Handletur til Bergen

Vi skulle i 50-årslag i Bergen, og hva er da mer naturlig enn også kjøpe garn? Helt naturlig :)

Vi reiste ut til Lindås, rett utenfor Bergen, og jeg gikk amok på Hillesvåg ullvarefabrikk, også kalt Hifa. Det er bare helt utrolig hva de har, og på hverdagene kan man også vandre rundt i selve fabrikken og se produksjonen av ull: Sau inn, vakkert garn ut :) Det var faktisk så mye at jeg var nødt til å kjøpe meg ny koffert. (Forøvrig min første koffert ... jeg har alltid reist rundt med sekk ...)

Mesteparten av garnet skal jeg ikke ha selv. En jente i USA trengte Hifagarn til en av genserne i Poesi i masker, en av spolene skal byttes med noe garn som skal sendes til en tredje person (!), og noe av garnet er med i en internasjonal swap så det skjules under. Men det er nok her til mine strikkeprosjekter også.

Bought yarn, bought suitcase
We went for a birthday party in Bergen, and I used the chance to buy some yarn at Hifa. I bought mostly for others but there is enough here also for my projects :)
I had to get a brand new suitcase to get it all home. Actually my first suitcase ever because I have always travelled with ryggsack.

Parpar står. Flyr, mener jeg, flyr!

Min bestemor sa alltid til meg at hvis vottene kunne stå av seg selv var de enten strikket for stramt eller de var dyppet i vann og satt i fryseren.

Denne har ikke vært i fryseren, den er strikket på pinner 2 mm mens den antageligvis burde vært strikket på 2,3 2,5 evn. 3 mm. Men bortsett fra at den altså står av seg selv så er det en veldig fin vott, så jeg skal ikke bruke dét mot den.

Parpar = sommerfugl på hebraisk.

Ser du også vlinder'en nå?

Ah, der kommer sommerfuglene flyvende, ja.

Som nevnt i går så er det ikke alltid at det beste av det aller beste garnet gir det beste resultatet. Eller som annepålandet sa det så godt, melert + melert kan bli graut. Men jeg fikk noe Noro-sokkegarn (som også er melert, men med mye lengre fargerapporter) som en trøstepremie fra en medstrikker, som viser seg å være helt perfekt for dette prosjektet. Det eneste problemet jeg har nå er at jeg har oppdaget at jeg strikker dem på for små pinner, det burde vært 2,5 mm, ikke 2 mm.

Det blir nok bra tilslutt, likevel.

Vlinder = sommerfugl på nederlandsk.

Ser du farfalla'en? Ikke jeg heller :)

Det beste pluss the beste trenger ikke nødvendigvis føre til det allerbeste. Som disse vottene viser.
Jeg er i det eksperimentelle hjørnet, særlig gjelder det garnet Wollmeise (som er et sokkegarn), som jeg har prisa før og som jeg har lovet å komme tilbake ved anledning og fortelle hvorfor det er så fantastisk flott ullgarn ved anledning. Men ikke nå, nå må dere bare ta meg på ordet, stole på meg.

Jeg brukte Wollmeise på disse vottene, og jeg ble fornøyd med resultat. I det hele tatt er jeg veldig fornøyd med å bruke melert garn i votter, her er et annet eksempel, men denne gangen i Supernøtts hjemmespunnede garn.

Så da jeg skulle strikke den finske strikkeren Haavistos sommerfuglvotter, også kalt N:o 95, tenkte jeg at jeg skulle bruke det beste garnet tilgjengelig.
Men som syntes er de ikke særlig synelige. Vottene er supermyke, og fargene bare står ut og lyser mot en, men sommerfuglene kommer jo ikke særlig godt fram.

Jeg strikker dem ferdige, så misfornøyd er jeg ikke, men jeg skal strikke det samme mønsteret parallelt, i Noro sokkegarn og hvitt kasjmirgarn, en kombinasjon som jeg tror vil gi et bedre resultat. Da får jeg fargeskifter som jeg ønsker, men mot en nøytral bakgrunn i stedet.

Farfalla = sommerfugl på italiensk :)

Et hav av tid ...

Tora har lagt armen rundt meg og pekt på Soria Moria.
- Hvis du skulle få et hav av tid det neste året, hva vil du bruke den tiden på? spør hun meg.

Og dette svarer jeg:

Ting jeg har lyst til å lære:
1. Intarisia-strikking
2. Å strikke gensere.
3. Å spinne, det holder å lære det med håndteign.
4. Egentlig har jeg lyst til å lære mer spansk også, men det passer ikke helt riktig her i strikkebloggen min ;)
Jeg fant bare fire ting, jeg.

