Tanketomt

Det er ikke det at jeg ikke strikker om dagen, jeg strikker som en gal. Jeg er en av de gærningene som prøver å redusere på garnlageret mitt ... men blir oppgitt når det bare fylles opp på nytt. Så derfor må jeg strikke enda fortere og har enda mindre tid til blogging.

Jeg gir dere en pausefisk så lenge.

Jeg vet dessverre ikke hvor denne står. Kanskje du gjør det?

Nå må jeg tilbake til pinnene ... :)

Mine ti beste strikkebøker: Plass 9

I serien Pinneguri omtaler strikkebøker skal jeg i denne posten omtale ikke-strikkebok, magasinet Selvedge som heller ikke er et strikkeblad. Det er et Inspirasjonsblad.Og grunnen til at det får en plass her er fordi det er relevant for det jeg lager sjøl av mønstre. Jeg har et par numre på badet, på soverommet, på kjøkkenet - og fra tid til annen drar jeg ut ett og blar igjennom for å se om noe fanger øyet mitt. Som nå da jeg skulle skrive om det, oppdaga jeg en reportasje om Amy Butler som jeg ikke hadde lagt merke til tidligere.

Det franske numret

Bladene mine er fulle av merker på bilder, farger, designelementer, detaljer og ideer som jeg kunne tenke meg å strikke noe på. Sokkene Olja lyn starta som en idé fra Selvedge.

Vakre, repetitiative mønstre

Ja, hva skriver de om da? Det er først og fremst et blad for håndverkere om håndverk i alle sjatteringer: Stoff (The Glabalization of Fabric), møbler (The home of the Chinese fashion designer Ma Ka), broderi, om gamle håndverksområder, om arts & crafts og andre bevegelser, mote i betydningen stofflighet, materialer; de skriver om hva som rører seg der ute, blant annet på etsy, hva det søkes på på nettet. De skriver om kunst og farger, eller hva med artiklene: Checks and balances - domestic weaving of Jingsu province, Eastern Cina eller Augusto Paninin's Collection of Middle Eastern and Venetian Glass Beads. Bare titlene er jo fargeeksplosjoner! 

Sånn presenteres motens familietre

Og så har de utrolig vakre reklamer - bare de er fulle av inspirerende bilder og fortellinger som kan følges videre.

Formatet, kvaliteten på papiret, prisen, bildene, journalistene, tekstene, temaene - egentlig er det perfekt for satire som tumblr fordi det balanserer på en knivegg av det opphøyde og hverdagsdesign i nte potens.

Det er britisk og kommer ut seks ganger i året, koster 269 kr på Narvesen i Norge. Hvis jeg skulle ha laget et blad så ville det vært dette.

Nå som jeg er på en garndiett (som forøvrig som alle dietter går lukt til helvete i februar - mer om det seinere) så kanskje jeg skal ta meg råd til å kjøpe bladet oftere. Narvesen på Grünerløkka i Oslo har et utrolig tilbud av strikke-designblader så det er ingen grunn til å bestille fra utlandet lenger.

Anbefalt designer, Barbara Gregory

Jeg har lyst til å trekke fram noen strikkedesignere som jeg liker og stadig kommer tilbake til, av forskjellige årsaker. Av forskjellige årsaker til at jeg sette søkelys på dem, av forskjellige grunner til at jeg kommer tilbake til dem.

Den første ut er den kanadiske illustratøren og designeren Barbare Gregory. Når man ser mønstrene hennes på Ravelry er det ikke så mange som har strikka dem, selv om hun er manges favoritt. Det skjønner jeg ikke, for de er godt skrevet og de er originale uten å være utrerte (les: ubrukelige). 

Fargene i denne jakka var det som gjorde jeg så henne første gangen.Og ser dere hva som står i teksten?

"Designer Barbara Gregory is a genius with color. "

Farger er jo liksom min greie. Ikke at jeg alltid lykkes altså, men det sånn overordna, det er det jeg syns er morsomt i strikkinga, det er noe jeg stadig leker med. Ikke form og fasong, ikke strukturer, ikke "pynt" og skjønnhet, men farger. Så da er det vel kanskje ikke så rart at det var noe ved Gregory jeg likte, da? Til denne jakka har hun også skrevet en artikkel (på engelsk) om fargeteori i Knitty.

