28.12.11

Ett år med votter ...

... er mitt forsett for 2012. Jeg syns til og med tallet 2012 assosierer litt til votter, jeg?

Jeg har mange fine vottebøker i bokhylla mi, og en av dem er en som jeg har snakka om tidligere i år, Solveigs vantar. Siden jeg har et annet forsett i år også, å strikke opp mer garn enn jeg kjøper (det skal holde hardt!) og siden jeg har veldig mye rester etter sokker tenkte jeg å koble de to tingene, strikke votter, bruke rester.

Jeg begynte med å finne fram restekurven min og dele dem opp i fargegrupper.


Og nå er jeg allerede snart ferdig med mitt tredje par (Ravelry-lenke). I tillegg har jeg løse planer om å bruke av mitt selvspunnede garn, det gleder jeg meg veldig til. Bare hundre mønstre og 2,5 kg garn igjen ...

Apropos votter, det skal være en samstrikk av norske Toris Hippocampus-votter inne på Ravelry i gruppa Stranded. Bli med da vel?

På julemarkedet jeg sto på var det to ting som solgte bra, votter og sokker. Og de hadde jeg høy pris på, sammenligna med de som sto rundt meg og solgte sine ting - jeg orker ikke å selge tingene mine billig, da kan det være akkurat det samme. Så vottene jeg ikke får omsetning for på annen måte skal delta på julemarkedet neste år. 2012 skal bli et fint år!

22.12.11

H&Ms representant på Færøyene

Bare fordi den er så himla söt :)))

If you are cold, put on a sweater. That's what they are for.
Brenda Dayne

6.12.11

For noen typer!

Dessverre, det er ikke mer enn noe mer spennende enn de svært så fiktive karakterer det gjelder, alle dvergene på det nye votteparet mitt. Men de er noen skikkelige typer altså.

Jeg likte veldig godt fargevalget til Spilly Jane i det opprinnelige vottemønsteret, rødt/hvitt/blått på en svart bakgrunn er en vanskelig fargekombinasjon å slå. Og jeg har garnet også, Palette fra KnitPicks.


Men det er kjedelig da, å strikke i identiske farger som i et mønster. Er det ikke? Og selv om jeg ikke er det minste glad i å bruke Superwash i votter (de blir fort veldig slaskete ved bruk) så er det et og annet unntak. Sa hun unnskyldende.

Garnet er 6 farger av Skinny Bugga!, som tilsammen veier 66 gram. Jeg veit ikke hvor mye jeg har brukt av hver farge, dessverre. Jeg var litt usikker på om jeg villa ha grønt nok siden garnnøstet var litt lite, men det er drøyt, det garnet. De er strikka på 2 mm i vrangborden og 2,25 resten. Det kjipeste med dette mønsteret er at alle typene har tre omganger med tre farger ... bra det ikke er mer enn 60 masker rundt, da.


Det blir mye tråder, men heldigvis har jeg strikka inn de fleste, både begynnelsen og slutten så på de klipper jeg bare av. Det er bare noen få omganger der det blei litt vanskelig å få til innstrikkinga så jeg må uansett gå over vottene og sy inn en og annen ende.


Jeg har en venninne som er veldig god på å sy, og hun har laget noen rimelige gavebager som jeg har gått til innkjøp av. Denne bagen er jo helt perfekt til dvergene, da. (Og den andre bagen er en muffinbag - og gjett hvem som også har kjøpt et muffinsmønstra vottemønster ... ;)

3.12.11

Julemarkedstid

Husk å bruke desember til å stikke innom et lokalt julemarked og bli inspirert - både til å lage egne ting og til å kjøpe hjemmelagde saker som er gjort i kjærlighet.

Julemarked i Botanisk hage i Oslo, nov 2011

Og å treffe på nissene selvfølgelig :)

27.11.11

Insekter og klematis på hendene

Veldig lenge siden jeg har strikka votter, nå. I hvert fall føles det sånn. I påvente av snøen - som aldri kommer hit til Oslo denne førjula - så kan jeg strikke votter til når den kommer. Disse er ikke til meg da, men ...

Jeg har veldig mye garn. Men så er det noe garn som får æren av å ligge i kurver rett foran snuta mi i tilfelle det skulle dukke opp noe godt å se på. Et vakkert mønster. Det burde og kunne vært oftere.
Plutselig oppdaga jeg Clematis av Through the Loops, og tilfeldigvis hadde jeg et av disse godteri-nøstene rett foran meg. Et Madeline Tosh Sock Yarn - i Clematis. Jeg tror likevel ikke det var tilfeldig!