Hva jeg har lyst å lage:
1. Ett av sjalene til Christel Seyfart.
2. En genser eller jakke til meg selv, kanskje en av de jeg fant i Interweaves Knit-boka fra Sue?
3. En Fair Isle-vest, kanskje denne.
4. Klare å gjennomføre mitt Orenburgsjal-prosjekt (jeg tror ikke det blir noe problem altså).
5. Lage en hønsetrikkgenser - bare på gøy. Kanskje med Palette fra Knit Picks?

Små ting jeg har lyst til å strikke:
1. Fiddlehead Mittens av Hello Yarn.
2. Eunny Jangs Bayerische Socks.
3. Jeg er i det hele tatt sugen på å strikke flere strømper og sokker i intrikate mønstre - nå som jeg har lært tåopp-metoden :)
4. Flere av Haavistos votter.
5. Masse flere latviskinspirerte votter, i masse deilige farger :)

Jeg kommer tilbake om ett år og forteller hvordan det har gått.

Hvis jeg kan få peke mot ditt drømmeslott og spørre deg hva du ser fram imot det neste året, hva ønsker du å bruke tida di på?

Bildet er fra Alhambra, en av verdens største drømmefabrikker.

SuperDuperBea ...

Et veldig privat og smalt innlegg. Men for alle ravelister som følger med så veit dere at Bea og jeg har utkjempet en kamp om å være Verdens Beste Nordmann på Ravelry de siste ukene. En kamp som jeg ledet svært, men som jeg nå tapte enda større. For veslejenta Bea!

Ravelry har en liste over Favorite Ravelers in Norway, Sweden, Denmark, Finland, and Iceland på denne siden. Den som har flest av sine strikketøy klikket av som favoritter av andre er øverst på lista. Som syntes har jeg færrest ... av 10.

Men som i alle nordiske leker: Det spiller ingen rolle hvem av oss som vinner - bare vi slår svenskene ;D

Bea won
But did I loose when there are no Swedes on the list? I am just asking ;D

Luer. Luer?

Jeg er ingen luestrikke påstår jeg, men blir overraska både over å strikke og å bruke dem ;D Kanskje fordi jeg har flytta til vinterkalde Oslo (fra regnfulle vintre i Bergen) er luer blitt mer aktuelle?
Dette er egentlig bare innledninga til enda en post om Irenesols flotte initiativ til oss strikkere, strikk luer til de som har mista håret pga cellegift.

Sjøl har jeg bare strikka to, en til et barn og en til en smurf (bildet til venstre ...). De er superenkle, og ikke i samme klasse som de andre som Irenesol har fått i postkassa si, men det viktigste, tenker jeg, er at folk kan velge sjøl hva som passer dem, fra det kompliserte og vakre til det enkle og praktiske.

Og mens jeg er i gang med luer ... jeg kom over denne musikkvideoen (se under). Det som slo meg er at Husfliden plutselig kan ha en millionbutikk underveis hvis de skjønner sitt eget beste :D

Enjoy :) (Og strikke mange flere luer og send dem til Irenesol!)



-- Red. --
Usj, glemte å si det er Irenesols bilde, og Ericas smurf nydelige gutt.

Jeg søker permisjon i 2009!

Så er det sagt, Gro! Neste års WWKIP må jeg få lov til å få fri fra jobben så også jeg kan være med fra starten av! Og det sier jeg selv om jeg har hørt rykter om dårlig vær og mye fram og tilbake på hvor kipperne skulle kippe.

Kip? Kippe? Kipperne? Det er verdens Strikk offentlig-dag (World Wide Knit in Public-day) og så fikk ikke jeg være med før etter jobben. Med fare for å låte sytete: Urettferdig!

Jeg fikk solskinn, jeg fikk oppleve fulle strikkere (anbefales!) og damer som trygler på sine knær og ber om unnskyldning for at hun hadde glemt at jeg hadde bestilt pinner (en heeeeelt annen historie), og viktigst, jeg traff nye hyggelig folk (frk. Badegakk, Synnøves mor, Marihøna, Ingrid, Betty, Allium) så jeg har jo ikke lov til å klage. Men det gjør jeg likevel! Gjør som meg, krev din rett neste år.

Ma-2 (2. fra venstre i 2. bilde) strikka i 14 timer - jeg tror hun utropes til Uoffisiell Kipper of the Year. Enig?

