Marvin-sokker er nr. 19

Mens jeg satt og strikka disse sokkene slo det meg at jeg ønsket å skrive noe om det å strikke litt sånn cirka. Jeg begynte nemlig på mønster på disse sokkene (som jeg alltid gjør), og som alltid stopper det ved hælen. Det er helt umulig for meg å forklare for andre hva jeg gjør rundt hælområdet rett og slett fordi jeg er litt cirka. Og er det noe strikkeoppskrifter ikke er, så er det å være cirka.

Strikkeoppskrifter skal være entydige og enkle å lese. Det er i hvert fall det jeg ønsker når jeg bestemmer meg for å strikke noe etter mønster. Sant nok, alle oppskrifter er faktisk ikke det, men de jeg liker best de starter sånn: Legg opp 68 masker på pinner 2,5 mm ... og fortsetter omtrent i den samme pedagogiske monotone måten. Helt til slutt.



Og særlig rundt hælen betyr det mye at det er entydig - i hvert fall hvis man er usikker allerede før det området.

Men når jeg kommer til hælen på mine egne sokker så blir det omtrent sånn:" ... og har du ikke 64 masker nå så bare legger du opp de ekstra du trenger". For sånn strikker jeg sjøl. Det er ikke så nøye for meg om jeg begynner på omgang 14 eller 16, eller om jeg kommer til å øke én eller felle av to for mye, eller om det er 7 snurringer i short rows'en på den ene hælen og 8 på den andre ...

Som jeg ser det er det den overordna designen som er viktigst: fargene, bredden og høyden på det ene mønsteret sammenlignet med det neste; helheten er viktigere - for meg - enn delene.

Så derfor er det så vanskelig for meg å skrive ned mønstrene. Jeg har ikke kontroll, og da kan jeg ikke late som jeg har det i det jeg skriver ned.

Sokkene heter Marvin og er oppkalt etter Douglas Adams (som døde for noen få år siden av hjertestans mens han syklet i et treningsstudio) sin karakter, den depressive roboten Marvin. De er strikket på pinner 2 mm, i garnet Wollmeise Black, Natural og Bob.

... where I do some thinking about how very difficult it is to write (good) knitting patterns and esp. heels because I myself is very about ...

Så mange vesker, så kort liv

Jeg er ingen veske-connaisseur, men da jeg fikk denne i posten for et par uker siden kjente jeg igjen en original strikkeveske. Hva kan være mer perfekt til en søster ;)


På flickr er det mange fine strikkevesker å beskue ...

Vis meg din strikkveske ved å lage en lenke i kommentarfeltet!

PS: Det er ikke god tone å undersøke prisen på gaver, men jeg hadde så lyst til å lage en lenke her fra dette innlegget så her kan den kjøpes.

This was a gift from USA in a swap via Ravelry. I do have other knitting bags as well, but this must be the most befitted, me being a nurse.
Please show me your knitting bag in a linky in the comments.

Campingvogn for fugler

Jeg bare må dele denne nydelige og veldig menneskelige historien ...



Og jeg som ikke visste at jeg trengte et fuglehus engang!

Sokker. Sokker. Sokker.

Ingen overraskelse der ... dette er et oppdateringsinnlegg. Jeg er ferdig med sokk til og med 17 av 52.

Dette er ingen sokk, men en strømpe. Durmstrang Socks (Ravelry-lenke), strikket på pinner 2,5 mm, og veier 170 gram og perfekte til mine kraftige legger. Garnet er fra den finske Markkalanka, som jeg har snakket om tidligere.


Dette er et par til yngste sønnen min som har noen skikkelige paralabber. Garnet er Regia og de er strikket på pinner 2 mm. For selv om Regia opererer med 5 års garanti tar jeg ingen sjanser. Helt standard sokkeoppskrift, ovenfra og ned.

Dette er sokkene Thumbelina (også en Ravelry-lenke, men gratis). Siden garnet var ganske så melert ønsket jeg ikke for komplisert mønster som ikke ville syntes. Jeg hadde tenkt å strikke helt enkel ribbestrikk, men dette mønsteret var akkurat den lille vrien som skulle til.

Garnet er Alchemy i fargen Pink Shell fra fiberphile. Det er det mykeste, mest formbare garnet jeg har vært borti. Jeg sitter å strikker på et annet par i samme gate nå, i garnet Casbah som ligner litt. Alchemy er likevel mykere enn Casbah!

Just a short update on the status of my progress in The Third Sock Pair Plunge 52 on Ravelry.

