Opp å gå/Up-and-Go

Ikke klar til å flytte hjemmefra ennå kanskje, men jeg føler meg stor, jeg, her jeg står og vaier og er ett år med pinner. Ja, jeg har bursdag i dag ... :D

Det har vært et fantastisk flott år for meg, det siste året, i pinnebetydning. Så mange som har inspirert meg til å ta fatt på forskjellige strikkeprosjekt, både de jeg kan ha nytte av og de mer - underholdende ;) Jeg vil takk alle som har gitt av seg sjøl, gitt av tida si, lagt igjen kommentarer her og oppmuntret meg når jeg har stått fast. Og bedt meg ta det med ro når pinnene har ligget i et hjørnet og jeg har sittet i et annet og surmult. Tusen takk alle sammen :D

I god blogg-bursdag-tradisjon er det den som har dag som gir presang. Den som legger igjen en kommentar til meg innen 2. november får en overraskelse i posten. Jeg har verken sambo (for tida) eller katt/hund som kan hjelpe meg med uttrekninga, men det skal nok bli en ordning på det. Innen natta blir 2. november altså.

For my English speaking readers: I am one year today, and in good blog tradition, I will give away a present to one who gives me a greeting here in the blog. Yes, I am asking for a greeting - how pathetic is it possible to become. But remember, I am only 1 year old ;)
Before the night before first of November ends, then ...

Liker du bloggen min? Er det noe særlig den utpeker seg med? Noe som kunne vært bedre? Do you like my blog? Something that could have been better?

--- Redigert 30.10. ---
Jeg reiser til Oslo noen dager, så inntil videre sier jeg bare kort tusen, tusen takk for de hyggelige tilbakemeldingene og kommentarene. Jeg trekker en verdig presangmottaker over helga - selv om dere skulle hatt presang alle sammen!

Kinderegg!

Egentlig er jeg ganske flink, mener jeg sjøl, til å gjøre ferdig større prosjekter før jeg setter i gang nye. Vi strikkere er litt forskjellige der, men jeg er sånn som liker kontroll og dermed må jeg ikke ha for mange prosjekter på én og samme gang. Så ja, det gjør litt vondt - på en god måte - å ha starta på Mystic Water Shawl når jeg har 'Muir' på pinnene. Men jeg har gjort noe galt til sistnevnte, jeg har valgt feil garn. Isager Tvinni Tweed er hardt som akryl og knirker ekkelt. Samtidig vet jeg med meg sjøl at rekker jeg opp vil jeg aldri komme til å legge opp til 'Muir' igjen. Så det er bare å holde stø kurs. Stø kurs som kaptein på to båter samtidig ... for jeg har starta opp med Mystic Water Shawl. Og dét, det er noe annet!


Garnet er Lace fra handpaintedyarn.com, strikkepinnene er akkurat passe størrelse og spisshet, og mønsteret er både vakkert og interessant. Skikkelig kos.

Og dere som har fulgt meg helt ned hit: Neste innlegg blir et spesialinnlegg så følg med, følg med ;D)

Jeg syns det er vanskelig å være norsk

Men så er det stunder jeg tenker at det egentlig er ganske fint å være norsk - hva jeg nå kan mene med norsk.

For eksempel så blir jeg veldig stolt når jeg ser hva folk bak strikkefabrikken Oleana får til. Helt utrolig den kvaliteten de har, uansett hvilken standard man måler opp mot, uansett om det er norskskapt. Hvorfor jeg skulle bli stolt er jo også litt underlig, men det er vel noe med å føle samhørighet med ideene, kanskje? At det beste i det vi kaller norsk kultur er en skikkelig gryterett av elementer som er kommet fra mange land og fått den gjenkjennelige formen som vi kaller norsk? Like norskt som risgrøt på lørdagene ;)

Jeg var på utstilling i dag, og da kommer det sånne ideer inni hodet mitt.


Her på Vestlandet fortsetter strikkeåret Strikk7 med Oleana-utstillingen Bare femten ... på Permanenten.


Hvis du har tid og lyst til å vite mer om Oleana, sett i en kunst- og designmessig sammenheng så anbefaler jeg artikkelen til førstekonservator Ylvisåker som sto i Kunst & Kultur i 2006.

Paff? Poff? PIF!

