Vakkert stilleben

I desember fikk jeg en Christel Seyfarth-sjalpakke som forskudd på julepresang. Jeg skulle lære hennes sjalmetode. Men etter å ha strikka noen omganger fant jeg ut at jeg ikke likte garnet hennes til å strikke sjal med, jeg har rett og slett vent meg til det glatte Wollmeise-garnet (som er superwash).
Men garnet er egentlig nydelig, og ikke minst, fargene i pakka er bare helt fantastiske, både de røde, de grønne og de blå tonene sammen. Så jeg snudde meg rundt og bestemte meg for å strikke en genser i stedet. Siden det er noe jeg ønsker å lære meg.

Og dette er resultatet.

Det er ikke en genser som noen av dere kanskje legger merke til. Jeg klarte ikke å beregne rett størrelse, den ville blitt megastor. Så halvveis bestemte jeg meg for å klippe opp midten, og klippe av et stykke for å få en riktigere størrelse. Dette var heldigvis før jeg hadde strikka i ermene, så jeg festa dem på forskjøvet i forhold til den størrelsen jeg ville den ferdige jakka skulle ha.
Men grunnen til at jakka henger så fint over en stol, og ikke på mine skuldre, er at den fortsatt ikke ble helt som den burde. Halsåpningen ble for vid, og kantene foran står både opp, ned og ut på en og samme gang (slå den ;p).

Jeg er likevel veldig fornøyd med jakka, jeg. Jakka passer over hofter og skuldre; ermene er perfekt lengde og det er lengden på bolen også.

Erfaring, erfaring, erfaring som jeg sier til meg sjøl :)