17.9.09

Testing, testing

Ja, det er mye eksperimentering for tida. Jeg tror det er et godt tegn - det betyr at jeg er litt ovenpå og har kontroll, og kan møte nye utfordringer.

Først og fremst er jeg ferdig med sokkepar nr. 25 av 52. Sokken heter Sirkler og firkanter, og er designa av Marianne (aka Giram på Ravelry og Uformelt). Hun forteller at hun fikk en idé og strikka straks det hun så for seg, og Voila! et sokkemønster så lyset. Hun spurte meg om jeg kunne tenke meg å lese gjennom mønsteret hennes, og nå er det på vei. Et mønster, mener jeg. Hennes par er laget i Wollmeise, mitt er laget i en blanding av to ganske like sokkegarn, Hedgehog Merino/Cashmere og Mama Blue BFL Cabbage.

Siden jeg er en ganske løs strikker så passa det tynne garnet på pinner 2 mm meg veldig bra når det skulle strikkes mønster over 72 masker - vanligvis er det for stort for meg.


Det andre eksperimentet er hælen på sokken Patchwork.
Jeg svinsa og svansa inne på flickr, og kom tilfeldigvis over denne quilten. Jeg kan ikke sy, langt mindre quilte, men det hindrer meg ikke å se at noe er vakkert og at jeg kan lære noe av det, ikke sant?
Så jeg tok den generelle stjerneformen og tegnet ned et diagram som ble utgangspunkt for sokken min. Siden det var en veldig enkelt mønster så ønsket jeg å gjøre litt ut av hælen i stedet. På bildet kan du se den starter som én maske, økes til 25, er hælkappen, for så å felles inn til 5 masker som fortsetter helt opp til vrangborden. Planen er at jeg strikker en sokk til, identisk, men at jeg bruker erfaringen fra denne hælen i neste sokk.
Jeg kommer tilbake til det.

--- Redigering 18. 9.09 ---
Av og til går ting litt fort her på bloggen. Rett skal være rett, og æres den som æres skal! Jeg glemte jo å fortelle hvor jeg har hentet inspirasjon til hælen fra. Det var Maria i Stockholm som drev og eksperimenterte med hæl til en sokk, en som gikk på skrått inn mot akillessena. Og det var den jeg hadde i bakhodet da jeg sjøl strikka hælen på Patchwork. Takk, Maria!

We are two Norwegian girls experimenting with socks and patterns and yarn and - knitting. Giram made the Circles and Square socks, and asked me to have a look at the pattern (which is in the making). And I am experimenting with different kind of heels just now. I found this great quilt that inspired me to make the chart for the stars, but it is really the heel I have tried to do something about this time.

10.9.09

Prisen man betaler ...

Hva får man for et par strikka sokker nå for tida? Ganske mye, faktisk.

Mono lager noen fantastisk flotte luer, og som alle som leser denne bloggen vet, så er luer noe jeg har hatt store problemer med. De blir for store, for klumpete, feil og jeg føler meg tåplig i dem. Det vil si, den siste lua jeg strikka klarte jeg jo ganske bra, men siden den var lovet bort og jeg ikke hadde mer av det garnet så hadde jeg egentlig ingen ny lue å gå inn i den norske vinteren med.


Men det var før jeg laget en avtale med Mono. Vi ble enige om at jeg skulle strikke et par sokker til henne og hun skulle strikke en lue til meg.

Mono er ikke den som gjør ting halvveis. Hun sendte meg bilder av halve garnkurven sin (bare luksusgarn alt sammen), og spurte: Hvilken farge? Så jeg fikk velge, foreslo et par stykker, og da strikke hun likså godt lue i begge to. Prøvelapp som hun kaller det, he, he.

Den brune er Shetland Soft i fargen Coffe i dobbel og den grønnmelerte er Alpaca With a Twist Baby Jumbo Twist, Mountain Green. Begge er i mønsteret til Ysolda, Rose Red.
Mannen min kaller dem Kanutten-hatter, men jeg ser ikke likeheten, jeg?

What do you get if your credit card is a pair of socks? Well, actually, rather a lot. I swapped these beautiful Rose Red hats, knitted by Mono, for just a pair of socks. I think I have a nice credit card.


Et par notiser ...

Svenske Johanne, bak bloggen Born to knit, har fått flere av mønstrene sine publisert på The Loopey Ewe den siste uka. Kjempeartig, og ikke minst, vel fortjent!
Skulle du kjøpe dem og reagere på at The Loopey Ewe tar en voldsom porto så kan det være greit å vite at de setter automatisk på $20 når man handler, men når pakken sendes så får man igjen de pengene man har betalt for mye hvis pakka ikke veier tilsvarende.

Og så må jeg nevne, bare sånn i forbifarten, men dette er jo dagboka mi så noen personlige greier kan vel tillates?, at garnfirmaet Malabrigo spurte om de kunne bruke bildene fra strømpene mine i forrige innlegg på bloggen sin. Utrolig hyggelig :D

1.9.09

Sokkene nr. 33 er mine nr. 23

Jeg starta med disse strømpene i Finull for snart 2 år siden. Og oppdaget at jeg ikke likte Finull, og prosjektet stranda. Som det jo av og til gjør.

Men mønsteret er jo veldig vakkert da, så jeg har hele tiden tenkt at jeg vil prøve det i et annet garn. Og i sommer var jeg så heldig å få Malabrigo sokkegarn i en byttehandel (swap), et garn jeg antageligvis aldri ville funnet å kjøpe av meg selv.

