Hjemmefarget garn er ikke som annet garn

Leser du denne bloggen jevnlig så vet du i hvert fall to ting om meg: Jeg elsker vakkert garn, særlig Wollmeise. Og at jeg er veldig glad i den fargen som heter Spice Market - bare navnet er jo poesi.

Men Spice Market er ikke bare én farge. Claudia som produserer garnet har tre innfargings-graderinger, lys, medium og mørk. I tillegg til at fargen i seg selv kommer i forskjellige innfarginger.
Ta bildet under som eksempel der alle tre sokkene er i fargen Spice Market. Jeg har ikke beholdt etiketten til den første sokken, men jeg tror den er en medium. De to til høyre er i hvert fall medium; den ene innholder mer grønt, den andre er betydelig mørkere.


Håndfarget garn er veldig variablet, det er det som er kjennemerket skulle jeg tro mange ville si. Vi har det samme i fabrikkprodusert garn også, med innfargings-nummer. De som driver med sånt forteller at temperatur og luftfuktighet spiller inn på hvordan resultatet blir.

Ofte kan garn fra samme oppdatering (det gjelder andre produsenter enn Wollmeise også) være likere hverandre enn fra forskjellige oppdateringer, men man kan ikke regne med det. Det sikreste er egentlig å strikke et par omganger med ett garnnøste, så noen med et annet, og legge til et tredje og fjerde på jevne mellomrom for overganger. Da slipper man ulykkelige overganger hvis man strikker større prosjekter som gensere og lignende - det er mindre aktuelt på sokker, skulle jeg tro.

Trenger du flere tips og mer informasjon så fins det i hvert fall én på emnet generelt, og én om strikking av sokker i håndfarget garn.

Speaking broadly about different dye batches and how temperature and humidity plays a role in giving different hues in hand dyed yarn. I am using Wollmeise Spice Market as an example.

Strikkesertifikatet

... eller kanskje fagbrevet i strikking?

Jeg føler jeg har bestått ett eller annet når jeg nå er ferdig med Plum Frost Cardigan. Bortsett fra at jeg i skrivende stund ikke har klipt den opp så sitter den som et skudd! Den er som skapt til meg ... eh, den er skapt til meg, og jeg fikk det til. Lengden, livet, bredden over brystet, ermelengden, og ikke minst over skulderpartiet - der jeg i den andre jakka gikk skikkelig på trynet. På bildene av den originiale jakka ser den så trang ut, og det orket ikke jeg, så jeg modifiserte litt, noe som ikke fungerte særlig bra i det hele tatt.

Hvis jeg skal være min egen strengeste kritiker, så gjenstår det kanskje noen tanker rundt dette med fargene i mønsterdelen av jakka. Jeg syns det fungerer, det er ikke sånn at fargeblandinga plager meg (plager den deg?), men jeg kunne kanskje anstrengt meg litt mer for et 100 % resultat. Særlig med tanke på at jeg sjøl mener dette er svennstykket mitt.

Og. Så kan det hende jeg har hatt litt flaks også. Skal ikke se helt bort fra det :)


This is the post were I tell myself how good I am ;)

Det var et skikkelig selskap!

Det var fest i Den Store Kommentatorsalen i uka som jeg gikk. Jeg håper dere fikk nok å spise, nok å drikke, og at dere gikk derfra med et smil om munnen? Nå som jeg følger dere hjem vil jeg takke hver i sær og ønske dere god tur hjem.


Det er ikke lett å ta personlig avskjed med alle som kom, så jeg velger skjebnen å sende med Inger Anne en pakke hjem fra selskapet. Og Julia. Og - MaryJo!

Kanskje dere kan legge igjen navn og adresse på the needle lady att gmail com (ta bort mellomrommene) så får dere tre representere alle de andre gjestene?

I fjor var vi 102 i Den Store Kommentarsalen. Året før 49. I år var det kjempeparty og veldig, veldig trangt og svett med 125 stykker!

Kan jeg bare få si til alle som kom og la igjen en kommentar at jeg er veldig glad, veldig takknemlig! De fleste av dere kjenner jeg jo så det føltes godt med en sånn anledning (fjasete som den måtte være, men likevel ...) til å samle opp og si tusen, tusen takk for alle kommentarer og innspill dere legger igjen i løpet av hele året. Det er så mye mer moro å skrive og forberede et blogginnlegg når man veit det er engasjerte folk der ute!

