29.9.14

I bakspeilet - en billedkavalkade

Vi bestemte allerede da vi var der i april i år at vi skulle tilbake. Og Judith på Sjølingstad ønsket oss varmt tilbake nå i september.


88 damer var ikke vanskelig å be. Og særlig ikke siden det var en kofteutstilling i andre enden også.


Folkene som jobber på Sjølingstad har gjort en kjempejobb. Det er klart rammen fikk de - vi - gratis, det er så flotte lokaler, men å ta imot så mange folk over to dager, arrangere, organisere, hjelpe og være tilgjengelig - det skal ikke mye gjetting til for å forstå at det er mye som er gjort utafor arbeidstid.


Det var et tettpakka program fra morgen til kveld, med innlagt lunsj, med konkurranse om den vakreste votten, kurs, prøving av rokken og en e-spinner, og vi skulle jo ha tid til å mingle også.

Unni fra garnbutikken Malsen og Mor hadde akkurat klart å få ferdig et nytt koftemønster, Malsenkofta, og holdt et kort kurs i å strikke jakker og gensere ovenfra.

Det er klart Mandal ligger et stykke unna Oslo også, men kaka tar nå likevel superbloggeren Merete som reiste fra Nesna på Helgelandskysten for å være med. Lokalavisa, Lindesnes Avis, regna med 132 mil, vi får stole på dem.

Jeg traff også en strikkekjendis, Monstermerete. Hun
var ikke helt som jeg trodde hun skulle være.
Eller, jo. I grunnen. 
For meg var det utrolig å se alle de menneskene jeg bare har sett og hørt om på nettet og i bøker. Bare for å namedroppe litt: Tone Takle var der og jeg fikk tatt henne i hånda og hilst pent. Og Kofte-Gitte sto og diskuterte garn med Knitnetty blant Sjølingstad-garnet.




Vi snakka så vidt om å legge oss på trappa for natta, dagen før garnbutikken åpna for å forsikre oss om å få nok garn. Men det blei med tanken. Dessverre.

Noen kjøpte alt garnet
Nei da, jeg bare tuller, det var nok garn til alle. Garnbutikken Karmin var tilstede med mye Kauni. Og Husfliden i Mandal. Og Telespinn og Selbu Spinneri. Og som sagt, Malsen og Mor med mye av den nye kvaliteten, vaska Shetland Soft.


Wenche (Knitnetty), Tori (Torirot Design), Unni (Malsen) og jeg (pinneguri) fikk alle vist fram de nye koftemønstrene våre. Sikkert litt artigere for oss enn de andre som var tilstede, men vi storkoste oss.


I det hele tatt, det var en flott helg.

Frida, Unni, Tori, Wenche og undertegnede 
Tusen takk til verdens herligste jenter som dro oss ned til en herlig høsthelg i Mandal.

Og før jeg reiser til Shetland neste uke skal jeg til Stickstämman i Karlstad. Og sånn går no dagan … ;)

21.9.14

Siste tøtsjen

Barnelopper (se forrige post) er klipt opp. Siden den blei strikka i Superwash-behandla garn, Wollmeise, var det bare å krype til korset, eh, til symaskinen. Etter å plukka opp og strikka knappekantene og satt i fine knapper, etter å ha vaska og festa alle trådene dobbelt (Wollmeise er glatt) sydde jeg to tette sømmer midt på klippekanten med ca en maske mellomrom for saksa.


Jeg er ikke noe redd for å klippe i strikketøy lenger så det er ikke det at jeg gruer meg for å klippe opp - det er mer bryderiet med å finne fram symaskinen.


Mine klippekanter har de siste årene vært strikka som 7 masker, 1 vrang, 5 rett, 1 vrang. Vrangmaska gjør at kanten lett vender seg inn på baksiden og sårkanten kan legges under klippekanten og sys på baksiden. Men siden jeg har gått på båndkurs, siden jeg hadde noen vakre bånd liggende og tenkte at jakka ville få litt ekstra finishing-touches så valgte jeg å sy inn sårkantene i stedet.


Å finne fram symaskinen er ingen ting mot å sy på båndet så alt i alt tok det mye mer tid enn det ville med rein ull, der man bare klipper og snur. Men, variasjon er greit.

Nå gjenstår bare modellbilde. 

