For å begynne med hvorfor jeg i det hele tatt starta med denne tankerekken. Annepålandet kommenterte et innlegg her i bloggen min. Der skrev hun at vi har mye godt norsk garn, og så fremhevet hun Sisu som et godt sokkegarn. Og jeg som er på Wollmeise-hakket, med deres sokkegarn, tenkte at hvorfor i all verden velger jeg Wollmeise når jeg har noe som er nærmere? Er det kanskje ikke sokkene jeg ser for meg når jeg står og velger garn, men prosessen? Kanskje jeg er litt snobbete i den negative betydningen likevel, jeg ønsker rett og slett å skille meg ut?
Så for at jeg i det minste skulle ha erfaring med hva jeg snakker om så tok jeg Annepålandet på ordet og bestemte meg for i hvert fall å prøve et norsk sokkegarn, og siden den var Sisu hun snakket om så valgte jeg det. Jeg valgte meg også et mønster som jeg virkelig kunne tenke meg å strikke med så det ikke skulle være mønsteret som ble hovedfokus i strikkeprosjektet. Jeg valgte altså det finske Saltkråkan.
Og - som jeg sa til Annepålandet, dette er ikke en konkurranse. Selv om også jeg skjønner at det får et lett konkurransepreg over seg fordi jeg sammenligner to garntyper.
Sisu, fordeler:
- kan strikkes på pinner 3 mm noe som gjør det raskere og lettere å strikke sokker
- et greit fargeutvalg
- mykt garn
- elastisk garn
- inneholder nylon som gjør selv avanserte sokker til langvarige eierskap/holdbart
- lett å få tak i
- billig
- alle har det (ja, jeg får vel innrømme at det betyr litt ...)
- "hårete" garn, noe som gjør det vanskelig å få til klare konsise linjer i for eksempel flettemønstre
- lite spennende fargeutvalg. Det nærmeste er vel Sisu Fantasy, og det fins for meg ingen glød eller dybde i det som strikkes opp
- rimelig
- nydelige og mange farger
- det er en tilleggsdimensjon at vi som kjøper dette garnet stadig er i snakk med designeren og at hun er interessert i hva vi mener
- garnet er fast og deler seg ikke lett når det strikkes med
- det har personlighet, det er rett og slett gjenkjennlig
- må strikkes på små pinner for å få en fasthet som gjør at de holder over tid
- vanskelig å få tak i
- siden 100 %-garnet ikke inneholder forsterka garn tar jeg det for gitt at det ikke er særlig holdbart
Jeg innrømmer altså at det er rent snobberi som gjør at jeg foretrekker Wollmeise til sokker, men at hadde holdbarhet vært det viktigste kriteriet ville jeg ha foretrukket og gladelig strikket med Sisu. Og så må det sies - dette var et rent sokkeprosjekt. Jeg syns for eksempel at Wollmeise ikke passer til mønstervotter, vel og merke hvis begge trådene er Wollmeise, men i sjal er det veldig bra. Og jeg forestiller meg at det kan være annerledes for Sisu.
oi- første kommentator gitt! jeg skjønner bakgrunne for at du kom til å tenke på hvorfor du strikker, men kan ikke se at du har svart på ditt eget spørsmål om hvorfor strikker du?
SvarSletthvorfor strikker jeg? vel, det handler egentlig ikke om garnet som sådann, kanskje det handler om den gode følelsen av å ha noe gjøre med henderne, strikking er også en "illustrasjon" på at tiden går...maske for maske....man lager noe man bruker, man ser framgang underveis, man møter utfordringer man løser (jmf min inn med teskje tilnærming til oppskrifter). garnet - kvalitet, farge, konsistens osv er bonus for meg...
æ har flere grunner for å strikke, men vil gi plass til flere kommentarer :)
et annet ulempe-argument for sisu: Har dere sett noen så håpløse strikke-modeller som til fantasy-garnet før? (det må sees! klikk på linken i teksten hvis du ikke har sett dem.) det i seg selv tar jo gnisten fra det meste. da jeg skulle bestille garn fra sandnes til butikken, nølte jeg litt med å ta inn sisu da jeg så de sokkene.
