Bare en romjulssøndag ...

Her i huset blir strikking, enten det er julaften eller romjulssøndag, bifalt og oppmuntret. Så derfor dro vi denne søndagen på strikkesutstilling på Kulturhistorisk museum her i Bergen. To rom med vakre gamle bilder og strikka plagg.


Blant annet dette vakre bildet. Så rare kroppsformer folk før i tida hadde :)

Det er mildt i Bergen for tida, men det var greit å ta på seg votter når man skal klatre opp på Fløien en søndag i desember. Det ser ut til at dette trollet så ut til å sette pris på dem også?


Det er de nye latviske vottene mine som jeg fikk ferdig nå i romjula. Nå som jula er over og jeg har sendt avgårde alle de andre var det på tide å lage noen til meg selv.

Statistikken er:
* 2 mm pinner
* Knit Picks Palette-garn: Tidepool Heather og Sunlight
* 2 votter veier 50 gram
* Mønsteret har jeg knabbet her ...


--- Redigert 3.1.08 ---

Og her er oppskriften på norsk som pdf-fil.

Harde pakker, takk

... og de kjøper man sjøl, til seg sjøl, hele året :D

Litt overraskende*) var det en på Ravelry som tipsa meg om en bok om latviske litauiske votter som lå ute for salgs på eBay. Og det var den typen av salg der man ikke trengte å vente og overby hverandre. Jeg hoppet på, betalte 123 kr og det inkluderer porto til Norge!
Boka heter Traditional Lithuania Gloves Knitting Patterns Book, og er på både på engelsk og latvisk litauisk. Med masse mønstre :D


Nå er Finull-garnet lagt tilbake til kassa for historiske objekter, også kalt antikviteter, for jeg har fått garn fra junaiten! Via forumkontakter som har virkelige venner over there så er ekte garn levert her i Bergen. Palette fra Knit Picks har over 200 løpemeter per 50 gram, altså noen meter mer enn Lanett. Og et litt annet fargeutvalg. Knitting in Color har laget disse vottene i Palette fra Knit Picks.


Bildet yter ikke garnet full rettferdighet, men det er litt dusere enn Lanett.

Nå har sola snudd: Vi går mot lysere tider, dere :)

*) Overraskende fordi Ravelry-systemet synes å fungere. Det er stort, men samtidig kommer man i grupper og kjenner hverandre, tipser hverandre, diskuterer på privaten. Flott!

--- Redigert 25.12.07 ----
Det sies at noen amerikanere tror Norge er en by i Sverige. Nå kan en amerikaner påstå at "det sies at noen nordmenn tror litauisk er det samme som latvisk". *Jeg strekker opp armen og skammer meg-smilefjes*
Boka er vottemønstre fra Litauen, ikke Latvia.
Når det er sagt ... En medstrikkerske fra Ravelry åkket seg over at utenfor Baltikum er det bare votter fra Latvia som gjelder enda de egentlig høster fra den samme tradisjon. Jeg gleder meg til å se strikkeboka fra Litauen og se om forskjellen er stor.

Ny teknikk, nye votter, gammel bok

Det er mange bloggere som gir uttrykk for at grunnen til at de leser andres blogger er inspirasjon til å lære nytt, og å se andre måter å løse akkurat det samme problemet på. Kanskje på en vakrere måte?

Sånn har jeg det også. Jeg liker å se andres håndarbeide, selv om det ofte hender at selve ideen, inspirasjon til å gjøre det samme kan ligge ganske lenge og gjære. Putselig en dag kommer jeg på at: Jo, men dét der som jeg ønsker å gjøre NÅ, det så jeg i en blogg en eller annen gang.

I begynnelsen da jeg titta rundt på andre blogger tok jeg det bare inn, og gikk videre. Jeg er blitt flinkere til å skjønne mekanismene mine nå, at selv om jeg ikke akkurat her og nå ser behovet for det så bokmerker jeg det så jeg har det til en annen gang. Og de bloggene som jeg ofte finner inspirasjon hos de abonnerer jeg rett og slett på via rss.

Corrugated rib er noe jeg så for lenge siden ble brukt på vrangborden på latviske votter. Men jeg bare så det, jeg tenkte ikke over det som en teknikk jeg kunne ha bruk for. Men for en ukes tid siden nevnte Maria det, gav det et navn, og plutselig våkna noe hos meg. Og jeg søkte på nettet, fant hvordan og lærte noe nytt.
Dette er en strikketeknikk som gjør at vrangborden ikke snurper seg. Jeg kunne brukt vanlig vrangbord, to rett, to vrang, men det er så morsomt å gjøre noe nytt. Dessuten strikkes hver omgang i to tråder, to farger, og da blir den ekstra god og varm. Og for det tredje så blir vrangborden veldig dekorativ.
Og det er enkelt: Den ene fargen (her hvit) strikkes rett, den andre farge (blå) strikkes vrang. Noen mønstre er to rett, to (evn. tre) vrang.
Jeg skal være ærlig å fortelle at det er en litt tidkrevende metode. I hvert fall var den det for meg.