18.9.14

Inspirert - igjen

Angående fargene til modellen av barnejakka Barnelopper (se under, et mønster jeg holder på å skrive nå) så er det ikke bare rester - selv om det kanskje ser sånn ut.


Det vil si det er rester, men det er en tanke bak utvalget. Jeg har jo så mange forskjellige farger i Wollmeise (50 forskjellige?) så det var viktig å velge kun noen av dem - naturlig nok, og helst bare dem jeg hadde noen få gram av.


Og så er det dette med å blande oransje og rosa og rød, da. Som vi lærte på skolen at man aldri, aldri skulle gjøre. Nå - hundre år etter - lurer jeg på hvorfor, og lurer på om det har noe med høy harryfaktor å gjøre? Enda 70-tallet faktisk hadde ganske høy sånn faktor.
For å si det mildt.

Jeg har ikke noe svar med andre ord. Men da jeg satt der med alle restene mine og visste jeg skulle ha oransje og rosa kom jeg til å tenke på folkedraktene fra Muhu-øyene utenfor Estland.

Bildet er hentet herfra
Så det var det jeg gikk for da jeg valgte ut resten av fargene, oransje, gul, guloransje, rød, vinrød, rosa og hvit.
I tillegg hadde jeg sett den fine, hvite borden som nesten er litt kniplingsaktig på mønsteret til Anja som jeg også ønsker å bruke. Hun har lagt til litt ekstra i høyden på mitt mønster Loppa siden garnet hennes var tynnere og borden truet med å bli en liten kant.  

Det er dette som heter å la seg inspirere. 

15.9.14

Større(lser)

Litt tilfeldig oppdaga jeg at det var et ønske om at det var noen større størrelsene i Sinnasaujakka. Det er vel kanskje sånn at i et samfunn som priser størrelse 34 og 36 så er det vanskelig for størrelse 44 og 52 å rekke opp hånda og si:
- Her er jeg, jeg ønsker meg også en jakke.

I hvert fall er det teorien min. Så nå har jeg oppdatert den jakke som kom for 2 år siden med to størrelser til, 122 og 128 cm i plaggvidde over brystet. Jeg har også gjort noen små forandringer som å løfte opp sauene, nærmere halsen sånn at mønsteret blir bedre plassert. Og jeg har også gjort halsen trangere i flere størrelser.



Så derfor er det nå mulig å få kjøpt strikkemønsteret Sinnasaujakka fra 78 cm over brystet til 128 cm over brystet. Mønsteret koster som vanlig 30 kr, og så legges det til 25 % MVA for norske kjøpere (det skulle bli 37,50).  
Strikkefastheten er 22 m = 10 cm, og det passer ofte til Kauni, Finull, Sisu - den typen garn, enten i 3 mm eller 3,5 mm. Den minste bruker rundt 250 gram garn, den største har jeg beregna til ca 550-600 gram, litt avhengig om du ønsker å strikke striper helt ned eller som anbefalt i mønsteret.

Jeg håper å få se den i flere størrelser. 

31.8.14

Første høstmåneden ...

For meg er september først og fremst sopptember. Jeg er redd Torirot Design ikke kan forandre på det, men den skal absolutt få hard konkurranse fra Vottemysteriet-september.


Tori sto også bak mysterievottene i våres, og sjeldent har et strikka mysterium hatt så stor - og entusiastisk - strikkeskare. Jeg tror at Tori til tider følte det var en heltidsjobb? Sikkert en veldig hyggelig en, da, for nå skal hun jammen til pers igjen.

I september er det Mysterievotter igjen, og selv om jeg har teststrikka dem så blir jeg gjerne med og strikker dem pånytt. Jeg var veldig usikker både på fargevalg og garnkvalitet, og har brukt litt tid på å lete. Men da jeg flytta på kurven med håndspunnet garn oppdaga jeg at det var svaret på spørsmålet mitt.


Grå er ikke ideell, kontrastfargen kunne vært varmere, men i hvert fall vil det bli en god kombinasjon. Jeg må strikke på 2,25 og 2,5 mm for at vottene ikke skal bli for store.

Og har du lyst til å være med så kan du kjøpe mønsteret for 15 kr her. For den summen får du et supert vottemønster på norsk og engelsk, og det vil også gi deg en kode så du kan trekke fra summen når Tori kommer med e-bok seinere i høst.

