Nå også på finsk

Jeg kom over dette vakre sokke-mønsteret. På finsk. Det fantes ingen engelsk oversettelse så jeg brukte googles oversettelsesmaskin, og fikk dette. Les særlig den siste setninga og se hva jeg har hatt å stri med ;p)

Noe var det altså mulig å skjønne av "oversettelsen", blant annet at jeg skulle legge opp 48 masker og strikke vrangbord over 10 omganger eller 4 cm. Men der stoppa det.

Så jeg spurte de finske Ulla-strikkerne på Ravelry, og fikk vite 3-4 ting til, og dermed:

Jeg syns det er ganske utrolig at en oppskrift som går over minst 2 sider kan kokes ned til fire fem setninger og en mønstersnutt.

Sokkene strikkes i Sisu (passende, hva?), på pinner 3 mm. De er litt små for meg, men de strikkes til en jente med små føtter så det passer veldig bra.

I find it almost unbelivable that I have made a sock based on a Finnish pattern, where I only understand 4-5 sentences and a chart. It tells me there isn't much one actually needs.
This is the Finnish pattern, this is the Google translationmachine and this is the translation. Did I say translation? Read the last sentence and have a jolly good laugh :)
By the way, I also got some help from the Ulla Group on Ravelry :)

WIP: Sjal 'Mrs. Barista' - del 1

Med noen kilo Wollmeisegarn i hus har jeg selvfølgelig gått i gang med et nytt sjal.

Noen har tidligere spurt meg om oppskriften på Tistle-sjalet mitt, og siden jeg ikke syntes å få tid til å sette meg ned og skrive det som et ordentlig mønster skal jeg skrive det ned mens jeg strikker dette sjalet.
Møt 'Mrs. Barista' - hun er vår forsøkskanin ;D

Garn: 3 nøster av en yndlingsfarge av garnet Wollmeise, 2 nøster av hvit. Har du ikke Wollmeise, men har lyst til å strikke mønsterstrikket sjal på rundpinner så kan du bruke hvilket som helst yndlingsgarn :) Ca. 300 gram av én farge, ca. 200 av en annen, gjerne off white for å få fram mønsteret.
Pinner: 2,5 mm. 5 stk strømpepinner, en kort rundpinne (40 til 80 cm.) og en lang rundpinne (80-120 cm.), eller pinnestørrelse tilpasset ditt garnvalg.
Her kan du laste ned mønstersnutten som pdf-fil (sist rettet 6. februar 09).

Legg opp 20 masker
1. omg: Rett
2. omg: Vrang
3. omg. strikkes 4 vrang, 12 rett og 4 vrang.
Redigert: 4. omg. strikkes 4 rett, 12 rett vrang og 4 rett.
Alle rette omganger inntil videre strikkes 4 vrang, 2 rett, legg opp én, strikk rett videre inntil 2 siste masker før vrangkanten, legg opp én, strikk 2, 4 vrang (= øk 2 masker på hver rette omgang).
Alle vrange omganger inntil videre strikkes 4 rett, resten vrang, 4 rett.
Fortsett fram og tilbake ca. 10-12 omg. Gå over til å strikke rundt på strømpinner, og gå over til å øke 1 maske som allerede etablert innafor nest siste rette maske, på hver omgang fra nå av.
Mønsteret begynner når det er 26 rette masker på omgangen (og de 8 vrange som skal fungere som klippekant etterpå).

I am trying to write down the pattern for the Thistle shawl as I go along on a new, 'Mrs. Barista'. The English version is written on Ravelry.

Festivas wollmeisis

Ma-2 har vært på pilgrimsreise til det hellige garnlandet, Tyskland. Det er der det er mulig å få kjøpt Wollmeisegarn. Og heldig for meg kunne hun være behjelpelig med å ta med noe garn hjem. Til meg. Og til andre nyfrelste.

Men strikkekafeen i Oslo er artig uten julepresanger også den :D)

Ma-2 have been to the Holy Yarn Country, Germany, and bought Wollmeise for half of Oslo. Or at least 20 of us. But even without Ma-2 being an early Santa Claus SnB in Oslo is great fun :)

Details, dear Knitters, details

Jeg er ferdig med et par nye sokker, og egentlig er de ikke framvisningsobjekter. Jeg ønsker bare å argumentere for et poeng som jeg oppdaga underveis.

