Sol i Kristiansand torsdag, fredag og lørdag

… og på søndag er jeg sikkert lei all sola så da gjør det ikke så mye at det skyer over.

Tori - designeren bak Torirot Design - og jeg besøker strikkeutstillingen til Sjølingstad Uldvarefabrikk på lørdag 5. april mellom 11 og 16, og så vidt jeg har skjønt, sammen med en masse andre mennesker også. I tillegg til Lone og Bodil som står i sentrum av utstillingen.

Jeg håper i hvert fall at du også har meldt deg på? Kom innom på lørdag og se utstillinga til Lone Arnsted og Bodil Nilsen Hodne, og kom innom og hils på oss, Tori og meg. Og alle andre, det begynner visst å bli fullt opp? Visst du ikke har meldt deg på ennå kan du gjøre det her hos Judith, og her er programmet på dagen.

Jeg gleder meg til å treffe strikkemiljøet rundt Kristansand og Mandal.

PS: Hvis du har strikka Sinnasaujakka så hadde det vært veldig kjekt om du kunne ta den med/ha den på så vi kunne ta et felles bilde? 

Å kneppe igjen

Og som om garn på Magasin Duett var nok, de - Gøteborg - har kanskje verdens fineste knappebutikk, Knapp-Carlsson. Siden nettstedet deres ikke akkurat reklamerer for hva de har så legger jeg ved dette Google-søket, som illustrerer litt bedre.

Har du sett et så sjarmerende gammeldags og samtidig moderne køsystem? Ikke noe problem hvis strømmen skulle gå her, handelen kan bare fortsette.

Den ligger sentralt i en sidegate til domkirka, og de de ikke har i knapper det kan ikke være verdt å leite etter. Jeg så det ikke sjøl, men strikkejentene fra Den Store Garnhelgen fortalte at du også kan komme med stoff og så lager de egne knapper til deg. Og bånd med eget navn.

Og selvfølgelig kom jeg ikke uskada derfra heller. Og ja, det er ekte lærknapper!

Ser på klokka og lurer på om jeg rekker en kjapp tur til Gøteborg. 

Ikke uskadd fra Gøteborg

Den store garnhelgen skulle dreie seg om forelesninger og strikketreff, men Petra som er eieren til Magasin Duett åpner (dessverre) dørene sine etter spørsmål fra meg om hun kunne gjøre det. Skikkelig slemt gjort. Jeg kom ikke uskadd fra Gøteborg.

Petra, Mia, Janette og Maria

Magasin Duett er en rein nettbutikk, og er relativt ny, 3 år 1 år. Som Malsen og mor selger Shetland Soft i Norge, som Garn garagen selger Supersoft i Danmark, selger Petra Supersoft i Sverige. Blant annet. For hun selger også Donegel Tweed. Til min store fortvilelse.

Også i rosa da! Hvordan kunne dette skje! 

Jeg planlegger å bruke det sammen Shetland Soft/Supersoft. Jeg er viljeløs.

Jamen, Ludvig - hva gjør du her?!

Petra hadde også fått strikket opp en vakker utgave av Ludvig av frk. Badegakk i Supersoft, en fin måte å vise fram en vakker jakke og et vakkert garn i en god kombinasjon. Skikkelig slemt gjort!

Petra selger også knapper. Skjønner dere? Jeg føler hun gjør det bare for å plage meg. Og varm brunt og turkis ved siden av hverandre er jo altfor vakker kombinasjon til at de kan forlates aleine i butikken hennes. Så de blei med meg hjem.

Sammen med 1 kg garn.

Garnlegevakt, vær så snill? 

Nuppedebatten

Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening inviterte onsdag 26. mars til Prosalong i Oslo, med temaet strikkebøker. Hva skal til for en strikkeboksuksess, hva kommer framover var den overordna rammen.

Siden jeg er blitt bedt av andre som ikke kunne være tilstede om å skrive referat, er dette et forsøk på å være litt saklig og distansert.

Pickles-jentene, Heidi og Anna

Ordstyrer fra NFFO Kristine Isaksen, Kristin Wiola Ødegård og Arve Juritzen

Panelet og innledere var Heidi og Anna fra Pickles med sine tre bøker bak seg, Arve Juritzen fra Juritzen Forlag med boka Marius Strikkebok og Kristin Wiola Ødegård med boka Strikk med raske pinner, og også med erfaring fra butikken Tjorven i Oslo.

