På små flater

Jeg fortsetter mine utprøvinger av konstruksjoner av gensere. Siden mønsteret Paper Dolls har noen av de samme elemtene som jeg prøver å få til på min modell (og jeg hadde mønsteret liggende) så var det i grunnen et fint eksemplar å strikke.

Den er strikka nedenifra og opp; når bolen var ferdig ble den lagt til side og så ble ermene (eller hva man skal kalle det?) strikka, lagt til bolen for så å strikke videre på salen.
Det er ingen felte masker før etter mønsteret med dukkene, og det syns jeg genseren er preget av. Siden jeg ikke har noen 2-åring å prøve den på (har du? har du lyst? - det har ordna seg) så vet jeg jo ikke om den sitter fint over skulderpartiet, men for meg ser det litt rynkete ut? "Eksploderende felling" som noen kalte denne formen for felling ;)


Så det jeg lærte her er, det ønsker ikke jeg. Jeg vil ha en jevnere felling, at det felles allerede fra starten av bærestykket. Er det noen som har innspill så tar jeg gjerne imot tanker om det.

Den er strikka i minste størrelse, str. 0, visstnok str. 98 når det blir oversatt til norske forhold, ca. 2 år. Garnet er Palette, et fantastisk mykt garn fra Knit Picks som ikke er superwash! Den veier 109 gram. Den er 40 cm lang, 23 cm fra ermehulen og ned, 56 cm over brystet, 36 cm hodeåpning (men den kan utvides til 52 cm).

Akkurat i den størrelsen jeg strikka var det noen små feil i mønsteret:

• Det skal være 9 inches fra bunn til ermehulen i str 0
  
• Det er totalt 240 (ikke 140) msk når bolen og begge ermene er på samme pinne og etter at et visst antall masker er lagt til.
• Sjøl fikk jeg ikke 96 msk etter 2. runde med felling. Det kan være meg, men jeg tror det er feil i mønsteret.

I am not very happy about the explosive decreases at the end, it makes the jumper look rather strange and since I don't have any 2 year old to try it on I really don't know if it works (if you have and want to model it, please tell me!). It is supersoft in Knit Picks Palette, and the colours came out very well. I like the pattern as such, just not the decrease-part.
There are some minor errors in the pattern.

Oppleggskant med i-cord

Ikke at jeg skal konkurrere med TechKnitting™, men ... Men må bare omtale en oppleggskant jeg har kommet over i sammenheng med oppskriften Paper Dolls.

Den heter I-cord Cast On på engelsk, og strikkes over tre masker noe som gjør den til en nesten fast kant, som om den var laget av stoff. I-cord er vanligvis en strikka snor, en tykk lisse til for eksempel å knyte igjen en lue med. Så kanskje det kunne oversettes med lisseoppleggskant?

Jeg vet ikke om det er vanlig, men her er den i tillegg strikka på et halvt nummer større pinner enn selve bolen. Det gjør kanten sterk og fast, men ikke stram. Og så skaper det en kant som ikke ruller seg opp, og holder bolen nede.

I motsetning til vanlig opplegg (longtail cast on) strikkes den fra begynnelsen av tråden, så det blir aldri noe problem med at man må legge opp på nytt fordi man ikke har beregna "halen" lang nok. Det er dessverre litt kjedelig å legge opp alle maskene til for eksempel en genser over 3 masker, men kanten blir såpass tykk og høy at det kanskje tilsvarer tiden man bruker på vanlig opplegg pluss et par strikka omganger likevel?

Hvis jeg skal prøve å forklare det på norsk, så er det:

• Legg opp 3 masker
• Flytt de tre maskene over til venstre pinne mens garnet ligger på baksiden
• Strikk foran og bak i 1. maske (altså, øk med én), strikk de to neste vanlig.
• Flytt tre masker over til venstre pinne mens garnet ligger på baksiden
• Du har nå tre masker på venstre pinne og 1 maske på høyre
• Strikk foran og bak i 1. maske på venstre pinne (du har økt enda en maske), strikk de to neste (på venstre pinne) vanlig.
• Flytt tre masker over til venstre pinne mens garnet ligger på baksiden
• Du har nå tre masker på venstre pinne og 2 masker på høyre
• Sånn fortsetter du til du har rett antall masker + 2 masker.
  
