16.10.14

Lett på labben

En vott som strikkes i 8 farger tigger om å bli strikka i rester. Så Kråkedans lytta til maset fra mønsteret og strikka dem i rester. På Ravelry-siden sin skriver hun: En real restevott.

Votten er barnevarianten av Bukkene Bruse, designa av Wenche Roald. Veldig passende også presentert i fellebloggen fra oss i Vottelauget i dag.

Kråkedans' Bukkene Bruse
- Men - spør du kanskje - blei ikke votteboka Votter fra eventyrskogen publisert i forgårs?
- Jo, svarer jeg da.
- Wow, svarer du, det var kjapt.
- Jeg kunne ikke være mer enig, det er superkjapt.

Godt jobba, Kråkedans. 

14.10.14

Revenka, Bukkene Bruse og de andre i blåbærskogen

Det er gått en liten evighet siden Tori spurte meg om jeg kunne tenke meg å bli med på hennes og Fridas bokprosjekt. De ønsket å lage en e-bok med votter. Og den skulle være fra eventyrene.


Det begynte i fjor, og i mellomtida hadde også Wenche blitt med. Og Cecilie, Anne, Merete og Judith - til sammen har vi vært 8 jenter som har jobba med eventyr-boka.

Og nå, på selve vottedagen 14. oktober, er den publisert som e-bok.

Jeg er selvføgelig inhabil, siden jeg har jobba med de kjekkeste menneskene og hatt tilgang til de mest spennende diskusjonene. Men det skal sies at jeg har ikke laget et eneste vottemønster i denne boka så da kan jeg få lov til å se at dette er den flotteste, mest fantasirike votteboka du kan få tak i. Hele boka er et overflødighetshorn av moro, latter og Excel-ark som har hatt et eget liv.

Det fins ikke en eneste tåre i denne boka, til gjengjeld er det mye humor og glede.


Og nå er den publisert, og nå kan du også ta del i eventyret. E-boka kommer med 7 vottemønstre i forskjellig vanskelighetsgrad, alle er mønsterstrikka og i flere forskjellige størrelser.

Du kan kjøpe hele e(ventyr)-boka her. Den koster 75 kr. Hvis du deltok i Vottemysteriumet  i september skal du ha fått tilsendt en kode som gir deg 15 kr rabatt. Boka kjøpes gjennom Paypal og den lastes direkte ned på maskinen din. Har du Ravelry-konto lagres den automatisk i biblioteket ditt.

Ingen av mønstrene kan kjøpes individuelt - det er utrolig hva du får for 75 kr i dag, 7 vottemønstre.


I den nærmeste uka vil de forskjellige mønstrene presenteres på bloggen vår, og det vil bli flere konkurranser og garngaver på andres blogger både i Norge, i Danmark og i USA. Vi takker sponsorer som
Raumagarn
Pickles
Hillesvåg,
Sjølingstad Uldvarefabrikk og
Malsen og mor - tusen, tusen takk for drahjelp.

Og en stor takk til Maihaugen på Lillehammer for stor imøtekommenhet og vennlighet til fotograferinga.

13.10.14

Eventyrboka

Det er natta før dagen. Det er snart dagen. Det er den dagen.


Det nærmer seg. Reisen hit har også vært et eventyr, eventyret om en e-bok. En eventyrbok? 

1.10.14

Det var en gang ...

… 8 jenter som hadde så mye på hjertet at det flommet over. Så de bestemte seg for å slå sine strikkepinner sammen … eller, kanskje ikke akkurat det da men.
De bestemte seg for at de ville lage en vottebok sammen, sånn var det.


Så på den store vottedagen, som er 14. oktober og vottene dukker opp, da publiserer vi en e-bok.

Hva med en liten sniktitt

29.9.14

I bakspeilet - en billedkavalkade

Vi bestemte allerede da vi var der i april i år at vi skulle tilbake. Og Judith på Sjølingstad ønsket oss varmt tilbake nå i september.


88 damer var ikke vanskelig å be. Og særlig ikke siden det var en kofteutstilling i andre enden også.


Folkene som jobber på Sjølingstad har gjort en kjempejobb. Det er klart rammen fikk de - vi - gratis, det er så flotte lokaler, men å ta imot så mange folk over to dager, arrangere, organisere, hjelpe og være tilgjengelig - det skal ikke mye gjetting til for å forstå at det er mye som er gjort utafor arbeidstid.


Det var et tettpakka program fra morgen til kveld, med innlagt lunsj, med konkurranse om den vakreste votten, kurs, prøving av rokken og en e-spinner, og vi skulle jo ha tid til å mingle også.

Unni fra garnbutikken Malsen og Mor hadde akkurat klart å få ferdig et nytt koftemønster, Malsenkofta, og holdt et kort kurs i å strikke jakker og gensere ovenfra.