Det er strengt tatt ikke et vanskelig mønster, men jeg hadde kjempeproblemer med å få til en rimelig strikkefasthet til et par votter. Jeg mener, med tanke på mitt forrige prosjekt kunne jeg jo ha fortsatt med de anbefalte 2,5 mm pinnene og endt opp med enda en barnegenser. Jisses, jeg strikker løst!


I stedet fant jeg fram 1,75 mm pinnene mine, og jeg kan ikke huske sistgang jeg brukte dem. Jeg prøvde å bruke dem på et intrikat vottepar en gang, men gav det opp. Heldigvis fungerte det veldig bra her. Så vrangborden er strikka på 1,75 mm, og resten av votten på 2 mm. Jeg har brukt ufarga Bugga! og altså Clematis i MadTosh. De er ikke stive selvom jeg har strikka på så tynne pinner - jeg tror at for meg så er det nok riktig parring.

Vottene veier 75 gram og er i og for seg greie å strikke hvis man er vant til mønsterstrikk. Mønsteret selv er veldig bra skrevet og anbefales hvis du leter etter et vottepar å strikke. Før snøen kommer.

22.11.11

Saueluejakka

Siden jeg begynte på en hatt og endte med en jakke, tenkte jeg kanskje det var noen som var interessert i det tekniske bak forvandligen, hvordan det var mulig?

Klikk på bildene underveis for større bilder.

Garnet er Rauma Finull 100 % ull, og barnejakka er strikka på 2,75 mm på ribbekantene og 3 mm ellers. Den veier 180 gram, og jeg har brukt: lys beige, svart, sjokoladebrun, grønn, hvit og spettete brun. 7 knapper som er i samme brunfarge som det ene garnet, sjokoladebrune. Jeg er veldig fornøyd med knappene (funnet på Nøstet mitt på Storo senteret i Oslo)!

Det opprinnelige mønsteret er Sheep heid (= sauelue) av den aldri hvilende Kate Davies, hun med Paper Dolls- og Uglegenseren ;) Men lua var bare utgangspunktet for denne jakka.

Jakka er strikka på rundpinner nedenfra og opp, så er det strikka raglan før den tilslutt er blitt klipt opp. Hvis du ønsker mønsteret på sauene, bukken og bølgene må du kjøpe mønsteret til Kate Davies - det er der jeg har fått det fra. Tusen takk til Mariann som viste meg til luemønsteret.


Jakka begynte som ribbekanten på lua Sheep heid. Jeg oppdaga allerede ved sauene at lua ville bli alt for stor for meg (ja, ja, prøvelapper er for feiginger ...), og i stedet for å rekke den opp så jeg potensialet for en barnegenser.
For det var det jeg tenkte først, dette kan bli en genser.
- Hvordan skulle jeg i så fall plassere økningene fra ribbekanten til hoveddelen? bala jeg litt med, for dem som har sett mønsteret veit de er litt spesielt plassert. 


Inntil jeg sånn midt på bolen tenkte at jeg kunne løse problemet med å strikke en jakke i stedet. Så starten på omgangene på det som hadde starta som en lue, ble plassert foran.

Siden jeg ikke strikka etter et mønster måtte jeg finne ut hvilken størrelse jeg strikka. Jeg har to gøde bøker på dette, Nøstebarnboka og Ann Budds the knitter's handy book of sweater patterns. Begge har gode beskrivelser om hvor mange cm de forskjellige størrelsene er.
Jeg fant ut at genserens overvidde ville bli 70 cm, noe som tilsvarer en 2-åring. Og da visste jeg hvor lang jeg skulle strikke bolen, 23 cm. Jeg fortsatte rett opp, plasserte noen få flere masker på det som skulle bli ryggen (fordi jeg visste at knappekanten ville gi litt ekstra rom foran), felte 10 masker under det som skulle ermene, og la den til side.

For å finne ut hvor mange masker jeg skulle legge opp til ermene brukte jeg Zimmermanns prosentsystem: Kanten av ermene er 20 % av bolens totale sum, og skal bli 40 %. Så jeg la opp 34 masker på mindre pinner, 2,75 m, og det var meninga at jeg skulle øke til 66 m på pinner 3 mm, men så at 60 m holdt lenge for en barnearm. Da strikka jeg bare videre til ermen var 23 cm den også, og strikka den andre identisk.


