Og lageret økte …

Eller lager? Er det noe hyggelig ord for alt det vakre garnet jeg har hjemme? 

Mens jeg tenker litt mer på det ordet kan jeg fortelle om det jeg valgte å kjøpe på Fårfestivalen i Kil i forrige uke. 

Festivalen minner litt om fiberfestivalen Rhinebeck nord for New York på den måten at jeg leser at andre også har oversett stands, det er så svært. Det er lett å havne i inngangspartiet om att og om att fordi det er området alt danser rundt; det er der toaletter, kafeer, informasjon og musikken er. Og så er det masse rom og saler som havner litt i skyggen - hvis man ikke har flere dager på seg og kan gå på det, litt tilfeldig. Med andre ord, det var folk og garn jeg gikk forbi uten å se. 

Hadde jeg ikke visst at Ullcentrum fra Öland skulle være der og etterspurt det hadde jeg aldri kommet inn i den gymsalen som heter Ängen. 
Heldigvis fant jeg det og fikk kjøpt tre nøster med svensk ull og fikk snakka litt med en av dem som driver det. Jeg spurte om garnet deres var fra svenske sauer, og det kunne de bekrefte. 
- Vi snakker så mye om at svensk ull kastes, men når man ser denne festivalen og alle produsentene så burde vi bli flinkere til å snakke om alt som blir tatt vare på, sa hun jeg snakka med. 

Og det har hun rett i. Det var flere ti-talls småprodusenter der, med spesialgarn, enten spunnet i nærområdene eller håndspunnet. Neste gang jeg skal til denne festivalen skal jeg bruke mer tid hos disse småprodusentene. Gotland hadde et helt eget område, egne saler der det sto 20-30 forskjellige typer stands. De hadde med spinnerokker, ullfiber, både naturlig og farga, og snakka varmt om de forskjellige måtene å vurdere ulla og garnene på. 
Og så kom jeg over en bitteliten plakat om at det skal være en ullfestival på Gotland tidlig i juli, også. 

Men jeg måtte videre. Og hadde jeg ikke fulgt etter noen folk som gikk ned en ellers tom og trang korridor hadde jeg aldri kommet over hovedsalen, så i skyggen lå den. 

Der fikk jeg kjøpt bøker, så vidt hilst på Maja fra Majas Manufaktur i forbifarten og ikke minst, hilst på Moods of Colors, Gro Lilja. Og kjøpt sokkegarn. Hun hadde en ny kvalitet fra John Arbon Textiles i England, en BFL-nylon-blanding som hun håndfarger sjøl. 

Fargene var typiske sokkegarn-farger og siden jeg er på sokkekjøret dette året blei det noe garn derfra også. Jeg ser for meg et par helville Tant Ulltussockor, kanskje til og med to par? Garnet var 400 meter per 100 gram, så jeg tror det skal holde. 

De som har stands i inngangspartiet er nok litt heldigere enn de som er rundt omkring ellers. Kanskje? Og - det er ingen kritikk av organiseringa av festivalen. Det jeg prøver å si er at dette er svært og man må lete seg fram litt sjøl, litt aktivt. 

I inngangspartiet sto blant annet Tant Kofta og Magasin Duett. Siden jeg har planer om å dra til Göteborg snart blei det ikke til at jeg handlet Supersoft fra Magasin Duett, jeg skal gjøre det seinere i vår. 

Men siden jeg var litt bekymra for at Färgspel fra Lotta Blom og Erika Åberg skulle selges ut, dessuten hadde fått handleliste fra ei norsk garnvenninne, handla jeg der. 

Jeg er fantastisk fornøyd med det jeg fikk kjøpt.