Men - jeg elsker å lære nye ting!

Dette er de nye vottene mine som er på vei ut til under forskjellige juletrær. Corrugated rib er brukt på de øverste av disse vottene.


De mørkeblå/lyseblå er strikket i Lanett på piner 2 mm. De lyseblå/hvite er strikket i en blanding av Jaeger Matchmaker Merino 4ply og et kinesisk kashmergarn. Jeg likte veldig godt å strikke i denne blandinga, og skal prøve det ved flere anledninger. Jaegers Matchmaker har et godt fargeutvalg, og kan være et godt alternativ til mine videre latviske votter.

Endelig har jeg fått igjen boka mi Gotländska stickmönstre. Den har vært utlånt i to år, og nå som jeg er på vottehakket tenkte jeg det var på tide å spørre etter å få den igjen.
Jeg kjøpte den da jeg gikk på gymnaset for 100 år siden, og jeg har et nostalgisk forhold til den: Jeg husker vi jenter satt og strikket i klassen mens vi fikk undervisning. Er det lov lenger? Får folk undervisning lenger eller er alt basert på aktiv deltagelse (og ikke tid til strikking)?

Nytt år, nye muligheter ...

Ja, kanskje litt tidlig å ønske godt nytt år, men ... jeg har bestilt garn fra New York (egentlig eBay, men New York hørtes så stilig ut ;p) og dette garnet kommer nok ikke før neste år. Men når jeg er innom blogger og når jeg leser kommentarer her og der og i forum så ser jeg at det er ikke bare jeg som ser framover mot et nytt år, så det så.

Garnet er 200 gram kashmer fra Tibet og en kilo med JaggerSpun Zephyr Wool-Silk 2/18 Lace. Med dollaren så lav er det helt utrolig hva vi får for pengene våre: Alt dette inkludert porto (men moms og toll kan fortsatt komme i tillegg) kom på 490 kroner 8-0
Jeg gleder meg :)

På vei hjem fra Oslo med fly i går så jeg ei ung jente som satt og hekla. Henda hennes var som en ballettforestilling, en utrolig mykhet og akrobatikk.
Jeg legger merke til sånt :)

Og til alle som har lagt igjen kommentarer på de siste innleggene om vottene mine - tusen, tusen takk. Det betyr mye for meg :D

Shit. Og Chanel.

Jeg skriver meg bak øret, og skulle jeg likevel glemme å ta en titt neste gang så er du hjertelig velkommen til å minne meg på dette faktum:
- Aldri, aldri, aldri bruke Finull til latviske votter igjen.
Jo da, jeg strikket begge to. Det gjorde vondt, jeg banna for hver omgang, men jeg plaget meg selv gjennom hver eneste omgang. Bildet følger, men bare som bevis, ikke fordi jeg er stolt av dem (jeg hater dem ...).

Jeg er mer heldig med vottene jeg strikker i Lanett (noen som begynnere å bli lei av mine gjentagelser?). Disse er strikket i et mønster som jeg fant i boka Latvian mittens av Upitis, men på min måte og i min fargetolkning. Vottene skal gis bort til en mann med en hund, hunden heter Vincent og dermed kaller jeg vottene 'Vincent', jeg. Det passer bra med blåfargen også ...

'Vincent' strikket jeg før Finull-vottene, og da var jeg så lei at jeg måtte finne på noe som bare var godt. Og hva fant jeg ikke i garnkurven min ... Jo, flere nøster Jaeger merinoull og - kinesisk merinoull blandet med kashmer 8-D


Jeg strikket faktisk en ferdig i går, men var ikke fornøyd med verken hvor høyt jeg hadde plassert tommelen, mønsteret i sidene, eller hovedmønsterets plassring. Så jeg rakk opp, og veit du, siden det er så deilig garn å strikke med og vottene blir så fine og jevne så gjorde det meg ikke noe.
For en luksus :)

Snart kommer lyset

Om mindre enn to uker kan vi igjen se fram mot lysere tider.

Skal? Skal ikke?

Jeg fortsetter å brumme avgårde på stien av latviske votter. Be*mused forteller at hun bruker Finull på sine fargerike votter, så jeg slo meg på lårene og ropte ut i den tomme lufta (ja, jeg har litt dramatiske tendenser):
- Er det noe jeg har etter 30 år med strikking, så er det Finull-rester!
Så jeg fant dem fram og dette er resultatet.

Men jeg er ikke fornøyd, ikke helt, og vet ikke riktig om jeg skal ta meg tid til å strikke den andre?
Skal? Skal ikke?Ka du mein?

Og så er jeg ferdig med et nytt par, som jeg ble veldig fornøyd med. Den er strikket i Lanett på pinner 2 mm, og er som nevnt tidligere sterkt inspirert av Be*mused sin.

Jeg skulle gjerne ha strikket hennes, identisk, men det er så tungt å strikke omganger med tre fargers garn så jeg rakk opp hovedmønsteret og brukte det samme som jeg brukte fra forrige par. Lanett er så mykt, så deilig, og fordi det strikkes i mønsterstrikk så er det også varmt.

