31.1.17

Ikke akkurat en samling, men ...

Hvis man har tre av noe, har man da en samling? Eller er man bare på vei? Kanskje det kommer an på størrelsen av det man samler på. Hvis jeg hadde hatt tre antikvariske biler så ville det kanskje vært en liten samling?

Men, det jeg har tre av er tre sauekopper. Og fordelen med en liten samling er at alle betyr noe og alle har fortsatt en historie å fortelle. Og at alle er i daglig bruk.


Denne tekoppen fant jeg på loppemarked. Den er en industriframstilt tekopp fra England, og ikke særlig pen. Men den er god å holde i, og den kan også brukes til en latte, såpass stor er den.


Denne sauekoppen kjøpte jeg i en skikkelig turistsjappe i Visby, og selv om det var med gotlandske sauer så var jeg i kjempetvil - jeg er jo ikke en sånn som kjøper noe i en turistsjappe ;) Og så blei det  yndlingskoppen min.
Dessverre har den begynt å lage en sånn knirkende lyd i håndtaket som forteller meg at det kan falle av når som helst. Og siden koppen er så stor er det dumt å få alt innholdet i fanget, så nå brukes den bare til en slag beholder av små gjenstander jeg ellers ikke veit hvor jeg skulle ha.

Så dette er den sauekoppen som har overtatt som morgen-ettmiddag- og kveldskoppen min. En sauekopp i grellow! Den er laget av det irske designerfirmaet Ulster Weavers, men jeg var så heldig å få tak i min på Sjølingstad ullvarefabrikk. Jeg kan fortelle at det var en liten kamp foran den hylla der koppene sto ...

Har du en sauekopp? Eller to ... eller femten. 

26.1.17

Endelig!

For noen år siden var jeg - som mange andre - på Wollmeise-kjøret. Noe som betyr at jeg har en del av garnet Wollmeise. Ganske mye, faktisk, en hel plastikkasse. Både ubrutte hesper og masse rester.
Sokkene Elgsafari 
Da jeg strikka mye sokker for 4-5 år siden brukte jeg ofte standardhælen, med hælkappe. Den som de fleste av oss lærer på skolen, og som kanskje de fleste sverger til? Den kan varieres i det uendelige, både helt enkel og veldig forseggjort.

Sokkene Reisetips
Fordelen med den er at gir god plass til oss som er litt høye/brede over vristen. Noe som er særlig viktig når man strikker i flere farger siden sokkene blir mindre elastiske av det.

Mitt problem med dem, og det er et så stort problem at jeg har gitt det opp, er at de ikke sitter bra rundt hælen min. Skal de være store nok til å komme over vristen og hælen må jeg ha mer masker enn det som er ideelt for denne typen hæl. Når jeg bruker sokkene vrir de seg. Og særlig i Superwash-behandla Wollmeise som er så glatt i utgangspunktet. Og sokker som vrir seg er ubehagelige å gå med.

Molly 
Stor er derfor overraskelsen når jeg har oppdaga at sokkene til Tant Ulltuss med forkorta pinner i hælen er perfekte på meg! Jeg veit ikke hva det er ved dem som gjør at de sitter som de skal. Jeg kan ikke bruke sokker inne i dem, til det er de for stramme til meg, og jeg må jobbe litt for å få dem over foten, men de sitter så fint. Og det er godt.

Molly 
Jeg tror også at jeg skal være litt obs på masketallet. 64 masker på pinner 2 mm gir både veldig sterkt og stramt stoff, samtidig som jag muligens ikke kan verken gå opp eller ned i masker for at de skal sitte.

Jeg har som mål å strikke meg 12 par sokker fra boka til Anna Bergman i år, og at første par var perfekte til meg gir meg sjøltillit til å fortsette.


Boka anbefales som tidligere nevnt, på det varmeste. Jeg har ikke noe problem med å strikke etter svenske oppskrifter i hvert fall. 

13.1.17

Størst av alt er fantasien

Da jeg så Gax sin barneloppa omgjort til Star Wars-genser tenkte jeg to ting. Whow! sånn vil jeg lage til barnebarnet mitt også! Og Whow! for en flink strikker!
Bildet tilhører Gunilla
Og så slo det meg, at det var da den tredje tanken kom inn, dette burde jeg gjøre noe med. 
Hva om de av dere som tar et av mønstrene mine og gjør det om til noe eget blir påskjønna? Så jeg har bestemt meg for å holde en Størst av alt er fantasien-samstrikk denne våren.