Tusen takk :)

My guests going home from this years party with a small token of gratitude, are Inger Anne, Julia and Maryjo!
Can I please use this post to thank you all for your comments through the whole year? Some of you have from time to time really given a lot from your heart and intellect to comment.

Thank you so much!

Åh! Glemte bursdagen!

Nei og nei og nei! Jeg glemte 3-årsdagen for bloggen min den 29. oktober! Jeg får overkompansere da, betale meg ut av den dårlige samvittigheten med ekstra staselig bursdagspresang. Eller hva det er man kaller det når man gir bort gave til den som kommer til selskapet.


Siden 29. oktober 2006 har jeg faktisk skrevet 560 innlegg (men bruker fortsatt bare 7 % av det jeg har tilgjengelig på blogspotkontoen min)! Og siden august 2007 (det var da jeg begynte å registrere besøk), har nesten 110 000 mennesker vært innom her - noen dagelig, noen ukentlig, mange gamle, av og til noen nye.

Jeg blogger ikke like mye nå som før, så hvis det fortsetter sånn så kanskje dette blir siste året det blir feiring ... ?

Uansett, det er 2009 vi feirer og jeg lurer på om du kommer i selskapet? Selskapet er på kommentarsiden: Legg igjen en hilsen før søndag 8. 11. så lar jeg skjebnen avgjøre hvem som skal få en overraskelse i posten :)

I celebrate 3 year of blogging. If you want to take part in the party, he, he, leave me a comment and I'll let Destiny decide who'll get a small present in the mail.

Lørdagssmågodt

Bare litt småtterier denne gangen før jeg kommer tilbake i morgen med utnevnelse av partyprinsessa. Eller -prinsen :)

Ferdig med bole på jakka Plum Frost Cardigan. Jeg er større rundt livet enn bysten så den er 220 masker nede og 212 masker oppe. Midjen er 192 masker. Antageligvis kunne jeg ha snevra inn enda mer rundt livet, men jeg var litt bekymra for at det skulle bli for mye så da falt det på for lite i stedet. Det er utrolig hva jeg lærer av mål underveis!

Jeg er veldig glad i den brunfargen jeg har valgt, og så er jeg litt glad i Finull også ... Jeg har brukt 135 gram så langt, altså nest inntil ingen ting. Det er et drøyt garn. Og nå har jeg begynt på ermene.

På loppemarked i dag kom jeg over en hel kurv med masse ekkelt garn (men dere vet dere ikke kan stole på meg når det gjelder ekkelhetsfaktorer på garn, he, he). Men blant det ekle garnet dukket det opp to nøster med Rowan-garn som jeg tok med meg og betalte for, og da sier dama bak bordet:
- Hm, jeg gjenkjenner en seriøs strikker når jeg ser en, hva mener du om disse mønstrene?
Og så overrakte hun meg 30-40 gamle mønstre!
- Gulp! sa jeg.

Jeg kjøpte en 10-15 stykker for 15,50.

Just some small notes on my finished body of the Plum Frost Cardigan, and about my find of some old Norwegian sweater patterns at the local flea market today. Which cost me about $3 for the whole bunch. A real find indeed.

Takk, Lillemor!

Det kom to engler i postkassa mi i går. To engler, litt ull og et blad. Ikke fra en norsk prinsesse som mente jeg trengte litt englehjelp, men fra en svensk jente, Lillemor :D

Det er alltid godt med litt engler tilstede. Om ikke annet enn fordi de bringer litt glede ved sitt blott nærvær.

Jakka Plum Frost Cardigan er endelig i siget etter 2 feilstarter. Først la jeg opp 240 masker, strikka 10 omganger, prøvde den og så den var for stor. Tok den av pinnene for å rekke den opp, men da jeg tok den av passet den, så jeg rakk den opp og la opp 240 på nytt. Og strikka 30-40 omganger, prøvde den igjen og nå var det ingen tvil - den var altfor stor.

Rakk opp igjen, la opp 220, og nå er jeg kommet så langt at jeg nærmer meg midjen. Den er fortsatt litt kort og litt bred før jeg kan si meg helt fornøyd.

Two angels, some wool and a magazine in the mail, not from a Norwegian Princess, but a Swedish girl. And I am getting close to the middle of the body.
Who can say if it is not with the help of Angels?