SvarSlettps: jeg strikker for å tenke på annet enn bekymringer. det hjelper å telle masker. i tillegg til det spesielle, sjeldne, som ingen har. det er dessuten en fantastisk følelse å ha på seg noe man har laget helt selv. hurra for snobberiet!
Det kom kanskje ikkje heilt fram frå innlegget ditt kvifor du strikkar, men eg forstår at du prøvar å rettferdiggjere for deg sjølv ( og kanskje andre ) kvifor du heller ynskjer å bruke garn som ikkje er hyllevare i Norge. Garnsnobberi kan ein kanskje kalle det? Eg syns óg det er kjekt med uvanleg garn, så eg skal ikkje kaste stein i glashus. Kva skulle ein vel gjort utan internet-butikkar?
SvarSlettKvifor eg strikkar? Det er for å lage ting som ingen andre har, men handarbeidsgleda er den viktigaste faktoren. Det er så billeg å kjøpe seg ei lue eller eit par vottar, men det varmar mykje meir med ei lue som eg har strikka sjølv.
Ha ei god adventstid!
Jeg strikker for å 1) få ro i sjelen
SvarSlett2) for å skape noe selv
Dette angår forsåvidt bare min egen helse og glede.
Jeg har laget en strikkebok, helt tilfeldig fordi jeg strikket sokker av vottemønster. Dessuten jobbet jeg i forlag. Jeg bruker helst Silja til mine sokker. Da strikker jeg med p nr. 3, og kan velge mellom alle verdens lekreste farger, kan få rimelig garn hos Bogerud tekstil. Det beste er at Siljasokkene holder i årevis.
Jeg har importert noe garn, og synes at det er moro. Som kunde hos Bogerud, tok det lang tid før jeg oppdaget det store utvalget av annet garn. Til deg fra Sandnes: Klart vi skal kjøpe norsk garn. Men når det er billigere å kjøpe garn på ei Internettside i USA, får garn som er importert fra Uruguay eller India, og det er billigere med frakt og evt toll, er fristelsen stor! Det Pinneguri sier er jeg litt enig i. Jeg synes at jeg har mer press på meg når jeg strikker til blogg eller Ravelry, men det er så moro å treffe andre strikkere. For ek ei dame fra Honolulu som strikket Selbuvotter!
Hvorfor strikker vi?
SvarSlettVel, det er vel ytterst få som strikker av PLIKT lenger, altså strikker vi av LYST - og herunder finnes det vel utallige underkategorier, fra det estetiske til det praktiske, psykiske, kreative, maniske etc etc.
Og det er jo luksus at det finnes så mange slags fine garn - noe for enhver smak - og lommebok!
Jeg kom forresten på et godt argument til for å kjøpe norsk garn: Vi vil jo gjerne at den lokale garnbutikken skal bestå, ergo må vi jo handle litt der også! Og i disse finanskrisetider, hvor norske fabrikker permitterer og sier opp, er det jo fint å gjøre sitt for å holde liv i norske arbeidsplasser!
(Joda, jeg har også litt garn fra det store utland på lur - litt av det ene, litt av det andre...)
Jeg strikker fordi jeg ikke synes at noen av ullsokkene man får kjøpt er like gode som mormors hjemmestrikkede. Nå kan ikke hun strikke lenger, så jeg håper sokkene mine etterhvert blir like gode som hennes er!
SvarSlettSisu fungerer forresten fint i mønstervotter - synes jeg i alle fall. Og det nupper mindre enn Silja til sokker :)
Jeg strikker fordi jeg ikke klarer å la være...:-) Dessuten er det moro å gi vekk hjemmestrikka sokker og vanter, det er en måte å føre tradisjoner videre på (jeg har ei datter på 11 som nå har begynt å strikke sokker...), det er utrolig mye fint ute på nettet som er moro å prøve, men jeg har enda til gode å bestille garn på nettet...
SvarSlettTakk for at du sammenligner garntyper etc.! Jeg bruker stort sett bare garn jeg får kjøpt rundt her(og da går det helst i Silja, Sisu og Opal til sokker, for de holder), men det er moro å se hva andre mener om forskjellige garntyper, og se forskjellige måter å bruke garnet på(sokkegarn til sjal osv.)