Ikke en sokk i sikte #2

I mangel på ferdige sokker frister jeg i dag med laksepai og kokosmuffins; enkel middag og dessert - om muffins kan karakteriseres som dessert, da?

I hvert fall lukter det en blanding av laks og kokos i hele huset her, akkurat passende til en fredag.
Oppskrift på laksepai

• Paiskal av mais eller egen oppskrift
• Ca. 300 gram laks
• 3 egg
• 2 dl kesam (jeg foretrekker lett-kesam)
• 1/2 løk
• Noen dråper lime eller sitron
• 2 fedd hvitløk
• Noen dusker brokkoli ("ski på vinteren, sykkel på sommeren, brokkoli hele året") eller spinat
• 1/2 t-skje salt
• Noe godt grønnsaksbasert krydder

Ridderost (eller en annen god ost - men Norvegia er forbudt! den smaker jo ingen ting) til lokk

Lag paiskallet.
Bland alle de andre ingrediensene og ha i skallet.
Stekes ved 200 grader ca. 45 min.
En rik salat med mye olivenolje over, til. Og i dag serverer jeg med nypoteter rett og slett fordi jeg kan :)

Ha en god helg!

Sokkene Rick er nr. 14 og #5

Sokkene 'Rick' er mitt 5. sokkepar fra boka Sock Innovation av sokkedesigneren Cookie A., men det er også juliparet på Ravelry, og det er i tillegg mitt 14. sokkepar i samstrikkinga av 52 par sokker på ett år.
Fikk du ikke med deg det så gjør det ikke så mye ;D

Sokkene er strikka i garnkvaliteten Eidos av garnfargeren Sanguine Gryphon, i fargen Sophrogyne. De er strikka på strømpepinner, 2,5 mm.
Mønsteret anbefales siden det var både enkelt og utfordrende på en og samme gang. Fin effekt av bare 4 forskjellige omganger.

PS: Jeg skal prøve å holde orden på sokkeparene mine, men klarer jeg det ikke så ... tja ... hva skal straffen være?

16 av 52 er grønne sokker!

Grønne som du aldri har sett det før, innbiller jeg meg? Garnet er anbefalt av en annepålandet, og er hjemmefarget av en svenske (eller hva vet jeg? hun bor i hvert fall i Sverige). Garnet heter

Chili Gredelin, og fargen Jaqueline.

Mønsteret er Embossed Leaves (som går som en skikkelig farsott blant Ravelry-folka for tiden), og som Annepålandet også har strikka i Chili-garnet - great minds etc.

Jeg hadde selvfølgelig med strikketøy på hytta i Bergen. Og med på oppturer, det er vel snart mitt varemerke det? Og siden det er akkurat disse sokkene jeg strikker på bildet så viser jeg fram den flotte utsikten fra Håøytoppen. Som er akkurat 171 meter over havet ... ikke store toppen, med andre ord :)

Av ingen ting gror det masse!

Det er mulig at det ikke gror noe av måneskinn, men ut av feriemodus gror det massevis. Jeg har tro på å være i bevegelse, jeg da. Å gå mye, å svette, og å nå nye (om enn lave) høyder; sene kvelder, slappe morgener ... og å lese andres blogger.
Jeg leste for eksempel blogginnlegget til Kverulantinnen om "å være på bærtur". Og da vi var på bringebærtur i dag innså jeg at jeg måtte lage en sokk som skulle hete På bærtur.

Dette er diagrammet. Jeg er fortsatt på ferie, og har ikke kamerakabelen med meg og kan ikke ta noen bilder. Noe som gjør at jeg måtte sette meg ned googles spreadsheet (det samme som Exel for dere som har det) og tegne diagrammet umiddelbart.

Og mens jeg var i gang, tegnet jeg ned de andre jeg har på pinnene også. Signs of the Time, Black Depression (jeg vet, for et navn. Men av og til må nedstigning til helvetet også hylles); Merimakko (jeg vet ikke om jeg får lov å kalle noe Marimekko), og den siste er Flowers for a Vaughan (byråkratiske poesilesende varelser i Hitchikers Guide to the Galaxy).

Alt er i forskjellige farger av Wollmeise. Alt er bare for moro. Alt kommer som foto etter hvert.

Fortsatt god sommer :D

FO: Blondesosialisme

OK, så skaper man ikke en bedre og mer rettferdig verden bare fordi man har et rødt sjal på seg 1. mai. Men jeg kan ikke tenke meg at det gjør noe skade, eller hva?