Ideen er at du tar et av mine strikkeoppskrifter og forandrer det litt - eller mye, sånn om Gunilla har gjort - og gjør det til ditt? Kanskje du heller vil ha biler på et par av vottene mine? Kanskje du heller vil ha ulver der det er sauer? Kanskje du vil ha sauer der det er biler? Kanskje du heller vil ha hull der det er lopper? Kanskje du ønsker å gjøre om et vognteppe til Eivor-mønster? Kanskje du ønsker deg sokker med perler i stedet for stjerner? Jeg har veldig mye mønsterstrikk så det er gode muligheter for å bytte ut noen av mine forslag med noe du heller vil ha. Det er ikke så viktig hva du gjør, men jeg syns at fantasien skal råde.

Regler
  • Bruk hvilket som helst av mine mønstre (sokker, luer, vogntepper, jakker, barn, voksne, gratis, kjøpemønster … ett av mine mønstre må være med). Du kan godt ta et mønster du allerede har. Og du kan bruke hvem sitt helst annens mønster, til og med så mange andres mønstre du ønsker.
  • Opprett et prosjekt her på Ravelry, 1. februar, der minst ett av mine mønstre er inkorporert. Når du oppretter et prosjekt her på Ravelry kan du skrive både det mønsteret du bruker og legge til enda flere mønstre hvis du blander.
  • Prosjektet kan ikke ha vært starta, eller for å si det på en annen måte, det må se ut som om du starter 1. februar :)
  • Prosjektet må være ferdig til St Hansaften-helga, det vil ikke seinere enn søndag 25. juni. Det blir oppretta egen tråd der dere kan vise fram de ferdige prosjektene.
  • Det ferdige prosjektet blir bedømt av tre mennesker, og ingen av de tre er meg

Premien vil være 1000 kroner fra meg, og jeg vil også se om det ikke kan bli en nummer to og tre også. De som allerede har sagt at de ønsker å bidra med andre gaver er Garnbutikken Karmin som ønsker å bidra med en garnpakke med garnet Supersoft


Og strikkemønster-designeren Torirot design, som tilbyr tre valgfrie strikkemønstre. 


Hvis du er designer eller garnprodusent, eller har noe annet å gi, kontakt meg gjerne så blir jeg veldig takknemlig. Oppdatert liste kommer nærmere. 

Jeg er også på jakt etter tre mennesker som ønsker å bedømme. Og - selvfølgelig kan ingen av dere tre delta i konkurransen.
Og Gunilla får selvfølgelig en liten påskjønnelse for å ha satt meg på ideen og gitt oss noe å gjøre på fram til juni :D

Presentasjon av jakkemønstrene mine

Fra tid til annen blir jeg invitert til å holde foredrag eller presentasjoner av noe slag, det kan være for Strikkefestivaler eller strikkekafeer, husflidslag eller markedsmøter. Denne våren er jeg blitt invitert av to husflidslag rundt Oslo, og i går var jeg i Aurskog-Høland.

Skauen husflidslag holder til på Aur prestegård og for noen vakre lokaler, og for et arbeide som legges ned på dugnad for å holde dette i stand. Husflidslaget er en av eierene og driver aktivitet - aktivt!
Jeg lånte bildet fra deres nettsted- de har heller ikke
skrevet hvem som er fotografen så det kan ikke jeg heller.
Det var en av medlemmene i laget, Mogunn Nilsen, som hadde foreslått at jeg skulle komme og prate, og Inger Egner som er helt ny i styret svarte ja, det høres jo ut som en god idé, det, og der sto jeg.
Oppdraget mitt var å snakke om kofter, men siden jeg ikke er så veldig god på kofter lurte jeg inn det temaet jeg er best på, mine egne design med særlig vekt på ovenfra-og-ned-jakker.