Jeg har også denne vest-genseren liggende, men mønsteret er ikke helt meg. Igjen er det fargene som drar. Det hadde vært fint til en gutt for eksempel.

Men de mønstrene jeg har strikka er vottene hennes, to av dem, Dragon Paws og Perianth. De er enkle samtidig som de er lekne og annerledes.

Dragevottene har jeg strikka i to forskjellige utgaver, en Wollmeise, som blei litt liten, og en Debbi Bliss Cashmerino - som blei litt stor, men perfekt for utenpåvotter på skitur.

Strikka i Wollmeise

Som du ser er konstruksjonen uvant for oss som står i en norsk vottetradisjon. Forsiden og baksiden er en enhet som fungerer som en helhet, som en tegneserie i to ruter.
Kanskje det er fordi hun setter tommelen på siden som frigjør en hel flate? Tommelen på siden er heller ingen norsk tradisjon - og det skal vi kanskje være glade for. I hvert fall fungerer det dårligere for mine hender enn kiletommelen.

Strikka i Debbi Bliss Cashmerino

Sidetommel eller ikke, vottene Perianth er likevel ett av de vakreste vottemønstrene jeg har sett. Og jeg strikka dem på tre dager, de bare føyk av pinnene.

Strikka i Koigu

Igjen har Gregory brukt den samme teknikken med å liksom brette ut vottene og behandle både forside og bakside som en helhet. Og hvor i all verden har hun funnet disse bomstene? Jeg har bøker på bøker med diagrammer og har ikke sett noe som ligner, og her kommer hun rekandes med den ene originale blomsten etter den andre. Det er sånt som gjør at hun får en stjerne i boka mi.

Sjøl sier hun i mønsteret at de er identiske for at man ikke skal trenge å ha en høyre- og venstrevott. Min erfaring er at selv om det er sidetommel vil vottene forme seg etter hvilken hånd de brukes på så jeg har speilvendt mønsteret likevel.

Og så er jeg så heldig at jeg har dette mønsteret også liggende i køen min, Ringo & Elwood. Det er også et mønster fra Twist Collective, og hun har skrevet litt om prosessen her. 

Du finner henne på Ravelry som Barbara, og som designer som Barbara Gregory. Hun kommer anbefalt.

Votteåret 2012 har så vidt kommet i gang

Ja, her produseres det votter. Det føles nesten som å ha en misjon her i livet :)

Enkelte av parene forsvinner like fort ut igjen (heldigvis), mens noen blir værende til julekurven min 2012. 

Toris sjøhestvotter er strikka - som alle mine votter - på 2 og 2,25 mm pinner. Men garnet, Kauni, er litt stivere, fyldigere enn annet garn så vottene blei veldig store. Jeg håper det fins en modig mann der ute som ikke er redd farger.

Kauni er et godt garn å strikke med, og jeg liker veldig godt de lange fargeskiftene. Det er litt upraktisk i forhold til så små prosjekter som votter, så Tori selv anbefaler at man deler opp fargeskiftene i mindre deler. Det aller, aller beste med Kauni er at det er rein ull. Da vil vottene etter hvert som de brukes forme seg etter hendene til brukeren, de sitter der de skal sitte.

Mitt 5. par fra boka Solveigs vantar (som tidligere nevnt er målet å kommet igjennom alle) er Märta 2, en litt formell liljekonvall. Vottene er opprinnelig i en bunnfarge og en kontrastfarge, men siden jeg hadde noen flere farger i tynn alpakka fra DSA valgte jeg flere kontrastfarger.

I motsetning til rein ull former ikke alpakka seg på samme måte rundt bærerens hender, men de kan nok oppleves som mykere å bruke.

Og det 6. paret fra Solveigs vantar er Stjärnor och fåglar, strikket i mitt egen håndspundne merinogarn. I mønsteret står det 2010 på vottene. Jeg valgte å ha 2010 på den ene votten og 2012 på den andre - litt Solveigs, litt mitt.

Garnet er ikke spunnet helt riktig, det er ikke "balansert" fordi jeg er relativt nybegynner når det gjelder spinning, og derfor er vottene også litt skjeve. Det er rart, men sånn er det - skjevheten i garnet blir til skjevhet i plagget. Etter litt vasking og strekking er det bedre enn uvaska, dessuten er det mye mykere, nesten litt mohairaktig enda det er rein merino.

