19.12.09

Ligger på sofaen og feter meg opp til januar

... som om jeg trenger det :/

Nu vel, marsipanen er laget (på tro og ære rørte jeg ikke én eneste av de skåldede mandlene), all mat bortsett fra ferskvarer er i huset, folk kan komme.


Siden jeg skal jobbe mer eller mindre fram til nyttår så blir det ingen ting herfra før jeg tar en liten nyttårskavalkade på nyåret. Når alle har reist hjem igjen!

Oppskrift på marsipan
250 gram skålded og revne mandler
250 melis
1 eggehvite
1 spiseskje konjakk.
Røres sammen til en stor klump, legges i kjøleskapet til dagen etter (eller i det minste et par timer), og rulles ut, dyppes i sjokolade eller spises naken.

Enjoy jula :D (That is international, yes?)

17.12.09

Derfor strikker jeg sokker (i tilfelle du har spurt deg sjøl det spørsmålet)

Du trodde jeg strikka sokker for moro skyld, du? Åh, nei, ikke jeg, nei. Fra tidlig høst til seint vår bruker jeg ullsokker i støvler, arbeidssko, tøfler, senga ... Så selv om jeg gir bort mange så beholder jeg endel sjøl og. (Og når sant skal sies så er det jo heller ikke alle sokker jeg strikker som er like vellykka. Selv om det er fine bilder ;p)

Så det er ikke det minste rart at de blir seendes ut som dette:
Hull gir god anledning til, og ikke minst god unnskyldning for, å strikke enda mer. Jeg vet, det er jo ikke sånn det skal være. At man produserer for at de skal gå fort i stykker for så å kunne produsere mer, men sannheten er at jeg ikke er det minste lei meg.
Sokkene er strikka på pinner 2 mm, og de ble ferdige i mars i år. Det har vært en sommer i mellom (og da har jeg ikke brukt ullsokker), så hvis du lurer: Nei, ren Wollmeise merinoull er ikke særlig fotvennlig.

Ikke på disse føttene i hvert fall :)

15.12.09

Strikketid

Desember er perfekt for strikking.

Man kan i det minste late som om man strikker presanger.

9.12.09

Vi avbryter sendingen for litt reklame

På strikkekafé for snart ett år siden (gosjameg som tida flyr ...) satt E. ved siden av meg og strikka votter. Det var ikke bare det at E. var amerikaner som skilte henne fra meg og resten av de som var tilstede den kvelden. Men hun strikka vottene sine på vranga, altså vrengt. For dem som sliter med at de drar med seg trådene på baksiden av flerfarget strikketøy og gjør det altfor stramt, er dét et alternativ.

Men ikke bare med at hun introduserte nye teknikker, hun hadde også med seg en liten tingest som i hvert fall ikke jeg var kjent med fra før av, en magnetisk mønsterholder.


Bildet viser min sommerfugl-mønsterholder. Den fungerer på den måten at den er todelt: Èn magnetisk del på baksiden av mønsteret eller boka, og én magnetisk del på oversiden. Så bruker man den på oversiden til å skyve opp etter hvert som man beveger seg i diagrammet. Helt enkelt genialt!

De kommer i mange forskjellige mønstre, denne marihøna for eksempel, eller disse mer nøytrale uglene. Søk på "pattern keepers" på etsy, og se hva som kommer opp. Og kanskje du finner den perfekte julepresangen til en strikker i familien :)

--- Redigert 10. des. ---

I kommentarfeltet foreslo Kaur en annen magnetisk løsning, nemlig magnetiske bokmerker. Og de er det mulig å få tak i i bokhandelen på hjørnet også.


I hvert fall fikk jeg tak i dem på mitt hjørne, 3 stk til den nette prisen av 3o kr. Ikke like fine, ikke like lange, men minst like praktiske. I hvert fall når man har sånne mønstersider som jeg har ...

7.12.09

Øst-tysk sparkebukse oversatt til norsk

Jeg har nevnt tyske Martinas vakre strikkearbeider i Wollmeise her på bloggen tidligere, og jakka mi, Blue Malta er inspirert av hennes jakke i forskjellige rosatoner.

Siden jeg er på baby-hakket for tida, la jeg merke til denne sparkebuksa, Pepita, hun har laget, også den i Wollmeise. Og siden jeg ønsket å strikke den spurte jeg henne om jeg kunne oversette den til norsk underveis. Den er skrevet på engelsk, og den er helt rett fram, ikke noe vanskelig, men det er alltids noen som kvier seg for å sette i gang med strikkemønstre på engelsk så jeg tenkte det ville være å gjøre mange en tjeneste.

Og jeg fikk lov, så her er den norske oversettelsen av Pepita av Martina Behm.

I have mentioned Martina's knitting project on this blog earlier, my Blue Malta is directly inspired by her pink cardigan. And since I am knitting babystuff these days I noticed her sweet baby overall, Pepita. I asked if I could translate it as I worked it, and she gladly told me yes.

30.11.09

På små flater

Jeg fortsetter mine utprøvinger av konstruksjoner av gensere. Siden mønsteret Paper Dolls har noen av de samme elemtene som jeg prøver å få til på min modell (og jeg hadde mønsteret liggende) så var det i grunnen et fint eksemplar å strikke.

Den er strikka nedenifra og opp; når bolen var ferdig ble den lagt til side og så ble ermene (eller hva man skal kalle det?) strikka, lagt til bolen for så å strikke videre på salen.
Det er ingen felte masker før etter mønsteret med dukkene, og det syns jeg genseren er preget av. Siden jeg ikke har noen 2-åring å prøve den på (har du? har du lyst? - det har ordna seg) så vet jeg jo ikke om den sitter fint over skulderpartiet, men for meg ser det litt rynkete ut? "Eksploderende felling" som noen kalte denne formen for felling ;)


Så det jeg lærte her er, det ønsker ikke jeg. Jeg vil ha en jevnere felling, at det felles allerede fra starten av bærestykket. Er det noen som har innspill så tar jeg gjerne imot tanker om det.

Den er strikka i minste størrelse, str. 0, visstnok str. 98 når det blir oversatt til norske forhold, ca. 2 år. Garnet er Palette, et fantastisk mykt garn fra Knit Picks som ikke er superwash! Den veier 109 gram. Den er 40 cm lang, 23 cm fra ermehulen og ned, 56 cm over brystet, 36 cm hodeåpning (men den kan utvides til 52 cm).

Akkurat i den størrelsen jeg strikka var det noen små feil i mønsteret:
  • Det skal være 9 inches fra bunn til ermehulen i str 0
  • Det er totalt 240 (ikke 140) msk når bolen og begge ermene er på samme pinne og etter at et visst antall masker er lagt til.
  • Sjøl fikk jeg ikke 96 msk etter 2. runde med felling. Det kan være meg, men jeg tror det er feil i mønsteret.
I am not very happy about the explosive decreases at the end, it makes the jumper look rather strange and since I don't have any 2 year old to try it on I really don't know if it works (if you have and want to model it, please tell me!). It is supersoft in Knit Picks Palette, and the colours came out very well. I like the pattern as such, just not the decrease-part.
There are some minor errors in the pattern.

29.11.09

Oppleggskant med i-cord

Ikke at jeg skal konkurrere med TechKnitting™, men ... Men må bare omtale en oppleggskant jeg har kommet over i sammenheng med oppskriften Paper Dolls.

Den heter I-cord Cast On på engelsk, og strikkes over tre masker noe som gjør den til en nesten fast kant, som om den var laget av stoff. I-cord er vanligvis en strikka snor, en tykk lisse til for eksempel å knyte igjen en lue med. Så kanskje det kunne oversettes med lisseoppleggskant?