Verdens strikk offentlig-dag 14. juni

Nå på lørdag er det KIP, Knit in Public-day, over hele jorda. Når man søker på Norge kommer det opp fem begivenheter, i tillegg foregår det én i Oslo som ikke er oppgitt:

Vi møtes på trikkeholdeplassen på Aker brygge mellom kl. 11.50 og 12.10, for så å bevege oss mot utestedene. Mest sannsynlig vil du finne oss sittende i varmen fra glødelampene utenfor spisestedet Oliva.

Dette suste forbi meg i fjor, og da bestemte jeg meg for at i år! Men i år har jeg fått en ny jobb, og i over en måned har jeg forsøkt å få byttet vakt, uten hell.

Ses vi? Ja, vi ses :D

Tagging er et vakkert ord

To tag is a nice thing to do - it keep our blogs alive. Even if we only answer to some of them. I have been tagged by Dee D, thanks :)

The rules of the game are that each player answers the following five questions about themselves. At the end of the post, the player then tags five or six other people. The player should then notify those individuals that they have in turn been tagged. Also, once you have posted your answers, please let the person who tagged you know.

1. What were you doing ten years ago?
I was working as a freelance journalist - I don't miss it a minute. I was also working very hard on my garden at Nesodden, and I think that was the year I was offered a post as a gardener at the royal castle in Oslo. A post I didn't take.

2. What are five things on my to do list?

• Exercise more
• Make my sons see what a truly lovely person I am
• Make even more good food
• Sit down more often
• ¡Aprender Espanol!

3. Snacks I enjoy.
Fudge!

4. Things I would do if I were a billioniare?
Sorry to disappoint anyone, but I can actually do all I want without being a billionaire ...

5. Places I have lived?
Oslo (Kaldbakken/Bogerud/Stovner/Frogner/Tåsen/Furuset/Sagene)
Cardiff, Wales
Nesodden
Bergen
Voss
Oslo - again

I tag the following persons:
Knit-Marie
Muhv Knits
Hilde
Irenesol
Bea
Yarnlot

I look forward to hear more about you :)

FO: Zum Dirndl/Skikkelig på trynet

Jeg er unormalt dårlig på nederlag. Hjernelappene mine sier at alt er mulig, og at det bare er dumme mennesker som ikke får det til. Hva det nå skal være. Men akkurat som alle andre hender det faktisk at også jeg må kaste inn håndkleet og innrømme nederlaget. Og føle meg skikkelig dum. Hjertet mitt prøver alltid å justere et så enkelt menneskesyn, både når det gjelder andre og meg sjøl, men det kreves stadig jobbing.

Har du lest bloggen min tidligere vet du at jeg kasta meg på da Yarnissima etterlyste prøvestrikkere til sokken Zum Dirndl. Det gikk litt trått med meg i begynnelsen, og i forståelsen av mønsteret. Det løsna da jeg endelig forsto teknikken med tåkappa, og til og med formingen av hælen gikk bra. Men så stoppa det opp. Jeg måtte få en omgang inn med teskjeer, og da viste det seg at jeg hadde misforstått noe noen omganger tilbake så jeg hadde litt få masker. Så var det påny en omgang som var helt gresk for meg, og da kjente jeg at jeg hadde nådd mitt metningspunkt - jeg orket ikke mase enda en gang. Det var bedre, det er bedre, å innse at dette prosjektet ligger litt for høyt for meg. Antageligvis både teknisk og språkmessig.

Det beste som kom ut av dette er at jeg tross alt sitter med mye Wollmeise-garn, og at jeg lærte å strikke en sokk fra tåa og opp. Aldri så galt ...

For spesielt interesserte: Prøvelapp

Hvem ville trodd at jeg skulle lage en prøvelapp på et sjal; jeg som er kjent for heller å velge å strikke én vott enn å prøve ut mønster og farger først?
Ikke at det ble en så vakker eller spennende prøvelapp, men den er - faktisk - ganske interessant. Jeg har fått prøvd minst tre nye teknikker på denne lappen, tre teknikker som skal brukes på the real thing, på et Orenburg-sjal.
1. Det legges opp til første kant først. Den strikkes i hele sjalets lengde/bredde, så plukkes maskene på siden opp og er utgangspunktet for midtstykket.
2. Det sier seg sikkert sjøl, men da blir hjørnene på sjalet en utfordring. Det benyttes en spesiell teknikk med short rows, som også var ny for meg.
3. Så strikkes hele midtstykket av sjalet, og kant 2 og 3 på en og samme gang. Når da fjerde kant skal strikkes så felles sammtidig arbeide, og kant 2 og 4 møtes i hjørnet og strikkes sammen som grafting. Den typen har jeg heller ikke vært borti, selv om det å felle en kant ikke er nytt for meg: Det er den samme teknikken som ble benyttet på Mystic Water-sjalet.