• Når du har rett antall masker skal du bruke de siste 2 maskene til å lage en kant under siste maska. 3. og 2. maske på venstre pinne strikkes sammen, 1. maska (den lengst til venstre) strikkes. Sett to masker tilbake på høyre pinne, strikk dem sammen. Nå har du rett antall masker.
  
• Garnet ligger hele tiden på baksiden, og dras på baksiden av de tremaskene som hele tiden strikkes.

Kjempeartig oppleggskant, prøv sjøl :)

Første motgang

Det er, tror jeg, så uvanlig at noe man tenker fram ender opp med å bli en kopi av ideen at det så og si aldri skjer. Jeg bruker mine tidligere erfaringer som frilansjournalist når jeg sier det. Man har en idé, ideen får form. Og så må den omarbeides. Av og til er man heldig og trenger i liten grad omarbeide den, men av og til må det mye til.

Jeg skal være ærlig å innrømme at jeg er usikker på jakka jeg har tegna og tenkt fram. Derfor sendte jeg bildet av barnemodellen til en designer jeg har veldig stor respekt for, og ba om ærlighet. Hun gav meg noen veldig gode råd, og avslutta et ikke overveldende positivt svar med å pedagogisk si: Hvis du trenger hjelp underveis, spør meg!

Kan usikkerhet være greit? Ja, det kan det. Jeg kan leve med det, selv om det blir tyngre enn jeg hadde forventa fordi ideen var så sterk da den kom til meg. Ideer er trøgt materie, som alle vet.

Ta vottene under som et eksempel. Disse tegna jeg og tenkte fram for et par år siden. Kjempemisfornøyd! Jeg likte dem ikke i det hele tatt. Jeg ser originaliteten, men det var ikke sånn de skulle bli.

Jeg er ikke sikker på hvordan de skulle bli, men ikke sånn.
Men andre enn meg likte dem. Det er det forunderlige. Og min egen smak går det ikke an å stole på heller. Det jeg liker, det hender det får hard medfart av andre. Som regel med total taushet ...

Poenget mitt er: Det henger en ferdig barnegenser på stolen ved siden av meg, men den må omarbeides mer enn bare forstørres opp i voksen størrelse. Og det er litt spennende.

I asked a designer I respect very much (why ask anyone else?) about the model sweater. I asked for honesty and she answered honest, and I see I have to do some changes to a cardigan I thought would be an easy pattern. I can live with that. I live very well with that.

Ode til Zimmermann

Norske oppskrifter begynner gjerne med: Legg opp 30 masker. Engelske oppskrifter begynner gjerne med hvordan du skal legge opp. Når vi (norske) strikkere sitter rundt leirbålet en vakker sommernatt, er det ett tema som stadig dukker opp: Engelske mønstre på 8 sider der vi på norsk får to halve A4-sider.
Og så fniser vi litt.

Men det fins hederlige unntak, og derfor jeg vil trekke fram den britiske overklassedama med det tyske etternavnet, Elizabeth Zimmermann, som mange anser for å være selve Læreren for å gjøre strikking i Storbritannia og USA lettere tilgjengelig for folk flest. (Det hender likevel - når jeg leser engelske mønstre, blogger og forum - at jeg lurer på om hun har hatt så stor innflytelse som det blir påstått?)

Her er et bittelite eksempel på hva jeg liker med henne.
I sin strikketeknikkserie på Knitty.com, sier Theresa Vinson Stenersen: The first thing to do when beginning a cast on is make a slip knot -- a loop-type knot that comes unraveled by pulling on one end -- and place it on your needle.

Inntil jeg begyne å lese engelske mønstre tenkte jeg aldri over hvordan jeg skulle legge opp. Og da jeg oppdaget at jeg ikke begynte med en knute, trodde jeg at jeg hadde strikka feil hele livet! Heldigvis dukket Elizabeth Zimmermann opp i livet mitt, og sa: If you are courageous, it is not necessary to start long tail cast-on with a slip knot.
Takk :)

Og når det er sagt, jeg tror godt jeg kan klare meg uten Zimmermann også. Dét er en hyllest til alle håndarbeidslærere jeg har hatt fra jeg gikk i barnehagen og fram til jeg ble ferdig på skolen som 19-åring. Men hennes EPS (Elizabeth's Percentage System) og varianter av det skal utnyttes til fulle i utforminga av damajekka Fnugg.

Vil du være med på en strikkereise?