Da syns jeg vi kan åpne september, jeg :D 

29.8.14

Kurbits

What? Kjenner du den følelsen når det liksom er noe inni hjernen din som skrur på en knapp og det blir lyst der inne? Jeg kan bare si at jo eldre du blir jo færre sånne øyeblikk blir det dessverre, fordi det er veldig gode stunder. Så når jeg opplevde det her om dagen blei jeg litt lykkelig.

Jeg satt i samtale med ei dame på Garnkalaset (se forrige post) og så nevnte hun kurbits.
- Hva er kurbits? spurte jeg.
- Det er en svensk dekorstil, svarte hun.


Johanne Ländin (Born to Knit) har et strikkesett som heter Kurbits, og jeg har strikka vottene, men jeg har aldri forbundet kurbits med noe og det var der og da jeg både skjønte at mønsteret hennes har en referanse utafor seg sjøl og at svenskene har noe jeg ikke visste de hadde. Kanskje det er omtrent som om en svenske skulle spørre meg Hva er Selbu, men det hadde altså gått meg totalt forbi.

Kurbits, ja, er virkelig en helt særegen stil. Visste du for eksempel at dekoren på den berømte dalahesten er i kurbits?

Hentet fra Langrenns sider
Og selvfølgelig fins det en blogg, Om kurbits. Hvis du ser rosemaling så er visst det helt rett. Samme Johanne som har designa Kurbits-vottene har en referanse til at kurbits og rosemaling i dette blogginnlegget.

Når jeg søker på kurbits på google er det et hav av bilder som kommer opp og jeg syns de er ganske så ulike i fargene og gleden enn de norske rosemalingsbildene, selv om jeg ser likheten selvfølgelig.

Se på denne søte her:

Hentet fra Ebay
Eller hva med en tatovert kurbits?

Funnet på Pinterest
Men kurbits-elementer brukes først og fremst i broderi og oveflatedekor på votter.

Hentet fra Mettas blogg
Ikke engang Maria bak Marias garn har i noen grad brukt detaljer eller overført det til strikking og strikketeknikker. Kanskje bortsett fra i overført betydning med fargene?

Selv om jeg ser at dette er (litt for) mye av det gode så er vi jo også i en sånn tid der det å hente elementer fra tidligere tiders dekorflora dukker opp over alt, kanskje også i et strikketøy i nærheten av meg? Jeg har ingen planer, men det var artig å oppdage - for meg - en helt, ny verden.

Kudos, svensker. Igjen.

26.8.14

Tester sjøl

Når jobben består i å skrive strikkemønstre er det både avslappende og lærerikt å strikke andres mønstre, litt som å gå på kurs. Når jeg i tillegg får lov til å teststrikke blir det ekstra interessant fordi jeg får se den prosessen som jeg sjøl utsetter andre for, fra forsiden.

Og noen ganger er man ekstra heldig. Da jeg så Connies nye jakke falt jeg pladask og jeg sendte henne en forespørsel om jeg kunne få teste den hvis hun trengte noen. Hun sa ja, og etter måneder med tallknusing og mønstersupport til andre på mine egne mønstre, føler jeg nesten jeg er på ferie nå.


Jeg starta med grå Drops Merino, grå er en grei farge til meg og merinoen deres ville vise fram mønsteret på jakka veldig bra, tenkte jeg. Men første forsøket blei helt feil, jakka blei enorm (selv om jeg hadde gått ned en størrelse etter prøvelappen), og grå ble så tamt. Hvem ser vel grå jakker i soukene i Marokko?

Så da jeg fikk se den nye Tweed-mohair-kvaliteten som svensk Magasin Duett tilbyr og i rødt, bestemte jeg meg for å rekke opp den grå og gå over til rød i stedet.
Det største problemet med garnet er at det fyller ut mønsteret på en annen måte enn alpakka (i den originale jakka) gjør så jeg håper at mønsterdelen i overdelen vil strekke seg ut etter vask og blokking.


Jeg er veldig overraska over hvor drøyt garnet er for øvrig, bildet over viser ca 120 gram. For meg er det viktig når jeg skal bruke jakker at de ikke blir for tykke og tunge. Jakka er kjapp å strikke så dette blir en fin ettersommerjakke. Selv om, neste gang jeg strikker den skal jeg strikke den rundt og klippe opp - når jeg ikke teststrikker.

Her er mer design fra Connie.