10.7.14

Ull med hull

Mange av dere har fått med dere at jeg er en av dem som snakker varmt om å klippe i ull. Og ikke bare klippe, jeg mener også at det går fint an å klippe i rein ull uten støttesøm av noe slag (symaskinsøm, heklekant). Det er de flotte krokene - de flotte krokene som enkelte klør av - som rein ull består av som gjør at plaggene holdes sammen etter klipping.


I august kommer jeg med et nytt koftemønster, Loppa (skal den hete), en figurforma damejakke som strikkes ovenfra. I mønsteret er det anbefalt Finull og en strikkefasthet på 24 m = 10 cm, men siden jeg sjøl har en helt forrykt strikkefasthet (jeg har 21 m = 10 cm) tenkte jeg å strikke den opp i Shetland Soft hvor jeg er nærmere 24 m. 


Det fungerte rimelig bra. Det blei likevel litt mye masker rundt armehulene, og halsen kunne vært en anelse trangere. Men sånn er det med eksperiment, man får ikke alltid det man vil. Jakka passer og fargenkombinasjonen er helt perfekt til meg, jeg føler meg veldig komfortabel i blå-brun. 

Og for å komme tilbake til det jeg starta med, klipping.

Ull med hull
Siden Shetland Soft er så tynn - jakka veier 209 gram i størrelse L! - tenkte jeg at det ville være dumt å lage en trippel klippekant. En trippel klippekant (sårkanten legges under klippekanten som sys med strikkegarnet på baksiden, det danner 3 lag) er ellers det jeg oftest velger for garn som Kauni og Finull fordi det er stoff nok til å holde den oppe. 
Jeg valgte heklemetoden i stedet, da blir det bare to lag. Problemet var bare at jeg hekla kanten og klipte den opp mens jeg så på NRKs nye TV-serie Shetland. Heklekanten blei litt skjeiv og jeg kom til å klippe over selve heklekanten. 

Det er ikke noe problem å sy dette sammen, å reparere det. Det blir litt ekstra garn og arbeid, det er alt. Men jeg tenkte at jeg kunne bruke det som et eksperiment. Jeg har en teori om at når jeg bruker denne jakka så vil området "tove seg", trådene vil feste seg i hverandre og hindre videre utgliding. Kanskje jeg tar feil, men for eksperimentets skyld skal jeg den neste måneden bare bruke denne jakka (og håpe det er dårlig nok vær til det) og om en måned viser jeg den fram. 

9.7.14

Finull, del 3

Jeg skal være ærlig, jeg har problemer med å finne 5 feil med Finull (se innlegg i går). Kanskje det siste desperate ønsket kunne være at det var enda flere farger å velge mellom, men 100 farger er i grunn et godt nok utvalg. Så det blei fire. Og nei, kløing kan jeg ikke bruke fordi jeg ikke klør av Finull og det gjør heller ikke dem jeg strikker til.


Finulls Bunn 5 4-liste

1. Fargene 

Se på dette fargekartet til Finull. Se på dette fargekartet, det er MadTosh sine farger. Ikke bare er fargene mer intense (det er i tillegg merino og Superwash-behandla garn så fargene er mer fotogene, billedvakre), men MadTosh har i tillegg sin helt egen Høst 14-fargeskala som er farget etter Pantones høstfarger 14.

Nei, jeg mener ikke at Finull skal ha en egen høst-vinter-vår-sommer-kolleksjon. Men har ikke følelsen av at Finull (Raumagarn) er særlig dynamisk. Det er ikke sånn at jeg ser for meg at det sitter 5-10 mennesker på Raumagarn og intenst diskuterer farger på et daglig basis.

Kanskje jeg tar feil? Hva sier dere, Rauma?

2. Slitestyrken

Jeg hører fra andre at de opplever at Finull er slitesterkt. Men er det egentlig det? Jeg tror det avhenger av strikkefastheten. Det er anbefalt å strikke Finull på pinner 3 mm i 26 masker er lik 10 cm. Jeg kunne kanskje klart det om jeg hadde strikka på 2,25 mm-pinner, men bare på 2,5 mm sliter jeg med at det gjør vondt i hendene. Min feil, men det gjør ikke opplevelsen av garnet bedre for meg.
Min strikkefasthet er 21 m = 10 cm på 3 mm, det vil si at stoffligheten blir veldig åpen og løs. Så det jeg strikker har også en lei tendens til å nuppe. Enda alle er enige om at Finull ikke nupper.