Jeg blir alltid så fornøyd når jeg har klart å sluttføre en spinneprosess i et ferdig produkt. Som disse vottene. 

Men nå er det nesten så jeg snart må strikke noen sokker. For variasjonens skyld.

Ovenfraogned

Den nye strikkejakka mi, September Song (man er da internasjonal ...), er strikka fra toppen av kragen og ned, og er tenkt ut i mitt eget hodet. Kanskje jeg burde rådført meg med noen underveis for dette er på ingen måte den perfekte jakka jeg hadde en idé om da jeg starta.

Jeg har hatt lyst til å lage stripete jakke i lang tid, egentlig helt siden jeg så jakke til puenktchen. Hun har brukt Wollmeise, men jeg har brukt Hifa Hjertegarn. Hun er litt slankere og passer nok en stripete genser bedre enn meg (det er en grunn til at jeg ikke viser genseren, eh, modellen, i profil, for å si det sånn), men som en varm inne- eller hyttejakke fungerer striper for oss runde også. Kanskje særlig med tanke på fargevalget mitt?

Da jeg så freckle sin kragejakke (Ravelry-lenke) forleden blei jeg helt sikker på at jeg ville strikke stripejakke jeg også.

Ser du raglanen på ermene? Der skal ikke reglan være. Raglan skal være i linja ned til ermehulen, den. Dermed har jakka fått en litt spesiell fasong, den sitter utpå armene i stedet for trygt over skuldrene og ned. Det jeg har gjort er å anslå feil oppdelinga av ermene og for- og bakstykket  - ermene er blitt for spisse ovenfra. Jeg prøvde å rette det underveis ved å øke mer på ermene og slutte å øke på bolen, men problemet blei bare delvis avhjulpet.

I tillegg er den strikka fram og tilbake. Det blir mange vrange masker. Altfor mange til å ville gjenta eksperimentet. Grunnen til at jeg valgte det var for å slippe å klippe opp, men jeg kunne ha klipt opp mange jakker på den tiden jeg brukte på å strikke vrangmaskene her.


Lengdene og breddene ellers er greie; problemet blei toppstykket.
Det som er det beste med jakka er at det gikk nesten 400 gram garn i den, og den var kjapp å strikke på pinner 3 og 3,5 selv om det blei mye vrangstrikking.

Jeg har mer Hifa-garn, jeg :)

Hvis man ikke kan stole på en prøvelapp ...

... hva kan man stole på da?!

Jeg skrur tiden tilbake noen måneder. Tre damer sammen på reise, du veit hvordan det er. Maria og Marit var noen tekniske kløppere; ikke sånn som meg i det hele tatt - de kunne mye om strikking, teknisk. Forkortelser og tips og de var veldig løsningsorineterte. Og gikk noe galt - vel, da rakk man opp. Du veit hvordan det er, det som blir sagt da blir lyttet til.

Og Maria er alle strikkeprøvelappers Moder. Det var ikke det at hun sa:
- Strikk prøvelapp!
Hun sa:
- Jeg strikker alltid prøvelapper.

Så er vi i januar 2012.
Og det slår det en (meg): kanskje jeg også skulle prøve det? Siden jeg skulle strikke jakke med garn jeg ikke er vant til å strikke med?

Jeg burde jo visst det ville gå galt.


På papiret står det: Hifa 4-tråda med 3,5 mm pinner. 16 msk = 7 cm rettstrikking. Og 20 msk = 7 cm ribbestrikk. Og når man har en halse-omkrets på 60 cm sier da prøvelappen min at jeg skal strikke 170 (egn 171, men vi runder av) ribbestrikk.

Og jeg la opp. Men da jeg hadde lagt opp 150 m skjønte jeg at det holdt lenge nok. Det er ikke helt lett å se og mål med ribbestrikk, men den var virkelig stor nok til en hals. Så prøvelappen min blei en veiledende lapp. Likevel.
Så Maria - hva skal jeg si? Jeg klarer ikke engang å strikke en fungerende prøvelapp!

Nå er det kanskje for tidlig å si det helt klart og tydelig, men når jeg prøver den nye jakka mi så virker det som om jeg har mer enn nok med masker, ja. Den strikkes ovenfra og ned, fram og tilbake i bolen (dét blir mange vrangmasker ...), i Hifa 4-tråda Superwash, på pinner 3 og 3,5 mm. Den er et ledd i "merut, mindre inn"-forsettet mitt.

