17.7.10

Ikke noe å være redd for ...

... sa hun som for inntil et par år siden var dritnervøs sjøl ;)

Men nå, nå er ikke jeg redd lenger for å klippe i strikketøy. Nå bare observerer jeg at mange er det, særlig amerikanere (noe jeg tror har med skolesystemet å gjøre, at mange har kommet til strikking seinere i livet. Men ikke sitér meg på den hypotesen ... ).

Wollmeise er forresten ikke det beste strikketøyet å begynne å klippe i hvis det er første gange. Spør meg hvordan jeg vet ... Det er veldig glatt, og masker løsner fort hvis man tar i litt. Selv om jeg bruker symaskin for å sy kanter mellom der jeg skal klippe (noen foretrekker å hekle kanter) så veit jeg at på disse vognteppene så skal kanten skjules under stoff, og det gjør det hele mye tryggere.


Nå gjenstår det egentlig bare å lære seg litt syteknikk, så skal dette bli så fint, så. Marianne har en oppskrift, men jeg tror at første gangen jeg skal gjøre det ordentlig så skal det være i trygge omgivelser. Mari skal holde nybegynnerkurs denne høsten og jeg teller på knappene om ikke det er det rette for meg å prøve. Wenche har dessuten også foreslått en liten voksenopplæringskveld, så det kan se ut som om jeg skal lære meg noe nytt denne høsten også.

Bildet er forresten det ferdige vognteppet Bananarama som ble bestilt fra USA, og som det har vært en del fram og tilbake med fargene. Jeg er veldig glad det er kjøperen selv som har valgt disse fargene, de er ikke helt meg. Men artig og friskt, det er det :)

6 kommentarer:

  1. Funderte på det samme idag, da jeg satt og skulle sy (!) for første gang på lenge, det var ikke selve maskinsyinga jeg vegret for, men klippingen av stoffet! I strikk bruker jeg så lang tid på å produsere stoffet at det å "ødelegge" det sitter langt inne.

    Men klipping ble det, med ny stoffsaks. Mmmm.

    SvarSlett
  2. Jeg tror det har med vane å gjøre, du må gjøre det mangemange ganger. Kanskje fordi jeg har strikka akkura dette teppet så mange ganger at jeg ikke er redd?
    > stikker over til bloggen din og ser hva du har sydd/klip ...

    SvarSlett
  3. Anonym18.7.10

    Uff! Genseren min sitter og venter for syingen og klippingen. Og den skal måtte sitte der i en god stund fordi jeg skremmer meg fryktelig. Og nå leser jeg at det er kanskje bare på grunn av at jeg er amerikaner. Jeg skriver fra Seattle. USA er jo et kjempefint land på mange måter, men det er mye lettere å finne noen som kan gjøre syingen/klippingen til deg i Norge. Det er klart. Her sitter vi alene med frykten vår. Og venter...

    SvarSlett
  4. Jeg vet det er farlig å generalisere, men Anonym, hvis du ikke føler det treffer deg spesielt så betyr det ikke at observasjonen min er feil. Jeg snakket med EN amerikansk designer og hun fortalte at det var vanskelig å få solgt mønstre med klipping til amerikanske blader pga dette. Men igjen, det er bare én amerikaner det også.
    Vi får være enige om at i virkeligheten kan vi både ha rett og feil på dette området; grunnlaget for forskning er litt tynt ;)

    SvarSlett
  5. Anonym18.7.10

    Jeg tror heller ikke, jeg ville anbefale Wollmeise som førstegangs opklipning ;) (jeg var heldigere og klippede i ren uld)
    Men hvor er tæppet dog flot! Modtageren har bare at blive overlykkelig!

    SvarSlett
  6. I have most of my little project knit but need to get buttons and want to have the buttons on hand BEFORE I cut (yes, procrastinating) so I will actually finish the wristers. Can't go button hunting until workmen do their thing errr show up ... new washer dryer being delivered Saturday and new fittings/running of gasline not done yet, sigh) sigh. I must be patient and hope that Thursday or Friday they show up. And I usually feed them, too LOL

    SvarSlett

Jeg blir kjempeglad for alle kommentarer, selv om jeg ikke svarer hver i sær :)
Dessverre har jeg måtte skru på ordrebekreftelse fordi jeg får så innmari mye spam. Håper ikke dette gjør det altfor vanskelig for deg å kommentere.

Og lageret økte …

Eller lager? Er det noe hyggelig ord for alt det vakre garnet jeg har hjemme?  Mens jeg tenker litt mer på det ordet kan jeg fortelle om d...