Jeg vet ikke om det er vanlig, men her er den i tillegg strikka på et halvt nummer større pinner enn selve bolen. Det gjør kanten sterk og fast, men ikke stram. Og så skaper det en kant som ikke ruller seg opp, og holder bolen nede.

I motsetning til vanlig opplegg (longtail cast on) strikkes den fra begynnelsen av tråden, så det blir aldri noe problem med at man må legge opp på nytt fordi man ikke har beregna "halen" lang nok. Det er dessverre litt kjedelig å legge opp alle maskene til for eksempel en genser over 3 masker, men kanten blir såpass tykk og høy at det kanskje tilsvarer tiden man bruker på vanlig opplegg pluss et par strikka omganger likevel?

Hvis jeg skal prøve å forklare det på norsk, så er det:
  • Legg opp 3 masker
  • Flytt de tre maskene over til venstre pinne mens garnet ligger på baksiden
  • Strikk foran og bak i 1. maske (altså, øk med én), strikk de to neste vanlig.
  • Flytt tre masker over til venstre pinne mens garnet ligger på baksiden
  • Du har nå tre masker på venstre pinne og 1 maske på høyre
  • Strikk foran og bak i 1. maske på venstre pinne (du har økt enda en maske), strikk de to neste (på venstre pinne) vanlig.
  • Flytt tre masker over til venstre pinne mens garnet ligger på baksiden
  • Du har nå tre masker på venstre pinne og 2 masker på høyre
  • Sånn fortsetter du til du har rett antall masker + 2 masker.
  • Når du har rett antall masker skal du bruke de siste 2 maskene til å lage en kant under siste maska. 3. og 2. maske på venstre pinne strikkes sammen, 1. maska (den lengst til venstre) strikkes. Sett to masker tilbake på høyre pinne, strikk dem sammen. Nå har du rett antall masker.
  • Garnet ligger hele tiden på baksiden, og dras på baksiden av de tremaskene som hele tiden strikkes.
Kjempeartig oppleggskant, prøv sjøl :)

27.11.09

Første motgang

Det er, tror jeg, så uvanlig at noe man tenker fram ender opp med å bli en kopi av ideen at det så og si aldri skjer. Jeg bruker mine tidligere erfaringer som frilansjournalist når jeg sier det. Man har en idé, ideen får form. Og så må den omarbeides. Av og til er man heldig og trenger i liten grad omarbeide den, men av og til må det mye til.

Jeg skal være ærlig å innrømme at jeg er usikker på jakka jeg har tegna og tenkt fram. Derfor sendte jeg bildet av barnemodellen til en designer jeg har veldig stor respekt for, og ba om ærlighet. Hun gav meg noen veldig gode råd, og avslutta et ikke overveldende positivt svar med å pedagogisk si: Hvis du trenger hjelp underveis, spør meg!

Kan usikkerhet være greit? Ja, det kan det. Jeg kan leve med det, selv om det blir tyngre enn jeg hadde forventa fordi ideen var så sterk da den kom til meg. Ideer er trøgt materie, som alle vet.

Ta vottene under som et eksempel. Disse tegna jeg og tenkte fram for et par år siden. Kjempemisfornøyd! Jeg likte dem ikke i det hele tatt. Jeg ser originaliteten, men det var ikke sånn de skulle bli.

Jeg er ikke sikker på hvordan de skulle bli, men ikke sånn.
Men andre enn meg likte dem. Det er det forunderlige. Og min egen smak går det ikke an å stole på heller. Det jeg liker, det hender det får hard medfart av andre. Som regel med total taushet ...

Poenget mitt er: Det henger en ferdig barnegenser på stolen ved siden av meg, men den må omarbeides mer enn bare forstørres opp i voksen størrelse. Og det er litt spennende.

I asked a designer I respect very much (why ask anyone else?) about the model sweater. I asked for honesty and she answered honest, and I see I have to do some changes to a cardigan I thought would be an easy pattern. I can live with that. I live very well with that.

25.11.09

Ode til Zimmermann

Norske oppskrifter begynner gjerne med: Legg opp 30 masker. Engelske oppskrifter begynner gjerne med hvordan du skal legge opp. Når vi (norske) strikkere sitter rundt leirbålet en vakker sommernatt, er det ett tema som stadig dukker opp: Engelske mønstre på 8 sider der vi på norsk får to halve A4-sider.
Og så fniser vi litt.

Men det fins hederlige unntak, og derfor jeg vil trekke fram den britiske overklassedama med det tyske etternavnet, Elizabeth Zimmermann, som mange anser for å være selve Læreren for å gjøre strikking i Storbritannia og USA lettere tilgjengelig for folk flest. (Det hender likevel - når jeg leser engelske mønstre, blogger og forum - at jeg lurer på om hun har hatt så stor innflytelse som det blir påstått?)

Her er et bittelite eksempel på hva jeg liker med henne.
I sin strikketeknikkserie på Knitty.com, sier
Theresa Vinson Stenersen: The first thing to do when beginning a cast on is make a slip knot -- a loop-type knot that comes unraveled by pulling on one end -- and place it on your needle.

Inntil jeg begyne å lese engelske mønstre tenkte jeg aldri over hvordan jeg skulle legge opp. Og da jeg oppdaget at jeg ikke begynte med en knute, trodde jeg at jeg hadde strikka feil hele livet! Heldigvis dukket Elizabeth Zimmermann opp i livet mitt, og sa: If you are courageous, it is not necessary to start long tail cast-on with a slip knot.
Takk :)

Og når det er sagt, jeg tror godt jeg kan klare meg uten Zimmermann også. Dét er en hyllest til alle håndarbeidslærere jeg har hatt fra jeg gikk i barnehagen og fram til jeg ble ferdig på skolen som 19-åring. Men hennes EPS (Elizabeth's Percentage System) og varianter av det skal utnyttes til fulle i utforminga av damajekka Fnugg.

24.11.09

Vil du være med på en strikkereise?

Redigert senere på dagen

Jeg er veldig overraska over hvor mange som har vist interesse for dette, og som har svart her (og som jeg har valgt ikke å publisere) og som har sendt meg e-post! Og ikke bare mange, men for et utvalg!
Jeg kommer tilbake til dere, jeg må bare snu meg litt rundt her.

Takk!


Som nevnt i går ønsker jeg å jobbe fram et mønster for salg. Rett og slett fordi det er morsomt å ha prøvd det. Jeg liker å prøve nye ting.
Og ved å skrive om det i bloggen her så blir det en slags strikkereise; et skip som noen og enhver kanskje har lyst til å være med på, underveis? Kanskje skipet går på grunn? Kanskje det kantrer? Kanskje det snur halvveis? Uansett hva som skjer har det vært en reise, og en ikke så veldig viktig reise. Ikke en reise på død og liv, mener jeg.

Så hva med deg? Ideen er å jobbe fram et mønster og få dette antatt, til salgs. Hos noen. Og kanskje oversettes. Og jeg trenger deg til å prøvestrikke den, og komme med konstruktive innspill. Er dette noe du har lyst til?

Alle inntekter deles på 2 (oversettes mønsteret deles inntektene på 3), og er vi (jeg ...) flinke så får vi sponsor til garnet. Blir det ingen inntekter så blir det ikke noe å dele ...