Jeg har målt meg sjøl for jakka er til meg så nåde meg om den ikke passer.

Desverre har jeg for lite grønt så jeg har måtte bestille mer fra Hifa. Jeg skal ha grønt nederst og på knappestolpene. Når jakka er ferdig (og den passer) skal jeg komme tilbake med mønster.

26 gram her, 31 gram der ...

... det blir fort til over en halv kilo med votter, det.

Votter veier ikke så mye per se, men når man strikker jevnt og trutt blir det fort en del gram likevel. Disse syv parene har jeg strikka de siste 2-3 ukene og tilsammen veier de 512 gram. Like mye som tre hesper med Wollmeise ... for man må jo sette ting i perspektiv, ikke sant?

Ikke bare skal 2012 bli et votteår, men det skal bli: Mer ut, mindre inn. Dessverre har jeg et par store garnpakker påvei så sånn sett hjelper ikke disse mye. På kiloene, altså. Men på nedstrikkinga, den følelsen jeg har av å ha tatt kontroll på noe som var litt ute av kontroll, den er styrka.
Noen av vottene er strikka på rester - det vil si, alle votteparene er strikka på rester, men rester i denne sammenhengen er litt vidt begrep siden noen av nøstene nesten ikke var brukt fra før av. Og hvis du lurer, jeg er på mitt femte par fra boka Solveigs vantar. Kun 121 igjen :)

Siden det er votter som rår så tenkte jeg at jeg skulle se hvor mange vottebøker jeg har. Dette er svaret. Med andre ord, en del. Noen av mine beste bøker er her. I tillegg har jeg endel samlebøker, med gode og vakre vottemønstre også.

Ikke nok med det, jeg har også en perm full av ikke-ennå-strikka-votter ...

Ja, jeg er visst litt sånn mappedame, for alle votter som allerede er strikka fra løse mønstre, de ligger i en annen perm ...

Mine ti beste strikkebøker: Plass 10

Jeg har 120+ strikkebøker. Og minst like mange strikkeblader. Hvor mange kilo garn jeg har veit jeg ikke, men jeg innbiller meg at de to henger litt sammen. Jeg har strikkebøker det går lang, lang tid mellom hver gang jeg titter i, men som jeg ville ha kasta aller først ut av vinduet for å redde hvis det skulle oppstå en brann. Eller testamentert bort til en god strikkevenninne. Eller bare trekke fram og vise til andre: Denne boka kan du ikke leve uten hvis du strikker seriøst!

Jeg har samla 10 sånne bøker som jeg skal prøve å omtale det nærmeste året.

Første bok ut er en bok som kanskje kunne kommet i kategorien Hederlig Omtale også, Knitting Around av Elizabet Zimmermann.

Jeg kjøpte boka utelukkende av én grunn, det var et større kapittel om prosentsystemet hennes. Og den vakre Fair Isle Yoke Sweater with Henley Neck, da, men mest for fargene.

Men boka - som er den siste hun gav ut - er egentlig en blanding av en biografi og klassiske Zimmermann-mønstre som har vært utgitt andre steder tidligere. Jeg er ingen bionerd, men jeg elsker de gamle bildene fra en om ikke overklassebarndom i England, så ikke langt unna, og en tilsyneslatende welltodo livsførsel i USA. Og det er artig å se at på mange av bildene bruker barna strikka gensere, jakker, luer ...

Kanskje du ikke veit hvem Zimmermann er? Da er ikke dette boka å starte med, dette blir både litt for internt og personlig. De menneskene jeg kjenner som elsker Zimmermann har oppdaga allsidigheten hennes, man sjøl blir litt utilstrekkelig sammenligna med sånne mennesker.

Når det er sagt, det er en interessant bok for strikkere også, særlig hvis man leiter etter løsninger på problemer man har møtt. Som nevnt, prosentsystemet hennes. Oppskrifter (eller forklaringer, som jo er Zimmermanns styrke) på gensere, sjal, sokker noen veldig smarte halser, noen veldig vakre votter. Og så er det et svært kapittel om hvordan man konstruerer en norsk genser :)

Det aner meg at denne boka ville kommet høyere opp hadde jeg oppdaget den på et tidligere stadie i strikkelivet mitt. Eller om jeg ikke hadde hatt andre gode og norske strikkebøker. Men jeg følte jeg ikke kunne ha en strikkebokliste uten i det minste ha én av bøkene hennes på den, og av de jeg har er det denne jeg har lest mest i.
---
Lån gjerne ideen til et år av strikkebokomtale.