Møtet varte i ca 2 timer, og det var helt fullt (ca 100 +?) i lokalet, se filmsnutten her.

De fire innledet litt om sine bøker og om sine erfaringer om strikkeboka og strikkebokas framtid. Pickles-jentene fortalte at selv om de hadde gratis mønstre liggende ute på nettet så mente de at siden den første boka deres var utsolgt at strikkere fortsatt ønsket å ha mønstrene samlet, "litt ekorn-tendenser". I tillegg mente de at denne strikkebølgen var nerdenes hevn - endelig kunne det strikkes av alle, overalt.

Juritzen fortalte at han var overraska over suskessen med Marius-boka, men mente det handlet om at leserne, strikkerne, fikk en historie på kjøpet, og at temaet for boka var så lettgjenkjennelig.
- Vi får to forslag på strikkebøker i uka, fortalte han, men hvis temaet ikke kan oppsummeres i én setning går vi ikke videre med forslaget i det hele tatt.
En annen bok han pekte på som de hadde suksess med var boka Guttestrikk, som han også fortalte traff akkurat den samme regelen.

Ødegård fortalte om boka si, Strikk med raske pinner, at den var en suksess fordi hun hadde lytta til hva strikkere i butikken Tjorven ønsket seg. I tillegg la hun svært stor vekt på billedkvaliteten. Der sa Juritzen seg enig, det er mange bøker fra kort tid tilbake som ikke hadde lagt god nok vekt på bildene.

Panelet var litt splitta i hva bølgen besto i, og om det egentlig var en bølge - selv om det på slutten nok falt ned på at det nok var mer enn bare mediahysteri akkurat nå.

Og apropos media, en representant fra NRK var tilstede og snakket varmt om slow-TV og kunne røpe at det skulle komme en ny kveld med hobby, i november i år.

Når det gjaldt hva bølgen besto i var det mange forslag, både fra panelet og fra salen. Noen mente alle bøkene i markedet, en nevnte hvor viktig de sosiale mediene hadde vært. En fremmet ideen om mangel på kvalitetsklær; det at kvinner har veldig god tid og stor villighet til å bruke mye penger på en hobby (!), rastløshet, finanskrisen i 2007, kreativitet og ønsket om å ville skape noe sjøl, og at strikking var avslappende i en stressende hverdag. Det blei også sagt fra salen at dette ikke var en bølge som hadde oppstått i Norge, dette var en bølge som først og fremst hadde et utgangspunkt i USA og Storbritannia, og som vi kjente dønningene av fra her.

Ingen hadde noe egentlig svar på hva som ville bli den neste hiten, men det var i hvert fall forslag om det enkle (det som ikke trengtes å monteres) og de gamle koftene. Juritzen lovet en bok om kofter så da er i hvert fall det dekket. Forfatteren Tove Fevang kunne bekrefte at hennes to bøker om klassisk barnestrikk gikk veldig bra.

Ordstyrer fra NFF kunne tilslutt fortelle at hvem som helst kunne søke av deres stipendier, man trengte ikke å være medlem for det. Jeg finner ingen lenke til dette, så dere som er interessert får ta kontakt med  NFF direkte.

Min oppummering er at til tider fikk jeg følelsen av at dette var kvelden for selvpromotering (jeg sjøl ikke noe unntak). Det var til tider dårlig styrt av ordstyrer, vi hadde blant annet en helt meningsløs debatt om nupper. Det overordna temaet forsvant av og til, men at jeg personlig syntes det var verdt timene fordi jeg sjøl fikk en del tips til hva som kunne være aktuelt for podcasten min. 

Den store garnhelgen

Dette er visst halvåret for garn- og strikketreff for min del. I helgen (22.-23. mars 2014) tok jeg bussen fra Oslo ned til Göteborg for å delta på Den Store Garnhelgen.

Sløydsynders bakdamer, blogga av Monstermerete her

Jeg likte ideen bak arrangementet. I Gøteborg er det et hus (Frilageret) relativt sentralt som drives av unge mennesker. De som kan få låne det må være under 30 år, men alle aldre kan selvfølgelig få komme på det som arrangeres. Og vi var kanskje rundt 100-150 på lørdag da jeg var innom?