Ønsker

  • Du bør ha strikket en jakke eller fem før
  • Du bør ha strikka med to farger på samme omgang
  • Et minimum av entusiasme (men det gjelder vel alle strikkere?)
  • Det hadde vært fint om du hadde vært tydelig og klar, og ikke er redd for å si ifra når ting ikke fungerer
Kjenner du at dette er deg, eller at dette er noe du har lyst til å prøve? Ta kontakt med meg på the needle lady krøllalfa gmail punktum com

Kanskje det blir altfor mange ombord og skipet velter ;D

23.11.09

Fnugg

Ingen vet (helt) hvordan hjernen fungerer, men at den lar seg inspirere og at det blir til nye ideer av andres, er det mange som har erfart før meg. Så det overrasker sikkert ingen at hjernen min klikka på plass og hvisket meg i øret da hun så juleutstillinga på Gardermoen før helgen. Følelsen av klikking var så intens at jeg måtte se meg etter noe å tegne og skrive på med en eneste gang.

Så i helgen har jeg jobba med en barnemodell som utgangspunkt for en damejakke. Siden den ikke kommer til å bli som jeg har tegna og strikka den kan jeg vise bildet av juletreet og englemaskemarkøren jeg fikk av Lillemor i høst.

At hjernen min klikka på plass har sikkert med at den (blant annet) har jobba ganske intenst med to ting de siste månedene. Det er jo ofte sånn det fungerer, ikke sant? At hjernen finner en løsning på et problem man jobber med?
For det første har jeg hatt lyst til å skrive et mønster og få det publisert. Jeg har fått flere tilbud fra forskjellige garnprodusenter som jeg har lyst til å designe noe og skrive et mønster. Men jeg har vegra meg - jeg føler egentlig ikke at jeg har tid. For så vidt har jeg ikke det nå heller, men når et design åpenbarer seg på den måten som jeg opplevde her tenker jeg at jeg må gripe sjansen.
For det andre har jeg forelska meg totalt i gensere og jakker med rund sal.

Disse fant jeg på et loppemarked for noen uker siden, og som alle kan se, hjernen min arbeider på overtid. Jeg har ikke helt funnet formelen på dette med runde saler, men jeg jobber med saken. Elizabeth Zimmermann har flere gode råd på området.

Nå nærmer jeg meg kjernen her: Fra vinterutstillingen på Gardermoen steg det fram en kvinnejakke i all sin prakt. Egentlig ønsket jeg å kalle den ... til kirken vi går, men i tråd med å la seg (meg) inspirere dukka ordet Fnugg opp i et radioprogram på P2 her om dagen, og det er en bedre beskrivelse av jakka. Egentlig.

Det er mange tydelige og oppegående strikkedesignere der ute, og da tenker jeg særlig på dem som blogger. Jeg skal ikke ta opp konkurransen med noen av dem, men - jeg skal prøve å få laget et mønster og få solgt det før jul neste år. Så da vet du hva som venter deg som leser med ujevne mellomrom framover her på med pinner :)

I morgen kommer en etterlysning ...

Speaking about how an idea just showed itself to me.

20.11.09

Hjemmefarget garn er ikke som annet garn

Leser du denne bloggen jevnlig så vet du i hvert fall to ting om meg: Jeg elsker vakkert garn, særlig Wollmeise. Og at jeg er veldig glad i den fargen som heter Spice Market - bare navnet er jo poesi.

Men Spice Market er ikke bare én farge. Claudia som produserer garnet har tre innfargings-graderinger, lys, medium og mørk. I tillegg til at fargen i seg selv kommer i forskjellige innfarginger.
Ta bildet under som eksempel der alle tre sokkene er i fargen Spice Market. Jeg har ikke beholdt etiketten til den første sokken, men jeg tror den er en medium. De to til høyre er i hvert fall medium; den ene innholder mer grønt, den andre er betydelig mørkere.


Håndfarget garn er veldig variablet, det er det som er kjennemerket skulle jeg tro mange ville si. Vi har det samme i fabrikkprodusert garn også, med innfargings-nummer. De som driver med sånt forteller at temperatur og luftfuktighet spiller inn på hvordan resultatet blir.

Ofte kan garn fra samme oppdatering (det gjelder andre produsenter enn Wollmeise også) være likere hverandre enn fra forskjellige oppdateringer, men man kan ikke regne med det. Det sikreste er egentlig å strikke et par omganger med ett garnnøste, så noen med et annet, og legge til et tredje og fjerde på jevne mellomrom for overganger. Da slipper man ulykkelige overganger hvis man strikker større prosjekter som gensere og lignende - det er mindre aktuelt på sokker, skulle jeg tro.

Trenger du flere tips og mer informasjon så fins det i hvert fall én på emnet generelt, og én om strikking av sokker i håndfarget garn.

Speaking broadly about different dye batches and how temperature and humidity plays a role in giving different hues in hand dyed yarn. I am using Wollmeise Spice Market as an example.

10.11.09

Strikkesertifikatet

... eller kanskje fagbrevet i strikking?

Jeg føler jeg har bestått ett eller annet når jeg nå er ferdig med Plum Frost Cardigan. Bortsett fra at jeg i skrivende stund ikke har klipt den opp så sitter den som et skudd! Den er som skapt til meg ... eh, den er skapt til meg, og jeg fikk det til. Lengden, livet, bredden over brystet, ermelengden, og ikke minst over skulderpartiet - der jeg i den andre jakka gikk skikkelig på trynet. På bildene av den originiale jakka ser den så trang ut, og det orket ikke jeg, så jeg modifiserte litt, noe som ikke fungerte særlig bra i det hele tatt.

Hvis jeg skal være min egen strengeste kritiker, så gjenstår det kanskje noen tanker rundt dette med fargene i mønsterdelen av jakka. Jeg syns det fungerer, det er ikke sånn at fargeblandinga plager meg (plager den deg?), men jeg kunne kanskje anstrengt meg litt mer for et 100 % resultat. Særlig med tanke på at jeg sjøl mener dette er svennstykket mitt.

Og. Så kan det hende jeg har hatt litt flaks også. Skal ikke se helt bort fra det :)


This is the post were I tell myself how good I am ;)

8.11.09

Det var et skikkelig selskap!

Det var fest i Den Store Kommentatorsalen i uka som jeg gikk. Jeg håper dere fikk nok å spise, nok å drikke, og at dere gikk derfra med et smil om munnen? Nå som jeg følger dere hjem vil jeg takke hver i sær og ønske dere god tur hjem.


Det er ikke lett å ta personlig avskjed med alle som kom, så jeg velger skjebnen å sende med Inger Anne en pakke hjem fra selskapet. Og Julia. Og - MaryJo!

Kanskje dere kan legge igjen navn og adresse på the needle lady att gmail com (ta bort mellomrommene) så får dere tre representere alle de andre gjestene?

I fjor var vi 102 i Den Store Kommentarsalen. Året før 49. I år var det kjempeparty og veldig, veldig trangt og svett med 125 stykker!

Kan jeg bare få si til alle som kom og la igjen en kommentar at jeg er veldig glad, veldig takknemlig! De fleste av dere kjenner jeg jo så det føltes godt med en sånn anledning (fjasete som den måtte være, men likevel ...) til å samle opp og si tusen, tusen takk for alle kommentarer og innspill dere legger igjen i løpet av hele året. Det er så mye mer moro å skrive og forberede et blogginnlegg når man veit det er engasjerte folk der ute!

Tusen takk :)

My guests going home from this years party with a small token of gratitude, are Inger Anne, Julia and Maryjo!
Can I please use this post to thank you all for your comments through the whole year? Some of you have from time to time really given a lot from your heart and intellect to comment.

Thank you so much!

7.11.09

Åh! Glemte bursdagen!

Nei og nei og nei! Jeg glemte 3-årsdagen for bloggen min den 29. oktober! Jeg får overkompansere da, betale meg ut av den dårlige samvittigheten med ekstra staselig bursdagspresang. Eller hva det er man kaller det når man gir bort gave til den som kommer til selskapet.


