Hvorfor plage seg sjøl med ting man ikke kan?
- Fordi det er så utrolig morsomt å lære nye ting, ville være mitt umiddelbare svar.
Egentlig elsker jeg å lære nye ting; hvordan skulle jeg ellers ha lært så mye om strikking de siste årene? Tå-opp sokker, travelling stitches, flettestrikking uten hjelpepinne, gensertilpassing, oppklipping og å plukke opp masker - ja, lista er lang.
Men jeg kan ikke forandre personligheten min, så der gjelder det ikke. Det å lære nytt, mener jeg. På det området blir det sjølplaging hver gang jeg går inn for det.
Bakgrunnen er at jeg er blitt spurt om jeg kan lage et babyteppe til en som ikke kan mønsterstrikk. Jeg har drømt om å bli spurt om det. Så mange av dere blir i følge bloggene deres stadig spurt om dere kan strikke for den eller den - det skjer aldri meg. Jeg syns det er toppen av kompliment, men jeg må lære å si nei for jeg klarer det ikke! Og jeg vet det jo også!
Hvis jeg får bestemme form og fasong og garn og farger og tempo, og det liksom er fordi jeg strikker det til meg sjøl (selv om jeg vet at det blir gitt bort til noen annen så er det alltid et tenkt meg jeg strikker til) så er det greit - lave skuldre, lek&moro hele veien.
Men skal jeg strikke etter mål og andres ønsker og jeg i tillegg ikke har fått beskjed om hvilke farger så blir det å begynne å tolke og forstå og innbille seg - og alt blir helt galt.
Som med dette vognteppe. Ikke bare er fargene ikke helt optimale, men dobbelklikk på bildet under så vil du se at det blå garnet syntes igjennom det hvite hvor de er snurra på baksiden (for at det ikke skal bli så lange tråder). Sånn blir det når man strikker med hvitt bunn, og Wollmeise er så glatt at det blir ekstra tydelig i tillegg.
Og hadde det ikke vært for at dette er et teppe som noen annen har bestilt hadde det ikke plaga meg i det hele tatt. Det er klart at når det er bestilt må det være helt optimalt; jeg klarer ikke å selge noe jeg ikke er fornøyd med.
Dette er ikke første gang, det er heller sånn det er hver gang. Vær så snill, neste gang jeg blir dratt mot å late som jeg syns det er en ære å bli spurt om jeg kan strikke for noen, minn meg på dette.
Hva jeg gjør med dette? Jeg vet ikke ennå. Jeg håper egentlig at hun som bestilte det syns at det er så stygt at hun på en pen måte sier hun heller står over denne gangen. Og så kan jeg gi bort dette til noen annen i stedet. Gi bort.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Og lageret økte …
Eller lager? Er det noe hyggelig ord for alt det vakre garnet jeg har hjemme? Mens jeg tenker litt mer på det ordet kan jeg fortelle om d...
-
Eller lager? Er det noe hyggelig ord for alt det vakre garnet jeg har hjemme? Mens jeg tenker litt mer på det ordet kan jeg fortelle om d...
-
Ikke at jeg skal konkurrere med TechKnitting™ , men ... Men må bare omtale en oppleggskant jeg har kommet over i sammenheng med oppskriften ...
-
Jeg får stadig høre at det ikke går an å klippe i strikketøy uten å forsterke klippekanten med symaskinsøm først. Så igjen ønsker jeg å vis...
Jeg er så hjertens enig med deg!
SvarSlettSelv syns jeg teppet ditt ble nydelig, men jeg kjenner likevel igjen følelsen.
Det er noe med presset. Man har en frist, man skal levere, man skal vurderes. Og vips! Da blir det mye problemer med det. Enda det er snakk om noe man har lyst til å lage.
Øv det på å si nei - og så kan du gjerne få slippe å teststrikke, om jeg engang blir ferdig med soppmønster. ;)
Det ble et vakkert teppe!. Det grønne og hvite - å, vakkert.