Og for et nydelig garn! Det er nesten som å strikke med silke, veldig glatt og hardt spunnet, uten silkens glans (jeg er ikke særlig glad i glans, det er derfor jeg heller ikke er særlig glad i bambusgarn ...). Dette blir ikke siste gangen jeg strikker med dét garnet :D

Strømpene er altfor små til mine kjempelegger, så de blir en gave til en kollega som skal begynne i ny jobb. De er strikka på pinner 2 mm (perfekt for dette garnet og min strikkefasthet), og mønsteret heter Nr. 33 Damestrømper fra heftet LVS 5/Selbustrikk. Kjøpt på Husfliden for 90 kr, og verdt hvert øre - det er så mange vakre oppskrifter der!

Strømpene er altså par 23 av 52, så jeg nærmer meg halvveis :D

PS: Malabrigo sokkegarn kan kjøpes her i Norge via Projo.

I started these stockings almost 2 years ago, in Finull. And realised I didn't care much for Finull. And waited for the right yarn to come along, and it did this summer in the most beautiful swap ever!
The stockings are knitted with Malabrigo Sock Yarn, on needles 2 mm (size 0), and the pattern is from this booklet, Selbustrikk - which by the way is worth every penny, there are so many beautiful pattern in it.

27.8.09

Å nei, ikke enda en post om svineinfluensa!

Vet du hvorfor de norske myndighetene sender rundt små brosjyrer om hvordan man skal hoste korrekt, og minner samtidig oss om at det aldri er galt å vaske hendene sine? Du tror det er for at du skal minske sjansene for å få svineinfluensaen du, men sannheten er noe overraskende: Det er for at jeg skal få reise til en av ullverdenens syv underverker om 44 dager, Rhinebeck.

For ikke visste jeg da jeg tok utdannelsen som sykepleier da kan man når som helst (i hvert fall under særlige forhold) innkalles til jobb. Og vi er blitt sendt fra det ene møtet til det andre, den ene e-posten etter den andre har dumpa ned i postkassa, brosjyrer, plakater, påminninger, spritapparater, medisin ... alt skal nå være klart for at Det Norske Helsevesen er forberedt på høsten og vinterens influensa-epidemi.

Og altså, eventuelle ferier kan når som helst kanselleres skal det være behove for meg. Jeg syns det er litt stilig, jeg, at jeg er så viktig :)
Nå er vel jeg en av de mange som klarer å holde to tanker i hodet på én gang: Det er fint myndighetene (og helsepersonell) er forberedt, men det kommer nok ikke til å bli så ille som vi har planlagt for.


Og det er bra, for jeg vil veldig gjerne til New York i oktober. Jeg har til og med strikket meg en genser som jeg planlegger å bære, Summer Green Grasshopper Rhinebeck Sweater har jeg valgt å kalle den. Det skulle vel dekke det meste?

Genseren er strikket i 2-tråda ullgarn fra Hifa, på pinner 3 mm. Garnet minner litt om mitt hatgarn nr. 1, Finull, og det aller aller verste er at nå har jeg lyst til å strikke en genser i Finull! Hvordan kom jeg hit?!

Mønsteret kjøpte jeg på Husfliden i sommer, og er et retro-mønster fra hva som for meg ligner på 50-tallet? Det er så fint med norske mønstre på engelsk fordi de kan brukes i swap'er med folk på Ravelry :D

Mens jeg har skrevet på innlegget mitt har det blitt 43 dager til jeg reiser til New York. Husk å vaske hendene, da. For min skyld.

23.8.09

Ikke en sokk i sikte #3

En av livets høydepunkter er en vakker sommerdag, en søndagsstille by og mye vakkert å ta bilder av. Som for eksempel Oslo en tidlig søndagmorgen i august.

Mannen min - som er bergenser - mener at det spiller ingen rolle om man går i Nordmarka eller i Oslo - de er like flate begge to. Så da kan jo nettop ta seg en tur i byen, da. Og se på turistene som koser seg i Vigelandsparken, og all den vakre funkisarkitekturen vi har i Oslo.

Jeg mener Oslo bør kjenne sin besøkelsestid og satse mer på det faktumet at vi har enorme mengde med god funkisarkitektur - kanskje en av verdens beste samlinger?

Alt er ikke høyverdig kunst (strengt tatt er det vel det som ligger i det litt nedsettende uttrykket funkis også), men det er folkelig og det er funksjonelt og det er til tider overraskende. Og noen av detaljene er gjennomtenkte og helt originale. Og bare det at vi har så mye av det - bare dét er viktig.

I love Oslo for its many houses in the style Functionalism, with its derogatory name funkis. I think Oslo should be called the The City of Funkis, like we have the Norwegian city Ålesund - the City of Jugend.

19.8.09

Alle luers mor?

Jeg lurer på om det er noe med Lucy Sweetlands hodeform som gjør at hennes lue passer meg? Jeg har kjempeproblemer med å finne gode strikkeluer som faktisk passer meg, som jeg kan bruke. Felicity og Soul er to av mange tidligere, men her er nok en vinner, enda en jeg liker, Anemoon.


Jeg kan visstnok ikke bære den så langt ned i panna som hun Lucy Sweetland selv kan, men den vil nok varme godt over ørene, og jeg får plass til alt håret mitt.

Garnet er Malabrigo Worsted Merino (en gave fra for noen måneder siden fra Borntoknit), strikket på pinner 4 og 4,5 mm. Jeg blei litt engstelig midtveis om jeg virkelig hadde nok garn, men lua veier 97 gram så det gikk bra det.

Jeg lovt S. i fjor en baggylue, så det er mulig denne forsvinner ut av huset. Men jeg kan strikke én til, jeg. Den er kjapp av pinnene.

This might be a gift, but I don't mind knitting this hat over again, it's easy-knit.
It's knitted in Malabrigo Worsted Merino, on needles 4 and 4,5 mm. The hat weights 97 gram.