Utekunst er in

Jeg tar en @tone og gjør et slag for kunsten i Bergens gater. (Og til alle skeptikere, jeg er altså oslojente ;p)
Mosaikken min viser noen forskjellige gatekunstnere jeg har oppdaget når jeg har rusla rundt med kamera. De fleste er av bergensgutten Dolk.


For ett år siden oppdaget jeg en stensilkunstner som hadde satt sitt preg på Nordnes her i Bergen. Da kalte jeg det tagging, i mangel på kunnskap. Nå vet jeg at Dolks sine veggmalerier går under kategorien stensilkunst eller stensil graffiti.
For meg er Dolk et særegent bergenstilfelle, rett og slett fordi han har satt sitt preg på byen, og bare på godt. Jeg kan ikke finne en eneste Dolk-graffiti jeg ikke liker, ikke kan si meg enig i.

Min favoritt er Dolks historiekorrigering (og kanskje kommentar til teoriene om manipulerte bilder) til fotografen Eddie Adams.

Det berømte Vitenam-bildet er fra 1968. Det er en general som skyter en forsvarsløs og bundet opprører. Bildet er et symbol på alt som gikk galt i Vitenamkrigen. Og dette ikonet har Dolk fortolket som en general som heller ønsket å være hjemme i sin hage og dyrke sine blomster. Kanskje :D
Og - det sier også noe om hvor sterkt gatekunsten står i Bergen når til og med kulturbyråden går til innkjøp av sin helt egen Dolk til pryd på kontoret, og at disse veggmaleriene faktisk får stå.
Dolk har også fått offentlige oppdrag i Bergen.
Kom til Bergen og gå gratis på utstilling i byens gater :)

Det er ikke noe stort poeng, men artig lell, at det er i Bergen vi finner all denne gatekunsten. Jeg har funnet gatekunst i Oslo også, som dette lille i Nordahl Bruuns gate. Men det er nok tagginga som preger bybildet i Oslo, ikke bildene.

Men er det - strikking?

Det føles som brodering, maske for maske, bytte garn, snurre det rundt, løfte det over, snurre det opp, rydde opp, dra - det går veldig sakte framover. Det er ikke strikking som jeg er vant til. Jeg er, for å si det sånn, glad for at det bare er votter, at det bare er 70 masker på en omgang.


Og likevel er det verdt det :)
Dette er utgangspunktet. Det er litt friskere farger, men jeg har tatt i bruk de fargene jeg har hatt tilgjengelig, og jeg er ikke misfornøyd. Be*mused (bloggeieren) forteller at hun fant mønsteret til vottene sine i boka Latvian Mittens av Lizbeth Upitis, men at hun har moderert den litt. Særlig på grunn av at det er så mange omganger som bruker 3 tråder ... kjent problemstilling, ja.


Men jeg storkoser meg med dette, å strikke latviske votter er noe av det morsomte jeg har gjort. Det er nesten som en forelskelse.

Nå har jeg aldri sett på maken! Eller: Ting tar tid.

Allerede for ett år siden skrev jeg om votter fra Latvia for første gang. Det er blitt flere ganger siden, av den gode grunn at jeg syns de er så vakre.


Når man går igjennom bildene fra Nato-møtet i Riga blir man slått over variasjonen. Èn ting er selbumønster, men der er det begrenset av cirka 300 forskjellige mønstersnutter. Jeg har ikke talt variasjoner på de latviske, men det må være flere hundre, kanskje tusen?

Garn har vært et problem. Jeg trodde det hadde løsna da jeg fant Højlandsgarnet til Isager på Pinnsvindesign. Problemet der er at det er et svært begrenset utvalg farger, og de er veldig - "søte". Så da jeg så denne tolkningen til Nanetteb og oppdaget at jeg kunne være med på en bestilling på Palett fra Knitpicks fra USA kastet jeg meg på.
Men inne på Ravelry oppdaget jeg at det var en som strikket latviske votter Gjestal babyull og disse i Dale babyull. Og da slo det meg at jeg kanskje kunne bruke Sandnes sin Lanett? Og siden jeg ikke klarer å motstå en fristelse fant jeg fram et gavekort jeg hadde liggende og kjøpte 11 forskjellige farger i Lanett. Da jeg så dette blogginnlegget oppdaget jeg at jeg manglet gule og oransje nyanser, og måtte kjøpe noe mer garn :)

Så langt har jeg bare kommet igang med min første egendesigna:

Jeg legger ut oppskriften seinere i uka for dem som er interessert. Den er strikket på pinner 2 mm med - Lanett, og var veldig enkel å strikke. Den er litt for stor for meg, så jeg må gi dem bort i julegave. Men jeg vet allerede hvem sine hender de skal sitte på, jeg må bare strikke den andre først :)

English summary
The mitten is nameless for the time being, maybe I can call it Pinneguri's Latvian Mittens until I get a proper name, which I am sure it has. I will print the pattern for free some time next week, also in English.

--- Redigert/Ed. ---
Det norske mønsteret finner du her som pdf-fil.

You'll find the English pattern here as a pdf-file.