Ett år med votter ...

... er mitt forsett for 2012. Jeg syns til og med tallet 2012 assosierer litt til votter, jeg?

Jeg har mange fine vottebøker i bokhylla mi, og en av dem er en som jeg har snakka om tidligere i år, Solveigs vantar. Siden jeg har et annet forsett i år også, å strikke opp mer garn enn jeg kjøper (det skal holde hardt!) og siden jeg har veldig mye rester etter sokker tenkte jeg å koble de to tingene, strikke votter, bruke rester.

Jeg begynte med å finne fram restekurven min og dele dem opp i fargegrupper.

Og nå er jeg allerede snart ferdig med mitt tredje par (Ravelry-lenke). I tillegg har jeg løse planer om å bruke av mitt selvspunnede garn, det gleder jeg meg veldig til. Bare hundre mønstre og 2,5 kg garn igjen ...

Apropos votter, det skal være en samstrikk av norske Toris Hippocampus-votter inne på Ravelry i gruppa Stranded. Bli med da vel?

På julemarkedet jeg sto på var det to ting som solgte bra, votter og sokker. Og de hadde jeg høy pris på, sammenligna med de som sto rundt meg og solgte sine ting - jeg orker ikke å selge tingene mine billig, da kan det være akkurat det samme. Så vottene jeg ikke får omsetning for på annen måte skal delta på julemarkedet neste år. 2012 skal bli et fint år!

Måtte alle dine ønsker ...

... gå i oppfyllelse i det nye året!

H&Ms representant på Færøyene

Bare fordi den er så himla söt :)))

If you are cold, put on a sweater. That's what they are for.

Brenda Dayne

For noen typer!

Dessverre, det er ikke mer enn noe mer spennende enn de svært så fiktive karakterer det gjelder, alle dvergene på det nye votteparet mitt. Men de er noen skikkelige typer altså.

Jeg likte veldig godt fargevalget til Spilly Jane i det opprinnelige vottemønsteret, rødt/hvitt/blått på en svart bakgrunn er en vanskelig fargekombinasjon å slå. Og jeg har garnet også, Palette fra KnitPicks.

Men det er kjedelig da, å strikke i identiske farger som i et mønster. Er det ikke? Og selv om jeg ikke er det minste glad i å bruke Superwash i votter (de blir fort veldig slaskete ved bruk) så er det et og annet unntak. Sa hun unnskyldende.

Garnet er 6 farger av Skinny Bugga!, som tilsammen veier 66 gram. Jeg veit ikke hvor mye jeg har brukt av hver farge, dessverre. Jeg var litt usikker på om jeg villa ha grønt nok siden garnnøstet var litt lite, men det er drøyt, det garnet. De er strikka på 2 mm i vrangborden og 2,25 resten. Det kjipeste med dette mønsteret er at alle typene har tre omganger med tre farger ... bra det ikke er mer enn 60 masker rundt, da.

Det blir mye tråder, men heldigvis har jeg strikka inn de fleste, både begynnelsen og slutten så på de klipper jeg bare av. Det er bare noen få omganger der det blei litt vanskelig å få til innstrikkinga så jeg må uansett gå over vottene og sy inn en og annen ende.

Jeg har en venninne som er veldig god på å sy, og hun har laget noen rimelige gavebager som jeg har gått til innkjøp av. Denne bagen er jo helt perfekt til dvergene, da. (Og den andre bagen er en muffinbag - og gjett hvem som også har kjøpt et muffinsmønstra vottemønster ... ;)

Julemarkedstid

Husk å bruke desember til å stikke innom et lokalt julemarked og bli inspirert - både til å lage egne ting og til å kjøpe hjemmelagde saker som er gjort i kjærlighet.

Julemarked i Botanisk hage i Oslo, nov 2011

Og å treffe på nissene selvfølgelig :)

Insekter og klematis på hendene

Veldig lenge siden jeg har strikka votter, nå. I hvert fall føles det sånn. I påvente av snøen - som aldri kommer hit til Oslo denne førjula - så kan jeg strikke votter til når den kommer. Disse er ikke til meg da, men ...