Siden 29. oktober 2006 har jeg faktisk skrevet 560 innlegg (men bruker fortsatt bare 7 % av det jeg har tilgjengelig på blogspotkontoen min)! Og siden august 2007 (det var da jeg begynte å registrere besøk), har nesten 110 000 mennesker vært innom her - noen dagelig, noen ukentlig, mange gamle, av og til noen nye.

Jeg blogger ikke like mye nå som før, så hvis det fortsetter sånn så kanskje dette blir siste året det blir feiring ... ?

Uansett, det er 2009 vi feirer og jeg lurer på om du kommer i selskapet? Selskapet er på kommentarsiden: Legg igjen en hilsen før søndag 8. 11. så lar jeg skjebnen avgjøre hvem som skal få en overraskelse i posten :)

I celebrate 3 year of blogging. If you want to take part in the party, he, he, leave me a comment and I'll let Destiny decide who'll get a small present in the mail.

Lørdagssmågodt

Bare litt småtterier denne gangen før jeg kommer tilbake i morgen med utnevnelse av partyprinsessa. Eller -prinsen :)

Ferdig med bole på jakka Plum Frost Cardigan. Jeg er større rundt livet enn bysten så den er 220 masker nede og 212 masker oppe. Midjen er 192 masker. Antageligvis kunne jeg ha snevra inn enda mer rundt livet, men jeg var litt bekymra for at det skulle bli for mye så da falt det på for lite i stedet. Det er utrolig hva jeg lærer av mål underveis!

Jeg er veldig glad i den brunfargen jeg har valgt, og så er jeg litt glad i Finull også ... Jeg har brukt 135 gram så langt, altså nest inntil ingen ting. Det er et drøyt garn. Og nå har jeg begynt på ermene.

På loppemarked i dag kom jeg over en hel kurv med masse ekkelt garn (men dere vet dere ikke kan stole på meg når det gjelder ekkelhetsfaktorer på garn, he, he). Men blant det ekle garnet dukket det opp to nøster med Rowan-garn som jeg tok med meg og betalte for, og da sier dama bak bordet:
- Hm, jeg gjenkjenner en seriøs strikker når jeg ser en, hva mener du om disse mønstrene?
Og så overrakte hun meg 30-40 gamle mønstre!
- Gulp! sa jeg.

Jeg kjøpte en 10-15 stykker for 15,50.

Just some small notes on my finished body of the Plum Frost Cardigan, and about my find of some old Norwegian sweater patterns at the local flea market today. Which cost me about $3 for the whole bunch. A real find indeed.

5.11.09

Takk, Lillemor!

Det kom to engler i postkassa mi i går. To engler, litt ull og et blad. Ikke fra en norsk prinsesse som mente jeg trengte litt englehjelp, men fra en svensk jente, Lillemor :D

Det er alltid godt med litt engler tilstede. Om ikke annet enn fordi de bringer litt glede ved sitt blott nærvær.

Jakka Plum Frost Cardigan er endelig i siget etter 2 feilstarter. Først la jeg opp 240 masker, strikka 10 omganger, prøvde den og så den var for stor. Tok den av pinnene for å rekke den opp, men da jeg tok den av passet den, så jeg rakk den opp og la opp 240 på nytt. Og strikka 30-40 omganger, prøvde den igjen og nå var det ingen tvil - den var altfor stor.

Rakk opp igjen, la opp 220, og nå er jeg kommet så langt at jeg nærmer meg midjen. Den er fortsatt litt kort og litt bred før jeg kan si meg helt fornøyd.

Two angels, some wool and a magazine in the mail, not from a Norwegian Princess, but a Swedish girl. And I am getting close to the middle of the body.
Who can say if it is not with the help of Angels?

4.11.09

Dråpe for dråpe skal uthule stenen

Morsomt å bruke matte for å komme fram til en jakke som skal passe meg :)

Kalkuleringa for jakka Plum Frost Cardigan blir altså som følgende:

For meg gir 20 masker Finull 10 cm på pinner 3,5 mm. Så hvis jeg vil ha en kant som er 108 cm så må jeg dele på 10 cm og gange med 20 masker. Det gir en kant på 216 masker. Siden jeg legger opp på pinner 3 og strikker 12 omg vrangbord tar jeg litt høyde for at den ikke skal bli for stram, og legger opp 220 masker. Et fint og rundt tall.

Forstykke og bakstykke skal strikkes litt forskjellig så de får litt forskjellig maskeantall. 7 masker skal tas av og bli oppklippskanten, da gjenstår 213. Halvparten av 213 er 106,5, og siden ryggen bør være den større delen blir ryggen 109 og de to forstykkene 52 masker hver. Bakstykket er da på 109 masker og forstykket er på 111 masker.

Nå nytter det ikke å legge opp 240 og håpe på det beste ;)

Noen som har noen innspill til utregninga mi?

3.11.09

Vitenskapelig til verks

Denne gangen skal ingen ting overlates til tilfeldighetene, her skal det planlegges og det skal testes og det skal finjusteres. Og får jeg ikke til en Plum Frost Cardigan som passer meg og mine mål denne gangen så dere vil aldri få vite om det - jeg vil dø av skam i en mørk krok!

Ja, det gikk ikke så bra sist gang jeg prøvde denne jakka, Plum Frost Cardigan. Ikke at jeg er god på jakker (for det er jeg ikke), eller gensere for den saks skyld. Man kan med stor velvilje si jeg er under opplæring?

Skam den som gir seg etter første forsøk, ikke sant? Siden jeg ikke har mer av garnet Harrisville tenkte jeg at jeg kunne bruke Finull fordi de ligner på hverandre. Harrisville New England Shetland Yarn har 180 meter per 50 gram, Finull har 165 175 meter per 50 gram. Altså, Finull er litt tykkere enn Harrisville.

Jakka skal bli brun i bunn, og så vil de andre fargene danne borden oppe. Siden jeg heller ikke var fornøyd med hvordan den kom ut på den andre jakka ønsker jeg å forenkle den ved en lys bunn og bare variasjon i stjernemønsteret så det blir tydeligere.

Jeg har strikket prøvelapper av Finull, men jeg har ennå ikke regnet på det så jeg vet fortsatt ikke hvor mange masker jeg skal legge opp eller felle for midjen. Det må bli neste skritt.


Jeg har også sett nøyere på hva som gikk galt med den forrige jakka og samtidig tatt nye mål av meg selv så nå sitter jeg med tre utgaver: Den som ble, den som skulle vært, den som skal bli. Jeg sitter tross alt med verdens største prøvelapp ;)


I have found the yarn and made a swatch; I have found my numbers, both on this that went wrong and this that should be right this time around. Next is doing the math because my aim this time is to actually make a Plum Frost Cardigan that fits me.

1.11.09

Ryk & reis

Jeg oppdaget vel den strikka jakka Plum Frost Cardigan av Elinor Brown her. Og ble hodestups forelsket, jeg syns den var så vakker. Er vakker - det er fortsatt en veldig vakker jakke selv om min jakke ble to nummer for stor.

Ikke bare mønsteret, men garnet som var brukt, var vakkert, syns jeg. Så jeg fikk tak i akkurat det i USA, Harrisville (som måtte blandes med litt Jamison's fordi det var ikke nok Harrisville, men den blandinga gikk helt fint - jeg merker ikke noen forskjell i det strikka plagget).

Og jeg vet egentlig ikke hvorfor den ble for stor. Selv om jeg mistenker det er så enkelt som at min strikkefasthet ikke er lik den som står i mønsteret og at jeg burde ha strikket en prøvelapp (grøss&gru) på forhånd. For jeg målte meg fram og i forhold til de målene som er oppgitt i mønsteret så den burde ha passet.


