Strikkeoppskrifter skal være entydige og enkle å lese. Det er i hvert fall det jeg ønsker når jeg bestemmer meg for å strikke noe etter mønster. Sant nok, alle oppskrifter er faktisk ikke det, men de jeg liker best de starter sånn: Legg opp 68 masker på pinner 2,5 mm ... og fortsetter omtrent i den samme pedagogiske monotone måten. Helt til slutt.

Og særlig rundt hælen betyr det mye at det er entydig - i hvert fall hvis man er usikker allerede før det området.
Men når jeg kommer til hælen på mine egne sokker så blir det omtrent sånn:" ... og har du ikke 64 masker nå så bare legger du opp de ekstra du trenger". For sånn strikker jeg sjøl. Det er ikke så nøye for meg om jeg begynner på omgang 14 eller 16, eller om jeg kommer til å øke én eller felle av to for mye, eller om det er 7 snurringer i short rows'en på den ene hælen og 8 på den andre ...
Som jeg ser det er det den overordna designen som er viktigst: fargene, bredden og høyden på det ene mønsteret sammenlignet med det neste; helheten er viktigere - for meg - enn delene.
Så derfor er det så vanskelig for meg å skrive ned mønstrene. Jeg har ikke kontroll, og da kan jeg ikke late som jeg har det i det jeg skriver ned.
Sokkene heter Marvin og er oppkalt etter Douglas Adams (som døde for noen få år siden av hjertestans mens han syklet i et treningsstudio) sin karakter, den depressive roboten Marvin. De er strikket på pinner 2 mm, i garnet Wollmeise Black, Natural og Bob.
... where I do some thinking about how very difficult it is to write (good) knitting patterns and esp. heels because I myself is very about ...