31.1.13

Favorittavler på Pinterest

Mens jeg leita etter beskrivelsen på en god felling i dag kom jeg over denne tavla med bare avfellinger, jeg sier bare wow! Jeg mener, google er vel og bra, men å få en tavle med bilder og en kort beskrivelse om hva den inneholder er jo hakket skarpere, da.




I det hele tatt liker jeg Liz Mareks tavler, jeg følger flere av dem. Hva syns du om denne med bare klipping av strikketøy? Eller denne med fellinger av masker og hvordan få det pent og parallelt? Sjekk henne og se om det ikke er annet der som faller i smak.

Og så syns jeg mange av tavlene til Eva Martinson er bra, for eksempel denne med strikking og denne med strikkediagram. Det har nok noe med at hun ofter pinner mine bilder da ;)
Sjøl repinner jeg veldig ofte fra Inkspot, jeg syns hun (dem?) er veldig flinke til å finne bilder som ikke bare er henta fra Ravelry. Denne tavla med håndstrikka er et funn, og jeg anbefaler den på det varmeste.

Og så for oss strikkenerder, da, Marthe Sveens Strikkegerilja-tavle. Hun har forresten flere strikketavler som er verdt å abonnere på.

Har du noen strikke- og garnrelaterte tavler på Pinterest som du absolutt vil at vi andre skal oppdage?

Sjøl heter jeg Ann Myhre (pinneguri) på Pinterest, og har du lyst til å følge noen av mine tavler er du hjertelig velkommen. 

29.1.13

Det heter ikke kabler, Lindex ...

... det heter fletter. Ja, det er navnet på den ny lua mi. Litt langt navn, men catchy da. Stjålet forøvrig.

Jeg har vært veldig fornøyd med Rikkelua mi, men den har vokst noe så innmari det var liksom på tide med noe nytt.



Som så mange andre falt jeg for lua til Irina Dmitrieva og hennes bidrag til nye Wool People. Egentlig er den strikka i Brooklyn Tweed-garnet Shelter, og jeg skulle nok gjerne gjort det. Da hadde lua fått litt mindre hjelm-følelse, den er litt i tykkeste laget så den kan bare brukes på de aller kaldeste dagene.

Den er strikka i rein ull, Alaska fra Drops. Da jeg skulle betale for meg i kassa lurte jeg på om det var salg igjen på Drops-garn, 20 kr nøstet!
- Nei, det er vanlig pris det, fortalte de meg.
- Wow.
Det vil si lua blei like billig som om den skulle vært laget av barnearbeidere for H&M, 60 kr. Bare at den er laget av en kortreist dame i stedet.


Men siden jeg planlegger et besøk på lageret til Pickles i nær framtid så det er mulig jeg finner en tykk men lett merino der. 

19.1.13

Vi har blå nå. Tror jeg.

Tusen takk til innspill om blåfargene i forrige post, særlig takk til Marias forslag til fargekombinasjonen brun-blå blå-brune-fair isle-genser. De store brune feltene balanserte ganske godt de (nesten selvlysende) tyrkise stripene.

Og tusen takk til B. som leste innlegget mitt og kom med en blåfarget Finull som jeg enten må ha oversett på Husfliden eller som er forandret over tid? På ukas strikkekafe fikk jeg også forslag til å titte på blåfargene til PT2, som jo er nesten samme garn, men litt andre sjatteringer i fargeutvalget sitt.

De to ytterst er de jeg fant på Husfliden, den i midten fikk jeg av B.
Prøvelappene min i rein Finull - før jeg fikk blåfargen av B. - blei nesten som et kirkeglassvindu, veldig lysende og sterk. Og klar i fargene som forventet.

Prøvelapp i Finull
De som syns blåfargene mine i prøvelappen ser blå ut, gå inn og se på hva forbildet mitt er, Kate Davies jakke. Det er ikke bare den mørke blå, den i midten av stjerna som er lilla, men den lyseblå som er for turkis.

Siden jeg ikke var helt fornøyd med denne prøvelappen strikket jeg også én i Jamieson's Spindrift, et tynnere shetlandsgarn.

Prøvelapp i Spindrift
Jeg hadde et mye mindre utvalg å velge mellom, blant annet ikke brunt i det hele tatt så hjertene blei i to nyanser rosa i stedet.

Ved siden av hverandre er de veldig forskjellig selv om mønsteret og fargevalget er tilnærma like.

Spindrift øverst, Finull bakerst
Det er en mye mykere overflate på Spindriften, fargene er ikke så klare og dype som i Finullen. Jeg har bestilt litt mer Spindrift fra Kanada, fra Anne på Ravelry, så se opp for nye prøvelapper. I litt større format da, så eksperimenteringa fortsetter. Føg med :)

8.1.13

Hvor er blåfargen din, Finull?

- Vi står på kjempers skuldre, sa Newton. Til og med dem som mottar Nobelprisen står på skuldrene til forgjengere (og ikke sjeldent er dét en arbeidsom kvinne, men det er en helt annen debatt).

Ingen ting kommer fra ingen ting, mener nå jeg. Jeg har mange jeg blir inspirert av, akkurat nå skal jeg snakke om jakka til Kate Davies. Kate Davies har inspirert meg før, men i motsetning til at sauene hennes inspirerte meg til å lage Sinnasaujakka, så begynner dette i andre enden.

La meg ta det fra begynnelsen ...

Jeg er i gang med å lage et Fair Isle-vognteppe. Fair Isle er ikke som amerikanerne hevder det samme som stranded eller colour work, det er en helt strikkemetode utviklet på Fair Isle, én av Shtelandsøyene nord for Skottland. Og metoden krever et særlig øye for farger og fargesammensetninger.