Elite snakker mye om garnkvalitet, og jeg har lært mye av hennes - kall det - snobbete måte å betrakte et garn som man skal strikke timesvis med. Kvalitet trenger ikke å ha noe med prisen å gjøre, som jeg har snakket om tidligere, kvalitet er at garnet faktisk kan brukes til det det er ment som. Et mohairgarn som deler seg når man strikker sjal eller ren ull som klør eller nupper er eksempler på typen garn dårlig kvalitet. Eller som dette tilfelle: Et sokkegarn som per definisjon skal strikkes på tynne pinner og som deler seg er ikke et godt garn selvom det er et dritdyrt garn, pardon my French.

Jeg kjøpte et sokkegarn som består av merino, bambus og silke, egentlig en veldig god kombinasjon fordi det gir slitestyrke kobla med en fin overflate. Men det deler seg. Når man må bruke masse tid på å strikke tilbake, plukke opp, felle og rette feil så blir strikking kjedelig. Når man kan legge skylda på garnet og ikke egne mangler blir det enda kjedeligere.
Garnet er Lotus Yarns Bamboo Rain.

Jeg har strikka de samme sokkene i Wollmeise og da hadde jeg ikke det problemet. Så jeg tror jeg går tilbake til det.

Nice socks but I didn't like the yarn because it split when knitting. When I knit on thin needles - which one must on these kind of socks - it's a really bother when the yarn is difficult to catch. I have knitted the same socks with Wollmeise, and that's another matter because it is tightly plied.
So now I know.

Bortreist

Jeg har vært på helgetur til Göteborg, for å besøke venner. Og for å møte en ny venn, Heidi. Det ble ikke tid til noe strikkekafé - denne gangen, men Heidi tok oss, meg og G., på garnbutikkrunde.

Vi besøkte Deisy Design på Avenuen, hvor jeg var så heldig å komme over kortkort Knit Picks skrupinner. Den var faktisk ikke lengre enn 40 cm. tilsammen, kabel og de spesialkorte pinnene.
Så gikk vi ned til Strikk, kanskje den lekreste garnbutikken jeg har vært i noensinne. Til og med modellene var hengt opp etter farge. Mye Malabrigo, Debbie Bliss og spennende svensk garn som jeg ikke kjenner i det hele tatt. Men som visstnok i følge vår guide "garn som er vanlig og som mange kjøper". Som for eksempel undertegnede ;)

Så bilte vi til Olskroktorget, til garnbutikken 2Knit. Som utmerket seg på å benytte seg av internettoppskrifter - og det er i hvert fall noe jeg har sans for, det betyr at de følger med på hva som skjer der ute.

Det som er forskjellen mellom utvalget av garn i Oslo og Gøteborg? I Gøteborg var det mye Debbie Bliss, Rowan, Noro og det danske BC som jeg ikke hadde hørt om før, men som jeg likte fargene til veldig godt. Til og med Lornas Lace var det mulig å få kjøpt.
Og bortsett fra noe Hifa-garn, ikke noe norsk ull. Noe jeg syns er litt trist å tenke på.

I went to Sweden and Gothenburg this weekend, to visit friends. And meeting new ones, and looking at yarn. Of course.
It's amazing that we live so close and yet can have very different yarn to choose from. More Rowan, more Debbie Bliss, more Lornas Lace (I am not even sure if that is for ale in Norway at all), and more Noro in Sweden. And lots of a Danish yarn called BC I have never heard about.
And except Hifa I found no Norwegian yarn :(

Kan noen forklare meg ...

... hvorfor disse vottene er blitt favorisert nesten 300 ganger på Ravelry?

Joda, jeg skjønner det hvis noen oppfatter dette innlegget som selvskryt, men det er ikke et retorisk spørsmål, men et håp om å få en forklaring.
Vottene er klumpete (litt firkanta i formen, votter skal være tettsittende de!), og de røde stripene henger ikke sammen med mønsteret og hvorfor i all verden er de der?! Er det bare sjarmen ved marihøner som gjør det?

Sånn som dette syns jeg votter skal de ut, disse er jeg fornøyd med.

Why are these mittens favorites among almost 300 persons on Ravelry? I don't understand, that's why I ask because I honestly don't understand what people see in them.
These on the other hand, these I like :)

Insomnia/red.

Jeg var så heldig å få tilsendt det siste nummeret av Vogue Knitting, med blant annet en lue blant andre flere mulige strikkeprosjekter. Jeg begynte i Drops Silke Tweed, men den ble for liten så jeg rakk den opp. I stedet tenkte jeg at jeg kunne bruke det nydelig ullgarnet jeg kjøpte i Istanbul i sommer: tykt, mykt og elastisk som ullgarn skal være.