Jeg har veldig mye garn. Men så er det noe garn som får æren av å ligge i kurver rett foran snuta mi i tilfelle det skulle dukke opp noe godt å se på. Et vakkert mønster. Det burde og kunne vært oftere.
Plutselig oppdaga jeg Clematis av Through the Loops, og tilfeldigvis hadde jeg et av disse godteri-nøstene rett foran meg. Et Madeline Tosh Sock Yarn - i Clematis. Jeg tror likevel ikke det var tilfeldig!

Det er strengt tatt ikke et vanskelig mønster, men jeg hadde kjempeproblemer med å få til en rimelig strikkefasthet til et par votter. Jeg mener, med tanke på mitt forrige prosjekt kunne jeg jo ha fortsatt med de anbefalte 2,5 mm pinnene og endt opp med enda en barnegenser. Jisses, jeg strikker løst!

I stedet fant jeg fram 1,75 mm pinnene mine, og jeg kan ikke huske sistgang jeg brukte dem. Jeg prøvde å bruke dem på et intrikat vottepar en gang, men gav det opp. Heldigvis fungerte det veldig bra her. Så vrangborden er strikka på 1,75 mm, og resten av votten på 2 mm. Jeg har brukt ufarga Bugga! og altså Clematis i MadTosh. De er ikke stive selvom jeg har strikka på så tynne pinner - jeg tror at for meg så er det nok riktig parring.

Vottene veier 75 gram og er i og for seg greie å strikke hvis man er vant til mønsterstrikk. Mønsteret selv er veldig bra skrevet og anbefales hvis du leter etter et vottepar å strikke. Før snøen kommer.

Geriljahekling når nye høyder

Seventeen Evergreen - Polarity Song from Lucky Number Music on Vimeo.

Saueluejakka

Siden jeg begynte på en hatt og endte med en jakke, tenkte jeg kanskje det var noen som var interessert i det tekniske bak forvandligen, hvordan det var mulig?

Klikk på bildene underveis for større bilder.

Garnet er Rauma Finull 100 % ull, og barnejakka er strikka på 2,75 mm på ribbekantene og 3 mm ellers. Den veier 180 gram, og jeg har brukt: lys beige, svart, sjokoladebrun, grønn, hvit og spettete brun. 7 knapper som er i samme brunfarge som det ene garnet, sjokoladebrune. Jeg er veldig fornøyd med knappene (funnet på Nøstet mitt på Storo senteret i Oslo)!

Det opprinnelige mønsteret er Sheep heid (= sauelue) av den aldri hvilende Kate Davies, hun med Paper Dolls- og Uglegenseren ;) Men lua var bare utgangspunktet for denne jakka.

Jakka er strikka på rundpinner nedenfra og opp, så er det strikka raglan før den tilslutt er blitt klipt opp. Hvis du ønsker mønsteret på sauene, bukken og bølgene må du kjøpe mønsteret til Kate Davies - det er der jeg har fått det fra. Tusen takk til Mariann som viste meg til luemønsteret.

Jakka begynte som ribbekanten på lua Sheep heid. Jeg oppdaga allerede ved sauene at lua ville bli alt for stor for meg (ja, ja, prøvelapper er for feiginger ...), og i stedet for å rekke den opp så jeg potensialet for en barnegenser.
For det var det jeg tenkte først, dette kan bli en genser.
- Hvordan skulle jeg i så fall plassere økningene fra ribbekanten til hoveddelen? bala jeg litt med, for dem som har sett mønsteret veit de er litt spesielt plassert. 

Inntil jeg sånn midt på bolen tenkte at jeg kunne løse problemet med å strikke en jakke i stedet. Så starten på omgangene på det som hadde starta som en lue, ble plassert foran.

Siden jeg ikke strikka etter et mønster måtte jeg finne ut hvilken størrelse jeg strikka. Jeg har to gøde bøker på dette, Nøstebarnboka og Ann Budds the knitter's handy book of sweater patterns. Begge har gode beskrivelser om hvor mange cm de forskjellige størrelsene er.
Jeg fant ut at genserens overvidde ville bli 70 cm, noe som tilsvarer en 2-åring. Og da visste jeg hvor lang jeg skulle strikke bolen, 23 cm. Jeg fortsatte rett opp, plasserte noen få flere masker på det som skulle bli ryggen (fordi jeg visste at knappekanten ville gi litt ekstra rom foran), felte 10 masker under det som skulle ermene, og la den til side.