Med vekt på burde ... Bortsett fra at jeg gjorde noen små modifikasjoner fordi jakka virka litt trang på bildet, og akkurat det fikser jeg dårlig, trange klær. Men jakker som er to nummer for stor er heller ikke noe ideelt, da ;/

Og jeg kjenner ingen som er større enn meg, jeg?

Nå har jeg mønsteret, og har prøvekjørt det så og si, og det tok ikke mer enn én uke å strikke den så jeg kan kanskje strikke den pånytt seinere. I Finull. Det er en vakker jakke! Fortsatt.

26.10.09

Mulig overkill

Bare en kort ettervee fra New York, fire garnbutikker jeg ønsker å vise fram.

Jeg var så heldig at jeg var i NYC den helga de arrangerte NYC Yarn Crawl 2009, og dét for første gang. Noe som betø langåpne butikker, mye personalet, mange mennesker, gode tilbud, lotterier og i det hele tatt, en positiv stemning i alle garnbutikkene denne helga.
De planlegger å ha det samme omtrent på neste tid i 2010 også, helga før Rhinebeck og Stitches South. Så er det nevnt :)


Purl Soho ligger sentralt i gåavstand fra den midtre delen av Broadway og t-banen, og var nok den av butikkene som var mest hip. Strøket, butikken, folka som jobba der, utvalget ... De hadde et stort og godt utvalg av Koigu og Alchemy Yarns. Ellers er det sikkert lurt å se på hjemmesiden deres hva de til enhver tid velger å føre. Bokutvalget var ikke stort, men sjøl fant jeg mange klassikere der, bøker som det er greit å ha, blant annet mange av Elizabeth Zimmermanns bøker.

Selvom det var sjåka fullt i butikken klarte personalet å være både til hjelp og oppføre seg høflig.


Seaport var en spennende butikk nederst på Broadway, nesten Wall Street: Inn i en gang, inn i en liten heis, opp i 6. etasje ... og der bredte det seg ut en kjempegarnbutikk!

Jeg kjøpte mange bøker der (og kunne kjøpt enda flere hadde vekta tålt det), og noe garn. Dette var virkelig en butikk som hadde mye og som man burde planlegge prosjekter før man dro innom. Eieren fortalte at de hadde strikkekafé der om onsdag ettermiddag.

Tydeligvis en populær butikk dette også, med mange mennesker som tråkka inn og ut.


Knitty City var enda en flott strikkebok-butikk. De hadde også spennende garn som Harrisville og Jamison's, i tillegg til for eksempel Koigu og Manos. De hadde tre bord man kunne sette seg ned ved, både for å strikke og å se igjennom blader og bøker. Eller få tips og råd fra de som jobba der.
De som er på utikk etter strikkeduppeditter, vel, dette er butikken for dem. Det var mye kort, tingester, hjelpemidler ...

Denne butikken og neste lå begge på nord-vestsiden av Central Park, akkurat som butikken The Yarn Company (som jeg personlig fant litt kjedelig blant disse butikkene, og derfor ikke omtaler, men som kan være artig å stikke innom hvis man er i nærheten).
Men de ligger så pass mange kvartaler unna hverandre at det er nødvendig å ta bane dem i mellom.


Yarntopia var en garnhimmel. Særlig for sokkestrikkere som meg. Det var et godt utvalg i Malabrigo, Koigu, Alchemy, Noro, Lorna's Lace ... pluss en del standardvarer. Hun har ikke så godt utvalg av bøker sammenlignet med de andre, men mye mer enn i norske garnbutikker.

Dette er den eneste butikken jeg opplevde hva jeg sjøl mener er dårlig service, men det kan være litt tilfeldig (evn ikke). Jeg kjøpte Malabrigo sokkegarn, og ønsket å nøste det opp i butikken. Jeg hadde ikke mer enn startet da jeg oppdaget at det var et sammensurium av en hespe, og butikkeieren mente det var jeg som hadde satt hespa på feil. Ikke på noe tidspunkt var det snakk om å bytte den, og etter noen spede forsøk på å nøste opp tok jeg det med meg. Og brukte resten av den kvelden på å prøve å nøste opp så mye som mulig - jeg klarte kanskje halvparten.

Min erfaring er at butikkene åpner sent på dagen (12 er ikke uvanlig), at de er åpne på søndager men kan være stengt på mandager, og at hvis man ikke strikker bare sokker og dermed kan kjøpe ett og ett nøste så er det lurt å planlegge prosjekter for å kunne kjøpe garn i større mengder.
Uansett, sammenlignet med London og Berlin er NY en garnhimmel. Leter du etter flere butikker å titte innom, kan kanskje denne lista være til hjelp.

23.10.09

Sokk nr. 28 & 29 av 52 ferdig

To nye par med sokker er ferdig, begge i garn som ble kjøpt i USA (men som er vanlig garn og greit å få tak i via nettet).

I sommer byttet jeg til meg et par strikka tøfler til mannen min fra M. i USA. I bytte med et par sokker. Som nevnt tidligere, jeg syns det er tungt å strikke til andre fordi da skal det jeg strikker passe. I motsetning til sokker som jeg kan strikke og gi bort til noen som passer dem. Så til M. har jeg begynt flere sokkepar, og endt opp med å gi dem til andre ... Men endelig et par som er ferdig og passer.

For å gjøre det enkelt for meg sjøl strikka jeg et par enkle sokker: Begynte øverst, repeterte det samme hjerte-diagrammet, men gjorde dem spesielle ved å bruke fem forskjellige farger i det kanadiske garnet Koigu. Som ble kjøpt i den fantastiske garnbutikken Purl Soho i New York.
Her står jeg og strikker på sokkene som jeg har kalt I heart NY, i gratiskøen til MoMA.

Et annet garn jeg kjøpte i samme butikk i New York, er Alchemy Juniper.

Mønsteret er delvis inspirert av et strømpemønster fra Raumagarn (nr. 1063) og delvis fra de erfaringene jeg lærte fra sokkene Patchwork.

Sokkene er strikket på pinner 2,25 mm, tå-opp og altså med sokkegarnet Alchemy Juniper. Jeg er fornøyd med hvordan stripene former seg etter føttene, og gjør føttene vakrere - om sånt er mulig. Men disse er for korte, både i skaftet og under foten. Når sokker strikkes tå-opp som jeg har gjort her, og det skal planlegges for en short row (forkorta rader) hæl, kan det av og til være litt vanskelig å planlegge for rett lenge i foten. Denne gangen startet jeg med kileøkningen litt tidlig, og når da short rows-hælen ikke ble så lang som jeg tenkte, gikk det galt her. Jeg var likevel heldig fordi dette garnet er utrolig strekkbart så selvom de endte som 37, ble de på bildet strekt til 40.

Og jeg oppdaget underveis at sokkene kunne ha gjort seg enda bedre i forskjellige farger. Da trenger jeg et garn med flere løpemetere, og i forskjellige farger. Wollmeise ligger nære til hånds ...

Resume about the two last pairs of socks I have knitted, I heart NY (a swap with Mona in USA), and Ethos, were I continue to experiment with heels.

18.10.09

Verdens største ullparty?

Ikke vet jeg, men det føltes som om jeg var deltager på verdens største strikke- og ullfestival på Rhinebeck (også kalt New York Sheep and Wool Festival) i går.

Tenk deg å møte opp på Bondens marked og se alt dette, x 428 %? Det var sauer, det var ren ull til å ta og føle på, det var masse forskjellig mat (selv sto jeg i den legendariske køen til artisjokkene - det tok bare en time ... ), det var bøker; det var hjemmeproduserte strikka produkter og andre hjemmelaga ting som kopper og kar, og det var garn, garn, garn.