Men som man sier i jobbintervjuer, det positive med det er selvfølgelig at jeg må strikke flere mer, både til liten og stor :)

3. Blåfargene

Jeg har et persolig forhold til Finulls blåfarger. Jeg savner dem. Jeg savner gode, blå farger, sånne farger som jeg forbinder med 60- og 70-tallet. Klare og reine, de skikkelig, skikkelig kalde. Ikke de som går mot rødt sånn som 437 og 467. Sist gang jeg jakta endte jeg opp med PT2s blåfarge. Ikke at det spiller noen rolle, for PT2 er akkurat det samme - men det er jo foran Finull-hylla jeg står.

Jeg kunne tenke meg noen mer melerte farger også jeg da, kanskje litt tweed aktig, det hadde passa bra til den rustikke overflaten.

4. På nettet

Og når vi snakker om fargekart … burde ikke fargene vært plassert ved siden av hverandre, gruppert i fargegrupper?

Okay, så kan man ikke forandre på folk. Jeg tror heller ikke Finull er åpen for forandringer - det er sånn at er jeg ikke fornøyd så får jeg finner meg annet garn. Og heldigvis fins det alternativer også. Shetland Soft fra Malsen og Mor for eksempel, Holst sitt Supersoft. Det littegrann tykkere Jamieson's of Scotlands Spindrift. Blackhill fra Garnutsalget.
Men ingen av dem fins hos den lokale garnlangeren min.  

8.7.14

Finull, del 2

Finull har godsider og dårligere side - det kommer an på hva det skal brukes til. Dette er godlista. 

Finullas Topp 5-lista

1. Fargene

Hovedgrunnen til å kjøpe Finull er fargene. Fargene! 200 forskjellige farger - det er et helt liv i farger, det.

Lone og Tori er de menneskene i verden jeg kjenner som utnytter fargene i Finull (og i Kauni) som ingen annen. I teorien er jeg et ton-i-ton-menneske, der fargene ved siden av hverandre i fargesirkelen strikkes sammen, enn der farger som komplementerer hverandre brukes. Men når jeg titter over det jeg har strikka, så strikker jeg jammen med kraftigere fargeblandinger, jeg også.

90-tallsgenser

2. Ullkvaliteten

Finull er så kalt fingering yarn, altså et tynt, 2-tråda ullgarn som bare er tilsatt farger som kjemisk substans. Siden noen farger er mer krevende enn andre, dypere og med mer pigmenter, vil noen av nøstene (garnfargene) også både være mykere og litt tynnere.

Uansett farger er dette garnet så tynt at det blir superanvendelig i en moderne tid da alt er lag-på-lag og skjell og tynne overtrekksjakker i stedet for vindtette kofter i 3-tråda ull som tidligere.
Finull gir de tynneste slengejakkerne og de vakreste vottene.

Textura av Mathilde Skår

3. Tilgjengeligheten

Som en nederlender jeg kjenner hadde observert etter å ha kjørt rundt i Norge: Det er jo garnbutikker overalt.
Og det er sant, det er det, og Finull er kanskje ett av de garna som er lettest å få tak i, i Norge? (Jeg tar gjerne innspill på den teorien).

Og det er vel ingen tvil om at vi nordmenn liker å strikke flerfarga saker og ting. Se på koftetrenden vi befinner oss i nå. Hadde ikke farger og tynt ullgarn vært så tilgjengelig så spørs det om det hadde blitt noe særlig av den vinden.

Lua som blei til en barnejakke

4. Prisen

I underkant av 80 kr for 100 gram. Uten ekstra porto, uten ekstra avgifter, uten ekstra noe. Sammenligna med mye annet garn er det bamsemumspris.


5. Bruken

Strikk en jakke i Finull. Klipp opp. Bruk. Det er kortversjonen av hvor anvendelig Finull er. Fordi det er rein ull kan den i praksis klippes opp og formes helt etter eget hjerte.
Jeg veit ikke med deg, men jeg kan ha Finull rett på huden. Noe jeg ofte har. Tynne ullkofter og -jakker, luer votter og leggings. Og så tepper da.


Les også Lones kommentarer til forrige innlegg.

Så hva er det Finull ikke er så veldig god på?

Finull, del 3, kommer i morgen. 