Redigert senere på dagen

Jeg er veldig overraska over hvor mange som har vist interesse for dette, og som har svart her (og som jeg har valgt ikke å publisere) og som har sendt meg e-post! Og ikke bare mange, men for et utvalg!
Jeg kommer tilbake til dere, jeg må bare snu meg litt rundt her.

Takk!

---

Som nevnt i går ønsker jeg å jobbe fram et mønster for salg. Rett og slett fordi det er morsomt å ha prøvd det. Jeg liker å prøve nye ting.
Og ved å skrive om det i bloggen her så blir det en slags strikkereise; et skip som noen og enhver kanskje har lyst til å være med på, underveis? Kanskje skipet går på grunn? Kanskje det kantrer? Kanskje det snur halvveis? Uansett hva som skjer har det vært en reise, og en ikke så veldig viktig reise. Ikke en reise på død og liv, mener jeg.

Så hva med deg? Ideen er å jobbe fram et mønster og få dette antatt, til salgs. Hos noen. Og kanskje oversettes. Og jeg trenger deg til å prøvestrikke den, og komme med konstruktive innspill. Er dette noe du har lyst til?

Alle inntekter deles på 2 (oversettes mønsteret deles inntektene på 3), og er vi (jeg ...) flinke så får vi sponsor til garnet. Blir det ingen inntekter så blir det ikke noe å dele ...

Ønsker

• Du bør ha strikket en jakke eller fem før
• Du bør ha strikka med to farger på samme omgang
• Et minimum av entusiasme (men det gjelder vel alle strikkere?)
• Det hadde vært fint om du hadde vært tydelig og klar, og ikke er redd for å si ifra når ting ikke fungerer

Kjenner du at dette er deg, eller at dette er noe du har lyst til å prøve? Ta kontakt med meg på the needle lady krøllalfa gmail punktum com

Kanskje det blir altfor mange ombord og skipet velter ;D

Fnugg

Ingen vet (helt) hvordan hjernen fungerer, men at den lar seg inspirere og at det blir til nye ideer av andres, er det mange som har erfart før meg. Så det overrasker sikkert ingen at hjernen min klikka på plass og hvisket meg i øret da hun så juleutstillinga på Gardermoen før helgen. Følelsen av klikking var så intens at jeg måtte se meg etter noe å tegne og skrive på med en eneste gang.

Så i helgen har jeg jobba med en barnemodell som utgangspunkt for en damejakke. Siden den ikke kommer til å bli som jeg har tegna og strikka den kan jeg vise bildet av juletreet og englemaskemarkøren jeg fikk av Lillemor i høst.

At hjernen min klikka på plass har sikkert med at den (blant annet) har jobba ganske intenst med to ting de siste månedene. Det er jo ofte sånn det fungerer, ikke sant? At hjernen finner en løsning på et problem man jobber med?
For det første har jeg hatt lyst til å skrive et mønster og få det publisert. Jeg har fått flere tilbud fra forskjellige garnprodusenter som jeg har lyst til å designe noe og skrive et mønster. Men jeg har vegra meg - jeg føler egentlig ikke at jeg har tid. For så vidt har jeg ikke det nå heller, men når et design åpenbarer seg på den måten som jeg opplevde her tenker jeg at jeg må gripe sjansen.
For det andre har jeg forelska meg totalt i gensere og jakker med rund sal.

Disse fant jeg på et loppemarked for noen uker siden, og som alle kan se, hjernen min arbeider på overtid. Jeg har ikke helt funnet formelen på dette med runde saler, men jeg jobber med saken. Elizabeth Zimmermann har flere gode råd på området.

Nå nærmer jeg meg kjernen her: Fra vinterutstillingen på Gardermoen steg det fram en kvinnejakke i all sin prakt. Egentlig ønsket jeg å kalle den ... til kirken vi går, men i tråd med å la seg (meg) inspirere dukka ordet Fnugg opp i et radioprogram på P2 her om dagen, og det er en bedre beskrivelse av jakka. Egentlig.

Det er mange tydelige og oppegående strikkedesignere der ute, og da tenker jeg særlig på dem som blogger. Jeg skal ikke ta opp konkurransen med noen av dem, men - jeg skal prøve å få laget et mønster og få solgt det før jul neste år. Så da vet du hva som venter deg som leser med ujevne mellomrom framover her på med pinner :)

I morgen kommer en etterlysning ...

Speaking about how an idea just showed itself to me.