SvarSlettMen å strikke på bestilling er døden. Døden for strikkegleden. Helt umulig. Jeg tenker også av og til at det hadde vært hyggelig, men det er dessverre alt annet enn hyggelig i praksis. Gi bort er fint, bestilling er grusomt.
Håper det ordner seg :)
Det er derfor jeg ikke strikker for salg. For det skjærer seg et sted i prosessen, og går fra moro til stress. Nevrotisk? Jeg ? Hehe. Og så strikker jeg en gang i blant hvis noen spør pent, for å utfordre meg litt på det allikevel.
SvarSlettJeg syns ikke du skal være så hard mot deg selv. Syns teppet ble kjempefint :) Jeg syns ikke ting skal måtte være perfekte for å kunne selge det til andre, men jeg skjønner jo frustrasjonen din :) Men jeg syns likeve det ble et fint teppe, og de som vet hvor mye tid som ligger bak noe sånt, de setter pris på dine små "sjarmfeil" uansett :)
SvarSlettSynes teppe ble nydelig, spesielt det kvite og grønne.
SvarSlettNår du værken har bestemt farger eller garntype så får det bli som det blir....
Og teppe ble PENT, håper mottaker har forståelse for at garntypen gjorde at det blå viste gjennom.
Du har strikket, hun betaler for arbeidet. Et PENT arbeide.
Sånn er det med den saken.
Lykke til :oD
hk
Haha, perfeksjonist? Syns teppet ble kjempefint jeg!
SvarSlettDet hender jeg blir spurt om å strikke på bestilling, da sier jeg som oftest nei. Noe annet er det å ha strikket noe ferdig, og så spør noen om å få kjøpe det. Da har de jo allerede godkjent produktet og vet hva de får for pengene. Den siste varianten er mye bedre for selvtilliten.
Ha en fin dag!
Så snille dere er! Men det handler egentlig ikke om at den er bra nok, den er ikke bra nok for meg.
SvarSlettAnnepålandet, jeg burde vite det, strikke det og gi det bort (evn selge det) hvis jeg er fornøyd med det.
Så interessant å se dere som jeg har så stor respekt for, at dere også har det sånn.
Så synd! Forstår poenget ditt med hvit bunnfarge.
SvarSlettHåper du finner ut av det!
Her kjenner jeg meg igjen..! Det er vanskelig å si nei når noen beundrer arbeidet ditt. Det er også vanskelig å sette en pris på arbeidet, fordi den som ikke strikker selv, ikke alltid forstår hvor mange timer en egentlig nedlegger. Jeg føler som deg, jeg vil heller gi det bort til noen jeg kjenner, enn strikke til en fremmed...
SvarSlettTeppet ditt er nydelig, og du skal ha all ære for å ta på deg slike store bestillingsprosjekt.
La meg nevne at noen lurte på om jeg kunne strikke 20 par votter for en julemesse i Norge...
Vi er da ikke maskiner selv om vi har strikking som lidenskap.
Det blir lettere å si nei etter hvert, eh, tror jeg.....!?
Som de andre her sier, så syns også jeg at du er for streng mot deg selv, resultatet ble flott det med de forutsetningene som var lagt for prosjektet.
SvarSlettJeg strikker aldri på bestilling. I garnbua mi får jeg hele tida forespørsler om å strikke for andre. Da svarer jeg at jeg er lidenskalpelig opptatt av strikking, og at jeg gjerne vil beholde lidenskapen min. Å skulle strikke for penger legger alt for mye press og stress på prosjektene, perfeksjonist som jeg i likhet med andre er.
Hei!
SvarSlettTeppet ditt ble veldig fint. Alle strikkere vet at det ikke er noen annen måte å håndtere lange baktråder på.
