4.11.08

Strikkekafe óle

Jeg er ikke noe supersosialt dyr. På dårlige dager må jeg til og med kansellere avtaler fordi jeg ikke har overskudd til å treffe folk. Teit, men sånn er det. Så derfor er jeg ikke så rent lite stolt av å ha besøkt ukjente strikkedamer både i Nederland og i Bergen, og kanskje skal treffe et lite knippe når jeg reiser til Göteborg i slutten av måneden. For ikke å snakke om da jeg begynte på gå på strikkekafe i Oslo for et drøyt halvår siden.
Jeg tror at det er mange som er nervøse for å dukke opp på strikkekafe første gangen, selv om jeg tror de færreste er så nervøse som jeg var: De to første gangene kom jeg til døra på kafeen for så å gå hjem igjen. Da hadde jeg allerede med stort hell prøvd å ikke finne den strikkekafeen jeg var blitt invitert til på Askøy noe uker i forveien ;)

Nå tenker jeg vel som så at alle vi som har fått et bein innafor har lite ansvar for å ta imot nye som våger seg. Noen finner man tonen med, andre ikke. Men det veit man ikke før man har prøvd.

Antageligvis pleier det vel å være som en bergensdame fortalte meg om: hun oppsøkte strikkebåten i Bømlo uten å kjenne ett eneste menneske, men hun var den siste som gikk av båten, og hun mente hun hadde prata med alle i løpet av overtfarten(-e). En positiv historie

10 kommentarer:

  1. Enig! Jeg er heller ikke supersosial av meg, og å alene oppsøke en gjeng med fremmede på kafé er skummelt! Men det gikk jo helt fint - ingen grunn til å grue seg for det!

    SvarSlett
  2. Strikkebåt! For et flott konsept!

    Men ja, strikkekafé - jeg har kjempelyst til å gå og er litt nervøs - litt lettet hver tirsdag jeg ikke kan (sist var min manns bursdag, i dag får vi middagsgjester på besøk---) men jeg vil virkelig gå altså. Lover det.

    Fint å høre at det ikke var så skummelt når du kom deg dit da!

    SvarSlett
  3. Jeg kunne også tenkt meg å vært med på strikkekafe'en dere arrangerer i oslo, men jeg syns det er litt skremmende da jeg ikke kjenner noe fra før.
    Og jeg er heller ingen supersosial person.... :-)

    Men jeg får kanskje manne meg opp å komme på ett av møtene deres.

    xoxo
    synnøve

    SvarSlett
  4. Jag kan känna igen mig i det du beskriver så väl, det är lite nervöst men sen när kommit in på café och börjat sticka är det så kul att man inte vill gå hem:)

    SvarSlett
  5. you know, I think you have having TOO much fun!! :))

    SvarSlett
  6. kvinnen i grønt på nedre venstre bildet - er ikke det nøstebarn sin gregersen?

    SvarSlett
  7. Mammadragen, jo, det er det :D Det er også artig, å treffe kjendiser ;)

    SvarSlett
  8. ja sannelig min hatt - æ bruke å være god på å kjenne igjen folk!!! hehe - har veldig sans for gregersen sin siste bok om å hvordan man kan bruke ting på nytt - sku bare ønske æ var like flink med heklenåla og symaskina som a gregersen, men pytt pytt...

    SvarSlett
  9. FlittigeLise10.3.09

    Hei!
    Det var kjekt å treffe deg på strikkekafe i Åsane! Det er allerede flere måneder siden.
    Det er riktig, det var meg som var på strikkeferje over Bømlafjorden.

    Har aldri skjønt hva som er skummelt med å treffe andre med samme interesser! Det er jo bar å si "jeg er ny", og du blir garantert godt mottatt. Og så lenge du vet at strikke, det kan du, går praten av seg selv!

    Du har en utrolig fin blogg, som jeg er innom ofte. Og endelig får jeg til å skrive kommentarer her!
    Tror jeg...

    SvarSlett
  10. FlittigeLise, joda det gikk bra det :)

    SvarSlett

Jeg blir kjempeglad for alle kommentarer, selv om jeg ikke svarer hver i sær :)
Dessverre har jeg måtte skru på ordrebekreftelse fordi jeg får så innmari mye spam. Håper ikke dette gjør det altfor vanskelig for deg å kommentere.