Husker du filmen Pay it forward med Kevin Spacey, Helen Hunt og barnestjernen Haley Joel Osment fra 2000? Den handler om en gutt som tror på det gode i mennesker og sender en god gjerning videre til en annen person i den tro at alle gode handlinger vil føre til en bedre verden. Ja, stort tema, vi kan være enige om det, men nå har det funnet seg en form som også du og jeg kan delta i her i Bloggland. Bea skrev et innlegg om dette som fanget oppmerksomheten min.

Dette er formen det er støpt i:
"Jeg vil sende en håndlaget gave til de tre første som legger igjen en kommentar i bloggen min, og som spør om å få delta i en Pay it forward(PIF)-utveksling. Jeg vet ikke hva gaven vil bli ennå, og det er ikke sikkert du vil motta den verken i morgen eller i neste uke. Men jeg lover deg at du skal motta den i løpet av de neste 365 dagene. Det eneste jeg ønsker at du skal gjøre for meg er at du gir det samme løfte i din egen blogg."

Så hvis du har lyst til å være med i en internasjonal sammensvergelse som skal gjøre verden til et bedre sted - i hvert fall skal vi som deltar ha en hyggelig tid med å lage presanger til ukjente mennesker og motta gaver fra andre fremmede - så legg igjen en kommentar hos meg der du trygler om å få delta :D Så vil jeg sende deg noe jeg har skapt helt på egen hånd.
Adresser utveksler vi på privaten.

Gladprise :D

Jøje meg og høy Whow!-faktor i dag. Presang til meg i posten i dag. Enda det bare er en vanlig torsdag, jeg har verken bursdag og det er ikke snart jul eller ... Jeg kan bare si, det er lenge siden.

Inne i innpakningspapiret lå det to presanger, ett Evilla garn og et halsesmykke. Begge i grønne nyanser, akkurat etter min smak.

Jeg så dette garnet da jeg var hos Mauds, men jeg vet ikke om 9na - som presangen kom fra - har handlet der eller vært på nettet og shoppa. Uansett, 210 gram, det må jo holde til et kjempesjal. Enda ett ;)

Tusen takk 9na, det var en hyggelig overraskelse som falt i god smak :D

Hjelp: Strikk med perler, del 2

Jeg er nok litt seinere ute enn andre. Det er først nylig at jeg oppdaget at det går an å strikke og bruke perler som dekor. Som nevnt tidligere tok det litt tid før jeg skjønte hvordan man skulle strikke med perler, men da det gikk opp for meg laget jeg denne - for andre (og det er jeg sikker på det er) i samme situasjon.

Med nevnte metode trer man på perlene på garnet, enten alle eller en del som man så sper på med ny tråd med nytredde perler. Ulempen med det er at garnet slites veldig fordi perlene går opp og ned på det. Det fins en anne metode, der man setter på perlene underveis. Vanligvis med en veldig tynn heklenål som også tres gjennom perlen.
Men får man ikke tak i så ekstrem tynn heklenål, som i hvert fall har vært mitt problem, fins det en annen måte å gjøre det på: Man kan bruke en metalltråd.
Det man trenger er en liten stump på lengde med en finger. Den tres inn i den masken der perlen skal sitte, og brettes på midten. Perlen tres over de to endene av den bøyde metalltråden, skyves ned over masken, og metalltråden trekkes ut før masken strikkes. Jeg har brukt metalltråd som brukes til perlesmykker. Den er tynn, men brekker også lett. Kanskje noen vet om en type metalltråd som er litt mer holdbar?


Det er en temmelig tidkrevende metode, men kan være et alternativ som er kjekt å vite om.

Rytmen i mønsteret

Noen strikkemønstre er så knotete, de flyter liksom ikke. Eller kanskje jeg skulle si, de flyter ikke for meg. Vi er som et dansepar, meg og mønsteret, og vi har ikke samme rytme. Det skjedde med meg og Pomatomus, og med meg og Victorian Lace Socks. Vi fant ikke tonen, vi ble ikke et par, vi hadde piggene ute, begge to.
Så fins det noen mønstre som bare sier klikk, og så er man festet. Og det er vanskelig å gi seg før man er ferdig. Det mest aktuelle for meg er disse 'Sea Mineral Mittens'.
Mens andre mønstre igjen er man litt som man vil, man vil, og jobber med seg sjøl, men det går trøgt. Men siden man er innstilt så fortsetter man likevel. For min del kan jeg fortelle at 'The Hidcote Garden Shawl' var sånn for meg. Ikke fullt blomstrende kjærlighetsforhold, mer et krevende vennskap.

