13.10.16

Bokverket Selbuvotter

Med boka Selbuvotter av Anne Bårdsgård har Norge fått sitt største bokverk for strikkere og strikking. Ikke bare er bildene og oppslagene de beste jeg har sett i noe strikkeverk, men tekstene og det alvoret strikking og en særlig tradisjon er omhandlet gjør meg utrolig glad på vegne av Museumsforlaget, forfatteren og bokdesigneren. Og for framtidige verk.
Som mønstermekker blei jeg umiddelbart inspirert. 

Teksten 

En bok om strikking må, tenker man, inneholde masse strikkemønstre, noe som ofte går på bekostning av teksten. Men hvis man tenker på en klassiker som Vibeke Linds Strikking er blandingen av tekst man kan fordype seg i, inspirerende bilder og strikkemønstre en perfekt miks for at boka skal bli unnværlig på sikt.

Det er få reine vottemønstre i boka, men 95 prosent (?) er diagrammer og bilder, arrangert i grupper som forsiden av votten, hånda, sidene, mønstersnutter som fyller ut. Det er gode tekster om strikkere som har utmerket seg med originalitet og blitt stående med egne rapportnavn, Solveig Evjemo og hennes Pikevotter, Ingeborg Evjen Brennås' Herrevott med votteros for å ha nevnt to. Det er også presentasjon av noen av alle de som har strikka selbuvotter for salg gjennom tidene, man har jo bare lyst til å klemme Kallarstrøførkjenn!

Det er en langt innledning om kjennetegna på en selbuvott (se lenger ned om akkurat den delen) der forfatteren øser med seg av et overraskende rikt tilfang. Tenk at det fins så mange forskjellige måter å strikke tommelen på? eller sidestolpene? alle mulige versjoner av stjerne og roser?
Oppslag fra boka Selbuvotter

Det er også sjarmerende at det er brukt lokale ord og begreper. Selv om jeg ikke forstår alt (og kan slå opp i en oversettelsesliste som følger med) så skaper det en slags nærhet til innholdet: Sånn gjorde dem der, sånn sa de det der.

Bildene og oppslagene 

Det er en sjeldent praktbok når det gjelder bildene! Ikke bare veldig gode og opplysende - i begge meninger av ordet, og inspirerende og informative. Og mange. Så mange faktisk at det er vanskelig å fokusere på siden, øyet løper fra den ene godsaken til den andre. Det ser ut som det er forfatteren selv, Bårdsgård som har fotografert de fleste vottene.
Foto: Anne Bårdsgård

Jeg liker også veldig godt hvordan bildene med vottene er satt opp i rutemønster. Artig hvordan strikkingas vesen underbygges i bildebruken. Og som en vott har oppslaget en håndflate og en håndbak, det nærmer seg det geniale her. Hvis det er Bodil Mostad Olsens idé, hun står som designer av boka, hatten av for layouten. Det fungerer veldig godt.

Kildene

Helt siden debatten om amerikanske Terri Sheas bok Selbuvotter, Tori Seierstads alternative vott Selbuvott or not og hva en selbuvott er har jeg hatt en interesse for kildene til påstanden om hva en selbuvott er. Hva som skiller selbuvotten fra andre mønsterstrikka votter, både i Norge og de andre landene rundt Nordsjøen og Østersjøen som vi har utveksla mønstersnutter med.

Debatten vi hadde rundt Terri Shea sin bok da den kom i 2011 er et selvfølgelig bakteppe for denne diskusjonen. Hva er det konkret i Terri Sheas votter som ikke gjør dem til selbuvotter?
Selv etter å ha lest teksten godt skjønner jeg fortsatt ikke forskjellen mellom votter fra Selbu og fra Setesdal, det vil si Annemor Sundbøs samling og dermed Terri Sheas Selbuvotter - biography of a knitting tradition. Er det jeg som er usedvanlig treg, eller kunne noen forklare det for meg?  

Jeg har skrevet om denne diskusjonen før og skal ikke ta det opp mer her, men det slår meg når jeg leser teksten at ved å gjøre selbumønstrene til unike for et område og en tid, er boka med på å bunadifisere en side ved norsk strikketradisjon. Det mest positive man kan si om det er at selbumønstrene kommer hjem. Terri Sheas bok er - på mange måter - et amerikansk syn på norsk strikketradisjon, og hun skal ha ære for å ha laget den første boka, den boka vi alle i Norge savna i 2011. 
Det negative er selvfølgelig at vi får diskusjoner om hva som er lov og ikke, hva som kan kalles selbustrikking. For de av oss som er tøffe i trynet gjelder det selvfølgelig at regler er til for å brytes, mens de som tror at dette står skrevet i granitt holder seg sjøl tilbake og får ikke være med å leke videre med den unike strikketradisjonen strikkere før oss har gitt oss i garn og med pinner. 
Men - nå diskuterer jeg med boka, jeg omtaler den ikke.  

Jeg er også veldig fornøyd med at Bårdsgård ikke prøver å tolke tegnene som er brukt i vottene som endel av en folketrua, men holder seg til historiske og etterprøvbare fakta. 

Helheten

Annemor Sundbø skriver i Usynlege tråder i strikkekunsten, s. 97:
Bestemora mi strikka reinsdyrskofter til heile familien i 1930-åra. Mange naboar kom og ville låne mønstra hennes. Men nei, "strikk heller dykkar eigne reinsdyr" svara ho.
Personlig er jeg nok en av dem som ville blitt forutretta av en sånn beskjed, selv om jeg skjønner at en sånn streng mening gir rom for mer skapelse. Denne boka er derfor som laga for sånne som meg som kan gå til kilden og låne reinsdyr, tell (trær på selbu lærte jeg her om dagen), roser, stjerne, dyr ...

Hvem visste det fantes så mange varianter på tell?! Klart det må brukes. 
For meg som mønstermekker er dette en opplagt kilde til mange nye plagg, og at forfatterens ord (s. 11) 
Det er mitt håp at dette skal bli en praktisk anvendbar mønstersamling, ei stor rosbok for vottestrikkere i lang tid framover
også omfatter oss som ønsker å bruke mønstersamlinga på andre plagg enn votter.

Bortsett fra ankerpunktet mitt om bunadifisering av selbumønstrene er dette den vakreste, mest helstøpte boka jeg har sett om strikking i Norge. Den minner litt om den boka som heter Knitting in America som kom ut på begynnelsen av 2000-tallet; den tar strikking på alvor og det er en glede å kunne gi den bort til venner og bekjente, til og med ikke-strikkere.
Takk, denne boka har vært savna.

Hvis du vil lese en annen omtale av boka, les Wenche Roalds her.

Bemerk: Denne boka kom til meg som anmeldereksemplar. 

3 kommentarer:

  1. Dette er et praktverk av ei bok! Takk Ann, for alt du skriver om boka, jeg kan skrive under hvert ord! Jeg er heldig å får forfatteren og votteutstillingen på besøk i november, og jeg gleder meg!
    P.S. Bårdsgård er bibliotekar og kollega fra nabokommunen - er det rart vi er stolte!?

    SvarSlett
  2. Oh, I hope this will be translated into English! I could manage the patterns without it, but the stories ...

    SvarSlett
    Svar
    1. I just asked them, and no, there are no plans. Sorry!

      Slett

Jeg blir kjempeglad for alle kommentarer, selv om jeg ikke svarer hver i sær :)
Dessverre har jeg måtte skru på ordrebekreftelse fordi jeg får så innmari mye spam. Håper ikke dette gjør det altfor vanskelig for deg å kommentere.