Eller, jo. I grunnen. 

For meg var det utrolig å se alle de menneskene jeg bare har sett og hørt om på nettet og i bøker. Bare for å namedroppe litt: Tone Takle var der og jeg fikk tatt henne i hånda og hilst pent. Og Kofte-Gitte sto og diskuterte garn med Knitnetty blant Sjølingstad-garnet.

Vi snakka så vidt om å legge oss på trappa for natta, dagen før garnbutikken åpna for å forsikre oss om å få nok garn. Men det blei med tanken. Dessverre.

Noen kjøpte alt garnet

Nei da, jeg bare tuller, det var nok garn til alle. Garnbutikken Karmin var tilstede med mye Kauni. Og Husfliden i Mandal. Og Telespinn og Selbu Spinneri. Og som sagt, Malsen og Mor med mye av den nye kvaliteten, vaska Shetland Soft.

Wenche (Knitnetty), Tori (Torirot Design), Unni (Malsen) og jeg (pinneguri) fikk alle vist fram de nye koftemønstrene våre. Sikkert litt artigere for oss enn de andre som var tilstede, men vi storkoste oss.

I det hele tatt, det var en flott helg.

Frida, Unni, Tori, Wenche og undertegnede 

Tusen takk til verdens herligste jenter som dro oss ned til en herlig høsthelg i Mandal.

Og før jeg reiser til Shetland neste uke skal jeg til Stickstämman i Karlstad. Og sånn går no dagan … ;)

Siste tøtsjen

Barnelopper (se forrige post) er klipt opp. Siden den blei strikka i Superwash-behandla garn, Wollmeise, var det bare å krype til korset, eh, til symaskinen. Etter å plukka opp og strikka knappekantene og satt i fine knapper, etter å ha vaska og festa alle trådene dobbelt (Wollmeise er glatt) sydde jeg to tette sømmer midt på klippekanten med ca en maske mellomrom for saksa.

Jeg er ikke noe redd for å klippe i strikketøy lenger så det er ikke det at jeg gruer meg for å klippe opp - det er mer bryderiet med å finne fram symaskinen.

Mine klippekanter har de siste årene vært strikka som 7 masker, 1 vrang, 5 rett, 1 vrang. Vrangmaska gjør at kanten lett vender seg inn på baksiden og sårkanten kan legges under klippekanten og sys på baksiden. Men siden jeg har gått på båndkurs, siden jeg hadde noen vakre bånd liggende og tenkte at jakka ville få litt ekstra finishing-touches så valgte jeg å sy inn sårkantene i stedet.

Å finne fram symaskinen er ingen ting mot å sy på båndet så alt i alt tok det mye mer tid enn det ville med rein ull, der man bare klipper og snur. Men, variasjon er greit.

Nå gjenstår bare modellbilde. 

Inspirert - igjen

Angående fargene til modellen av barnejakka Barnelopper (se under, et mønster jeg holder på å skrive nå) så er det ikke bare rester - selv om det kanskje ser sånn ut.

Det vil si det er rester, men det er en tanke bak utvalget. Jeg har jo så mange forskjellige farger i Wollmeise (50 forskjellige?) så det var viktig å velge kun noen av dem - naturlig nok, og helst bare dem jeg hadde noen få gram av.

Og så er det dette med å blande oransje og rosa og rød, da. Som vi lærte på skolen at man aldri, aldri skulle gjøre. Nå - hundre år etter - lurer jeg på hvorfor, og lurer på om det har noe med høy harryfaktor å gjøre? Enda 70-tallet faktisk hadde ganske høy sånn faktor.
For å si det mildt.

Jeg har ikke noe svar med andre ord. Men da jeg satt der med alle restene mine og visste jeg skulle ha oransje og rosa kom jeg til å tenke på folkedraktene fra Muhu-øyene utenfor Estland.

Bildet er hentet herfra

Så det var det jeg gikk for da jeg valgte ut resten av fargene, oransje, gul, guloransje, rød, vinrød, rosa og hvit.

I tillegg hadde jeg sett den fine, hvite borden som nesten er litt kniplingsaktig på mønsteret til Anja som jeg også ønsker å bruke. Hun har lagt til litt ekstra i høyden på mitt mønster Loppa siden garnet hennes var tynnere og borden truet med å bli en liten kant.  

Det er dette som heter å la seg inspirere. 

Større(lser)

Litt tilfeldig oppdaga jeg at det var et ønske om at det var noen større størrelsene i Sinnasaujakka. Det er vel kanskje sånn at i et samfunn som priser størrelse 34 og 36 så er det vanskelig for størrelse 44 og 52 å rekke opp hånda og si:
- Her er jeg, jeg ønsker meg også en jakke.

I hvert fall er det teorien min. Så nå har jeg oppdatert den jakke som kom for 2 år siden med to størrelser til, 122 og 128 cm i plaggvidde over brystet. Jeg har også gjort noen små forandringer som å løfte opp sauene, nærmere halsen sånn at mønsteret blir bedre plassert. Og jeg har også gjort halsen trangere i flere størrelser.

Så derfor er det nå mulig å få kjøpt strikkemønsteret Sinnasaujakka fra 78 cm over brystet til 128 cm over brystet. Mønsteret koster som vanlig 30 kr, og så legges det til 25 % MVA for norske kjøpere (det skulle bli 37,50).  
Strikkefastheten er 22 m = 10 cm, og det passer ofte til Kauni, Finull, Sisu - den typen garn, enten i 3 mm eller 3,5 mm. Den minste bruker rundt 250 gram garn, den største har jeg beregna til ca 550-600 gram, litt avhengig om du ønsker å strikke striper helt ned eller som anbefalt i mønsteret.

Jeg håper å få se den i flere størrelser.