27.8.09

Å nei, ikke enda en post om svineinfluensa!

Vet du hvorfor de norske myndighetene sender rundt små brosjyrer om hvordan man skal hoste korrekt, og minner samtidig oss om at det aldri er galt å vaske hendene sine? Du tror det er for at du skal minske sjansene for å få svineinfluensaen du, men sannheten er noe overraskende: Det er for at jeg skal få reise til en av ullverdenens syv underverker om 44 dager, Rhinebeck.

For ikke visste jeg da jeg tok utdannelsen som sykepleier da kan man når som helst (i hvert fall under særlige forhold) innkalles til jobb. Og vi er blitt sendt fra det ene møtet til det andre, den ene e-posten etter den andre har dumpa ned i postkassa, brosjyrer, plakater, påminninger, spritapparater, medisin ... alt skal nå være klart for at Det Norske Helsevesen er forberedt på høsten og vinterens influensa-epidemi.

Og altså, eventuelle ferier kan når som helst kanselleres skal det være behove for meg. Jeg syns det er litt stilig, jeg, at jeg er så viktig :)
Nå er vel jeg en av de mange som klarer å holde to tanker i hodet på én gang: Det er fint myndighetene (og helsepersonell) er forberedt, men det kommer nok ikke til å bli så ille som vi har planlagt for.


Og det er bra, for jeg vil veldig gjerne til New York i oktober. Jeg har til og med strikket meg en genser som jeg planlegger å bære, Summer Green Grasshopper Rhinebeck Sweater har jeg valgt å kalle den. Det skulle vel dekke det meste?

Genseren er strikket i 2-tråda ullgarn fra Hifa, på pinner 3 mm. Garnet minner litt om mitt hatgarn nr. 1, Finull, og det aller aller verste er at nå har jeg lyst til å strikke en genser i Finull! Hvordan kom jeg hit?!

Mønsteret kjøpte jeg på Husfliden i sommer, og er et retro-mønster fra hva som for meg ligner på 50-tallet? Det er så fint med norske mønstre på engelsk fordi de kan brukes i swap'er med folk på Ravelry :D

Mens jeg har skrevet på innlegget mitt har det blitt 43 dager til jeg reiser til New York. Husk å vaske hendene, da. For min skyld.

23.8.09

Ikke en sokk i sikte #3

En av livets høydepunkter er en vakker sommerdag, en søndagsstille by og mye vakkert å ta bilder av. Som for eksempel Oslo en tidlig søndagmorgen i august.

Mannen min - som er bergenser - mener at det spiller ingen rolle om man går i Nordmarka eller i Oslo - de er like flate begge to. Så da kan jo nettop ta seg en tur i byen, da. Og se på turistene som koser seg i Vigelandsparken, og all den vakre funkisarkitekturen vi har i Oslo.

Jeg mener Oslo bør kjenne sin besøkelsestid og satse mer på det faktumet at vi har enorme mengde med god funkisarkitektur - kanskje en av verdens beste samlinger?

Alt er ikke høyverdig kunst (strengt tatt er det vel det som ligger i det litt nedsettende uttrykket funkis også), men det er folkelig og det er funksjonelt og det er til tider overraskende. Og noen av detaljene er gjennomtenkte og helt originale. Og bare det at vi har så mye av det - bare dét er viktig.

I love Oslo for its many houses in the style Functionalism, with its derogatory name funkis. I think Oslo should be called the The City of Funkis, like we have the Norwegian city Ålesund - the City of Jugend.

19.8.09

Alle luers mor?

Jeg lurer på om det er noe med Lucy Sweetlands hodeform som gjør at hennes lue passer meg? Jeg har kjempeproblemer med å finne gode strikkeluer som faktisk passer meg, som jeg kan bruke. Felicity og Soul er to av mange tidligere, men her er nok en vinner, enda en jeg liker, Anemoon.


Jeg kan visstnok ikke bære den så langt ned i panna som hun Lucy Sweetland selv kan, men den vil nok varme godt over ørene, og jeg får plass til alt håret mitt.

Garnet er Malabrigo Worsted Merino (en gave fra for noen måneder siden fra Borntoknit), strikket på pinner 4 og 4,5 mm. Jeg blei litt engstelig midtveis om jeg virkelig hadde nok garn, men lua veier 97 gram så det gikk bra det.