Hjemmefarget garn er ikke som annet garn

Leser du denne bloggen jevnlig så vet du i hvert fall to ting om meg: Jeg elsker vakkert garn, særlig Wollmeise. Og at jeg er veldig glad i den fargen som heter Spice Market - bare navnet er jo poesi.

Men Spice Market er ikke bare én farge. Claudia som produserer garnet har tre innfargings-graderinger, lys, medium og mørk. I tillegg til at fargen i seg selv kommer i forskjellige innfarginger.
Ta bildet under som eksempel der alle tre sokkene er i fargen Spice Market. Jeg har ikke beholdt etiketten til den første sokken, men jeg tror den er en medium. De to til høyre er i hvert fall medium; den ene innholder mer grønt, den andre er betydelig mørkere.


Håndfarget garn er veldig variablet, det er det som er kjennemerket skulle jeg tro mange ville si. Vi har det samme i fabrikkprodusert garn også, med innfargings-nummer. De som driver med sånt forteller at temperatur og luftfuktighet spiller inn på hvordan resultatet blir.

Ofte kan garn fra samme oppdatering (det gjelder andre produsenter enn Wollmeise også) være likere hverandre enn fra forskjellige oppdateringer, men man kan ikke regne med det. Det sikreste er egentlig å strikke et par omganger med ett garnnøste, så noen med et annet, og legge til et tredje og fjerde på jevne mellomrom for overganger. Da slipper man ulykkelige overganger hvis man strikker større prosjekter som gensere og lignende - det er mindre aktuelt på sokker, skulle jeg tro.

Trenger du flere tips og mer informasjon så fins det i hvert fall én på emnet generelt, og én om strikking av sokker i håndfarget garn.

Speaking broadly about different dye batches and how temperature and humidity plays a role in giving different hues in hand dyed yarn. I am using Wollmeise Spice Market as an example.

Strikkesertifikatet

... eller kanskje fagbrevet i strikking?

Jeg føler jeg har bestått ett eller annet når jeg nå er ferdig med Plum Frost Cardigan. Bortsett fra at jeg i skrivende stund ikke har klipt den opp så sitter den som et skudd! Den er som skapt til meg ... eh, den er skapt til meg, og jeg fikk det til. Lengden, livet, bredden over brystet, ermelengden, og ikke minst over skulderpartiet - der jeg i den andre jakka gikk skikkelig på trynet. På bildene av den originiale jakka ser den så trang ut, og det orket ikke jeg, så jeg modifiserte litt, noe som ikke fungerte særlig bra i det hele tatt.

Hvis jeg skal være min egen strengeste kritiker, så gjenstår det kanskje noen tanker rundt dette med fargene i mønsterdelen av jakka. Jeg syns det fungerer, det er ikke sånn at fargeblandinga plager meg (plager den deg?), men jeg kunne kanskje anstrengt meg litt mer for et 100 % resultat. Særlig med tanke på at jeg sjøl mener dette er svennstykket mitt.

Og. Så kan det hende jeg har hatt litt flaks også. Skal ikke se helt bort fra det :)


This is the post were I tell myself how good I am ;)

Det var et skikkelig selskap!

Det var fest i Den Store Kommentatorsalen i uka som jeg gikk. Jeg håper dere fikk nok å spise, nok å drikke, og at dere gikk derfra med et smil om munnen? Nå som jeg følger dere hjem vil jeg takke hver i sær og ønske dere god tur hjem.


Det er ikke lett å ta personlig avskjed med alle som kom, så jeg velger skjebnen å sende med Inger Anne en pakke hjem fra selskapet. Og Julia. Og - MaryJo!

Kanskje dere kan legge igjen navn og adresse på the needle lady att gmail com (ta bort mellomrommene) så får dere tre representere alle de andre gjestene?

I fjor var vi 102 i Den Store Kommentarsalen. Året før 49. I år var det kjempeparty og veldig, veldig trangt og svett med 125 stykker!

Kan jeg bare få si til alle som kom og la igjen en kommentar at jeg er veldig glad, veldig takknemlig! De fleste av dere kjenner jeg jo så det føltes godt med en sånn anledning (fjasete som den måtte være, men likevel ...) til å samle opp og si tusen, tusen takk for alle kommentarer og innspill dere legger igjen i løpet av hele året. Det er så mye mer moro å skrive og forberede et blogginnlegg når man veit det er engasjerte folk der ute!