Jeg var utrolig heldig og kom over tilbud om busstur inkludert billett fra New York tur/retur for $39 (220 kr). Via Ravelry, selvfølgelig.
Fra NYC til markedsområdet tok det i overkant av 2 timer, og vi fikk til og med småkaker og vann, og deltok i et lotteri. Det er ingen ting å si på prisene i hvert fall. To fulle busser, og to enda fullere busser tilbake etter 8 timer.


Vi var så heldig med været at det nesten ikke er sant. Det var meldt byger med regn til dels snø, og så fikk vi om ikke akkurat sol, så bare overskya i stedet. Men det var kaldt så det var veldig greit å ha mange lag med ull.

Jeg hadde stasha opp med masse kontanter, men det viste seg at mange av salgsbodene tok kredittkort, og det var egne minibanker på området. Siden jeg skal hjem med bare to kofferter, og siden jeg har handle en del garn, bøker og magasiner inne i New York City allrede fokuserte jeg på den sosiale biten, på å ta bilder og bare ha en veldig hyggelig dag.

Jeg klarte likevel ikke å la være å kjøpe med meg noe. Siden det var kø til Socks that Rocks-boden måtte jeg stille meg opp der jeg også, for å få med noe garn hjem. Bare siden det var kø, liksom. Og så kjøpte jeg med noe spennende amerikansk ullgarn, ikke superwash eller farget kreativt i det hele tatt. Ren, pen ull.
Og med litt hjelp fra venner fikk jeg kjøpt den nyeste sokkestrikke-boka til Janel Laidman, The Enchanted Sole. Med autograf :D

Om jeg møtte noen kjendiser? Jeg fikk veibeskrivelse av frecklegirl (aka Jessica som startet Ravelry sammen med mannen sin, Casey) da jeg lurte på hvor Ravelrypartyet skulle være. Og så klemte jeg på Ysolda. Men det visste jeg ikke før i dag - det var hun som gjemte seg i Bob-kostymen (Bob er kjæledyret til alle på Ravelry, og en faktisk hund) :)

Om det var verdt turen over dammen for dette? Absolutt, det var en fantastisk dag blant andre likesinnede. Jeg vil tilbake igjen, om noen år.

Especially a thank you to Archie who organized this so wonderful bus trip, to Sue, to Irene, to Chawne, and all the others I met and made this a wonderful day I am going to remember for always ♥

Huer med luer

64 forskjellige luer fra Rhinebeck oktober 2009. Se alle 85 jeg klarte å fange, her ...


64 different hats from Rhinebeck October 2009. See all 85 here ...

6.10.09

Krydderreise til Persia

Selv om jeg er en Wollmeise-fan, er det ikke alle fargene som er helt meg. Og jeg prøver å strikke med farger som også jeg kan bruke selv om jeg ender opp med å gi bort tingen.
Gult, lilla-grå (grøss!) og lyseblå er sånne farger. Jeg vet andre har andre farger som ikke helt faller i smak, det er ikke meninga å kritisere andres smak. Men jeg har en farge som har fulgt meg nesten helt fra jeg oppdaget Wollmeise, Spice Market, gylden brun med sjateringer i gult, grønt, rødt, oransje. Det er meg, det!
Ved siden av problemet med faktisk å få tak i Wollmeise-garnet fordi det selges ut fortere enn man kan si Vil ha!, så er denne fargen veldig ettertraktet, den farges sjeldent og ikke minst - den er variabel.

Jeg trodde jeg hadde klart mesterstykket da jeg grabba til meg 3 hesper i vinter, og ble veldig, veldig skuffa da det som kom var tre nøster som var mørke, døde og kjedelige i fargene. Ikke den gyldne fargen jeg fikk tak i første gang via Mariann, og som jeg hadde forventa denne gangen også.

Så det var bare å fortsette å jakte, og nå endelig, via venners venner (tusen, tusen takk Progg og Barwies!) fikk jeg to hesper.


Til venstre er den jeg ikke er fornøyd med, den andre er akkurat så gylden jeg vil ha mitt krydder.
Men ikke nok med det, som det heter i reklamen, jeg har også vært så heldig å få tak i Spice Market i blondegarn (lace) litt tidligere i år. Og siden jeg skal ut å reise og trenger et godt, laaaaaangt strikke prosjekt til mange timer på fly så har jeg bestemt meg for å lage sjalet Persian Tiles i denne garnkvaliteten. I Spice Market og Natural ...


Jeg har ikke kommet lenger enn til en prøvelapp, men det er en start.

Så stille det har vært på bloggen i det siste er det vel ingen som merker om jeg stikker av noen dager likevel, men det skal jeg. Jeg reiser til New York og ullfestivalen i Rhinebeck om noen dager, og kommer tilbake med bilder, garn, bøker og påfyll for en lang vinter om tre ukers tid.

Just chatting about the great colour differences between Spice Market and Spice Market, and how much more I love the golden SM. And my plans about making Persian Tiles in Wollmeise Lace. And about my travelling to Rhinebeck.

1.10.09

Er sokker kjedelig stoff?

Sylvia fortalte i kommentarfeltet i forrige post:
Jeg hørte at det var en undersøkelse om hva det kjedeligste man kunne lese om på bloggene rundt omkring, var sokker, og så kom blomster på andre plass.
Nå oppfattet ikke jeg det som at Sylvia mente dette, eller sa at det var kjedelig å komme til bloggen min pga sokkene mine, men det satte en liten støkk i meg. Jeg har jo ikke lyst til å kjede noen med sokkene mine.
Men jeg kan ikke gjøre så mye med det. Det er enda 25 par igjen før jeg er ferdig med de 52 jeg har sagt at jeg skal klare. Så får jeg heller servere flere ad gangen, da :D


Ferdig med to par, Lizard Socks (Ravelry-lenke) og egendesigna Patchwork. Begge bruker Wollmeise Natural 80/20 som bunnfarge. Lizard-sokkene bruker Mini Mochi som kontrastfarge, og Patchwork bruker Orient.

Da er jeg ferdig med 26 og 27.

Finished with my 26th and 27th pair in the 52ppiii.

26.9.09

Høstutstillingen 2009

Nei da, dette skal ikke bli en omtale av årets høstutstilling. Jeg vil bare fortelle en episode derfra da vi var innom der i dag og sto foran bildet vil Kari Steihaug, De Ufullendet.

(Bildet er lånt fra sidene til Høstutstillingen 2009)
Verket De Ufullendte er en slags collage av små strikkeprosjekter som på en eller annen måte har gått i dass. Eller WIP som vi foretrekker å kalle det i mange mange mange år ...
Under hvert lille strikkeprosjekt er det en historie på noen få linjer om hva og hvorfor det gikk så galt. Det er kanskje lettere å se det her på Steihaugs hjemmeside.

Og der sto det to unge damer og diskuterte hva de strikket på for tida. Det er for meg kunst, det som skjer mellom mennesker i møtet med kunsten - ikke kunsten sjøl.
Som dette bloginnlegget ...

In front of the collage The Unfinished by Kari Steihaug at this years The Autumn Exhibition here in Oslo, I captured two young ladies discussing what they were knitting nowadays. In my opinion, the reality surpass all art but art will help us define reality.

23.9.09

Ikke en sokk i sikte #4

Nei, her sneik det seg inn en vott i stedet. To til og med.

Når man strikker så mye som det jeg gjør (alltid, overalt, hele tiden) så er det noen prosjekter som blir litt sånn ... litt som prosjekter som skal gjennomføres, som et møte på fredag etter 12 - noe man bare må fordi det styres av noe utenfor en sjøl.