Jeg elsker skapelsesprosessen og nytelsen av å arbeide med hendene mine, følelsen av garn (eller stoffer) som glir over fingrene og magisk kreeres inn til et unikt produkt. Det å komponere og bestemme farger, det å legge personlighet i et godt håndverk.
SvarSlettSynes poenget ditt med Sisu's spinning, at det ikke lager tydelig nok linjer i mønsterstrikk har noe for seg - jeg har bare ikke sett at DET er grunnen før. Sisu er forresten et utmerket garn til barneklær.
Hvorfor jeg strikker?
SvarSlettJeg har alltid kunnet det, og har ofte produsert ting til jul og bursdager. Men jeg begynte å strikke for alvor da jeg fant kuren for rastløse fingre mens jeg ser film (min tredje store lidenskap, nest etter bøker og garn). Så ballet det på seg.
Nå strikker jeg rett og slett fordi det er lidenskap, fordi jeg elsker det. Elsker å gjøre det, elsker å se hva det blir, elsker følelsen av garn over pinner, og følelsen av å fullføre noe. På Facebook er det en gruppe som heter "knitting keeps me sane". Jeg er medlem.
Jeg strikker fordi jeg ELSKER det! Det er en så fin hobby (for meg =livsstil) som en kan ha med seg overalt. Og det er fin-fin terapi for sjelen. Det vil si så lenge man ikke bare strikker feil i et sett... Jeg har hatt noen fysiske plager i løpet av de siste 15 årene, det har ikke alltid vært moro, men takket vare strikkingen (og kanskje en smule fysisk trening) synes jeg jeg har klart meg riktig så bra.
SvarSlettØkonomisk sett kan man se det fra flere sider. Det hender vel at noen og enhver av oss bruker litt mye penger på garn, strikkepinner, strikkevesker mm. innimellom. Eller som i mitt tilfelle; litt vel mange ganger og veldig ofte. Men så lenge jeg har råd til det og bruker garnene synes jeg det er greit.
Og når nå det er sagt: jeg har vært ute og kjøpt meg litt Sisu...(jeg hadde allerede noe hjemme men ville ha mer!) for nå må jeg også strikke meg noen "Saltkråkor" bare for å sjekke...liksom...
En bekjent av min mor mente at strikking var for nevrotiske kvinnfolk som ikke klarte å sitte i ro, de MÅTTE ha noe i fingrene, ellers ble de helt gale.
SvarSlettNo socks for him.
Akkurat nå er det strikking som er min meditasjon og kreativt utløp, jeg elsker å se at jeg lager noe fysisk. Og så kunne si; det har jeg laget!
Jeg strikker av og med glede! Det er flott å skape noe selv,koselig å få ros når andre liker det. Jeg tenker selvsagt noen ganger på , hvorfor kjøper jeg dette dyre garnet når det er så mange ferdige billige produkter på markedet! Men det er noe med tilfredsstillelsen av å ha laget det selv. Etter at jeg fikk internett og dermed tilgang til garn og mønster fra hele verden, så er gleden ved å skape noe enda større, Alt det nydelige garnet som er å få kjøpt. Nå er det bare tiden som ikke strekker til!
SvarSletthar lagt igjen en utfordring til deg på bloggen min!!! bare for moro skyld :)
SvarSlettja hvorfor strikke når det finnes sokker til 50 lappen på HM. Det gamle ordtaket , kjærlighet i hver maske gjelder vel enda,.
SvarSlettOg gleden vel å se at noe vokser;O) mellom fingrene kan vel ikke slås av mye annet...Sisu har jeg aldri brukt , det ser kjedlig ut, men jeg har ikke prøvd dette wollen(hva det nå het ) heller,Jeg bruker en butikk i Moss,hun har holdt på lenge, butikken er ikke opp to date , men hun har servcie , kan finne andre varianter og ikke minst gleden over garn er der etter mange år enda...og Fredrikstad er jo ikke langt unna men nå fikk jeg lyst til å prøve dette wollen (hva det nå het) men først for en strikke jula inn.