Vandrehistorie og køstrikking

Noen fortalte meg nylig at man ble frabedt om å strikke offentlig under 2. verdenskrig fordi det kunne røpe ens nasjonalitet. Jeg glemte å spørre hvorfor det var farlig å avsløre sin nasjonalitet, men jeg kan spekulere i at det kanskje ikke var lurt å vise offentlig at man var britisk i Paris, for eksempel.
Denne damen (bildet under) satt og strikket på metroen i Paris da vi var der i påsken. Hun så kinesisk ut, men strikket britisk. Strikka britisk? Ja, hun kasta garnet over pinnene.
Så kanskje hun var født og oppvokst i ... Hong Kong?

Jeg strikket også i Paris, men jeg strikka kontinentalt så ingen kunne ta meg for annet enn ... vel, en europeisk turist ;)

Jeg har aldri vært i en by med så mye køer før. Og jeg som hater køer. Det syns ikke på bildet over, men det var bare minutter unna en desperat handling på dette tidspunktet. Vi sto i kø på Varsailles, og vi sto der omtrent en times tid. Dette var køen til billettene. Etterpå var det kø til å få sjekket bager. Og så var det kø til inngangen på slottet. Jeg hater Varsailles, med eller uten strikketøy!
Og bare for å ha sagt det også: Jeg strikka også i køen til Muse D'Orsay, til Louvre, til Pompidou-senteret, men ikke til Fontainebleau-slottet. Der strikka jeg derimot på toget til og fra ...

Paris is queing. That is Paris. Queus and queus and queus. Good I had my knitting with me.

Millioner av masker senere

For å bruke noe av alt Wollmeise-garnet mitt så tenkte jeg det ville være en god idé å strikke noe større enn sokker (og sjal er jeg litt lei av) ... men jeg valgte nok fullstendig feil prosjekt. Jeg føler jeg har strikka rettmasker i årevis!

Heldigvis, bare et par omganger fra å begynne på selve Marius-mønsteret ...

I have joined the wollmeise-sweater-knitalong with the wrong project. I have been knitting garter stiches for years and years to get here. Now, only some rows away from the stranded pattern ...

Når jeg blir voksen ...

... så skal jeg bli en like dyktig genserstrikker som svenske Asplund :) Detaljene i strikkinga hans, og garnvalget og fargene og nevnte jeg detaljene? Noe av det han lager er mønstre han tilpasser av andre designere, andre gensere og jakker er helt egendesigna.

Sokken som enslig ung dame

Et siste innlegg om denne sokkedama ...

Ferdig med første sokk, og har begynt på andre, helt uten å ha en vond smak i munnen. Den var grei å strikke, selv på pinner 2 mm. Jeg avslutta øverste del av sokken mot leggen på pinner 2,5 mm. og skal jeg strikke mønsterstrikk til sokker en gang til velger jeg nok 2,5 - jeg er en skikkelig tight strikker så det holder i massevis.


Garnet er Wollmeise, i fargene Natural, Midnacht (blå), Vincent (gulgrønnblå) og Brombeere (rød).

Mønsteret er som sagt Delfter Blau fra boka Socken aus aller Welt. Jeg spurte forfatteren og designeren Stephanie van der Linden om det var greit at jeg herja litt med oppskriften hennes, og hun syns bare det var hyggelig :)

Last note about this sock. They are knitted on needles 2 mm in Wollmeise, but if I do another pair of stranded socks later I'll use 2,5 mm as I am a very tight knitter.
The pattern is from the book Socken aus aller Welt, and yes, I did ask the designer Stephanie van der Linden, if it was alright with her if I experimented on her pattern and called it by her name, Delfter Blau, and she said Go ahead :)

- Redigert 31.3.09 -

Ferdige ...


Finished ...

Sokken vokser

Ja, se, det var noe annet :)

Det er på ingen måter en perfekt unge, dette. Mønsteret er ikke parallelt over midtaksen, jeg har glemt noen rader her og der, og jeg er veldig usikker på om jeg noensinne vil komme til å våge og bruke den (dem?), 100 % merino og alt. Og kanskje virker ikke mønsteret helstøpt; kile, hæl og hovedmønster har ikke helt funnet rytmen sammen. Kanskje det ville ha hjulpet å ha blå hæl i stedet, men da ville jeg ha mista det reine uttrykket som det hvite garnet gir.

Men så morsomt det var å finne opp en metode basert på et foto! Jeg er sikker på at noen allerede har tenkt tanken, det er ikke det, men dette har jeg regna ut sjøl. Litt kry :)

Og det beste? Da jeg skulle fortsette mønsteret over hælen så gikk det opp i fulle rapporter uten at jeg hadde planlagt det. Litt hell og flaks skal man ha.