Som med alt i livet så er det gode presentasjoner, og så er det dager da man ikke klarer å komme ut, nå folk. At det rett og slett ikke er kontakt. De som er smartere enn meg vet sikkert hvilke faktorer som skal til, jeg gjør det litt enklere. Og sier: Noen ganger fungerer det, noen ganger ikke. Men noe av kjemien ligger - tror jeg - i folks vennlighet. Og det var overstrømmende vennlig på Aurskog i går kveld. Jeg sitter her dagen etter og kjenner fortsatt at jeg er full av gode stoffer i kroppen, at jeg er litt høy, rett og slett.


Og siden jeg snakka om jakkene mine hadde jeg med en jakke som skulle klippes opp, damejakka Serbergran. En stakkars sjel - en håndverkslærer av alt! - blei tvunget til å bruke den sløve hobbysaksa mi og klippe opp midt foran, uten bruk av symaskinsømmer. Etter en del parlamentering og tilbakelevering av saksa mi, tok hun mot til seg og klipte. Og blei overraska sjøl også hvor stødig sømmen med heklemetoden var. Flott gjort!


Og siden Mogunn hadde på seg en av jakkene mine, damejakka Stril med stil, passa det så godt å ta et fellesbilde. Det er så rart å tenke tilbake til fem-sju år siden, da det å stå foran en gruppe med mennesker å skulle si vettugt var en pest og en plage - så mye vennlighet som var i denne gruppa i går gjør alle dårlige presentasjoner vel verdt det.

Og - en ting er sikkert, jeg skal tilbake til Aur prestegård til sommeren, når det er lyst ute. Takk, Skauen husflidslag for at jeg fikk komme. 

8.1.17

Lavendelposer

På reise for noen år siden kjøpte jeg med meg noen lavendelbager til å legge blant garnet mitt. Og det lukter nydelig, jeg er en av dem som er veldig glad i duften fra både kremer og lys med lavendel.

Problemet med lavendelposer er at garnlageret øker og man trenger flere. Og at den eteriske oljen i frøene vil tørke ut over tid. Jeg har også prøvd sånne små pelletser som er dynka med lavendelolje. Det er ikke jeg så fornøyd med. Jeg syns både de lukter litt kjemisk og at de støver mye, det blir en del rusk i garnet mitt med dem.

Lavendelpose i garnet holder småkrypene unna
Derfor blei jeg kjempetakknemlig da Helen Fredholm fra Fredholm hageopplevelser på Toten ga meg en lavendelpose i julepresang. Hennes er litt penere enn de jeg har fra før av og hun bruker engelsk lavendel, men de er den samme størrelsen som de jeg kjøpte tidligere i Frankrike - lavendelens hjemland.

Det er ikke bare duften som gjør lavendelposer praktiske. Det sies også at det holder klesmøllen unna. Du kan lese mer om å ta vare på klærne og særlig de knaskende gode ullklærner, les mer her.
Mye av garnet mitt ligger i bokser sånn etter hvert, men jeg prøver å legge inn lavendelposer likevel selv om det viktigste rådet er vel egentlig ikke å la garnet ligge for lenge stille.

Det er også lurt å legge lavendel blant ulltøyet som ikke er i bruk. 
Helen Fredholm har salg på lavendelposene sine fram til torsdag, hun har satt dem ned til 39 kroner. Ikke at 49 per pose er noen høy pris i utgangspunktet, men det er alltid hyggelig å fange et salg.

Hvis du er litt hendig med symaskinen kan du også sy egne lavendelposer, sånn som Nina viser her. Jeg ser for meg muligheten med mye fint stoff. Hva med elgestoff?
Nina forteller i bloggen sin at du får lavendel i løs vekt på apoteket eller i en helsekostbutikk hvis du ikke har det i egen hage. Du kan også kjøpe det i løs vekt, for eksempel via Etsy

5.1.17

Prøvelapper i bokform

Jeg var så heldig å denne boka i julepresang, A Shetlander's Fair Isle Graph Book in Colour. Den er gitt ut lokalt av Shetland Guild of Spinners, Knitters, Weavers and Dyers i Lerwick i 2016, som en slags oppfølger til boka de ga ut i 2010, A Legacy of Shetland Lace.

Boka består for det meste av håndkolorerte diagrammer, og de som fant de to små bøkene som de antar er fra 1930- og 40-tallet vet ikke funksjonen bak dem.

Diagrammene er veldig spesifikke, med fargeforslag. I motsetning til vanlig diagram-bøker som består av prikker eller nøytrale fargetoner så fremstår disse mer som tegna prøvelapper - lapper de shetlandske strikkerene ville få hvis de faktisk strikka opp lapper for å se hvordan de fungerte sammen.