Tusen takk :)

My guests going home from this years party with a small token of gratitude, are Inger Anne, Julia and Maryjo!
Can I please use this post to thank you all for your comments through the whole year? Some of you have from time to time really given a lot from your heart and intellect to comment.

Thank you so much!

Åh! Glemte bursdagen!

Nei og nei og nei! Jeg glemte 3-årsdagen for bloggen min den 29. oktober! Jeg får overkompansere da, betale meg ut av den dårlige samvittigheten med ekstra staselig bursdagspresang. Eller hva det er man kaller det når man gir bort gave til den som kommer til selskapet.


Siden 29. oktober 2006 har jeg faktisk skrevet 560 innlegg (men bruker fortsatt bare 7 % av det jeg har tilgjengelig på blogspotkontoen min)! Og siden august 2007 (det var da jeg begynte å registrere besøk), har nesten 110 000 mennesker vært innom her - noen dagelig, noen ukentlig, mange gamle, av og til noen nye.

Jeg blogger ikke like mye nå som før, så hvis det fortsetter sånn så kanskje dette blir siste året det blir feiring ... ?

Uansett, det er 2009 vi feirer og jeg lurer på om du kommer i selskapet? Selskapet er på kommentarsiden: Legg igjen en hilsen før søndag 8. 11. så lar jeg skjebnen avgjøre hvem som skal få en overraskelse i posten :)

I celebrate 3 year of blogging. If you want to take part in the party, he, he, leave me a comment and I'll let Destiny decide who'll get a small present in the mail.

Lørdagssmågodt

Bare litt småtterier denne gangen før jeg kommer tilbake i morgen med utnevnelse av partyprinsessa. Eller -prinsen :)

Ferdig med bole på jakka Plum Frost Cardigan. Jeg er større rundt livet enn bysten så den er 220 masker nede og 212 masker oppe. Midjen er 192 masker. Antageligvis kunne jeg ha snevra inn enda mer rundt livet, men jeg var litt bekymra for at det skulle bli for mye så da falt det på for lite i stedet. Det er utrolig hva jeg lærer av mål underveis!

Jeg er veldig glad i den brunfargen jeg har valgt, og så er jeg litt glad i Finull også ... Jeg har brukt 135 gram så langt, altså nest inntil ingen ting. Det er et drøyt garn. Og nå har jeg begynt på ermene.

På loppemarked i dag kom jeg over en hel kurv med masse ekkelt garn (men dere vet dere ikke kan stole på meg når det gjelder ekkelhetsfaktorer på garn, he, he). Men blant det ekle garnet dukket det opp to nøster med Rowan-garn som jeg tok med meg og betalte for, og da sier dama bak bordet:
- Hm, jeg gjenkjenner en seriøs strikker når jeg ser en, hva mener du om disse mønstrene?
Og så overrakte hun meg 30-40 gamle mønstre!
- Gulp! sa jeg.

Jeg kjøpte en 10-15 stykker for 15,50.

Just some small notes on my finished body of the Plum Frost Cardigan, and about my find of some old Norwegian sweater patterns at the local flea market today. Which cost me about $3 for the whole bunch. A real find indeed.

Takk, Lillemor!

Det kom to engler i postkassa mi i går. To engler, litt ull og et blad. Ikke fra en norsk prinsesse som mente jeg trengte litt englehjelp, men fra en svensk jente, Lillemor :D

Det er alltid godt med litt engler tilstede. Om ikke annet enn fordi de bringer litt glede ved sitt blott nærvær.

Jakka Plum Frost Cardigan er endelig i siget etter 2 feilstarter. Først la jeg opp 240 masker, strikka 10 omganger, prøvde den og så den var for stor. Tok den av pinnene for å rekke den opp, men da jeg tok den av passet den, så jeg rakk den opp og la opp 240 på nytt. Og strikka 30-40 omganger, prøvde den igjen og nå var det ingen tvil - den var altfor stor.

Rakk opp igjen, la opp 220, og nå er jeg kommet så langt at jeg nærmer meg midjen. Den er fortsatt litt kort og litt bred før jeg kan si meg helt fornøyd.

Two angels, some wool and a magazine in the mail, not from a Norwegian Princess, but a Swedish girl. And I am getting close to the middle of the body.
Who can say if it is not with the help of Angels?