Jeg har lært hjemmenfra at jeg alltid skal strikke noen omganger rett uten fellinger når ermer og bole er kommet på én pinne og før man begynner på raglan. Så det gjorde jeg her også, 6 omg før jeg begynte å felle 8 m på annenhver omg.

Etterhvert strikka jeg inn det siste mønsterdiagrammet fra sauelua, før jeg avsluttet toppen av jakka med bare å strikke ribbetrikk fram og tilbake for å lage en litt høy krage. Hvordan jeg vet om halsåpningen er stor nok? Det veit jeg ikke, men siden det skulle bli en jakke - som kan åpnes med knapper - var jeg ikke så bekymra for det, men tok det på øyemålet.


For å lage en klippekant der det ikke er laget en klippekant måtte jeg plukke opp masker med sånn ca 5-7 maskers mellomrom, og jeg starta på hver side av halsekanten og gikk nedover. Jeg valgte å strikke en ribbekant, 1 rett, 1 vrang på mindre pinner, for å være sikker på at den ikke buklet seg og blei større enn bolen, og jeg plukket opp så og si bare 70 % (2 av 3) av maskene nedover. Hos meg blei det til 107 m på hver side.

Hvorfor jeg plukket opp på forhånd? Mest fordi jeg visste det ville bli litt tight og da er det bedre å ha plukket opp kantene på forhånd så de ikke trekker ut oppklipte masker.


Da det var gjort sydde jeg to rettsømmer så tett inntil knappekantene som mulig, og klipte opp mellom dem.


Klippekanten sydde jeg inn så godt det lot seg gjøre med å tråkle en kant for hånd. Når klippekanten blir så trang som den blei her blir det ikke helt perfekt. Men dette er Finull og min erfaring er at den tover seg lett ved bruk og vask så jeg er ikke bekymra for at noe vil løsne. Det ser ikke helt 100 % bra ut når man ser helt innpå, men helheten er fin.


Det gjenstår å vaske den, og å få modellen til å ville prøve den, men i teorien skal den passe en 2-åring. Perfekt til barnebarnet mitt :)

Er det noe jeg ikke har forklart godt nok så spør i kommentarfeltet og så legger jeg inn svar sånn etter hvert. Poenget mitt har vært å vise hvor utrolig enkelt det er å strikke en lue barnejakke :)

--- Redigert  ---
Kom til å tenke på at Standard Body Measurements /Sizing-skjemaet er et utrolig godt hjelpemiddel for dem som lurer på størrelser. Her er for eksempel barnestørrelser (klikk på sidemanyen på nettstedet for andre størrelser).

16.11.11

Men hvem er Rikke?

Av og til vandrer mønstre som en vinterforkjølelse, det begynner med at én på trikken hoster og uka etter ligger halve Gausdal med feber.

Mønsteret Rikke tror jeg kan bli en sånn en. Jeg så det beskrevet i Kverulatinnens blog her om dagen, og nå er det allerede av pinnene mine - enda det ikke var det jeg skulle strikke ... Virusaktig!

Mønsteret er både kjempeenkelt og gratis, og det er over 500 variasjoner av det på Ravelry i alle forskjellige tenkelige og utenkelige garn allerede.
Jeg tenker allerede at jeg har lyst til å strikke enda flere av den, men kanskje forenkle mønsteret ved å strikke fram og tilbake i stedet, med rette og vrange omganger. Jeg skjønner ikke riktig hvorfor man skal strikke denne lua rundt? Med alle de vrangomgangene det betyr?

Sjøl har jeg strikka det i garn Toots LeBlanc & Co. 40 % merino, 60 % angora. Jeg fikk det som gave for et par måneder siden, og det var bare helt utrolig nydelig, tykt, mykt, rett farge og spennende spunnet. Så jeg har gått og fundert på hvilket mønster jeg skulle bruke for virkelig å få vist det best. Da jeg så denne lua så jeg koblingen med en gang.


Men det er noe rart med angora. Jeg strikka et par omganger som så fine ut, nice stitch definition, som det heter på nynorsk. Men når jeg strikka videre og hendene mine stadig vekk var borti garnet blei det totalt flatt og uten liv. Så selv om garnet hadde potensialet i seg så blei det viska ut under hendene mine.
Likevel, jeg er veldig fornøyd med resultatet. Hvis den ikke strekker seg veldig i løpet av vinteren tror jeg at jeg har funnet en ny yndlingslue (hørt meg si det før, ja ;p).