OK, the white heel is a cheating, but am I blushing? Nope :)

Portrett av sokken som ung, forts.

Jeg spiser ikke nyrer elle annen innmat. Det er et faktum. Det er også et faktum at jeg heller aldri rekke opp hvis jeg ikke rekker opp helt, tilbake til start.
Vel, det er første gang for alt. Også for å rekke tilbake når man ikke blir fornøyd med resultatet av egne tankespinnerier.


Sånn så kilen min ut, en på hver side, strikket vrangt. Siden jeg er vant til å strikke Yarnissimas sokker tenkte jeg at jeg skulle gjøre det lett for meg sjøl og strikke hennes type kile også. Ikke fornøyd.


Og sånn så det ut da jeg bestemte meg for at jeg ikke likte dem. Skrekk&gru. Også fordi Wollmeise - som jeg bruker her - splitter litt, og det er ikke så lett å ta opp sånne masker.

I hvert fall var det sånn det foregikk ikke i huet mitt før jeg likevel bestemte meg for at dette ville jeg aldri bli fornøyd med, og hei! det er bare en sokk, ikke en genser.


Og det går jo alltid mye bedre enn man forestiller seg, ikke sant? I løpet av et par timer hadde jeg kommet like langt som jeg hadde måtte rekke opp. Og er så mye mer fornøyd med resultatet.

I stedet for to sidekiler med vrangmasker, valgte jeg det som det så ut som det opprinnelige mønsteret hadde brukt, en kile under foten. Siden de sokkene i boka strikkes fra legg og ned, tenker jeg at den kilen som er under foten da er fellinger av kile-maskene fra hælen. Mens min går omvendt: jeg legger til 2 masker på annenhver omgang.

Planen er at jeg legger opp 30 nye masker til denne kilen under foten, og så velger en lang short-row-hæl, og derfra vet jeg ikke riktig ennå hva jeg gjør. Jeg klarer ikke å tenke så langt.
Kanskje jeg må rekke opp igjen!

Not happy about the gusset I picked (a Yarnissima gusset), and I frogged. I hate frogging. I really hate frogging. But I overcame my self and I am so more happy about the increasing under the foot.

Portrett av sokken som ung

Jeg er en utålmodig sjel. Når jeg (innser at jeg) trenger hjelp, vil jeg ha hjelp med en gang. 12 timer, 24 timer, nei, det blir for lang tid.

I den nye tyske boka Socken aus aller Welt er det mange nydelige sokker, ikke minst den som heter Delfter Blau som Ma-2 allerede har strikka. Men - tysk er ikke min sterke side, så da jeg møtte språklige problemer la jeg inn spørsmål på Ravelry, og da jeg ikke hadde fått svar på 12 timer, prøvde jeg enda en gruppe (dobbelposting er en uting). Og da det hadde gått 24 timer innså jeg at jeg ikke ville få hjelp i nærmeste framtid så da fant jeg ut at jeg heller ville prøve min egen vri på dette mønsteret.

Tåopp i stedet, og litt vri på mønstrene. Det går sakt på pinner 2 mm, og jeg gruer meg litt til kilene, men det er morsomt å lage sine egne tolkninger.
Fortsettelse følger.

Forresten. Det dukka opp hjelp etter hvert. Det var Ma-2 som svarte ... jeg skulle gått direkte til kilden, ja.

Tried to get help on Ravelry with these German socks from the book Socken aus aller Welt, as I am not very good on the German language. Since it took some time I started on my own instead. Being inpatient can lead down strange ways :)

FO: February Lady Sweater

OK, så er vi nesten 5000 bare på Ravelry som er i gang med denne jakka, og OK, så diskuteres det heftig om hva slags sauemantalitet vi lider av (også på samme Ravelry), men Hei! spør jeg, hva er problemet? February Lady Sweater er et flott mønster, lett å tilpasse egne behov og en enkel jakke å starte med.

Og for min del kan vi godt ha FLS-treff på nærmeste strikkekafé med glede. For da får jeg nemlig vist fram min ;)

Den er strikka i sokkegarnet Bugga av den amerikanske fargeren Sanguine Gryphone (her er butikken hennes, men Bugga blir utsolgt i løpet av minutter etter at det blir lagt ut på tirsdager; her er noen farger som av og til selges på den amerikanske garnbutikken The Loopey Ewe).
Jeg strikka min på pinner 3,5 mm, og i tynnere garn enn anbefalt så jeg måtte opp i størrelsen XXL (gulp!), men den sitter som den skal. Jakka veier 462 gram, og jeg brukte 3,5 hespe med Bugga.