Finull 
Jeg har prøvd det et par ganger tidligere, i små prosjekter som i et par sokker og i en lue. Og ikke fått det til. Det er akkurat som det sliter ut øya mine.
Så jeg gir meg sjøl et par voksenpoeng for å gi meg i kast med et helt teppe.

Det starta med at jeg ønska å finne en fargepalett som jeg likte nok til å ha i et vognteppe. I Fair Isle er det et begrensa antall farger som brukes, heldigvis, men det fins mange muligheter. Denne paletten for eksempel minner om suppegenserne enkelte av oss strikka tidlig på 80-tallet, mens denne er veldig tradisjonell og lite babyvennlig.

Sjøl liker jeg veldig godt fargesammensetningene til Alice Starmore, det er ikke uten grunn hun er kjent som et fargegeni. Hennes Elefantteppe er jo helt utrolig med den gyldne kontrastfargen, men for mitt formål, litt tungt. Dessuten brukt ...

Fargenes svarte og hvite verdier er viktig med tanke på kontraster 
Men da jeg kom over dette bildet på pinterest så jeg potensialet til en fargesammensetning som jeg syns var verdt å jobbe videre med. Da visste jeg ikke at dette var Kate Davies sin jakke og fotografi (klikker man på bildet får man beskjed om at det antageligvis skjuler seg spam i enden) så jeg nøyde meg med å lagre det.

Og når jeg begynte å lete etter mønster og vurderte farger litt fram og tilbake kom jeg til å huske bildet jeg hadde festa på en tavle, og nå turde jeg å klikke på lenka. Og kom til Kate Davies flotte blogginnlegg om jakka hun hadde kjøpte brukt.

Det var også interessant å lese om fargene. Raumas Finull er nok mindre spettede enn det Davies har tilgjengelig, men det er færre farger å velge mellom. Særlig blåfargene i Finull er enten veldig lyse, veldig lilla eller veldig mørke. De to jeg til slutt bestemte meg for er ikke identiske med de som er i Davies jakke, men siden det er sammensetningen brun-blå jeg er på jakt etter falt jeg ned på denne kombinasjonen likevel.
Den oransje var også vanskelig. Opprinnelig sto jeg med et nøste som var dypere oransje. Jeg er fortsatt ikke helt sikker på at eg har valgt rett så nå er det prøvelapp-tur.

Bli gjerne med videre for å se hvor dette ender.

5.1.13

2.1.13

Ribb-rabb-rute - du er ute!

Da er det hverdag, snø og barnehage igjen. Eller ski- og aketurer med mamma-pappa-onkel-tante-bestemor-morfar-farmor-farfar-oldemor-søster- og diverse støttepersonasjer.

Wollmeise-rester i str 3-4 år
Og hva er bedre å ha under utedressen enn en tynn, varm ribbestrikka ullbukse? Ingen ting, faktisk. Det holder ungen varm, både foran, bak og nedover. Med litt lengde på beina holder den minst i to sesonger, og ingen ting er søtere enn et par utvaska ribbestrikka ullbukser. Noen av dem burde vært ramma inn som minne for den har vært med på så mye. 

MadTosh-striper
Hvis jeg blei værfast på et tog i sprengkulde så skulle jeg ønske jeg hadde med meg noe tynt merinoull for ribbestrikking. Det tar tid å strikke 2 r, 2 vr, men det er så enkelt at man godt kan delta i en samtale ved siden av. Eller se på tv. Eller som nevnt tidligere, lese kart hvis man sitter i forsetet og er kartleser.

1-2 år i garnet Sundara
Hvis 2 r, 2 vr er et umulig prosjekt så er alternativet glattstrikka ullbukse. Sandnes har lagt ut en gratis brosjyre på strikkebukser, som bare er litt forskjellig fra de Tove Fevang beskriver i boka si Klassisk barnestrikk. Men jeg valgte Fevangs, jeg da, fordi jeg ville se hvordan hun skrev mønstre, om mønstrene hennes var klare og entydige.

Bilde fra boka Klassisk barnestrikk
Og det vil jeg vel påstå at det var. At jeg valgte å gjøre ting litt annerledes enn henne har jo ikke noe med mønsteret hennes å gjøre. 

Sandnes Mini Alpakka i str 2 år
Jeg valgte å bruke w&t for å forhøye bak. Fevang beskriver en annen metode som jeg mener ikke er like pen som min. Jeg valgte også kitchener stitch i skrittet framfor å sy igjen etterpå. Og for at beina ikke skulle bli for brede helt neders strikka jeg til 48 m i stedet for de anbefalte 52. For meg blei det også for tungt å strikke med så mange masker som beina skulle være, på strømpepinner, så jeg brukte Magic Loop.

Hvis jeg skal være skikkelig pirkete - og det kan jeg jo - mener jeg mønsteret kunne nevnt at det bør være en liten åpning igjen til strikken i livet så ikke kanten syes helt igjen før man oppdager at det burde det ha vært, ja. Og så er jeg overraska over garnanbefalinga. Jeg fulgte strikkefasthet og lengde/bredde, men brukte bare 132 gram. Det er et helt nøste unna de 200 grammen som blir anbefalt. Men dette er småtterier.

Å strikke ullbukser må være den mest takknemlige gaven å strikke, og har du rester er det en super måte å bli kvitt dem på. Anbefales. Igjen. 

Og lageret økte …

Eller lager? Er det noe hyggelig ord for alt det vakre garnet jeg har hjemme?  Mens jeg tenker litt mer på det ordet kan jeg fortelle om d...