Det er klart Mandal ligger et stykke unna Oslo også, men kaka tar nå likevel superbloggeren Merete som reiste fra Nesna på Helgelandskysten for å være med. Lokalavisa, Lindesnes Avis, regna med 132 mil, vi får stole på dem.

Jeg traff også en strikkekjendis, Monstermerete. Hun
var ikke helt som jeg trodde hun skulle være.
Eller, jo. I grunnen. 
For meg var det utrolig å se alle de menneskene jeg bare har sett og hørt om på nettet og i bøker. Bare for å namedroppe litt: Tone Takle var der og jeg fikk tatt henne i hånda og hilst pent. Og Kofte-Gitte sto og diskuterte garn med Knitnetty blant Sjølingstad-garnet.




Vi snakka så vidt om å legge oss på trappa for natta, dagen før garnbutikken åpna for å forsikre oss om å få nok garn. Men det blei med tanken. Dessverre.

Noen kjøpte alt garnet
Nei da, jeg bare tuller, det var nok garn til alle. Garnbutikken Karmin var tilstede med mye Kauni. Og Husfliden i Mandal. Og Telespinn og Selbu Spinneri. Og som sagt, Malsen og Mor med mye av den nye kvaliteten, vaska Shetland Soft.


Wenche (Knitnetty), Tori (Torirot Design), Unni (Malsen) og jeg (pinneguri) fikk alle vist fram de nye koftemønstrene våre. Sikkert litt artigere for oss enn de andre som var tilstede, men vi storkoste oss.


I det hele tatt, det var en flott helg.

Frida, Unni, Tori, Wenche og undertegnede 
Tusen takk til verdens herligste jenter som dro oss ned til en herlig høsthelg i Mandal.

Og før jeg reiser til Shetland neste uke skal jeg til Stickstämman i Karlstad. Og sånn går no dagan … ;)

21.9.14

Siste tøtsjen

Barnelopper (se forrige post) er klipt opp. Siden den blei strikka i Superwash-behandla garn, Wollmeise, var det bare å krype til korset, eh, til symaskinen. Etter å plukka opp og strikka knappekantene og satt i fine knapper, etter å ha vaska og festa alle trådene dobbelt (Wollmeise er glatt) sydde jeg to tette sømmer midt på klippekanten med ca en maske mellomrom for saksa.


Jeg er ikke noe redd for å klippe i strikketøy lenger så det er ikke det at jeg gruer meg for å klippe opp - det er mer bryderiet med å finne fram symaskinen.


Mine klippekanter har de siste årene vært strikka som 7 masker, 1 vrang, 5 rett, 1 vrang. Vrangmaska gjør at kanten lett vender seg inn på baksiden og sårkanten kan legges under klippekanten og sys på baksiden. Men siden jeg har gått på båndkurs, siden jeg hadde noen vakre bånd liggende og tenkte at jakka ville få litt ekstra finishing-touches så valgte jeg å sy inn sårkantene i stedet.


Å finne fram symaskinen er ingen ting mot å sy på båndet så alt i alt tok det mye mer tid enn det ville med rein ull, der man bare klipper og snur. Men, variasjon er greit.

Nå gjenstår bare modellbilde. 

18.9.14

Inspirert - igjen

Angående fargene til modellen av barnejakka Barnelopper (se under, et mønster jeg holder på å skrive nå) så er det ikke bare rester - selv om det kanskje ser sånn ut.


Det vil si det er rester, men det er en tanke bak utvalget. Jeg har jo så mange forskjellige farger i Wollmeise (50 forskjellige?) så det var viktig å velge kun noen av dem - naturlig nok, og helst bare dem jeg hadde noen få gram av.


Og så er det dette med å blande oransje og rosa og rød, da. Som vi lærte på skolen at man aldri, aldri skulle gjøre. Nå - hundre år etter - lurer jeg på hvorfor, og lurer på om det har noe med høy harryfaktor å gjøre? Enda 70-tallet faktisk hadde ganske høy sånn faktor.
For å si det mildt.

Jeg har ikke noe svar med andre ord. Men da jeg satt der med alle restene mine og visste jeg skulle ha oransje og rosa kom jeg til å tenke på folkedraktene fra Muhu-øyene utenfor Estland.

Bildet er hentet herfra
Så det var det jeg gikk for da jeg valgte ut resten av fargene, oransje, gul, guloransje, rød, vinrød, rosa og hvit.
I tillegg hadde jeg sett den fine, hvite borden som nesten er litt kniplingsaktig på mønsteret til Anja som jeg også ønsker å bruke. Hun har lagt til litt ekstra i høyden på mitt mønster Loppa siden garnet hennes var tynnere og borden truet med å bli en liten kant.  

Det er dette som heter å la seg inspirere.