Rhinebeck-genseren min er ferdig

Det er en tradisjon at man skal ha noe håndstrikka på seg når man flanerer på ullmarkedet i Rhinebeck i oktober. Og Rhinebeck i oktober passer bra både for luer, sjal og jakker/gensere. Og jeg er ferdig med min genser allerede (selv om jeg også skal ha et sjal i bakhånd, man veit aldri ...).

Det er en tynn, stripete genser i Wollmeise. Det var en av Oslos "løse fugler" som inspirerte meg. Hun hadde en tynn, stripete genser hengende rundt livet, antagligvis for lett å finne varmen ved behov. Den var i andre farger, og det er kanskje det eneste jeg ikke er helt fornøyd med her, fargesammensetninga mi.

Men jeg er så kjempefornøyd med passformen!

Den blei akkurat som jeg hadde planlagt, med lang bole, lange ermer og en høy hals. Og den sitter som et skudd. Den er såpass tynn at den vil passe både med en langarme bomullsgenser under - eller singlet.

Og enda en fordel er at den tar liten plass.  Når jeg skal ut å vandre i fjellene nå i sommerferien skal den få være med. Rundt livet mitt ;)

Jeg brukte Elizabeth Zimmermanns prosentsystem for å finne maskeantall. Jeg visste på forhånd at jeg ønsket lange vrangborder og at genseren skulle være skikkeliggod og lang over rumpa. Elizabeth snakket ikke om raglanfelling, men siden jeg kjenner det fra før av brukte jeg huet i stedet :)

Jeg la opp 72 masker på pinner 2,5 og strikka vrangbord 12 cm. Da vrangborden var ferdig økte jeg ingen ting, men bytta til pinner 2,75 mm. Jeg strikka striper videre og forandre farger hver 4 cm. Etter 25 cm begynte jeg øke 2 masker under ermet ca hver cm til det var 92 masker. Jeg avslutta ermet etter 46 cm. Jeg felt 12 masker under ermet, og strikka andre identisk.

For bolen la jeg opp 240 masker på pinner 2,5 mm, og strikka vrangbord 2+2 10 cm. Så forandra jeg til 2,75 pinner, uten å legge opp flere masker. Etter 15 cm begynte jeg å felle for livet, 2 masker i hver side (tils 4) hver 3 cm til jeg har felt 12 m. Så strikka jeg ca 4 cm rett før jeg begynte å øke igjen, 2 m i hver side (tils 4) til jeg har økt de samme 12. Det er 240 masker igjen.
Når bolen er lang nok felles det 12 masker i hver side, under hver arm. Strikk de tre delene sammen.
Strikk rundt uten fellinger 5 omg. Begynn på raglanfelling, fell 2 m i hvert hjørne (tils 8 m) på annenhver omg. Når det nærmer seg slutten (rundt 180-160) masker kan det være lurt å strikke noen ekstra omganger bak i ryggen med forkorta rader. Sjøl strikka jeg 8-10 omg fram og tilbake i ryggen.

Når det er 80 masker igjen (i mitt tilfelle - jeg vil anbefale 100 m, den blir noe trang i halsen på 80) skal det strikkes hals. Srikk vrangbord 2+2 så lang eller kort som ønket.

Fell av veldig løst!

Høst og vinter, det er liksom meg

Jeg er blitt spurt om jeg vil bidra med et mønster til et nummer av et strikkeblad som skal gis ut neste sommer. Er du ikke enig, den som spurte kan ikke kjenne meg særlig godt? Greit nok at jeg strikker hele sommeren sjøl, men det jeg forbinder med sommerstrikking er enkle topper i bomull. Ikke at det er noe galt i det, men det er jo ingen ting jeg kan noe om. Hvem strikker sokker eller barnetepper (bortsett fra meg) om sommeren? Men kanskje jeg snakker over min forstand, kanskje flerfarga ullprosjekt er hot i et strikkeblad om sommeren også?
Ja, ja, jeg har nå lovt å tenke på saken.

Jeg jobber videre med disse vanskelige fargene. Siden jeg hadde symaskinen oppe på det regnbuefarga teppe, tok jeg meg endelig tid til å sy baksiden på babyteppe Hvit vinter.

Fargemessig er det kanskje ett av de jeg er mest fornøyd med, av og til er det enkleste det vakreste. Blått, mørk grått, rødt og hvitt, en klassisk kombinasjon.  Det skal bli en større utfordring, fargemessig, å få til et så reint uttrykk i et vognteppe av fargene på bildene under. 

 

Siden jeg har strikka så mange prosjekter med sterke kontraster ønsker jeg å utfordre meg sjøl med å lage et teppe der overgangene er svakere, ton-i-ton, kanskje nesten mot gråtoner i stedet for lys og skygge. Jeg ser at det lett kan bli både suppe og graut av dette, menpå den andre siden har jeg også veldig stor tillit til Wollmeise om at dette skal gå bra.
Jeg plukker mønstre fra boka Alice Starmore's Book of Fair Isle Knitting. Der er det nok å ta av.

Og siden du spør, kjenner jeg virkelig så mange babyer? Nei, ærlig talt, nå strikker jeg for hylla. Men det blir ikke mindre artig for det. Helt sant :D

De vanskelige fargene

Den siste tida har jeg kost meg med et resteteppe. Det er mye fint å si om rester, så rart at vi (jeg) ikke tar dem i bruk oftere. Rester har sin helt egen utfordring, men stort sett så blir resultatet veldig bra. I hvert fall hvis man ikke skal strikke en voksengenser til bruk på kontoret. Vogntepper, mobilsokker, sokker, babyting, grytekluter, nevnte jeg tepper? Til og med hele dresser - hvis dressen er målet, og ikke, hvordan skal jeg uttrykke det, skjønnhetsverdien i en Goethe-isk fargeforstand.

Restegarn er også veldig vanskelig, med tanke på farger. Hvordan koble fargene, utnytte dem, sette dem sammen? Når det gjelder Wollmeise så syns jeg at det er nesten sånn at alle fargene kan settes sammen, men noen sammensetninger er bedre enn andre. Og jeg syns det er vanskelig å vite på forhånd hvordan sette sammen. Så fargeskalen er jo en trygg løsning, da, når man har mange farger. Med én nøytral farge (hvit, grå, svart, mørk brun) så kan man jo ha hvilke farger som helst, det er vanskligere når man begynner å vurdere fargeverdi (lyse mot mørke) som det er mye av i Fair Isle for eksempel. Da må man begynne å tenke balanse, tyngde mot det som er lettere.
På teppet over dominerer det gule ganske mye nettopp fordi det er såpass lysere tone (som i musikk) enn de andre fargene. Det er kanskje derfor den mørke stripa tvers over ikke er så dominerende (og ødeleggende) som den kunne ha vært?

Uansett, dette var et artig eksperiment. Teppet veier 430 gram, er strikket på pinner 2,5 mm og alt er Wollmeise, både i Twin og i 100 %, godt blanda, bare i restegarn på rundt 20 gram, et par på nesten 40 gram.

Den er vaska og strekt i dag, og skal få en bomullsbakgrunn i morgen. En nøytral bakgrunn.