7.7.14

Finull, del 1

Vil du se Finull-garnlageret mitt?


Litt overraskende, tenker jeg, siden jeg har dissa Raumas Finull mer eller mindre bestandig i denne bloggen.

Lavpunktet var rundt 2008. Jeg tror jeg trodde på det da jeg sa til meg sjøl at jeg hata Finull. Jeg tror det står i relasjon til at da hadde jeg oppdaga Amerika. Eller sagt på en annen måte, da jeg oppdaga at jeg kunne handle garn på nettet og at det garnet var shiny, shiny!

Og for å ha sagt det, det er ikke noe galt i det som frister og drar. Jeg er veldig fornøyd med Wollmeise-lageret mitt også. Og Skinny Bugga! Og MadTosh, Malabrigo, Socks that Rock og alle de andre herlige garna.

Sannheten er at barna mine vokste opp i Finull. Faktisk, ett av de første bildene jeg viste her på bloggen i 2006 (mamma mia, snart 10-årsjubileum som blogger!), ett av de første bildene var en av barnegenserne jeg strikket på 80-tallet.

Barnegenseren Amy fra ca 1988. 
Og så har de sakte begynt å smyge seg inn på lageret mitt igjen, de siste årene. På Rørostreffet i fjor var jeg en av de ivrigste til å kjøpe Finull på salg.

Så har jeg fått deg til se bort fra Finull som en mulighet, ber jeg om unnskyldning. Det er det ingen grunn til. Flere av mønstrene mine gjør seg veldig bra i Finull. Sinnasaujakka er strikka nesten 60 ganger i Finull. Audi har strikka en superflott Hverdagsjakke i spreke farger.
Det ser ut til at vi til barn heller velger mykere garn, men igjen har Audi valgt Finull og laget en sjokolademums av en Sinnasaugenser.

Men hva er det med Finull, da? Del 2 kommer i morgen. 

2.7.14

Hverdagsjakka er publisert

Det vil si, den blei jo publisert i ukebladet Familien i fjor så dette er bare re-publisering. Siden jeg har mulighet til å selge den som individuelt mønster 6 måneder etter at den har vært i ukebladet benytter jeg meg av det og lager et mønster som er litt mer utfyllende enn det jeg hadde der. Men det er akkurat det samme mønsteret.


Jakka er en enkel raglansjakke i 4 størrelser. Den er strikka ovenfra og ned på pinner 3 mm (men kanskje 3,5 mm er mer realistisk med en strikkefasthet på 22 m = 10 cm?). Siden jeg anbefaler at den strikkes i rein ull som Kauni beskriver jeg både klippemetoden uten støttesøm av symaskin, og heklemetoden.

På den blå til høyre er det lagt til forkorta rader over
nakken - det er ikke beskrevet i mønsteret, men anbefales. 

Og kanskje det ville vært en bedre idé å ha plassert dem på 
det grå i stedet for det blå ;) 
Med den melerte Kauni som striper kan man strikke striper så langt eller kort man ønsker det - og har garn til. Den er særlig fin når den slutter nede på livet, syns jeg personlig, men av og til har man jo lyst til bare å strikke opp alt det garnet man har.
Mønsteret beskriver både hvordan du kan strikke den rundt og klippe opp, og fram og tilbake hvis du heller vil strikke 1 trillion vrangmasker. Uansett, det er en kjapp jakke å strikke på grunn av stripene - bare én til, bare én til ...
Kauni blir veldig myk etter vask, og det passer godt en jakke som dette, den får litt pusete overflate etter bruk.


I mønsteret har jeg også beskrevet hvordan man kan forme livet. Eller ikke. Dette er litt annerledes fra utgaven i Familien siden jeg har flytta forminga litt lenger ut fra siden. Har du den som er i Familien og ikke ønsker å kjøpe denne utgaven så er ikke forskjellen større enn at jeg har plassert fellingene og økningene til midjen med 20 maskers mellomrom i stedet for 2 m. Jeg har lært - nå - at forming av livet blir penere på den måten.

Hvis du ikke har mønsteret fra før kjøpe det her. 1. uke av juli selger jeg mønsteret for 15 kr (de blir trukket av når du skal betale, men det legges til MVA på 25 % for norske kjøpere), etter søndag går prisen opp til 30 kr + MVA. 

