Hvem ville trodd at jeg skulle lage en prøvelapp på et sjal; jeg som er kjent for heller å velge å strikke én vott enn å prøve ut mønster og farger først?

Ikke at det ble en så vakker eller spennende prøvelapp, men den er - faktisk - ganske interessant. Jeg har fått prøvd minst tre nye teknikker på denne lappen, tre teknikker som skal brukes på the
real thing, på et Orenburg-sjal.
1. Det legges opp til første kant først. Den strikkes i hele sjalets lengde/bredde, så plukkes maskene på siden opp og er utgangspunktet for midtstykket.
2. Det sier seg sikkert sjøl, men da blir hjørnene på sjalet en utfordring. Det benyttes en spesiell teknikk med
short rows, som også var ny for meg.
3. Så strikkes hele midtstykket av sjalet, og kant 2 og 3 på en og samme gang. Når da fjerde kant skal strikkes så felles sammtidig arbeide, og kant 2 og 4 møtes i hjørnet og strikkes sammen som
grafting. Den typen har jeg heller ikke vært borti, selv om det å felle en kant ikke er nytt for meg: Det er den samme teknikken som ble benyttet på
Mystic Water-sjalet.
Jeg fikk til denne prøvelappen veldig bra fordi det er veldig godt forklart i boka mi,
Gossamer Webs - the History and Techniques of Orenburg Lace Shawls , der det står en oppskrift på
The Eastern Star Gossamer Shawl.
Jeg har bestemt meg for at det ikke skal være noe stress med denne. Den skal ikke være ferdig til noe tidspunkt, det spiller ingen rolle om det tar 1 måned (som er den tiden de russiske kvinnne som tradisjonelt strikker disse Orenburgsjalene, bruker) eller om det tar meg 1 år.
Oppdatering følger jevnlig.