For å finne ut hvor mange masker jeg skulle legge opp til ermene brukte jeg Zimmermanns prosentsystem: Kanten av ermene er 20 % av bolens totale sum, og skal bli 40 %. Så jeg la opp 34 masker på mindre pinner, 2,75 m, og det var meninga at jeg skulle øke til 66 m på pinner 3 mm, men så at 60 m holdt lenge for en barnearm. Da strikka jeg bare videre til ermen var 23 cm den også, og strikka den andre identisk.


Jeg har lært hjemmenfra at jeg alltid skal strikke noen omganger rett uten fellinger når ermer og bole er kommet på én pinne og før man begynner på raglan. Så det gjorde jeg her også, 6 omg før jeg begynte å felle 8 m på annenhver omg.

Etterhvert strikka jeg inn det siste mønsterdiagrammet fra sauelua, før jeg avsluttet toppen av jakka med bare å strikke ribbetrikk fram og tilbake for å lage en litt høy krage. Hvordan jeg vet om halsåpningen er stor nok? Det veit jeg ikke, men siden det skulle bli en jakke - som kan åpnes med knapper - var jeg ikke så bekymra for det, men tok det på øyemålet.

For å lage en klippekant der det ikke er laget en klippekant måtte jeg plukke opp masker med sånn ca 5-7 maskers mellomrom, og jeg starta på hver side av halsekanten og gikk nedover. Jeg valgte å strikke en ribbekant, 1 rett, 1 vrang på mindre pinner, for å være sikker på at den ikke buklet seg og blei større enn bolen, og jeg plukket opp så og si bare 70 % (2 av 3) av maskene nedover. Hos meg blei det til 107 m på hver side.

Hvorfor jeg plukket opp på forhånd? Mest fordi jeg visste det ville bli litt tight og da er det bedre å ha plukket opp kantene på forhånd så de ikke trekker ut oppklipte masker.

Da det var gjort sydde jeg to rettsømmer så tett inntil knappekantene som mulig, og klipte opp mellom dem.

Klippekanten sydde jeg inn så godt det lot seg gjøre med å tråkle en kant for hånd. Når klippekanten blir så trang som den blei her blir det ikke helt perfekt. Men dette er Finull og min erfaring er at den tover seg lett ved bruk og vask så jeg er ikke bekymra for at noe vil løsne. Det ser ikke helt 100 % bra ut når man ser helt innpå, men helheten er fin.

Det gjenstår å vaske den, og å få modellen til å ville prøve den, men i teorien skal den passe en 2-åring. Perfekt til barnebarnet mitt :)

Er det noe jeg ikke har forklart godt nok så spør i kommentarfeltet og så legger jeg inn svar sånn etter hvert. Poenget mitt har vært å vise hvor utrolig enkelt det er å strikke en lue barnejakke :)

--- Redigert  ---
Kom til å tenke på at Standard Body Measurements /Sizing-skjemaet er et utrolig godt hjelpemiddel for dem som lurer på størrelser. Her er for eksempel barnestørrelser (klikk på sidemanyen på nettstedet for andre størrelser).

Men hvem er Rikke?

Av og til vandrer mønstre som en vinterforkjølelse, det begynner med at én på trikken hoster og uka etter ligger halve Gausdal med feber.

Mønsteret Rikke tror jeg kan bli en sånn en. Jeg så det beskrevet i Kverulatinnens blog her om dagen, og nå er det allerede av pinnene mine - enda det ikke var det jeg skulle strikke ... Virusaktig!

Mønsteret er både kjempeenkelt og gratis, og det er over 500 variasjoner av det på Ravelry i alle forskjellige tenkelige og utenkelige garn allerede.
Jeg tenker allerede at jeg har lyst til å strikke enda flere av den, men kanskje forenkle mønsteret ved å strikke fram og tilbake i stedet, med rette og vrange omganger. Jeg skjønner ikke riktig hvorfor man skal strikke denne lua rundt? Med alle de vrangomgangene det betyr?