Innledningskapitlet som er skrevet av Carol Christiansen, forteller om forholdene for de som strikka ferdige plagg til salgs hos for eksempel varehuset Anderson & Co fra 188-tallet og framover. Blant annet hvordan det en stund var sånn at man strikka for varer som te og sukker, i stedet for penger. Det fikk til og med sitt eget uttrykk, Truck. Det var forbudt i Storbritannia fra 1831, men fortsatt på Shetland utover det. Heldigvis var det ting som blei til det bedre også. For eksempel at kvinnene som strikka etter hvert slapp å klippe, karde, spinne og farge sitt eget garn da det blei vanligere med fabrikkprodusert garn. På grunn av den store industrien dette utgjorde var Shetland unntatt fra ullrasjonering under 2. verdenskrig - som ellers gjaldt Storbritannia.

En liten artighet for oss norske er at på grunn av Shetlandsbussene - de små "smugler"-båtene mellom Shetland og Norge i perioden 1941 til 1945 - økte interessen for de norske strikketradisjonene som seilerne hadde på seg. Og i den ene boka som er grunnlaget for denne boka dukker det plutselig opp norske stjerner, men fortsatt i fargemetoden som brukes i Fair Isle.1

Jeg har ikke så mye erfaring med å strikke i denne metoden. Det krever både at man har endel farger og nyanser i samme garnkvalitet, og et nogenlunde godt øye for å sette sammen farger. Sånn sett er denne boka perfekt for oss som er usikre. Det er bare å finne border vi har lyst til å prøve oss på og finne farger som foreslått. Finull for eksempel, eller hvis man har tilgang til noen av de shetlandske garna, Jamieson & Smith og Jamieson's of Shetland.

Øverste er i Spindrift fra Jamieson's of Shetland, og den under er i Finull fra Raumagarn

Jeg har gitt ut ett mønster der det går an å leke seg med teknikken, vognteppet Fair Isle.

Det er strikka i Spindrift og består av en stor bord og en liten som alternerer - som også er veldig typisk for teknikken.

Har du lyst til å lese mer om boka så kan du lese en flott omtale der diagrammene i boka sammenlignes med andre typer diagrammer fra Shetland hos Knitsonic, og hos de shetlandske garnprodusentene Jamieson & Smith kan du se mer om fargevalg.

Jeg spår at vi vil få masse lokale strikkebøker framover, bøker som virkelig graver seg ned i detaljene og både ser det lokale og det universelle. Og jeg gleder meg. 

------
  1. Amerikanerne kaller alt som er flerfarget Fair Isle - som jeg har snakka om tidligere. Mens Fair Isle egentlig er like spesifikt som latviske votter, selbustrikking eller Bohus-strikking. 
Noen typiske kjennetegn ved metoden er at det aldri strikkes med mer enn to farger av gangen, at det ikke er motiv i norsk betydning (dyr, blomster og så videre), og at det er border av o'er og x'er som er symmetriske rundt midten.1

2.1.17

Sokkesamstrikk i 2017

Blir du med på samstrikk av sokker i 2017? Som nevnt har jeg sjøl tenkt å komme meg gjennom boka til #tantulltuss, og begynner på sokkene Molly, de første sokkene i boka. 

Jeg tenkte det passa å strikke et par hver måned, og at det hele foregikk på Instagram. Blir du med? 

Jeg har begynt på mitt første par, i Wollmeise og pinner 2 mm. På Instagram er det greit å bruke emneknagg, og for januar kan vi vel bruke knaggen #tantulltussamstick2017
 og eventuelt #tantulltussockor_molly for da kan alle strikke det paret de ønsker?  


Det enkleste hadde vel kanskje vært en facebook-gruppe, men jeg tror rett og slett jeg ikke orker å administrere flere grupper - men føl deg gjerne fri til å opprette en og administrer du? 
I tillegg så kan det kanskje være litt mer uformelt, ikke å ha en gruppe på fb? Vi strikker hvis og om vi har lyst og overskudd, ellers lar vi det bare være. Og renner det ut i sand i juni, vel, så er det sånn det blei. Høres ikke det greit ut?