Uansett, neste gang blir det Bugga! eller Traveller fra Sanguine Gryphon. Jeg får skynde meg å kjøpe garn fra dem før de legger ned :(

15.11.11

Yes you can!

--- Tankegods i ettertida --- Det er jo ikke lov med alkoholreklame i Norge, og det mener jeg vi skal fortsette med ... så dette var kanskje å strekke det litt. Men det var en fin reklame da ;)

14.11.11

Et undervurdert mønster

Kanskje fordi jeg er blitt farmor er jeg også blitt veldig, veldig praktisk. Jeg vil at det jeg strikker skal passe (naturlig nok), og jeg vil ikke minst, at det brukes. Heldigvis ser jeg at det jeg strikker til barnebarnet mitt brukes ... kanskje fordi det er praktisk ;)


Barnebarnet mitt er også veldig glad i garnet mi, særlig Wollmeise. "Give the child to Budda before they are seven, and they are Budda's for ever", er min hjertelåt.

Cashmerino og noen japanske mønsterdiagrammer
Mens jeg sitter og strikker på enda en brukandes lue kommer jeg på å titte inn til Galadriels mønster, Beloved (Elsket), et mønster jeg har strikka 10 ganger nå. Og ser det er overraskende få som har strikka det.

I Sanguine Gryphons Skinny Bugga! og Kim Heartgreaves Soul-mønster

Jeg kan ikke få rost dette mønsteret nok. Lua er veldig tøylig. Når de er mini passer den godt rundt ansiktet, og så vokser den med barna og blir mindre tett og dermed også mindre kvelende - mange barn har problemer med dette at alt blir for tatt rundt hodet. 

I Wollmeise Molly og ren perlestrikk
Mønsteret som det er skrevet er superenkelt, og det tar bare et par kvelder å strikke den. Og det er også veldig greit å forandre på det, lage egne fletter - eller ikke, andre diagrammer eller bare la den være i perlestrikk.
Med tynt garn blir den liten, med tykkere garn større. Eventuelt så kan man strikke en prøvelapp i eget garn og justere maskeantallet i oppskriften.

I Sanguine Gryphons Traveller
Ser du etter en fin, praktisk lue til en ett- til to-åring anbefales den på det varmest.

8.11.11

Magisk eller ikke magisk, det skal fungere

Enda en barnebukse (som vanlig med Marianns oppskrift som utgangspunkt) til julekurven min, den jeg skal ha med på jobben om et par uker.

Den er strikka i Dale babyull, på pinner 2,5 mm og veier 167 gram. Jeg har brukt fire forskjellige farger, og det er godt det bare er noen og tredve gram igjen; for det første liker jeg ikke garnet særlig og for det andre forsøker jeg en skikkelig stashdown nå.


Mot slutten når jeg hadde bare litt lite garn igjen, ville at buksebeina skulle være identiske så tenkte jeg at det var lurt å strikke begge beina samtidig; det gjelder det å strikke like mye på begge. Jeg tenkte det ville være en god idé å bruke Magic Loop med begge beina på en rundpinne.
 

Jeg har ikke noe imot magiske metoder, og jeg bruker den ofte når jeg strikker - både til sokker, luer, halser etc. Men to sammen derimot, da trøbler det seg for meg.

Så da var det tilbake til to sett med strikkepinner - 2 omg med garnet fra begge ender på hver side. Jeg kom til mål raskere på denne måten.


Det er sikkert bare et spørsmål om trening.

7.11.11

Løse ender

Mange sliter med å feste trådene i et ferdig prosjekt - så vidt jeg skjønner kan prosjekter bli liggende brakk bare fordi det er løse tråder som skal festes. Eller sy i knapper ...

Nå skal jeg komme med et drastisk tips som nok ikke passer alle. Og nei, tipset er ikke å slutte og plage seg sjøl med stripestrikking ;)


Jeg strikker inn alle trådene mine underveis så slipper jeg å sy dem inn etterpå. 8-10 m før jeg skal bytte farge vever jeg med og inn enden på det nye garnet, og lar det avsluttende garnet følge med 8-10 masker.

Når klærne er ferdig klipper jeg av trådene ca 1 til 2 cm, det er særlig aktuelt når man bruker Superwash fordi det er så glatt og sklir lett ut. Og så kan det kanskje være lurt å sy et par av de nederste trådene inn et par ganger ekstra for eksempel nederst på ermene - i tilfelle disse skal brettes opp.

Og det er vel her en del stusser.