1. mai i år hadde jeg blått sjal på meg, og det var ikke helt passende, syns jeg. Visstnok bruker jeg perleøredobber, men blått sjal ... ? Nei, der og da fant jeg ut at neste år måtte jeg ha rødt sjal. Og på forumet uformelt.net var vi flere som ønsket å strikke sjal sammen (en såkalt knitalong/KAL).

Siden jeg ikke hadde noe rødt garn søkte jeg et garnbytte på Ravelry, og var så heldig å få tak i Wollmeise Lace, granateple. Bare 131 gram, men i følge oppskriften på Fountain Pen Shawl skulle det holde.
Det gjorde det ikke. Jeg så allerede tidlig at dette kunne holde hardt, og jeg måtte avslutte siste mønsterrepitisjon halvveis (derfor har ikke sjalet mitt sånne spisser som i mønsteret). Og ikke nok med det, da jeg felte av manglet jeg garn til de siste 30 maskene. Jeg visste at Wollmeise Lace i fargen Single Malt (som jeg var så heldig å ha et nøste av) kunne ligne såpass at det kunne brukes. Jeg tror bare de som er spesielt interessert vil oppdage fargeforskjellen.

Sjalet er strikka på pinner 4 mm og jeg syns det var rett størrelse til dette garnet og min strikkefasthet.

På Ravelry er det forresten kastet fram forslag om at sjalet også er passende i jula og 8. mars også. Et (nesten) helårssjal med andre ord ...

Nr. 12/3 gram igjen-sokkene

Hva pakker man med seg av garn til en drøy ukes vandringstur? Det må ikke være for mye (sekk er sekk) og har man for mye kan man heller ikke bruke unnskyldningen om at man bare må innom en lokal garnbutikk ... Men pakker man for lite kan man risikere å sette tenna i tapetet i frustrasjon, og det kan jo hende man ikke finner noe lokalt garn verdt å ta med hjem.

Decisions, decisions.
Jeg valgte 2 sokkegarn og et blondegarn (tilsammen 350 gram). Og passe kompliserte mønstre sånn at jeg ikke risikerte å strikke et par sokker på en kveld (not!). Det var enda noen dager igjen da jeg hadde strikka 2 par sokker og et sjal (se forrige innlegg), men jeg hadde nok rester igjen av sokkegarnet til at jeg faktisk trodde jeg skulle klare å strikke meg et par sokker av det.

Og resultatet ble over all forventning. De stripete sokkene er strikket i en blanding av Wollmeise 80/20 Twin og Fiberphile Glimmer på pinner 2,5 mm. og bildet til høyre viser de resterende 3 grammen jeg hadde igjen da jeg avslutta andre sokken. Jeg må innrømme jeg er dødsimponert, he, he.

De to sokkene er ikke helt identiske, men man skal virkelig gå inn for å se etter forskjellen. Sokkene heter 3 gram igjen-sokkene, og anbefales i nødens stund.

Hvis ikke du reiser med koffert da, eller er flinkere enn meg til å finne lokale garnbutikker? Jeg fant én garnbutikk i York, og én i Manchester, men de hadde ikke garn som fristet så veldig.

På visitt med sokker og sjal

Vi har hatt en fantastisk uke i Nord-England, med hetebølge (ikke særlig bra når man vandrer i fjellet men tross alt bedre enn striregn!) og dertilhørende strikking på alle toppene. Bildet under viser en rast på Bowfell, 902 moh.

Nå ja, litt mer enn bare på toppene, må innrømmes. Jeg har strikka ferdig 2 par sokker til, og sjalet på bildet ble jeg også ferdig med. Det er nesten pinlig å innrømme at jeg har strikka så mye, men vi har virkelig vært ute på 4 til 6 timers vandringsturer hver eneste dag altså!

Sokk nr. 10 er Polly Jean, strikket i garnet Fiberphile Glimmer på pinner 2,5 mm, og dét mønsteret anbefales på det varmeste - skikkelig enkelt mønster og moro resultat.


Sokkepar nr. 11 er Nebula av Cookie A. Kanskje det vakreste sokkeparet jeg har strikka noensinne, men jeg syns det var såpass tungt at jeg vet ikke om jeg kommer til å gjøre det flere ganger. Strikket på pinner 2 mm i Wollmeise, fargen Neptun.


Sjalet er ferdig selv om jeg mangler riktig farge på de siste 20 maskene som gjenstår å felle av. Jeg har et garn som ligner som jeg skal bruke.

Tilbake plutselig :)