Men ikke dette! Dette var et skikkelig overskuddsprosjekt, hei&hå, oj, der var jeg ferdig gitt. Åh, det var litt synd :(

De er strikka på pinner 2 mm og ekstremt tynt garn siden det var så mange masker og jeg ønsket de skulle passe en medium dame. Garnet er 100 % merinogarn fra HK Angora, i fargene ufarga og Mustard. Jeg liker veldig godt spretten i garnet til HK; den gjør det lett å strikke mønsterstrikk til og med over lange avstander, 10-15 masker.

Mønsteret er egentlig ikke et mønster, men et diagram hentet fra Jessica Tromps utrolige nettsted. Jeg startet vottene ved å legge opp 64 masker, strikket vrangbord med kontrastfargen over 5 omg., 1 omg. med bunnfargen, før jeg strikka én omgang rett der jeg samtidig økte til 71 masker. Så strikka jeg 2 omg. med flette, før jeg strikka rett 2 omg. i hovedfargen før jeg begynte på diagrammet.

I have used 100% merino yarn from the Norwegian yarn dyer Heidi Kim. It is almost lace quality knitted on needles 2 mm (0 US) because I wanted the mittens to fit a medium lady without having to modifying the pattern.

The pattern isn't really a pattern, but a chart from the pages of Jessica Tromp. This is how I started the mittens:
  • CO 64 st.
  • Knit rib (k2, p2) 5 rows of CC, 1 row of MC. Knit 1 row and increase to 71 st.
  • Knit 2 rows of braid.
  • Knit 2 rows in MC.
  • Start the pattern.
Er det nederlandsk arkitektur eller er det folkelig renessansearkitektur fra Øst Europa? Se, dét er spørsmålet - og jeg har ikke svaret :)

17.9.09

Testing, testing

Ja, det er mye eksperimentering for tida. Jeg tror det er et godt tegn - det betyr at jeg er litt ovenpå og har kontroll, og kan møte nye utfordringer.

Først og fremst er jeg ferdig med sokkepar nr. 25 av 52. Sokken heter Sirkler og firkanter, og er designa av Marianne (aka Giram på Ravelry og Uformelt). Hun forteller at hun fikk en idé og strikka straks det hun så for seg, og Voila! et sokkemønster så lyset. Hun spurte meg om jeg kunne tenke meg å lese gjennom mønsteret hennes, og nå er det på vei. Et mønster, mener jeg. Hennes par er laget i Wollmeise, mitt er laget i en blanding av to ganske like sokkegarn, Hedgehog Merino/Cashmere og Mama Blue BFL Cabbage.

Siden jeg er en ganske løs strikker så passa det tynne garnet på pinner 2 mm meg veldig bra når det skulle strikkes mønster over 72 masker - vanligvis er det for stort for meg.


Det andre eksperimentet er hælen på sokken Patchwork.
Jeg svinsa og svansa inne på flickr, og kom tilfeldigvis over denne quilten. Jeg kan ikke sy, langt mindre quilte, men det hindrer meg ikke å se at noe er vakkert og at jeg kan lære noe av det, ikke sant?
Så jeg tok den generelle stjerneformen og tegnet ned et diagram som ble utgangspunkt for sokken min. Siden det var en veldig enkelt mønster så ønsket jeg å gjøre litt ut av hælen i stedet. På bildet kan du se den starter som én maske, økes til 25, er hælkappen, for så å felles inn til 5 masker som fortsetter helt opp til vrangborden. Planen er at jeg strikker en sokk til, identisk, men at jeg bruker erfaringen fra denne hælen i neste sokk.
Jeg kommer tilbake til det.

--- Redigering 18. 9.09 ---
Av og til går ting litt fort her på bloggen. Rett skal være rett, og æres den som æres skal! Jeg glemte jo å fortelle hvor jeg har hentet inspirasjon til hælen fra. Det var Maria i Stockholm som drev og eksperimenterte med hæl til en sokk, en som gikk på skrått inn mot akillessena. Og det var den jeg hadde i bakhodet da jeg sjøl strikka hælen på Patchwork. Takk, Maria!

We are two Norwegian girls experimenting with socks and patterns and yarn and - knitting. Giram made the Circles and Square socks, and asked me to have a look at the pattern (which is in the making). And I am experimenting with different kind of heels just now. I found this great quilt that inspired me to make the chart for the stars, but it is really the heel I have tried to do something about this time.

10.9.09

Prisen man betaler ...

Hva får man for et par strikka sokker nå for tida? Ganske mye, faktisk.

Mono lager noen fantastisk flotte luer, og som alle som leser denne bloggen vet, så er luer noe jeg har hatt store problemer med. De blir for store, for klumpete, feil og jeg føler meg tåplig i dem. Det vil si, den siste lua jeg strikka klarte jeg jo ganske bra, men siden den var lovet bort og jeg ikke hadde mer av det garnet så hadde jeg egentlig ingen ny lue å gå inn i den norske vinteren med.


Men det var før jeg laget en avtale med Mono. Vi ble enige om at jeg skulle strikke et par sokker til henne og hun skulle strikke en lue til meg.

Mono er ikke den som gjør ting halvveis. Hun sendte meg bilder av halve garnkurven sin (bare luksusgarn alt sammen), og spurte: Hvilken farge? Så jeg fikk velge, foreslo et par stykker, og da strikke hun likså godt lue i begge to. Prøvelapp som hun kaller det, he, he.

Den brune er Shetland Soft i fargen Coffe i dobbel og den grønnmelerte er Alpaca With a Twist Baby Jumbo Twist, Mountain Green. Begge er i mønsteret til Ysolda, Rose Red.
Mannen min kaller dem Kanutten-hatter, men jeg ser ikke likeheten, jeg?

What do you get if your credit card is a pair of socks? Well, actually, rather a lot. I swapped these beautiful Rose Red hats, knitted by Mono, for just a pair of socks. I think I have a nice credit card.


Et par notiser ...

Svenske Johanne, bak bloggen Born to knit, har fått flere av mønstrene sine publisert på The Loopey Ewe den siste uka. Kjempeartig, og ikke minst, vel fortjent!
Skulle du kjøpe dem og reagere på at The Loopey Ewe tar en voldsom porto så kan det være greit å vite at de setter automatisk på $20 når man handler, men når pakken sendes så får man igjen de pengene man har betalt for mye hvis pakka ikke veier tilsvarende.

Og så må jeg nevne, bare sånn i forbifarten, men dette er jo dagboka mi så noen personlige greier kan vel tillates?, at garnfirmaet Malabrigo spurte om de kunne bruke bildene fra strømpene mine i forrige innlegg på bloggen sin. Utrolig hyggelig :D

1.9.09

Sokkene nr. 33 er mine nr. 23

Jeg starta med disse strømpene i Finull for snart 2 år siden. Og oppdaget at jeg ikke likte Finull, og prosjektet stranda. Som det jo av og til gjør.

Men mønsteret er jo veldig vakkert da, så jeg har hele tiden tenkt at jeg vil prøve det i et annet garn. Og i sommer var jeg så heldig å få Malabrigo sokkegarn i en byttehandel (swap), et garn jeg antageligvis aldri ville funnet å kjøpe av meg selv.

Og for et nydelig garn! Det er nesten som å strikke med silke, veldig glatt og hardt spunnet, uten silkens glans (jeg er ikke særlig glad i glans, det er derfor jeg heller ikke er særlig glad i bambusgarn ...). Dette blir ikke siste gangen jeg strikker med dét garnet :D

Strømpene er altfor små til mine kjempelegger, så de blir en gave til en kollega som skal begynne i ny jobb. De er strikka på pinner 2 mm (perfekt for dette garnet og min strikkefasthet), og mønsteret heter Nr. 33 Damestrømper fra heftet LVS 5/Selbustrikk. Kjøpt på Husfliden for 90 kr, og verdt hvert øre - det er så mange vakre oppskrifter der!