Og dro på Du Store Alpakka og kjøpte større (Knit Picks-)strømpepinner; mønsteret begynner nemlig i midten med fem masker og øker fra toppen.


Etter hvert kunne jeg erstatte de med en litt for store rundpinne. Da kan jeg prøve den underveis, og eventuelt legge til noen runder før jeg begynner på fellinga rundt kanten.
Insomnia gjør kanskje at jeg klarer å bli ferdig med den i løpet av - natta.

I am knitting the Cabled hat from the last Vogue Knitting which Maryjo so kindly sent me.

--- Redigert/Edited ---
Joda, lua blei ferdig, den. Og jeg er fortsatt veldig fornøyd både med mønster og garn. Bare så synd den ligner en dusjhette på meg ;/I love both the pattern and the yarn, I am very happy about the result. Too bad it looks like a shower cap on me ;/

Skiklubben Ull

Joda, det er fin tittel, men det beste er faktisk at den fins. Skiklubben som kaller seg Ull. Jeg har ikke mer informasjon enn at den ble dannet i 1883, og har reist et minnesmerke av Karl Roll i Holmenkollen. Vet du ikke hvem Karl Roll var? Han jobbet for å utbre utbre norsk friluftsliv og fjellskiløping.
Leste jeg på nettet.


Lurer på om det hadde vært noe for meg, jeg? Bortsett fra at jeg ikke vet hva ski er, da ;)

A Ski Club by the name Wool

I found this on a statue in Oslo, and it says that it was made by The Ski Club Wool. I can like that. I wonder if it is a club for me to join? Excpet that I don't know what ski are of course ;)

En øy i havet

Er det ikke som snop, turkis og brunt, og får du som meg en følelse av ferieminner når du ser mosaikken?

Jeg vet ikke hva jeg skulle lage av denne kombinasjonen, men sokker er vel nærliggende. Med bare to farger, brunt og turkis, blir det lett stripeeffekt.
Det garnet nederst i høyre hjørnet ville også blitt et vakkert sjal, fargene er litt dusere der.

Jeg fikk hjelp på Ravelry til å finne fram til alle disse garnene - det er en himmel der ute.

The colour combination of teal and brown is eatable. It might be socks if there is only the two colours, but the yarn in the right hand corner, Mama Llama, would be a lovely shawl too, even if it's sock yarn.

WIP: Utfordrende

Da jeg var i Bergen sist møtte jeg I. på Pinnsvins Design og ble forelska i sjalet hennes, Laminaria. Og tilfeldigvis hadde Pinnsvin Design også det garnet hun hadde strikket i, Malabrigo. Så jeg ble svak, kjøpte og satte i gang.
I. sa nemlig at sjalet ikke var så vanskelig.

Og i en viss betydning av vanskelig har hun rett, det er mye repitisjoner som er enkle å huske. Men på en annen side mener jeg det er visse utfordringer ved dette sjalet.
Det er veldig lett å glemme et kast her fordi de kommer litt plutselig - jeg har ingen annen måte å forklare det. Kastene er ikke helt logiske for eksempel sammenligna med Evelyn Clarks sjalmønstre, så derfor er det lett å glemme dem. Og da blir det lett galt på neste omgang.

Og kanskje det er det som er problemet (mitt). Jeg er vant til Clarks tenkemåte og oppbygging av mønstre og blir litt forvirra i møtet med teknikker som jeg aldri har vært borti før. Det er likevel ingen tvil om at dette blir et veldig vakkert sjal.

I find the Laminaria confusing after all Clark shawl I have made. I am used to her way of building up a pattern, and find this very differently, esp. concerning the yarn overs.

FO: Selvros stinker

Nei da, det er ikke mye å skryte av her, jeg bare likte tittelen, jeg ü

Kirsten, dama bak Through the Loop, opprettet en KAL for et hemmelig sokkemønster i den årlige sokkemåneden oktober. Også kalt Socktober. Siden jeg har vært så heldig å komme over mye deilig sokkegarn den siste tida og var inspirert ble jeg med. Og strikket disse:


Garnet er Lorna's Lace Shepard Sock, og er strikka på 2,5 mm. pinner - strømpepinner denne gangen fordi jeg mangla rundpinner ;)

Hvem som skal få dem? Hemmelighet. Det også. Vi nærmer oss tross alt jul.

PS: Peisen er med for å vise at det er kaldt akkurat nå.

I joined Kirsten's Mystery Sock this Socktober, and this is the result. I knitted with 2,5 mm DPN's and the yarn is Lorna's Lace Shepard Sock. I like the yarn, and especially the colour, 'Jeans'. And the fireplace in the background.