Hva man ser … Karin Kurbits av Johanne Ländin i mengden av vakre strikka plagg

Det var en god blanding av workshops, foredrag, uformelle treff og informasjonsstasjoner. Og så var det en kafe i samme lokale, jeg kan ikke få sagt hvor utrolig viktig dét er. Det legger til rette for at folk kan slenge seg ned, både ved siden av folk man kjenner og ikke kjenner.

Informasjonsstasjon

Sjøl deltok jeg på to foredrag. Ett om viktigheten av strikkelapp og strikkefasthet, med Petra bak nettbutikken Magasin Duett. Og ett med MariaO om strikkematematikk. Som mønstermekker er begge kursene svært aktuelle for meg, men det var sjåka fullt så jeg regner med at det var aktuelt for andre også.

MariaO snakker strikkematematikk 

Tanken bak arrangementet er at det skal være så lav terskel at alle kan delta. Det betydde blant annet at det var gratis å komme inn, og gratis både å delta på foredragene og på workshopene. Men det betydde også at det ikke var salg av noe slag (bortsett fra kalendrene). Og det var kanskje det eneste jeg savna. Det hadde vært fint enten at garnbutikkene i Göteborg hadde stands, eller at det var arrangert Yarn Crawl, fra butikk til butikk med noen gode tilbud i sammenheng med arrangementet.

Plutselig kommer Sigrid løpende. Sigrid, sier du? Jamen, det er jo Sigrid jo!
Og hvordan er det mulig at Monstermerete dukker opp to ganger i en
bloggpost fra Gøteborg? Irriterende!

Og én ting til, jeg synes det var litt underkommunisert. Det var lite reklame og oppmerksomhet rundt det. Det gjorde det selvfølgelig hyggelig og intimt, men jeg er sikker på at mange i dag gremmer seg over at de ikke visste om dette.

Men jeg ønsker ikke å avslutte dette blogginnlegget negativt. Iniativet var kjempebra, rammen var kjempebra, de foredragene jeg var på var kjempebra. Og folka som satt rundt omkring var utrolig positive og vennlige.

Enda mer strikkegodis!

Et godt iniativ!

Oppdatert 26. mars: 

Wool Rocks har laget en oversikt over noen (!) pinne- og garnfestivaler i år. Kommer du over flere så send henne en melding så oppdaterer hun. 

Syvende podcastepisode: MariaG, teknikknerd

Jeg kjenner ingen annen som er så teknikk-drevet som Maria. Og denne interessen har drevet henne til formidle på heltid. Hun er til og med prisa for det.
Hva er det som driver enkelte til å gjøre strikking, hekling og spinning til heltidsjobb? Kan det være at det er - morsomt? Og hva er det som er morsomt, Maria Gustafsson?

Maria i Rhinebeck, USA (bemerk: hun fikk mange
lovord for den strikka genseren sin ♡)

25 minutter med Maria gir noen svar, men får du anledning noen gang anbefales du å gå på kurs med henne. Hun kan snakke pinner hele tiden, kanskje bortsett fra når hun sover.
Men sikker kan vi ikke være, vi har ikke spurt mannen hennes.
----
Teknikken var ikke helt på vår side i denne podcasten, via Skype i midten av februar i år. Jeg håper likevel du hører det meste.
Unnskyldning 2: Episoden blei laget til å automatisk legges ut mens jeg var i Sverige i dag. Det gikk ikke så bra, skjønner jeg. Men nå er den i hvert fall ute. 

Inspirert. Sy.

Mhm, jeg har visst ikke skrevet om strikkeposene, prosjektbagene, mine. Ikke at det er så veldig mye å prate om; jeg tror folk setter pris på å få dem, men kanskje ikke hadde syntes kvaliteten var god nok til å betale for dem.
Eller hva sier dere som har fått dem i julepresanger? For det er det jeg gjør med dem, gir dem bort.

Stoffavhengig også. 

Det var fibula som før jul lånte håndteinen min og så fikk jeg den tilbake i en veldig praktisk pose. Jeg er absolutt ingen syerske, det er sikkert derfor jeg syntes det er greit å klippe i rein ull for da trenger jeg ikke finne fram symaskinen i det hele tatt - så denne posen var et funn for meg, den er superenkel.

Jeg har en del stoff, både fordi jeg har fått det og fordi jeg har kommet over det, litt tilfeldig.
Som fiskestoffet over, som jeg fant i Barcelona før jul.