Dråpe for dråpe skal uthule stenen

Morsomt å bruke matte for å komme fram til en jakke som skal passe meg :)

Kalkuleringa for jakka Plum Frost Cardigan blir altså som følgende:

For meg gir 20 masker Finull 10 cm på pinner 3,5 mm. Så hvis jeg vil ha en kant som er 108 cm så må jeg dele på 10 cm og gange med 20 masker. Det gir en kant på 216 masker. Siden jeg legger opp på pinner 3 og strikker 12 omg vrangbord tar jeg litt høyde for at den ikke skal bli for stram, og legger opp 220 masker. Et fint og rundt tall.

Forstykke og bakstykke skal strikkes litt forskjellig så de får litt forskjellig maskeantall. 7 masker skal tas av og bli oppklippskanten, da gjenstår 213. Halvparten av 213 er 106,5, og siden ryggen bør være den større delen blir ryggen 109 og de to forstykkene 52 masker hver. Bakstykket er da på 109 masker og forstykket er på 111 masker.

Nå nytter det ikke å legge opp 240 og håpe på det beste ;)

Noen som har noen innspill til utregninga mi?

Vitenskapelig til verks

Denne gangen skal ingen ting overlates til tilfeldighetene, her skal det planlegges og det skal testes og det skal finjusteres. Og får jeg ikke til en Plum Frost Cardigan som passer meg og mine mål denne gangen så dere vil aldri få vite om det - jeg vil dø av skam i en mørk krok!

Ja, det gikk ikke så bra sist gang jeg prøvde denne jakka, Plum Frost Cardigan. Ikke at jeg er god på jakker (for det er jeg ikke), eller gensere for den saks skyld. Man kan med stor velvilje si jeg er under opplæring?

Skam den som gir seg etter første forsøk, ikke sant? Siden jeg ikke har mer av garnet Harrisville tenkte jeg at jeg kunne bruke Finull fordi de ligner på hverandre. Harrisville New England Shetland Yarn har 180 meter per 50 gram, Finull har 165 175 meter per 50 gram. Altså, Finull er litt tykkere enn Harrisville.

Jakka skal bli brun i bunn, og så vil de andre fargene danne borden oppe. Siden jeg heller ikke var fornøyd med hvordan den kom ut på den andre jakka ønsker jeg å forenkle den ved en lys bunn og bare variasjon i stjernemønsteret så det blir tydeligere.

Jeg har strikket prøvelapper av Finull, men jeg har ennå ikke regnet på det så jeg vet fortsatt ikke hvor mange masker jeg skal legge opp eller felle for midjen. Det må bli neste skritt.


Jeg har også sett nøyere på hva som gikk galt med den forrige jakka og samtidig tatt nye mål av meg selv så nå sitter jeg med tre utgaver: Den som ble, den som skulle vært, den som skal bli. Jeg sitter tross alt med verdens største prøvelapp ;)


I have found the yarn and made a swatch; I have found my numbers, both on this that went wrong and this that should be right this time around. Next is doing the math because my aim this time is to actually make a Plum Frost Cardigan that fits me.

Ryk & reis

Jeg oppdaget vel den strikka jakka Plum Frost Cardigan av Elinor Brown her. Og ble hodestups forelsket, jeg syns den var så vakker. Er vakker - det er fortsatt en veldig vakker jakke selv om min jakke ble to nummer for stor.

Ikke bare mønsteret, men garnet som var brukt, var vakkert, syns jeg. Så jeg fikk tak i akkurat det i USA, Harrisville (som måtte blandes med litt Jamison's fordi det var ikke nok Harrisville, men den blandinga gikk helt fint - jeg merker ikke noen forskjell i det strikka plagget).

Og jeg vet egentlig ikke hvorfor den ble for stor. Selv om jeg mistenker det er så enkelt som at min strikkefasthet ikke er lik den som står i mønsteret og at jeg burde ha strikket en prøvelapp (grøss&gru) på forhånd. For jeg målte meg fram og i forhold til de målene som er oppgitt i mønsteret så den burde ha passet.


Med vekt på burde ... Bortsett fra at jeg gjorde noen små modifikasjoner fordi jakka virka litt trang på bildet, og akkurat det fikser jeg dårlig, trange klær. Men jakker som er to nummer for stor er heller ikke noe ideelt, da ;/

Og jeg kjenner ingen som er større enn meg, jeg?

Nå har jeg mønsteret, og har prøvekjørt det så og si, og det tok ikke mer enn én uke å strikke den så jeg kan kanskje strikke den pånytt seinere. I Finull. Det er en vakker jakke! Fortsatt.