By the way, it's a Chrismas present :)

Strikkekafe óle

Jeg er ikke noe supersosialt dyr. På dårlige dager må jeg til og med kansellere avtaler fordi jeg ikke har overskudd til å treffe folk. Teit, men sånn er det. Så derfor er jeg ikke så rent lite stolt av å ha besøkt ukjente strikkedamer både i Nederland og i Bergen, og kanskje skal treffe et lite knippe når jeg reiser til Göteborg i slutten av måneden. For ikke å snakke om da jeg begynte på gå på strikkekafe i Oslo for et drøyt halvår siden.
Jeg tror at det er mange som er nervøse for å dukke opp på strikkekafe første gangen, selv om jeg tror de færreste er så nervøse som jeg var: De to første gangene kom jeg til døra på kafeen for så å gå hjem igjen. Da hadde jeg allerede med stort hell prøvd å ikke finne den strikkekafeen jeg var blitt invitert til på Askøy noe uker i forveien ;)

Nå tenker jeg vel som så at alle vi som har fått et bein innafor har lite ansvar for å ta imot nye som våger seg. Noen finner man tonen med, andre ikke. Men det veit man ikke før man har prøvd.

Antageligvis pleier det vel å være som en bergensdame fortalte meg om: hun oppsøkte strikkebåten i Bømlo uten å kjenne ett eneste menneske, men hun var den siste som gikk av båten, og hun mente hun hadde prata med alle i løpet av overtfarten(-e). En positiv historie 

Alt kan repeteres

Av mine 9 siste strikkeprosjekter som jeg har presentert på Ravelry så er 7 laget av Wollmeise-garn (og ett av Noro og ett av Lanette). Jeg sier dette til mitt forsvar for alt jeg kjøper av dette garnet også, jeg bruker det!
Noen som begynner å bli lei maset mitt?

Of the last 9 finished project at Ravelry 7 are made by the Wollmeise yarn.

Steeking high and low

Ferdig - det er alltid godt å bli ferdig med store strikkeprosjekter. Dette har tatt 2 måneder å få ferdig; på slutten brukte jeg 1 time på 2 omganger ...

Det er sjalet 'Miss May', oppkalt etter garnet jeg har brukt, Wollmeise 'Miss May'. Det er mer lilla, brunt og blått i sjalet enn det som kommer fram på bildet her. Det veier 550 gram, er strikka på pinner 3 mm. og er en gave til en veldig spesiell person (hemmelig).

Nå - skal jeg over til alle de andre små prosjektene jeg lengter etter å komme i gang med :)

This is a present to a very special person.
This is the shawl 'Miss May' by Claudia/Wollmeise. It took me almost to the day 2 months to finish, and I was very sick of it at the end. It's not perfect but it's the best of the Wollmeise shawls so far. It weights 550 gram, also knitted on needles 3 mm., and it's larger than any of the others.

Beginners unluck?

Det sies at det vanskeligere for en erfaren spinner å spinne tykt garn enn tynt. Det er det ikke for meg. Jeg spinner både tynt og tykt. Gjerne med en cm mellomrom. Jeg er ikke så nøye på det …

Etter tredje spinning-crash course kjenner jeg at jeg begynner å få et hat-kjærlighetsforhold til det. Spinning. Jeg vil, jeg vil, men får det ikke til!

Først prøvde jeg bokvarianten. Bok- og nettvarienten, skal jeg si. Men skjønte virkelig ikke bæra! Så tryglet jeg Bagatell om hun kunne vise meg det grunnleggende. Hun trodde jeg mente på rokk, men da jeg dro opp håndtegnen min var hun sporty nok til å prøve og vise meg bird in hand og hvilken vei det hele skal gå. Jeg gikk hjem. Og dro fram ull og håndtegn. Og skjønte at jeg ikke hadde skjønt noe av det heller.

Jeg vet jeg har tungt for det, noen av oss er sånn. Men siden jeg er vær gir jeg meg heller ikke, og på tur til Bergen skulle jeg få enda en privatundervisningstime, denne gangen av HKAngora. Og rett skal være rett, det gikk littebittegrann bedre for meg denne gangen. Og da jeg sto hjemme (rettere sagt satt) klarte jeg i det minste å lage garn (les: sammenrulla ull). Med tynne og tykke områder, ja, men det henger sammen.

En bitteliten framgang som sagt.

På den annen side har jeg også observert at spinnere strikker mindre. Hva kan man forvente, døgnet har bare 24 timer.

Ha!