![]() |
Fra strikkebokhylla mi |
Og som så mange andre har jeg fått øynene opp for strikketradisjonen fra de baltiske landene. Som Merike Saarnit sa det i intervjuet med Wonder Mike: Nancy Bush har virkelig satt estonisk strikking på kartet; alle i hele verden som bryr seg om sånt veit nå hvilken utrolig skatt de forvalter. (Og nei, hvis du ennå ikke kjenner til Nancy Bush så er det ikke kona til han der, du veit, han ... åh, hva er det han heter ...;p)
Vi i Norge er så stolte av vår tradisjon, og det har vi selvfølgelig all grunn til. Selbu er blitt et engelsk ord som betyr noe. I forhold til folketallet syns jeg vi (det store vi) har klart å sette strikking på kartet. Vi har strikkere som Unni S. Dale med blant annet mariusgenseren sine, vi har Per Spook, og det skulle ikke forundre meg om en del av de nyere norske strikkedesignerne også har et visst ry utenlands.
Og så har vi skribenter og samlere som Annichen Sibbern Bøhn (en oversiktsartikkel i pdf som lastes ned på maskinen din) og Annemor Sundbø. Og amerikanske Terri Shea.
![]() |
Gjenopptrykk og oversatt |
Siden jeg var så heldig å få strikke den ene votten i boka så vil jeg også si at det er en grunn til å ha boka i bokhylla mi (men er jeg smålig som mener at vi som har strikka ting til boka, smått og stort, burde hatt kreditt? det er jo ikke vanlig å oppgi hvem som har strikka ting i bøker, likevel føler jeg meg litt, ikke snytt, men - oversett? No big deal, jeg kan fortelle det her, jeg, og vise fint bilde ;p).
![]() |
Min. Faktisk ;) |
Shea skriver at boka blei skrevet av Sibbern Bøhn i en tidsperiode hvor mange strikkemønstre holdt på å forsvinne ut i det store tomme intet. Hun, Sibbern Bøhn, reiste land og strand rundt og samlet de hun kunne.
Boka er trykt opp flere ganger, og oversatt til engelsk tidligere, hvis det er et tegn så viser det at boka har vært viktig og populær.
Jeg skjønner - og innser - at boka i seg sjøl har fungert som grunnmur og ballast for alle seinere strikkere i Norge, og strikkedesignere. Men fordi jeg har sett strikkeskattene fra de baltiske landene, med bøker, hefter, avhandlinger, mønster på mønster på mønster på mønster, så får jeg en viss uro inni meg og lurer på om det er den norske selvgodheten igjen som slår til? Please, hvis du har noe konstruktivt å komme med i forhold til dette, skriv om det i kommentarfeltet - jeg er engstelig og trenger innspill!
Og så ønsker jeg at noen - mange - i Norge begynner å skrive om mønsterskattene våre, for det må være mer, si at det er mer enn dette? Mange av dem som er i boka til Sibbern Bøhn er jo ikke engang norske, de er enten kopier eller baltisk-svensk-inspirert, så vidt jeg kan se? Har du boka? Se på snuttene 62-65, de kunne vært henta fra Latvia eller Estland. Eller figur 66. Og figur 58, Hallingbord. OK, hvem kan si om det er originalt norsk eller finsk eller estisk, men når Sibbern Bøhn selv ikke reflekterer over det, må jo noen annen gjøre det?
Dette er ikke til forkleinelse av Terri Shea, som har gjort en jobb som burde vært gjort for lenge siden, å gjenopptrykke en norsk bok.