Og nå tror jeg kanskje jeg er i gang med et nytt forhold som ligner, det gjelder sjalet 'Muir'. Jeg syns det er absolutt fantastisk vakkert, hvis jeg fortsetter med danseanalogien så er det som en flamenco av ypperste klasse. Og like krevende. Jeg ser det er krevende, jeg ser det ikke er mye rom for feiling her før det blir opplagt og amatørmessig.
Nå har jeg endelig lagt opp og begynt, og det går sakte framover. Det krever rett og slett full konsentrasjon fordi annenhver maske er kast og to sammen, og nåde meg om jeg glemmer ett. Det meste kan jo ordnes i neste omgang, men her syns feilene så godt fordi det er selve strukturen. Det er et krevende vennskap, ja.

Men jeg vil jo så gjerne ...

Tatt av votten

Jeg er blitt helt skrullete etter å strikke 'Sea Mineral Mittens'. Sikkert verre ting å strikke?


Jeg varierer mønsteret til Spillyjane; jeg strikker med 70 masker hun med 80, jeg strikker med et skotsk garn fra Danmark (!), hun med knitpicks palette. Og jeg har justert det litt etter sånn som jeg pleier å strikke mønstervotter: "Sømmen" ligger på nedsiden av håndflaten på begge vottene i stedet for på hver sin side, og jeg velger å ta av 13 masker til tommel på ekstra tråd i stedet for å strikke 13 masker over med kontrasttråd. Fordelen som jeg ser det er at jeg slipper den løse tråden fra hovedgarnet på baksiden - jeg legger heller opp 13 nye masker umiddelbart med hovedtråden.

---- Redigert 18.10.07 -------

Jeg må bare lage en lenke til nanettebs fantastiske flotte variasjon av den samme votten. Jeg sier bare: Gå ut og tolk!
----------

Det har vært noen deilige dager i Oslo. Jeg var også innom garnbutikken Tjorven på Majorstua. Fyttegrisen for en herlig garnbutikk! Omtrent som å komme inn i Pippi Langstrømpes godtebutikk, husker du den? Rad på rad med farger og slikkerier man ønsker å ta opp gullet og bruke. Og ikke visste jeg at Du store Alpakka hadde kommet med så mye nytt alpakkagarn i så herlige melerte farger! *Sukk*
Så stakk jeg innom Oslos rareste hobbyforretning, den i Pilestredet (husker ikke hva den heter). Nesten helt umulig å komme inn døra på grunn av ting&tang. Det jeg ønsket å finne var a) sokkestrekker, og b) syltynn heklenål som jeg kan bruke i perlestrikking. Eieren kunne ikke hjelpe meg med noen av delene, men hun foreslo en tynn metalltråd i stedet. Og perleposene klarte jeg å finne fram til sjøl.


Den lille rosa lappen har jeg brukt ståltråden for å få på perler. Fordelen er at man ikke har med seg perlene ned tråden, men trær de på etter hvert som man strikker.
En lur teknikk, men litt tidskrevende.

7 dager jobbing gir 7 dager fri

Mønsteret til disse latvisk-inspirerte vottene heter 'Sea Mineral Mittens' på grunn av fargene. Min tolkning er ikke akkurat det, sjømineraler, mer "lilla er ingen farge men en sykdom"-hønsestrikk fra 70-tallet. Men likevel er jeg veldig fornøyd med kombinasjonen, og garnet er supermykt, virkelig en skatt.

Problemet er at selv om garnet er veldig tynt, og jeg strikker vottene på 2 mm. blir 80 masker på omgangen for stort for meg. Så jeg strikker ferdig denne votten for en referanse både på garnkvaliteten og mønsteret, men velger å strikke et nytt par. Det paret må ha en mønsteromgang mindre, og så vil jeg ha en annen bunnfarge.

Lettere sjokka ...

Den siste uka har jeg tatt to strikketester, og jeg må vel si jeg har strøket glatt & elegant på begge! Hvordan er dét mulig? Jeg som strikker og strikker og strikker! Hva skal jeg gjøre for å bli en ekte strikkerske?