- Virkelig, løse ender i strikketøyet?
- Ja. Hvem ser dem?
- Ja, men jeg veit dem er der.
- OK. Hvis du plages av trådender på innsiden av genseren, sokken, lua ... så er ikke dette tipset for deg.
Men det fungerer.


Genseren som er brukt som eksempel er en blanding av ribbestrikka genser i Nøstebarnboka, str 4-6 år, og min egen Ikke helt ribba. Den veier 125 gram og er strikka på pinner 2,75 i tre forskjellige farger i garnet Askeladden

5.11.11

Å kjenne sine kunder

Første lov i markedsføring er å kjenne sine kunder - hvis du vil selge. Og hvis ikke Riga kjenner nordmenn godt - strikking og øl er vel våre egentlige nasjonalsporter, er det ikke? - så veit ikke jeg :)

Denne herlige reklamepakaten fant jeg i Oslo her om dagen. Det artige er at går man inn på nettstedet deres så er også strikkediagrammer brukt gjennomført i det grafiske uttrykket. Så ikke bare selger de strikking til strikkegale nordmenn, de har noe interessant å dele med deg også.
Godt jobba, Riga (å få meg til å skrive om en reklamekampanje) :)

1.11.11

Aragorns lengsel etter havet

Hva er mer passende enn et par sokker som heter Aragorn? Jeg har strikka mange sokker sånn etter hvert, men disse tror jeg må være blant Topp 10-parene (note to self: det skal jeg jamen lage en bloggpost om ...)? De var enkle (de ser vanskelige ut, men det er de ikke), de sitter som støpt på grunn av ribben bak leggen og oppå foten, de var kjappe å strikke og ikke minst - de er veldig, veldig pene.

Fargen og garnet blei valgt for meg, A. lurte på om jeg kunne strikke et par sokker for henne. Jeg har helt glemt å spørre henne om hvorfor - hun strikker jo sjøl ... ? Men det var jeg som valgte mønsteret. Det spørs om jeg ikke må lage et par sånne til meg sjøl også.


Garnet er Wollmeise, merino superwash med 20 % nylon (Twin), de er strikka på pinner 2,5 mm og veier 106 gram ferdige. Fargen er en av Wollmeise nesten helt ensfarga, Aquarius.

Jeg anbefaler mønster og garn sammen på det varmeste. 

30.10.11

SummasumarUS

En uke med bare strikking i alle sjatteringer - det er det som er New York i oktober for meg. I år var det ekstra interessant i og med at jeg hadde fått med meg to oppegående strikkere som morgen, middag og kveld strødde om seg med kunnskap. Vi gjorde bare det vi hadde lyst til (i hvert fall jeg), og gav f i alt annet.

Intervju på La Casita
Strikkekafeen La Casita i Brooklyn for eksempel, gode og varme etter et par timer i sola på Coney Island.

Og selv om vi gjorde et par turistting (vi hadde i grunn bestemt oss for å styre unna sånt) fikk vi oppleve epletorget på Union Square, Brooklyn Bridge i solskinn og gatelangs på jakt etter enda en garnbutikk.

Stoffavdelingen på Purl Soho
Purl Soho var det naturlige førstestoppet, men siden de ikke hadde åpna ennå gikk vi til Downtown Yarns i stedet - og da vi skulle oppsummere etterpå var dét den hyggeligste garnbutikken av de vi besøkte. De hadde et veldig godt utvalg til gode priser, og betjeningen var både hyggelig og visste hva de holdt på med. 

Downtown Yarns: Maria hadde problemer med å se forskjell på 6 og 9 ...
Downtown Yarns: Entusiasme smitter
Maria som tidligere har hatt garnbutikk var mer enn vanlig interessert i å se garnbutikker, og å treffe folk. Og å vurdere. Det var spennende å høres hennes oppsummeringer av svake og sterke sider.

Marit fant nytt prosjekt på String of Yarn
String of Yarn var flott og dyr, og Knitty City veldig rotete (men vi kjøpte verdens søteste resirkulerte bager der).

Marias mysteriesokk i resirkulert plast
Men innkjøpet var mer unntaket, i hvert fall blei det ikke så mye jeg kjøpte. Jeg hadde problemer med kortet mitt (og ikke fordi jeg mangla penger på det ;p) og da er det ikke noe artig å gå inn i butikker, kjøpe masse og så få beskjed om at det ikke virker :(


Det blei til at jeg tok ut kontanter og det var dette jeg fikk for det konatntuttaket ... Masse bøker, masse strikkevesker, litt garn og ull, og noe stoffer ...