Dråpe for dråpe skal uthule stenen

Morsomt å bruke matte for å komme fram til en jakke som skal passe meg :)

Kalkuleringa for jakka Plum Frost Cardigan blir altså som følgende:

For meg gir 20 masker Finull 10 cm på pinner 3,5 mm. Så hvis jeg vil ha en kant som er 108 cm så må jeg dele på 10 cm og gange med 20 masker. Det gir en kant på 216 masker. Siden jeg legger opp på pinner 3 og strikker 12 omg vrangbord tar jeg litt høyde for at den ikke skal bli for stram, og legger opp 220 masker. Et fint og rundt tall.

Forstykke og bakstykke skal strikkes litt forskjellig så de får litt forskjellig maskeantall. 7 masker skal tas av og bli oppklippskanten, da gjenstår 213. Halvparten av 213 er 106,5, og siden ryggen bør være den større delen blir ryggen 109 og de to forstykkene 52 masker hver. Bakstykket er da på 109 masker og forstykket er på 111 masker.

Nå nytter det ikke å legge opp 240 og håpe på det beste ;)

Noen som har noen innspill til utregninga mi?

Vitenskapelig til verks

Denne gangen skal ingen ting overlates til tilfeldighetene, her skal det planlegges og det skal testes og det skal finjusteres. Og får jeg ikke til en Plum Frost Cardigan som passer meg og mine mål denne gangen så dere vil aldri få vite om det - jeg vil dø av skam i en mørk krok!

Ja, det gikk ikke så bra sist gang jeg prøvde denne jakka, Plum Frost Cardigan. Ikke at jeg er god på jakker (for det er jeg ikke), eller gensere for den saks skyld. Man kan med stor velvilje si jeg er under opplæring?

Skam den som gir seg etter første forsøk, ikke sant? Siden jeg ikke har mer av garnet Harrisville tenkte jeg at jeg kunne bruke Finull fordi de ligner på hverandre. Harrisville New England Shetland Yarn har 180 meter per 50 gram, Finull har 165 175 meter per 50 gram. Altså, Finull er litt tykkere enn Harrisville.

Jakka skal bli brun i bunn, og så vil de andre fargene danne borden oppe. Siden jeg heller ikke var fornøyd med hvordan den kom ut på den andre jakka ønsker jeg å forenkle den ved en lys bunn og bare variasjon i stjernemønsteret så det blir tydeligere.

Jeg har strikket prøvelapper av Finull, men jeg har ennå ikke regnet på det så jeg vet fortsatt ikke hvor mange masker jeg skal legge opp eller felle for midjen. Det må bli neste skritt.


Jeg har også sett nøyere på hva som gikk galt med den forrige jakka og samtidig tatt nye mål av meg selv så nå sitter jeg med tre utgaver: Den som ble, den som skulle vært, den som skal bli. Jeg sitter tross alt med verdens største prøvelapp ;)


I have found the yarn and made a swatch; I have found my numbers, both on this that went wrong and this that should be right this time around. Next is doing the math because my aim this time is to actually make a Plum Frost Cardigan that fits me.

Ryk & reis

Jeg oppdaget vel den strikka jakka Plum Frost Cardigan av Elinor Brown her. Og ble hodestups forelsket, jeg syns den var så vakker. Er vakker - det er fortsatt en veldig vakker jakke selv om min jakke ble to nummer for stor.

Ikke bare mønsteret, men garnet som var brukt, var vakkert, syns jeg. Så jeg fikk tak i akkurat det i USA, Harrisville (som måtte blandes med litt Jamison's fordi det var ikke nok Harrisville, men den blandinga gikk helt fint - jeg merker ikke noen forskjell i det strikka plagget).

Og jeg vet egentlig ikke hvorfor den ble for stor. Selv om jeg mistenker det er så enkelt som at min strikkefasthet ikke er lik den som står i mønsteret og at jeg burde ha strikket en prøvelapp (grøss&gru) på forhånd. For jeg målte meg fram og i forhold til de målene som er oppgitt i mønsteret så den burde ha passet.


Med vekt på burde ... Bortsett fra at jeg gjorde noen små modifikasjoner fordi jakka virka litt trang på bildet, og akkurat det fikser jeg dårlig, trange klær. Men jakker som er to nummer for stor er heller ikke noe ideelt, da ;/

Og jeg kjenner ingen som er større enn meg, jeg?

Nå har jeg mønsteret, og har prøvekjørt det så og si, og det tok ikke mer enn én uke å strikke den så jeg kan kanskje strikke den pånytt seinere. I Finull. Det er en vakker jakke! Fortsatt.