Jakka er inspirert av den legendariske strikkedama Elizabeth Zimmermanns February Baby Sweater, og fasongen er vel nettopp litt barnslig kanskje for endel mennesker. Jeg er litt redd for at ermene skal bli veldig lange etter hvert, men den som har lever får se. Jeg har allerede nå lyst til å strikke enda en - dét må vel være et kompliment?

Her er den norske oppskriften hvis du føler deg kallet.

Enjoy. Det gjorde jeg :)

--- Redigert 23.3.09 ----

Og sånn ser jakka ut, på ... Som syntes er jeg veldig fornøyd ;D)


Og - jeg er i gang med enda en.

Vårtegn 2

Barnslig, men det gjør litt godt i hjerterota når vårblomstene stikker hodet opp av den kalde jorda og lover vår.


Den første har dukka opp i blomsterpotta på terrassen min, en dobbel snøklokke (Galanthus nivalis 'Floro Plena').
Da jeg flytta fra Bergen og fra parsellen min gravde jeg opp en del planter som jeg tok med meg tilbake over fjellet. Vårløkene rakk aldri å blomstre i fjor, så i år kommer svaret på om de klarte flyttinga. Snøklokke-løker dør hen hvis de tørker inn (derfor er det sjelden noen god idé å kjøpe dem i plastikkposer på hagesentrene, de skal plantes in the green), og jeg har visst klart å beskytte mine godt nok til at de ønsker å blomstre hos meg.
I år to, neste år ... hvem vet :)

Priviligert

Jeg har mye å være takknemlig for, ikke minst de store og viktige tingene i livet. Men man skal ikke underskatte de små og nære heller som viktige for høy lykkefator. Gaver som er gitt av overskudd og "bare fordi" for eksempel. I uka som gikk fikk jeg to presanger i posten.
- Hvorfor det?
- Bare fordi ...
Det lilla og fargerike er det kanadiske Koigu, og det mosegrønne er det amerikansk-baserte Shibui.
Tusen takk til Sue og Gro A. for nydelig sokkegarn gitt - som jeg tenker det - av et stort, generøst hjerte!

Thank you so much, Sue, for as always giving from a large heart :)

WIP: February Lady Sweater

Jeg fortsetter å prøve ut nytt garn. Eller nytt og nytt, dette er Bugga fra Sanguine Gryphon og det har jeg strikka et par sokker av tidligere.

Det er et nydelig mykt garn som glir lett over pinnene. Men med 10 % kasjmer i det føles det for fint til å ha på føttene. Så da jeg bestilte på nytt tok jeg litt i, og fikk nok til en February Lady Sweater. Den er litt ruvende så det skal bli spennende å se om den blir for varm, fasongen og størrelsen er i hvert fall right, XXL. Sikkert fordi jeg strikker med tynnere garn og tynnere pinner enn anbefalt i mønsteret.

Norsk oppskrift finner du her. Dn originale engelske er her.

Eine Frau in Berlin

Siste dag, en sokk ferdig og enda en garnbutikk krysset av.

(Ja, det er en gulltann ...)

De har et fantastisk offentlig kommunikasjonsnett her i Berlin, som raskt tar meg fra det ene til det andre, så selv om jeg har bana endel og fått ferdig 1. Brainless i Koigu, så har jeg fått med meg det jeg ville få med meg også.


Frau Wolle helt ute i randsonen av Berlin hadde mye Lana Grossa, Lang, Opal , Regia og Noro, og veldig mye perler og knapper, men siden det ikke er særlig interessant for meg valgte jeg bare tre perlemorsknapper til February Lady-genseren min.


Hvis du ikke er spesielt opptatt av de merkene er det ikke en butikk som jeg anbefaler å ta en omvei for å finne. Selv om den var veldig hyggelig, og som sagt, de hadde et godt utvalg av de forskjellige merkene.

Ja, ja, ikke akkurat kritisk journalistikk, men i hvert fall noen brede omtaler av noen garnbutikker her i Berlin. Håper noen vil ha hjelp av det ved et seinere høve.
Skal jeg rangere etter Mest interessant sett fra mitt synspunkt, så er det:

1. handmadeBerlin
2. Loops
3. Ferdeninsel
4. Frau Wollen
5. LaLaine

Frau Wolle was nice, but nothing very interesting if you are not into Lana Grossa, Lang, Opal, Regia og Noro, and beads. Very nice, but on the safe side.