I år var folka jeg reiste med og folka vi traff som gjorde New York og Rhinebeck.

Og så var det artig at jeg blei gjenkjent av MarteS på flyplassen i New York da ;)))

25.10.11

Vakkert og upraktisk

Jeg har strikka ferdig Rock Island av Brooklyn Tweed, og det er jeg superfornøyd med. Det er dét jeg er superfornøyd med. Ikke at det er noe galt med mønsteret, det var et godt skrevet mønster, og sjalet er jo himla vackert. Men det er ikke noe sjal for meg, for vakkert, for feminint, for mye sjal, tror jeg.


Dette sjalet som jeg har strikka det, i silke-kashmer og superstort, tror jeg, ville vært perfekt over en enkel kjole ved en stor anledning. Sånne anledninger som jeg går til mindre enn én gang i året. Selv om jeg hadde strikka det mindre og i tykkere/røffere garn, mer sånn skjerf-sjal ville det ikke vært helt meg - for meg er det litt som å ha blondetrusa si på stas. Men altså, dette er meg og mine tanker.


Sjalet veier 130 gram og er et relativt enkelt mønster (men litt vanskelig å huske kantmønsteret fordi det strikkes på begge sider). Det er strikka i 2-tråda Jade Sapphir.

Jeg håper jeg vil få avsetning på det innen familien. Jeg kjenner flere i min familie som er mer feminin enn meg ;)

22.10.11

Kjerringesjalet i norsk oversettelse

-- Redigert juni 2016 --
Dette er et gratismønster som er oversatt. Jeg hadde dessverre ikke tid og kapasitet til å følge opp spørsmålene som kom i etterkant så jeg har valgt å ta bort dette dokumentet. Beklager. Men det danske og engelske mønsteret ligger fortsatt på Ravelry så hvis dere blir skikkelig desperate kan dere bruke dem i stedet 😁
-----
LivM og jeg har jobba intenst med å oversette og fortolke det danske sjalet Kællingesjalet fra 1800-tallet. Endelig er det ferdig, phu, kjerringsjalet har vi kalt det. Det har vært mye pirk, kanskje det tyngste mønsteret jeg har jobba med noen gang.


Men jeg håper resultatet er bra. Mønsteret er opprinnelig skrevet ned av Mette Rørbech og ligger allerede gratis på dansk og på engelsk på Ravelry.


Mønsteret vårt prøver både å oversette den danske historisk korrekte versjonen og foreslå forandringer som vi mener er av det gode. Og som du som strikker kan velge sjøl.

Som sagt, det har ikke bare vært lett å oversette eller å skrive ned et mønster som består av så mange skrevne linjer (note to self: diagrammer neste gang!) så hvis du oppdager feil eller uklarheter, ikke nøl med å gi beskjed.

Ellers håper vi koser deg. Vi gjorde det også.

21.10.11

Varme hveteboller

Jeg skulle ønske jeg hadde noen tall å henvise til, men strikking er in. Når man ser det i vinduer i New York får vi nesten tro at sånn er det.


Mange butikkvinduer brukte garn som endel av utstillingsvinduet sitt. Faktisk så mange at det blei litt klisjeaktig. Men hvem kan si nei til en godtebutikk som dette? Fine støvler også ;)






Dette derimot tror jeg - i hvert fall jeg - kunne si nei til. Plastikkbukse med selbumønster ... eh.

20.10.11

Alt for strikkinga!

Man leker ikke strikker, gjør man? Èn uke i New York, tre nordiske strikkere - selvfølgelig måtte strikkepinnene luftes. Noen av oss hadde også litt flere strikkepinner enn andre.


Daglig i parken ved hotellet.


På t-banen.


På flyet. Selvfølgelig.


I Soho mens regnet hølja ned og vi fortsatt levde i lykkelig uvitenhet om at vi skulle fornærme servitøren på det groveste med for lite driks.


Og på t-banen igjen. Vi kjørte veldig mye t-bane. Kanskje fordi vi kunne strikke der?


I parken. Mens Marit fotograferte det svarte ekornet.


På yndlingscafén til Ann.


Favorittstrikkestedet vårt, i sola på Coney Island.


Og kanskje det særeste stedet, på Broklyn Bridge.

Vi har gjort vår jobb for knit in public-bevegelsen denne uka, syns jeg.

Og lageret økte …

Eller lager? Er det noe hyggelig ord for alt det vakre garnet jeg har hjemme?  Mens jeg tenker litt mer på det ordet kan jeg fortelle om d...