1.7.14

Barnejakka Eivor

Endelig er mønsteret ute. Det betyr sikkert lite for deg, men for meg betyr det endel. Jeg puster liksom litt friere. Og mønsteret er barnejakka Eivor.


Den kommer i fem størrelser, strikke rundt og nedenfra og opp. Og den er klipt opp - for å slippe vrangmasker. Så i mønsteret har jeg lagt med en beskrivelse på heklemetoden også, siden de garna jeg foreslår er rein ull som Nøstebarns 2-tråd og Pickles Pure Wool. Andre gode garn å tenke på er Malsen og Mors Shetland Soft eller Kauni. Kanskje til og med Finull?
Den minste størrelsen, 1 år, bruker mindre enn 100 gram, og den største under 300 gram.

Jeg vil påstå det er en ganske kjapp jakke å strikke, uansett størrelse. Det er mønster bare på forsiden, og det mønsteret består av 4 linjer så det er lett å huske. Og resten, ermene og ryggen er glattstrikk.

Heklemetoden er forklart i mønsteret med bilder
Jeg selger det som vanlig via Ravelry. Det koster 30 kr og jeg lover at 100 % av pengene går til å brødfø undertegnede. De 25 % som ikke går til meg går til felleskassa. Også kalt moms.

I løpet av august kommer voksenutgaven ut, og har du kjøpt dette mønsteret - Eivor - så får du mønsteret på damejakka Elinor til halv pris, 15 kr. 

29.6.14

Hæ? Jeg skjønner ikke problemstillinga.

Det er så mye snakk om sosiale mediers slagside. At det skal så lite til for at det blir åpne krangler, at folk misforstår og blir sure. Jeg lurer kanskje på om det er fordi man er litt fersk, eller kanskje man blir mer råskinna etter hvert? I hvert fall husker jeg at jeg var mye mer sår for folks kommentarer tidligere. Bare tonen var nok til å holde meg unna et forum i månedsvis. No names, heheh.

Nå som jeg skriver mønstre og er helt åpen for folks innspill og meninger opplever jeg tvertimot at jeg er overraska over folks vennlighet. Jeg veit jo før jeg publiserer at det vil dukke opp spørsmål, både om at noe er feil og at noe er uklart skrevet. Som alle som publiserer mønstre hater jeg feil i mine egne mønstre, og når jeg ikke publiserer alle jeg har mulighet til så er det fordi jeg ikke orker å oppleve meg sjøl som mislykka der og da. Hvem orker vel det?
Dette er jo jobben min, og jeg ønsker at mønstrene mine skal være perfekte. Jeg jobber med at sånn blir det som oftest ikke, men jeg er ikke noe annet enn et menneske, jeg heller.

Men - det er altså ikke på grunn av stygge kommentarer. I hvert fall ikke som jeg har fanga opp. Og i hvert fall aldri i brevs form.

Sant, nordmenn (norske strikkere) er veldig direkte i tonen sin. Jeg kan få e-postbrev som:
Det mangler 2 masker på omgang 4 før sauediagrammet i sauemønsteret ditt, hva gjør jeg nå? Cathrine
(Fiktiv person, reelt e-postbrev)
Da må jeg selvfølgelig skrive tilbake å spørre hvilket mønster hun snakker om, og hvor mange masker hun har. Men jeg opplever ikke spørsmålet som vondt ment, sarkastisk eller negativt - bare utslag for at nordmenn ikke driver med krimskrams. Hun var sikker vestlending ;)

Stort sett åpner folk med et hei og tusen takk og jeg er i gang med… og det er noe jeg ikke skjønner og har du tid til å hjelpe meg.

Skjønner du hva jeg mener? Her har folk betalt for et mønster som burde vært perfekt, og så er de vennlige.
Det fins ett unntak, det gjør det alltid ikke sant. Under ett av mønstrene mine på Ravelry står det at jeg aldri skulle tatt betalt for et så dårlig mønster. Den gjør litt vondt etter at jeg har jobba så hardt med det, men hen gir vel egentlig uttrykk for den frustrasjonen som mange føler, og som blir så synlig på sosiale medier. Men med tanke på hvor mange som kunne gitt uttrykk for det samme, og ikke gjør det, så lever jeg fint med det.

Så for meg er sosiale medier 5000 hyggelige kommentarer og 1 mindre hyggelig. Det er ikke noe dårlig regnskap :D