Å lete etter stoff er nesten like artig som å lete etter garn. Stoffet jeg fant i Amsterdam var litt kjedelig da, men jeg tror det kan bli en fin pose eller tre av det. 

Strikkefestival med nogot attåt

Det var ikke mulig å vandre rundt på Breidag (strikkefestival i Amersfoort) uten å kjøpe litt godsaker også. Og da ting som ikke er mulig å få tak i Norge, eventuelt er kostbart. Det største problemet var at de ikke tok kort på festival så det var nødvendig å begrense seg litt i forhold til kontanter.

Etter å ha vandra og snust i 2-3 timer var min prioriterte liste spinnefiber fra AdrianArt - dessverre ser det ikke ut til at hun selger fiber via nettet - så jeg har vært heldig. 

Spinnefiber fra AdrianArt

Teinen sto litt lenger ned på lista mi, men den kom hjem med meg den også. Fibrene er i rein merino, og for noen godtefarger!

Pinner i ukurante størrelser

Og så hadde de et helt stativ med ChiaoGoo-pinner. Jeg er veldig glad i wierene deres, og særlig i de lengden 80 cm for da kan jeg også strikke Magic Loop. Og i sånne størrelser som er vanskelig å få tak i hjemme, 2,25, 2,75 og 3,25 mm. I tillegg fant jeg AddiLace i 3,75 mm - det er en størrelse jeg aldri har sett før.
Jeg er kjempefornøyd med at jeg fikk tak i dem.

2-ply Jumper Weight Jameieson & Smith

Så ville jeg ha med noen nøster 2-ply Jumper Weight fra Jamieson & Smith; det er 25 gram nøster. Jeg har veldig mye Spindrift fra konkurrenten Jamieson's of Shetland, og jeg skal både til London og til Shetland i år så kanskje det var litt unødvendig? Men hvem snakker om unødvendig når man blir truffet av garnduften?

Helt utafor Breidag, i en butikk i Amsterdam, fikk jeg også tak i noen fat quarters med fine stoffer som vil passe til strikkebagene mine.

En flott fangst av litt av hvert, med andre ord. 

Strikkefestivalen Breidag

Strikkefestivalen Breidag 30 minutter med toget utenfor Amsterdam, er over for denne gangen. Og jeg var så heldig å få være med, sammen med Ullfori.

Fin ramme i den gamle toghallen 

Jeg er overraska over hvor stor den var, samtidig som den beholdt en viss intimitet ved at det var veldig hyggelige lokaler, en gammel jernbanehall, med jernbanevogner og det hele, og en stor, luftig og hyggelig kafeteria med uformelle bord og gode priser.

Ett av høydepunktene var å møte en annen sinnasaujakke :)

Det var alt fra akryl og knapper til Ashford og MadTosh. Midt i mellom fant vi Spindrift, ChiaGoo-pinner, spinnefiber, Holst, Quince & co, Kauni, Noro og Malabrigo. Det var også salg av bøker, og det var også rokker og spinning. Arne & Carlos var veldig tilstede i bøkene og dokkene sine - de er veldig populære i Nederland. Også.

Mange folk gjør en strikkefestival artigst.

Heldigvis var det også noe lokalt garn, fra Texel-sauen. Det var kanskje det jeg savna mest, lokalt produserte strikkesaker.

Lokalt produserte teiner

Men kanskje det ikke fins? Eventuelt hvis man skal tjene penger på det, så er det ikke mulig, økonomisk å bli med på en sånn festival? Jeg spurte dessverre ingen om det, så jeg veit ikke svaret.

Et annet hyggelig treff, norske Tori (til høyre) fra Torirot Design som hadde workshop

Når man kjenner litt til prisene utenfor så ser man også at prisene var ganske høye, så det bekrefter vel teorien min - det er dyrt å delta sjøl. Det kosta 100 kr å komme inn, og jeg sjøl kjøpte for i underkant av 1000 kr - for dem som syntes sånt er interessant å vite.

Holst i fargepakker

Jeg har ikke så mye å sammenligne med, en strikkefestival på Osterøy utenfor Bergen - der jeg traff Annemor Sundbø og HK-Angora for første gang - og kanskje i egen klasse, Rhinebeck utenfor New York City, men denne var veldig annerledes. Den på Osterøy var veldig preget av mye ferdigproduserte ting (votter, sokker ol), nesten hva man kan kalle en Husflidsmesse. Mens Rhinebeck er altfor stor; der trengs det at man er aleine og at man har en hel helg hvis man skal komme seg gjennom alt.  