Jeg fikk til denne prøvelappen veldig bra fordi det er veldig godt forklart i boka mi, Gossamer Webs - the History and Techniques of Orenburg Lace Shawls , der det står en oppskrift på The Eastern Star Gossamer Shawl.

Jeg har bestemt meg for at det ikke skal være noe stress med denne. Den skal ikke være ferdig til noe tidspunkt, det spiller ingen rolle om det tar 1 måned (som er den tiden de russiske kvinnne som tradisjonelt strikker disse Orenburgsjalene, bruker) eller om det tar meg 1 år.
Oppdatering følger jevnlig.

Strikker du (også) i sommervarmen?

For en drøy måned siden ble vi på strikkekafeen i Oslo spurt av en større avis om vi kunne stille opp for et intervju angående den nye strikketrenden. Kaos trommet sammen en gjeng, og hadde et ekstraordinært strikketreff, en skikkelig win-win-situasjon. Men reportasjen kom aldri på trykk. Kjedelig for dem som stilte opp, men ikke akkurat verdens undergang.
Min teori er at en flott mai kom i veien. For hvem vil la seg inspirere av en avisreportasje til å strikke når det er varmt, grønt og naturen kaller?


Vel, vi gærne gjør det selvfølgelig, men også jeg har notert meg bak øret at de bloggene jeg abonnerer på har noe færre oppdateringer, og at noen innlegg nå er mer natur-lig.
På kveldsvakt i går hadde jeg som vanlig med meg strikketøyet i tilfelle det skulle skje et lite mirakel og jeg skulle få en pause, men mistet uansett lysten da en medarbeider lo litt (godmodig) av at jeg strikka på votter nå i juni.

Men - til dere som føler dere svært unaturlige (selv om dere også klatrer på fjelltopper, ligger med armene under hodet i gresset og nyter sola, og smører dere inn med faktor 15 på dagtid) så skal dere vite at jeg er her hvis dere skulle trenge å prate strikking. Også :)

FO. Heartland Lace Shawl.

Inspirert av Ericas sommerlige sjal tok jeg fram et mønster på et sjal jeg også, fra bunken MÅ LAGES UMIDDELBART! skapt av min yndlingssjaldesigner, Evelyn Clark.

Sjalet heter Heartland Lace Shawl og var hennes vinnerbidrag til en konkurranse blant annet sponset av bladet Wild fibers Magazine. Clark forteller at dette fortsatt er ett av hennes yndlingssjal, og jeg kan bare si meg fullstendig enig: Det er et særdeles vakkert mønster. Det er lett å strikke, og resultatet ble et lett, luftig sjal som jeg skal gi bort som mitt bidrag til OktoberRosa i år.

Vitale tall:
* Merino ull, lace-kvalitet fra 100purewool.com
* Pinner 4,5 mm
* 70 gram
* 177 vidt og 80 høyt

Finished the Heartland Lace Shawl
I have a bunch of patterns called Must be knitted at once, and seeing Ericas beautiful shawl I was inspired to do one of these. It is the design from one of my favorite lace designer, Evelyn Clark.

Statistics
* Lace yarn in merino from 100purewool.com
* Needles 4,5 mm
* 70 gram
* 177 cm wide and 80 cm high/tall.

Ups, glemte det viktigste: Mønsteret finner du her. Enjoy :D

Avkobla

Uten nettilgang i 7 dager, hvordan skulle jeg klare det? Ganske enkelt ved å slite meg opp det ene bratte fjellet etter det andre. Damer og herrer betydelig eldre enn meg spratt opp lia, mens jeg kom pustende og pesende etter med min noe korpulente hapitus.

Men jeg kom opp, jeg óg, opp til fastlands-Spanias høyeste fjell, Mulhacen i Sierre Nevada. Den er på 3452 m. så det fins i teorien en sjanse for å utvikle høydesyke. Vi var 19 stykker som gikk opp, og alle klarte seg veldig, veldig bra.

Siden jeg ikke drar noen steder uten strikketøy ble det allerede 3. dag avdekket at mora til Guro var med på denne turen. Og nå veit jeg absolutt alt om Guro (he, he ... ;p)

Garn? Ja, jeg fant et par elendige butikker i Granada, men drømte om den perfekte. Den fant jeg da altså ikke. Så da har jeg i stedet nesten gjort ferdig Heartland Lace-sjalet mitt i stedet.