Jeg lovt S. i fjor en baggylue, så det er mulig denne forsvinner ut av huset. Men jeg kan strikke én til, jeg. Den er kjapp av pinnene.

This might be a gift, but I don't mind knitting this hat over again, it's easy-knit.
It's knitted in Malabrigo Worsted Merino, on needles 4 and 4,5 mm. The hat weights 97 gram.

15.8.09

Fryd & gammen!

Mannfolk, garn og første offisielle oppdrag på en gang? Det er et skikkelig Kinderegg det, jo!

I vinter gikk Homopulevotten som en farsott på Ravelry og på forumet Hobbyboden, og jeg strikka flere utgaver av den (lurer på hva det sier om meg?), blant annet i garnet Wollmeise. Utpå våren spurte hun som står bak garnet Wollmeise, Claudia, meg om jeg kunne tenke meg å strikke et par votter i størrelse tommerhogger som kunne brukes i et kalenderprosjekt mannen hennes hadde på gang.

Jeg hater å strikke på oppdrag - jeg får svettetokter bare ved å tenke på det, men æren! Æren, av å ha blitt spurt av verdens heteste garnfarger var så stor at jeg bestemte meg for å prøve.


Vottene er strikket på pinner 2 mm i Wollmeise Midnatt og hvitt. Det er nederlandske Anne Rutten som har designa dem, en kjempehyggelig nederlandsk jente.

Dessverre hindrer kopirettmessige komplikasjoner meg å vise vottene mine på "julenissen" i desember, men hvis du har lyst på en veggkalender som veldig få andre har maken til, som antageligvis kunne vært plassert på et arbeidssted der humoren står i førersetet og som vil være en pryd hele året i tillegg til at det støtter en god sak, løp og kjøp en her. Du vil ikke angre :)


Earlier this year I was asked if I could participate with a pair of mittens in a calender project organized by the husband of Claudia of Wollmeise. I am not a very good person when it comes to do things when I am asked - outside my work. I knit for fun and when I have to do things it looses the fun for me. But there is always the one project that bend the rule, and this was one of those. I said yes, knitted a pair and sent it off.

And now my mittens warm Santa Claus in December :D

Because of copy rights I can't show him and my mittens, but don't let that stop you: If you want a whole year of beautiful men in beautiful knitted (minimal) garments and yarn (all Wollmeise of course!), run and buy your own calender for 2010 here. And while you are at it, why not buy one for a good friend too, the money from this project will go to Terres des Hommes.

Only the picture of Mister January is worth it!

14.8.09

Rundt og rundt og rundt og ...

Jeg har oppdaget at en runde her og en runde der blir til en ny sokk i løpet av en uke på tross av en hektisk arbeidsuke. Og det føles viktig å bli ferdig med sokker. Ikke at jeg klarer å gjøre meg ferdig med alle horunger (pun intended, se forrige innlegg ... ), men er prosjektet artig nok klarer jeg det.

Sokkene heter Lilla Blomster, er strikket på pinner 2 mm i Wollmeise, Orient,
Hollerstaud'n (begge to er sokkeklubbfarger), og Natural.

Mønsteret er litt cirka. Jeg er ikke helt fornøyd med fasongen på blomstene - som er strikket etter innfallsmetoden etter hvert som jeg har kommet dit; jeg skulle ha markert overgangen fra oransje til hvit ved tå med en stripe lilla; den lilla sidekanten skulle begynt lenger nede på begge sokkene; jeg skulle ha plassert blomstene litt bedre rundt de forskjellige områdene for å gjøre litt mer ut av dem ... men ellers er jeg fornøyd.

Sokkene er par 20 - 32 gjenstår før juni 2010.

Sokkene er litt trange over lesta, så neste gang skal jeg prøve å gå opp en pinnestørrelse akkurat på dette området.

Not my best design, but I love the colour combination of orange and purple. They are knitted on needles 2 mm in Wollmeise Orient, Hollerstaud'n and Natural. The design is my own.
I managed to finish these even though I have had a hectic working week - some rows every day. Socks are such a nice project to knit quickly.

13.8.09

Lunsj er servert ...

