En byttehand(el) ... (et skryteinnlegg. Lenge siden sist.)

En byttehandel med fremmede mennesker - har jeg oppdaga - er et stort ansvar. Og jeg føler egentlig at jeg har fått mer enn jeg har gitt så den siste tida har jeg vært litt - tilbakeholden, for å si det sånn. Litt redd for å gå i baret en gang til, er nok en bedre beskrivelse. Eller kanskje det er sånn at av og til treffer vi den Fremmedes forventninger bedre enn andre ganger, litt flaks med andre ord?

Uansett. På tross av en viss schjepsish hadde jeg lyst til å være med da Kirsten Kapur arrangerte vottebyttehandel. Og av alle de 14 som var med så valgte hun, Kirsten Kapur, å strikke og sende til meg. Det syns jeg var sympatisk. 
Ikke bare strikka hun, men hun designa et nytt vottemønster mens hun var i gang også. Liksågodt. Slik gjør designere det. La meg si det en gang til: Slik gjør ekte designere det.
De er strikka i Cascade 220, og passer meg perfekt i størrelse.Mine ønskefarger er det også.

Sjøl blei jeg også tildelt en designer som jeg skulle strikke til, Nelkin Design. Shit!

Først strikka jeg et par ekte selbuvotter, av det slaget som er godkjent av Husfliden. I 2-tråda fra Rauma. Fin gave, ikke sant, varme og rotekte? Og så leste jeg igjennom Nelkins ønsker, det som sto med liten skrift: Tåler dårlig ru ull mot håndleddene. Tja. Ru ull er vel egentlig definisjonen på 2-tråda fra Rauma, er det ikke? Så jeg måtte snu meg rundt og finne noe Superwash i stedet. Snu meg rundt? Flytte fokus til neste garnhylle ...

Selbuvotter. Ekte.

For Superwash-ull til selbu, det går virkelig ikke an. Det blei et par fra boka Solveigs Vantar i stedet, Yggradsil, i garnet Black Bunny Fibres (som er et gavegarn fra tidligere, her er det sirkulasjon!) og Skinny Bugga! Passende å sende til junaiten det også.

Yggdrasil

Og som sagt, jeg blei inspirert til å strikke mer fra Solveigs Vantar-boka så ikke se bort fra at det blir flere par derfra.

Men ikke byttehandel. Det er skumle saker, det.