Men jeg må si jeg kjenner meg veldig igjen i innlegget ditt. Merkelige greier! Prestasjonsangsten dreper all kosen med håndarbeid! Synd men sant. Så nå er håndarbeid kun til egen hygge og nytte for meg, da funker det best. - Men hvis forholdene ligger tilrette , (dvs. ikke noe tidspress eller detaljerte instrukser og føringer), kan det dryppe litt på min familie og omgangskrets.
Kos deg videre med strikkinga!
Berit
Etter å ha lest innleget ditt tenker jeg, hvor skal jeg begynne?
SvarSlettFor det første synes jeg at du er utrolig hard mot deg selv, for dette er virkelig ett av de vakreste teppene jeg har sett på lenge! Nydelig mønster, og herlige farger! Hadde vært henrykt om det var jeg som skulle kjøpe dette! Virkelig!
Når det er sagt så skjønner jeg hva du mener med innlegget også. Har hatt ett par bestillinger, hvor mottaker har lagt føring for farger og fasong.. Det dreper fort litt kreativiteten i meg, og derfor gjør jeg så og si aldri det. Derimot gir jeg ofte bort ting jeg lager, og det synes jeg er veldig artig. Kreativiteten får løpe løpsk, og jeg får lov til å lage noe jeg forbinder eller synes mottakeren passer.
Igjen, teppet ditt er nydelig- og jeg synes du skal være stolt av det!:)
Så mange fine svar du har fått, jeg har egentlig ikke noe særlig å legge til. Teppet er fint, men jeg skjønner også hva du mener.
SvarSlettHelt som jeg skulle sagt det selv! Klarer det bare ikke hvis noen bestiller det. En gang for mange år siden lagde jeg trolldeig nisser til noen i familien og tok en med til en julebutikk. De ba meg komme med noen så skulle de selge dem for meg! Klarte ikke å lage en eneste fin en etter det! Det er det samme med strikking...
SvarSlettOm jeg får mulighed for et tredie barn, vil det være en drøm for mig, at blive ejer af en af dine tæpper.
SvarSlettDen kreative proces, farver og mønster må være helt frit. Jeg synes du er så fantastisk dygtig, og jeg glæder mig til hver gang du har lagt nye kunststykker ind på hjemmesiden din.
Et lille håb!
Om det beskrevne tæppe, kan jeg godt se hvor ærgeligt det må være. Selv om aftageren nok ikke ser det samme som dig, så er det ærgeligt at være begrænset, især når resultatet ikke bliver som du gerne vil have det.
Med kærlig hilsen
Rikke
Jeg ser poenget, stor ære å bli spurt, kjempelyst til å roooope ett rungende ja, men så er det ikke så lett når arbeidet skal gjøres.. De (svært) få gangene jeg har blitt spurt har jeg tatt forbehold både med tanke på tid og resultat. Jeg har sagt at jeg kan kanskje lage noe, men at de ikke kan være sikker før jeg evt står der med det ferdige strikketøyet :)
SvarSlettMen når det er sagt, jeg er i en annen liga enn deg! Jeg synes teppet ditt ble kjempefint, lekre farger og nydelige elefanter!
Å, så vakkert!
SvarSlettSer ut til å bli veldig entydige svar her. Sier meg også veldig enig. Hobby og kreativitet bør være gøy, og gjøres under frihet på alle måter. Lettere å selge noe man er ferdig med, som man er fornøyd med, og som kunden har sett. På en annen side er det man lager, utfra eget hode, veldig personlig. Det er jammen skummelt å sende fra seg noe som andre kan finne feil på, eller kommentere. Lett å gi bort ferdiglaget til noen i slekta, men veldig vanskelig å si nei til fastlåste ønsker. Føler meg egentlig ille til mote av å bli spurt. Jeg orker ikke sitte med oppgaver fordi jeg må, og må skynde meg å bli ferdig. Da vil man heller gjøre alt annet. Men noen er lite kritiske og liker det man lager uansett.
SvarSlett