Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening inviterte onsdag 26. mars til
Prosalong i Oslo, med temaet strikkebøker. Hva skal til for en strikkeboksuksess, hva kommer framover var den overordna rammen.
Siden jeg er blitt bedt av andre som ikke kunne være tilstede om å skrive referat, er dette et forsøk på å være litt saklig og distansert.
 |
Pickles-jentene, Heidi og Anna |
 |
Ordstyrer fra NFFO Kristine Isaksen, Kristin Wiola Ødegård og Arve Juritzen |
Panelet og innledere var Heidi og Anna fra Pickles med sine tre bøker bak seg, Arve Juritzen fra Juritzen Forlag med boka
Marius Strikkebok og Kristin Wiola Ødegård med boka
Strikk med raske pinner, og også med erfaring fra butikken Tjorven i Oslo.
Møtet varte i ca 2 timer, og det var helt fullt (ca 100 +?) i lokalet, s
e filmsnutten her.
De fire innledet litt om sine bøker og om sine erfaringer om strikkeboka og strikkebokas framtid. Pickles-jentene fortalte at selv om de hadde gratis mønstre liggende ute på nettet så mente de at siden den første boka deres var utsolgt at strikkere fortsatt ønsket å ha mønstrene samlet, "litt ekorn-tendenser". I tillegg mente de at denne strikkebølgen var nerdenes hevn - endelig kunne det strikkes av alle, overalt.
Juritzen fortalte at han var overraska over suskessen med Marius-boka, men mente det handlet om at leserne, strikkerne, fikk en historie på kjøpet, og at temaet for boka var så lettgjenkjennelig.
- Vi får to forslag på strikkebøker i uka, fortalte han, men hvis temaet ikke kan oppsummeres i én setning går vi ikke videre med forslaget i det hele tatt.
En annen bok han pekte på som de hadde suksess med var boka
Guttestrikk, som han også fortalte traff akkurat den samme regelen.
Ødegård fortalte om boka si,
Strikk med raske pinner, at den var en suksess fordi hun hadde lytta til hva strikkere i butikken Tjorven ønsket seg. I tillegg la hun svært stor vekt på billedkvaliteten. Der sa Juritzen seg enig, det er mange bøker fra kort tid tilbake som ikke hadde lagt god nok vekt på bildene.
Panelet var litt splitta i hva bølgen besto i, og om det egentlig var en bølge - selv om det på slutten nok falt ned på at det nok var mer enn bare mediahysteri akkurat nå.
Og apropos media, en representant fra NRK var tilstede og snakket varmt om slow-TV og kunne røpe at det skulle komme en ny kveld med hobby, i november i år.
Når det gjaldt hva bølgen besto i var det mange forslag, både fra panelet og fra salen. Noen mente alle bøkene i markedet, en nevnte hvor viktig de sosiale mediene hadde vært. En fremmet ideen om mangel på kvalitetsklær; det at kvinner har veldig god tid og stor villighet til å bruke mye penger på en hobby (!), rastløshet, finanskrisen i 2007, kreativitet og ønsket om å ville skape noe sjøl, og at strikking var avslappende i en stressende hverdag. Det blei også sagt fra salen at dette ikke var en bølge som hadde oppstått i Norge, dette var en bølge som først og fremst hadde et utgangspunkt i USA og Storbritannia, og som vi kjente dønningene av fra her.
Ingen hadde noe egentlig svar på hva som ville bli den neste hiten, men det var i hvert fall forslag om det enkle (det som ikke trengtes å monteres) og de gamle koftene. Juritzen lovet en bok om kofter så da er i hvert fall det dekket. Forfatteren Tove Fevang kunne bekrefte at hennes to bøker om
klassisk barnestrikk gikk veldig bra.
Ordstyrer fra NFF kunne tilslutt fortelle at hvem som helst kunne søke av deres stipendier, man trengte ikke å være medlem for det. Jeg finner ingen lenke til dette, så dere som er interessert
får ta kontakt med NFF direkte.
Min oppummering er at til tider fikk jeg følelsen av at dette var kvelden for selvpromotering (jeg sjøl ikke noe unntak). Det var til tider dårlig styrt av ordstyrer, vi hadde blant annet en helt meningsløs debatt om nupper. Det overordna temaet forsvant av og til, men at jeg personlig syntes det var verdt timene fordi jeg sjøl fikk en del tips til hva som kunne være aktuelt for podcasten min.