Først tok jeg Hildes strikkeavhengighetstest. Der skåra jeg 2 ... Men jeg lo godt, da, og det viser vel i hvert fall at om jeg ikke er strikkeavhengig så har jeg i det minste godt humør ...

Og på Merets blogg så jeg at jeg fikk anledning til å ta igjen det tapte slaget, og i hvert fall slå henne - hun var ikke helt fornøyd med resultatet. Og dette er mitt 8-0:

Are you a knitter?

You're a young knitter, just starting out. Welcome to the fold! Find yourself some nice soft yarn and grab a latte- it takes a while to finish a project but it's well worth it.
Take this quiz!

Dette resultatet lo jeg derimot ikke av! Jeg krever pengene tilbake!

Goodbye. Hello.

Farvell til Candle Flame Shawl. De siste mønsteromgangene var faktisk litt vemodige å strikke, jeg hadde endelig lært mønsteret utenat og det sto virkelig flammer av de kjappe pinnene. Sjalet er mykt som babyhud, det veier 150 gram og jeg har brukt 3 måneder på å bli ferdig med det. Siden jeg ikke har noe som er stort nok til å strekke det så har jeg måtte dampe det i form.
Modellen min heter Borghild, og hun syns det var både vakkert og varmt.


Men, det beste med å avslutte noe er selvfølgelig å få begynne på noe nytt :D Velkommen til meg 'Sea Mineral Mittens' og alle dere andre prosjekter.

Noe skal jo lønna brukes opp på ...

Jeg har vært på Pinnsvin Design (Bergen) i dag og brukt opp lønna mi. Det er dyrt å være avhengig :(

Jeg har kjøpt garn med navn som Topaz, Dried Plaster, Maize, Almond green og Damask. Planen er å strikke disse vakre vottene ... Som syntes er vottene litt skinnende, som om det er silke eller alpakke i garnet. Mitt garn som er Højlandsgarn fra Isager har ikke det, men dét blir også min vri. Jeg tenkte på Finull fra Rauma, men syns egentlig det er litt vel tykt for et så fint mønster. Så da disse superdyre nøstene bare lå der og skrek til meg så måtte jeg dra kortet, jeg.

Jeg er også invitert til å være med på (enda!) en KAL, 'Muir'-sjalet. Og har kjøpt garn til det også, og nye 5 mm tykke pinner i ibenholt. Jeg har noe vakkert Tvinni Tweed i gammelrosa liggende, men det ble for lite. Så da bruker jeg heller det rosa til - noe annet.
Jeg valgte en mosegrønn farge i stedet, også i Twinni Tweed.

Men, ingenting skal opp på pinnene mine før jeg er ferdig med Candle Flame Shawl (og det er ikke mange omganger igjen, hurra!). Neste uke reiser jeg noen dager til Oslo og da skal ett av disse nye prosjektene være plassert på pinnene mine.

Æsj! Mangler 5 gram :(

Skal bare klage litt ... Ikke mye, bare si at jeg har fått et lite problem.

Jeg har kommet over fantastisk mange flotte sokkemønstre på nettet, og selv om jeg neppe trenger flere ullsokker og selv om jeg liker godt bare å strikke den ene av paret for å strikke på noe som er vakkert så er det irriterende når jeg først har bestemt meg for å strikke et par at det ikke er nok garn.


'I love Gansey'-sokkene er et mønster man får når man deltar i Six Socks Knitalong, og det skal være nok med 100 gram. Men det er kanskje for folk med forskjellig lengde på føttene ;/ Eller kanskje designeren bare glemte å nevne at det er et flott bidrag til Single Sock Liberation Movement ...

Bare for å ha sagt det, garnet er fantastisk (fra handpaintedyarn.com), og mønsteret er også utrolig vakkert. Jeg har bare ikke bestemt meg for hva jeg skal gjøre: Strikke den andre og spe på med noe annet garn på tåa? Legge den bak meg, det er likevel bare en gul sokk?

--- Ed 8.10.07 ---

Har bestemt meg for å legge denne - gule - sokken bak meg. Jeg syns mønsteret er veldig vakkert så ved høve skal jeg strikke det igjen. Jeg har til og med funnet meg et annet garn.

Og hvem vet, kanskje det dukker opp mer gult garn en eller annen gang i min framtid?