Og masse ideer!

Strikkefestivalen Breidag er 2 ganger i året, og er lett tilgjengelig fra Amsterdam - den kommer anbefalt. 

Måle

Wigdis har laget Hverdagskjole av Hverdagsjakka (som sto i familien i januar). Og for en fin kjole!

Jeg innrømmer gjerne at jeg med min mage, mine hofter og min bak er strikket skjørt ikke noe for meg. Men en strikka kjole? Vel, jeg er ikke sikker, men det veit jeg jo ikke før jeg har fått strikka den, ikke sant?

Jeg spurte Wigdis om jeg kunne få lage mønster på den mens jeg var i gang med å strikke den, og hun svarte ja.

Målebåndet slites ut

Så her sitter jeg med målebånd, garn er bestilt til andre modeller og kjolen vokser i fanget mens det blir varmere og varmere. Jeg satser på ullkjole neste sesong. 

Sjette podcastepisode: Marion R Design

Livet, dere, livet. Av og til så humper det avgårde og vi gjør alle det beste for å henge med. Og av og til er det oss, som noen øyeblikk har hatt en sånn innsikt i oss sjøl og hva vi ønsker å gjøre at alt syntes å kretse rundt det. Og så gjør vi noen valg.
Akkurat sånn vil jeg oppsummere samtalen jeg hadde med Marion.

Denne podcastepisoden snakker med Marion R, en ung kvinne som turde å prøve noe annet, i et Norge i forandring. Hun omtaler seg sjøl som strikkeskredder. 

Det enkleste er ofte det beste

For tiden publiserer jeg det ene mønsteret etter det andre. Det hender at jeg oversetter dem også, eller får hjelp med oversetting, er vel kanskje riktigere å si. Blant annet dette babyteppet i Nepal, Evas teppe (som jeg har blogga om tidligere).

Jeg var litt usikker på om jeg skulle ta noe penger for det i det hele tatt, så enkelt som det var - hvem som helst kan vel strikke et rilleteppe med løv. Ikke sant?

Derfor blei jeg litt overraska når jeg begynte å få henvendelser fra butikker i USA som ønsket å kjøpe det, mønsteret. Siden jeg er In Store Designer på Ravelry er det enkelt for garnbutikker å selge mønstrene mine, og de trenger strengt tatt ikke å spørre meg en gang - siden jeg har godkjent ordninga.
Det er likevel hyggelig når de gjør det.

For øvrig skal Eva fødes i disse dager. Vi får se om hun klarer å bestemme seg. 

Nytt strikketøy, nye utfordringer

Ikke mitt altså, men hvis du føler deg kallet? Klikk på Spill :)

Knitted Horse Firework animation - SD from Sam Meech on Vimeo.

Nytt mønster: Kjøreposen Løv

Dette er det artigste mønsteret jeg har laget, tror jeg. Det er et skikkelig samarbeidsmønster mellom Myrtella og meg, mellom meg og to flotte teststrikkere, Strikkeriet mitt og Myrtella, og mellom meg og mammanen til T, T.O - tusen takk for de flotte modellbildene.

Det var Myrtella som etterlyste en kjørepose på strikkeforumet Uformelt. Siden jeg hadde hatt en idé i hodet en stund spurte jeg henne om hun kunne tenke seg å jobbe med meg om å få fram et godt mønster. Ikke alle ville sagt ja, jeg er veldig takknemlig for at hun gjorde det.

Lille T har et godt sovehjerte. Jeg kan dessverre ikke fortelle at det
er kjøreposens skyld. Tusen takk til mamma T.O. for modellbilde. 

Det var en del fram og tilbake om posen skulle strikkes rundt og være glattstrikk bak løvene, eller om vi likevel skulle satse på rillestrikk, enda Myrtella var skeptisk i begynnelsen. De blir så fort slaskete, mente hun. Så vi jobba litt med prøvelapper først.

Løv strikka på "feil side" - kun vrangmasker. Fordel er at mønstert kan strikkes på rundpinner.
Ulempen er at man mister litt oversikten over løvene fordi de må strikkes på feil side, på "baksiden". 

Løv strikka på rundpinner med vrangmasker mellom.
Det er ikke lett å få vrangmasker pent over mange omganger. 

