WIP: Seyerfarths Fuglesjal

Jeg trodde jeg var svært original da jeg i sommer begynte å strikke mønstersjal på rundpinner. Ideen var å strikke vakre mønstra sjal. Jeg hadde tydeligvis latt meg inspirere av danske Christel Seyfarths vakre sjal, men kjente ikke til hennes metode, jeg trodde hun brukte samme som Kaffe Fassetts: de ble strikka fram og tilbake. Og å strikke store mønstersjal fram og tilbake er rett og slett ikke aktuelt. Ennå ;)

Nå har jeg strikka flere sjal på rundpinne-måten og syns det fungerer veldig bra. Og kom til å huske på Seyfarths sjal, og nå som det har ligget og modna litt følte tiden var inne for å gå til innkjøp av en av hennes pakker. Først tok jeg kontakt med henne selv, men hun gjorde meg oppmerksom på at det nok ville være lettere for meg å kjøpe det av Tjorven i Oslo.

Og det hadde hun rett i. Jeg var innom der i går og fikk akkurat den pakka jeg ønsket meg, Fuglesjalet (det er litt andre farger på bildet hennes i bloggen). Og oppdaget at hun også brukte rundpinnemetoden, med oppklipping etterpå. Så da så, ingen grunn til å gjøre noen store forandringer på oppskriften hennes.

Og nei, jeg har ikke satt den på priolista mi, den er bare stasha. Forøvrig kosta pakka 1250 kroner og inneholder ved siden av mønsteret 700 gram med garn i forskjellige ull-kvaliteter og -farger. Det står ikke hvilket garn det er, noe av det kjennes nesten litt alpakka-aktig ut, men det er mulig jeg tar feil.

Det som er artig er at det ikke bare er Seyfarth og meg som har tenkt i disse baner, nei. Danske Ruth har også funnet opp metoden. I et innlegg nevner hun at hun fikk ideen av Marianne, men Mariannes sjal er det ikke noe bilde på. Men det er det av Ruts sitt helt utrolig vakre Mackintosh-inspirerte sjal.

PS: På Tjorven fortalte de at det kommer en annonse på disse ferdige pakkene i et stort norsk ukeblad i februar, og at det ville bli mer rift på dem da.