Sjøl har jeg strikka det i garn Toots LeBlanc & Co. 40 % merino, 60 % angora. Jeg fikk det som gave for et par måneder siden, og det var bare helt utrolig nydelig, tykt, mykt, rett farge og spennende spunnet. Så jeg har gått og fundert på hvilket mønster jeg skulle bruke for virkelig å få vist det best. Da jeg så denne lua så jeg koblingen med en gang.

Men det er noe rart med angora. Jeg strikka et par omganger som så fine ut, nice stitch definition, som det heter på nynorsk. Men når jeg strikka videre og hendene mine stadig vekk var borti garnet blei det totalt flatt og uten liv. Så selv om garnet hadde potensialet i seg så blei det viska ut under hendene mine.
Likevel, jeg er veldig fornøyd med resultatet. Hvis den ikke strekker seg veldig i løpet av vinteren tror jeg at jeg har funnet en ny yndlingslue (hørt meg si det før, ja ;p).

Uansett, neste gang blir det Bugga! eller Traveller fra Sanguine Gryphon. Jeg får skynde meg å kjøpe garn fra dem før de legger ned :(

Yes you can!

Knitting from Doc News on Vimeo.

--- Tankegods i ettertida --- Det er jo ikke lov med alkoholreklame i Norge, og det mener jeg vi skal fortsette med ... så dette var kanskje å strekke det litt. Men det var en fin reklame da ;)

Et undervurdert mønster

Kanskje fordi jeg er blitt farmor er jeg også blitt veldig, veldig praktisk. Jeg vil at det jeg strikker skal passe (naturlig nok), og jeg vil ikke minst, at det brukes. Heldigvis ser jeg at det jeg strikker til barnebarnet mitt brukes ... kanskje fordi det er praktisk ;)

Barnebarnet mitt er også veldig glad i garnet mi, særlig Wollmeise. "Give the child to Budda before they are seven, and they are Budda's for ever", er min hjertelåt.

Cashmerino og noen japanske mønsterdiagrammer

Mens jeg sitter og strikker på enda en brukandes lue kommer jeg på å titte inn til Galadriels mønster, Beloved (Elsket), et mønster jeg har strikka 10 ganger nå. Og ser det er overraskende få som har strikka det.

I Sanguine Gryphons Skinny Bugga! og Kim Heartgreaves Soul-mønster

Jeg kan ikke få rost dette mønsteret nok. Lua er veldig tøylig. Når de er mini passer den godt rundt ansiktet, og så vokser den med barna og blir mindre tett og dermed også mindre kvelende - mange barn har problemer med dette at alt blir for tatt rundt hodet. 

I Wollmeise Molly og ren perlestrikk

Mønsteret som det er skrevet er superenkelt, og det tar bare et par kvelder å strikke den. Og det er også veldig greit å forandre på det, lage egne fletter - eller ikke, andre diagrammer eller bare la den være i perlestrikk.
Med tynt garn blir den liten, med tykkere garn større. Eventuelt så kan man strikke en prøvelapp i eget garn og justere maskeantallet i oppskriften.

I Sanguine Gryphons Traveller

Ser du etter en fin, praktisk lue til en ett- til to-åring anbefales den på det varmest.

Magisk eller ikke magisk, det skal fungere

Enda en barnebukse (som vanlig med Marianns oppskrift som utgangspunkt) til julekurven min, den jeg skal ha med på jobben om et par uker.

Den er strikka i Dale babyull, på pinner 2,5 mm og veier 167 gram. Jeg har brukt fire forskjellige farger, og det er godt det bare er noen og tredve gram igjen; for det første liker jeg ikke garnet særlig og for det andre forsøker jeg en skikkelig stashdown nå.

Mot slutten når jeg hadde bare litt lite garn igjen, ville at buksebeina skulle være identiske så tenkte jeg at det var lurt å strikke begge beina samtidig; det gjelder det å strikke like mye på begge. Jeg tenkte det ville være en god idé å bruke Magic Loop med begge beina på en rundpinne.
 

Jeg har ikke noe imot magiske metoder, og jeg bruker den ofte når jeg strikker - både til sokker, luer, halser etc. Men to sammen derimot, da trøbler det seg for meg.

Så da var det tilbake til to sett med strikkepinner - 2 omg med garnet fra begge ender på hver side. Jeg kom til mål raskere på denne måten.

Det er sikkert bare et spørsmål om trening.