... og på menyen står rosa med en tøtsj av lilla. Og jeg som ikke visste at jeg likte rosa engang! Jentefargen og alt. Jeg tenker ikke på meg sjøl som jente, men som voksen. Det har jeg gjort siden jeg var 12. Så kanskje jeg går i barndommen? For jeg liker dem virkelig godt :D


Garnet er fra venstre: Sanguine Gryphons Bugga! fiberphile Alchemy, Juliespins Surprise Sock Cool, Sundaras Sock , Hedghogs cashmere/merino og Sanguine Gryphons Traveller. Den at rosa kan være så variert, og tenk at det går an å lage sokker av så vakkert garn!

Hva bildet viser er forøvrig at jeg er langt på etterskudd med garnforbruket mitt. Jeg har omtalt meg sjøl som garngris tidligere. Jeg har lært et nytt uttrykk for sånne som meg ... garnhore ... ups!

And don't even like pink. That's what I thought at least. But looking at my beautiful pinks stash of the best sock yarn ever made, made me think again :)

12.8.09

Oppleggskant på sokker

Lyst til å lære noe nytt? Hvis dette er noe nytt for deg da? Nancy Bush lærer bort dobbel oppleggskant fra Estland som gir en spesiell tøylig start på sokken.

9.8.09

Sokkene Vilai er nr. 18 og #6

Jeg lurer på hva jeg skal gjøre til neste år, jeg, når jeg ikke lenger skal strikke 52 par sokker eller delta i Cookie A.-samstrikking? Det er jo det jeg fyller tiden min med nå ...

Dette er altså sokkeparet Vilai fra boka Sock Innovation av strikkeguruen Cookie A. Akkurat som Nebula er dette et mønster jeg ikke ser at jeg noensinne kommer til å strikke igjen. Det blir for komplisert rett og slett. Jeg har det ikke gøy når jeg strikker (jeg har bare bestemt meg for å gjøre ting som jeg begynner på ferdig ellers kommer jeg aldri til å komme i mål).

Garnet er Zen Yarn Garden, Black Cherry. Jeg veit ikke som det syntes fra bildet, men det røyter litt, dessverre. Det er ellers et nydelig garn, både å strikke med og i fargen.

Jeg har gjort et lite eksperiment her. Sokkene er strikket på pinner 2,25 mm. Men rundt lesten strikket jeg med pinner 2 mm på den ene og 2,5 på den andre for å se om det ville bli noen større forskjell i hvordan de satt på foten min. Jeg merker absolutt ingen forskjell i det hele tatt. Og begge sitter som de skal.

Ellers syntes jeg det er litt vanskelig å finne rett pinnestørrelse til Cookie A.s sokker. Noen av dem blir altfor stramme med pinner 2 mm, mens dette paret nok kunne vært strikket på 2 hele veien. Selvfølgelig har det noe med garnets kvalitet å gjøre, men det er også mønsterets egenskaper som spiller inn.

I have finished another Cookie A. sock, Vilai.
They are knitted on needles 2,25 but around the instep I have knitted with needles 2 mm on one, and 2,5 on the other to see if any fit better on my feet. I can't say I notice any difference at all.

The yarn is from Zen Yarn Garden, and it's a beautiful yarn to knit with and I really love the colour. But - I don't know the correct English term - the yarn is peeling.

8.8.09

Med rundpinner ...

... er skjerfet i boks på noen få strakser.



Takk til MaryJo som pekte meg til den :)

Thanks MaryJo :)

5.8.09

I knit therefor I (sometimes) fail

Jeg hater å rekke opp bare for å strikke det samme igjen. Rekker jeg opp er det så og si alltid for å legge prosjektet bak meg. Jeg har ett unntak i strikkeskuffen, men det er et par sokker så jeg tenker at der går det faktisk an, det er overkommelig.

Men - jeg har rukket opp før, spørsmålet er om jeg skal gjøre det nå?

Problemet er Helgedagskofta. Jeg er nok blitt bortskjemt med mønstre på engelsk som forteller oss (meg?) i et pedagogisk tempo: Og så gjør du sånn, og så gjør du sånn, og så gjør du sånn ... Tingene følger hverandre logisk. Ingen grunn til å lese igjennom mønsteret på forhånd fordi det ene følger det andre. Det er selvfølgelig mønsteret for de late.
På norske mønstre tar man for gitt at strikkeren er intelligent og leser igjennom og forstår det som står der.