Strømpene er altså par 23 av 52, så jeg nærmer meg halvveis :D

PS: Malabrigo sokkegarn kan kjøpes her i Norge via Projo.

I started these stockings almost 2 years ago, in Finull. And realised I didn't care much for Finull. And waited for the right yarn to come along, and it did this summer in the most beautiful swap ever!
The stockings are knitted with Malabrigo Sock Yarn, on needles 2 mm (size 0), and the pattern is from this booklet, Selbustrikk - which by the way is worth every penny, there are so many beautiful pattern in it.

27.8.09

Å nei, ikke enda en post om svineinfluensa!

Vet du hvorfor de norske myndighetene sender rundt små brosjyrer om hvordan man skal hoste korrekt, og minner samtidig oss om at det aldri er galt å vaske hendene sine? Du tror det er for at du skal minske sjansene for å få svineinfluensaen du, men sannheten er noe overraskende: Det er for at jeg skal få reise til en av ullverdenens syv underverker om 44 dager, Rhinebeck.

For ikke visste jeg da jeg tok utdannelsen som sykepleier da kan man når som helst (i hvert fall under særlige forhold) innkalles til jobb. Og vi er blitt sendt fra det ene møtet til det andre, den ene e-posten etter den andre har dumpa ned i postkassa, brosjyrer, plakater, påminninger, spritapparater, medisin ... alt skal nå være klart for at Det Norske Helsevesen er forberedt på høsten og vinterens influensa-epidemi.

Og altså, eventuelle ferier kan når som helst kanselleres skal det være behove for meg. Jeg syns det er litt stilig, jeg, at jeg er så viktig :)
Nå er vel jeg en av de mange som klarer å holde to tanker i hodet på én gang: Det er fint myndighetene (og helsepersonell) er forberedt, men det kommer nok ikke til å bli så ille som vi har planlagt for.


Og det er bra, for jeg vil veldig gjerne til New York i oktober. Jeg har til og med strikket meg en genser som jeg planlegger å bære, Summer Green Grasshopper Rhinebeck Sweater har jeg valgt å kalle den. Det skulle vel dekke det meste?

Genseren er strikket i 2-tråda ullgarn fra Hifa, på pinner 3 mm. Garnet minner litt om mitt hatgarn nr. 1, Finull, og det aller aller verste er at nå har jeg lyst til å strikke en genser i Finull! Hvordan kom jeg hit?!

Mønsteret kjøpte jeg på Husfliden i sommer, og er et retro-mønster fra hva som for meg ligner på 50-tallet? Det er så fint med norske mønstre på engelsk fordi de kan brukes i swap'er med folk på Ravelry :D

Mens jeg har skrevet på innlegget mitt har det blitt 43 dager til jeg reiser til New York. Husk å vaske hendene, da. For min skyld.

23.8.09

Ikke en sokk i sikte #3

En av livets høydepunkter er en vakker sommerdag, en søndagsstille by og mye vakkert å ta bilder av. Som for eksempel Oslo en tidlig søndagmorgen i august.

Mannen min - som er bergenser - mener at det spiller ingen rolle om man går i Nordmarka eller i Oslo - de er like flate begge to. Så da kan jo nettop ta seg en tur i byen, da. Og se på turistene som koser seg i Vigelandsparken, og all den vakre funkisarkitekturen vi har i Oslo.

Jeg mener Oslo bør kjenne sin besøkelsestid og satse mer på det faktumet at vi har enorme mengde med god funkisarkitektur - kanskje en av verdens beste samlinger?

Alt er ikke høyverdig kunst (strengt tatt er det vel det som ligger i det litt nedsettende uttrykket funkis også), men det er folkelig og det er funksjonelt og det er til tider overraskende. Og noen av detaljene er gjennomtenkte og helt originale. Og bare det at vi har så mye av det - bare dét er viktig.

I love Oslo for its many houses in the style Functionalism, with its derogatory name funkis. I think Oslo should be called the The City of Funkis, like we have the Norwegian city Ålesund - the City of Jugend.

19.8.09

Alle luers mor?

Jeg lurer på om det er noe med Lucy Sweetlands hodeform som gjør at hennes lue passer meg? Jeg har kjempeproblemer med å finne gode strikkeluer som faktisk passer meg, som jeg kan bruke. Felicity og Soul er to av mange tidligere, men her er nok en vinner, enda en jeg liker, Anemoon.


Jeg kan visstnok ikke bære den så langt ned i panna som hun Lucy Sweetland selv kan, men den vil nok varme godt over ørene, og jeg får plass til alt håret mitt.

Garnet er Malabrigo Worsted Merino (en gave fra for noen måneder siden fra Borntoknit), strikket på pinner 4 og 4,5 mm. Jeg blei litt engstelig midtveis om jeg virkelig hadde nok garn, men lua veier 97 gram så det gikk bra det.

Jeg lovt S. i fjor en baggylue, så det er mulig denne forsvinner ut av huset. Men jeg kan strikke én til, jeg. Den er kjapp av pinnene.

This might be a gift, but I don't mind knitting this hat over again, it's easy-knit.
It's knitted in Malabrigo Worsted Merino, on needles 4 and 4,5 mm. The hat weights 97 gram.

15.8.09

Fryd & gammen!

Mannfolk, garn og første offisielle oppdrag på en gang? Det er et skikkelig Kinderegg det, jo!

I vinter gikk Homopulevotten som en farsott på Ravelry og på forumet Hobbyboden, og jeg strikka flere utgaver av den (lurer på hva det sier om meg?), blant annet i garnet Wollmeise. Utpå våren spurte hun som står bak garnet Wollmeise, Claudia, meg om jeg kunne tenke meg å strikke et par votter i størrelse tommerhogger som kunne brukes i et kalenderprosjekt mannen hennes hadde på gang.

Jeg hater å strikke på oppdrag - jeg får svettetokter bare ved å tenke på det, men æren! Æren, av å ha blitt spurt av verdens heteste garnfarger var så stor at jeg bestemte meg for å prøve.


Vottene er strikket på pinner 2 mm i Wollmeise Midnatt og hvitt. Det er nederlandske Anne Rutten som har designa dem, en kjempehyggelig nederlandsk jente.

Dessverre hindrer kopirettmessige komplikasjoner meg å vise vottene mine på "julenissen" i desember, men hvis du har lyst på en veggkalender som veldig få andre har maken til, som antageligvis kunne vært plassert på et arbeidssted der humoren står i førersetet og som vil være en pryd hele året i tillegg til at det støtter en god sak, løp og kjøp en her. Du vil ikke angre :)


Earlier this year I was asked if I could participate with a pair of mittens in a calender project organized by the husband of Claudia of Wollmeise. I am not a very good person when it comes to do things when I am asked - outside my work. I knit for fun and when I have to do things it looses the fun for me. But there is always the one project that bend the rule, and this was one of those. I said yes, knitted a pair and sent it off.

And now my mittens warm Santa Claus in December :D

Because of copy rights I can't show him and my mittens, but don't let that stop you: If you want a whole year of beautiful men in beautiful knitted (minimal) garments and yarn (all Wollmeise of course!), run and buy your own calender for 2010 here. And while you are at it, why not buy one for a good friend too, the money from this project will go to Terres des Hommes.

Only the picture of Mister January is worth it!

Og lageret økte …

Eller lager? Er det noe hyggelig ord for alt det vakre garnet jeg har hjemme?  Mens jeg tenker litt mer på det ordet kan jeg fortelle om d...