Løv strikka på glattstrikk. Det enkleste fordi da kan man strikke rundt og
løvene kommer på forsiden. Ulempen er at de kommer dårlig fram. 

Til slutt sa hun seg enig i at løv i rillestrikk gir den vakreste strukturen, og så kunne vi heller jobbe med en litt mindre pinnestørrelse for å gjøre stoffet litt tettere.

Første modellen blei laget i Malabrigo Worsted for det var det jeg hadde tilgjengelig. Malabrigo er et veldig vakkert og mykt garn, og blir veldig appetitelig på bilder. Men det er ikke noe særlig holdbart og det får veldig fort nupper. Så selv om kjøreposen blei pen som modell ønsket Myrtella å jobbe i noe mer robust.

Først prøvde hun Mitu garn av Raumagarn, men fikk ikke til strikkefastheten. Så gikk hun over til Nøstebarn, rein ull og ull som varer og rekker. Med litt modifisering, en størrelse større med lengden til den minste størrelsen fikk hun akkurat den kjøreposen hun ønsket seg.

Myrtellas pose i 1 tråd 2-tråds Nøstebarngarn og 1 tråd 3-tråds Nøstebarngarn.
Hun har plassert løvene litt annerledes enn i mønsteret, men det er helt greit -
jeg syntes til og med det er fint med forskjellige plasseringer. 

I grå Nøstebarngarn så er det blitt en vakker og praktisk kjørepose.

Så fikk jeg hjelp av Strikkeriet mitt til å strikke en test av mønsteret. Hun strikka den minste modellen i garn fra Pickles, Abuelita Tjukk Merino. Men hun justerte hetta til litt mindre så det kan hende det er lurt å sikre seg med 4 nøster i stedet for 3.

Strikkeriet mitt strikka i Pickles' Abuelita Tjukk Merino, 300 gram

Mønster kan kjøpes for 37,50 øre her (inkl mva).

Den strikkes nedenfra og opp, enten som to deler, foran og bak, eller ved å legge opp med Judy's Magical Cast On - da er kanten nede allerede "strikka sammen", begge metodene beskrives. I det hele tatt er det mye beskrivelser og detaljer i dette mønsteret. Hvis du tar bort forsiden og baksiden er det 6 sider med mye bilder og forklaringer på alle metodene som brukes: perlestrikk, kjedemasker, sammensying, raglan, rillestrikk, høyre- og venstrelente fellinger og ribbestrikk. Jeg har ønsker om at hvis man ikke har strikka så mye før så vil man klare å strikke denne med hjelp av forklaringene mine. Send meg gjerne innspill hvis ikke det fungerer.

Det betyr ikke at mønsteret er vanskelig, med tjukt garn og tykke pinner går det kjapt å strikke den opp.

Myrtellas kjørepose, baksiden

Tusen takk for et kjempeartig samarbeidsmønster, Myrtella, Strikkeriet mitt og T.O. ♥

Som vanlig gleder jeg meg til å se mange strikka opp, i forskjellige garntyper, i forskjellige farger, i forskjellige størrelser. 

Uglejakka TuteTuva

I løpet av våren og høsten skal jeg holde klippekurs. Kurs i strikketøy-klipping. Det er like lett som det høres ut som, heldigvis. Men ingen ting er som å lære ved å måtte gjøre det sjøl.

Så jeg strikker opp noen små jakker som skal klippes opp i forskjellige teknikker. Og siden det er umulig for meg å lage det samme av noe blir det selvfølgelig noe nytt.

Jakka TuteTuva er lillesøstera til Reidar. Det er også planlagt en kusine, Uglejakka Rigmor og det kommer mer om den seinere.
Det ser ut som om jakka er klipt opp, men det er den ikke, den er bare klar for oppklipping under knappekantene. Mønster følger. Som alltid.

Jakka som strikka er strikka i 96 gram Malabrigo Sock Yarn i fargen Terracotta; jeg kjøpte det i New York for 3-4 år siden så det var på tide å bruke det opp. Garnet er rein merino og Superwash-behandla så den passa aldri til sokker uansett. Kantene og uglene er i Lotus Cashmer, ca 20 gram.
Knappene er litt for snille, de burde vært mer grafiske, men dette fungerer også. Så vidt.

Noen som kjenner igjen TuteTuva og ser hvor inspirasjonen er henta fra?