Jeg tilhører altså den første kategorien. Jeg leste ikke igjennom. Og da jeg skulle lage klippekant til ermer og åpningen foran skjønte jeg at mønsteret skulle ha vært plassert symmetrisk allerede fra starten. Allerede for mange strikketimer siden.
Hadde det ikke vært for den todelte ribbestrikkinga nederst på genseren kunne jeg selvfølgelig bare justert det, men på grunn av de er sidene allerede definert, jeg kan ikke bare snu på genseren så mønsteret kommer symmetrisk.På bildet vises hva som er midten (da er ribbestrikkinga i sidene); baksiden ser ikke noe bedre ut - mønsteret vil bli skjevt på bryststykket. Det vil ikke bli en fin genser uten den symmetrien, basta.

Sannheten er at jeg allerede har bestemt meg. Jeg kommer til å rekke den opp. Og aldri se meg tilbake. Redigert: Takk til veldig gode råd for hvordan løse dette (se kommentarfeltet hvis du har gjort samme feil er interessert).
Og så går jeg tilbake til sokker for det kan jeg - i en periode hvor jeg slikker sårene mine.

4.8.09

Blå Malta er ingen ferieøy

Blå Malta er en jakke, og ikke hvilken som helst heller. Det er en oppdatert version av Jakke a la Malta som jeg strikket i mai, og som ble for liten.

Strengt tatt ble den ferdig før jeg reiste på ferie, men så er det det med monteringa, da. Jeg måtte fortsatt strikke stolper og klippe opp sårkanten og sy sårkanten inn og feste alle trådene og sy inn knapper. Bare småtterier, men som tilsammen blir en UP (utsettelsesprosjekt).

Egentlig har jeg strikket inn alle ender underveis, men jeg liker å sy dem inn, endene, én gang tilbake også. For sikkerhets skyld.

Og det tar vel hele 15 minutter å sy inn endene på en arm så jeg har ingen unnskyldning what so ever.

Jeg var veldig fornøyd med perlemorsknappene i den brune, men det hadde ikke Tjorven, så da ble det seks rund knapper og en fisk i stedet. Fisk? Ja. Litt variasjon. Den er jeg veldig fornøyd med.


Det aller aller beste med denne jakka, det er at den faktisk passer meg. Joda, Mariusgenseren passa meg den også, men det fulgte jeg mønster. Her derimot har jeg måtte prøve meg ut, regne, vurdere og ta noen seriøse avgjørelser. Helt på egen hånd.
Visstnok skjedde det noe da jeg skulle lage halskanten, som førte til at jeg måtte lage sårkanten litt på skjeve, men det syns faktisk ikke. Det vil si. Hvis du ser på bildet nederst i venstre hjørne kan du se at sårkantene er av litt forskjellig bredde - den på venstre til bildet er litt bredere enn den til høyre. Bryr jeg meg om det? Bryr jeg meg om det syntes for andre? Nei.

De harde fakta er at jeg har strikket med forskjellige farger i Wollmeise 100% merino, på pinner 3 mm. Med syv knapper veier den 426 gram.

Finished with my Blue Malta, again inspired by Malta74's jacket from earlier this year. And this time, my jacket fits me, hurray :D

1.8.09

Raumagarn nr. 505

Etter nesten å ha kommet halvveis i sokke-samstrikkinga 52 sokkepar på 52 uker, var det godt å hvile strømpepinnene litt og heller strikke rundt. Og rundt. Og rundt. Og så på pinner 3 mm da ... Jeg er nesten oppe ved armehulene allerede på det som heter Helgedagskofta fra Mølster, eller også kalt Raumagarn nr. 505.

Jeg finner ikke noe bilde av den på nettet (wow!) så kanskje min blir den første? På nettet, altså?


Jeg strikker den i Wollmeise, naturhvitt og rabarbra (melert i oliven og rødlig), og etter mønster, altså ingen modifikasjoner så langt. Siden den har omtrent samme maskeantall i medium som jeg brukte i Mariusgenseren min, tenkte jeg at den vil passe meg.

Eller?


Nå ja, det gjenstår å se ... (Takk Knit-Marie som forer meg med disse gullkornen ü)