Uoriginal - og kanskje stolt av det?

Med fare for å gjenta meg sjøl, vi står på kjempers skuldre, alle vi strikkere. Vi er i en lang tradisjon og det skal godt gjøres å finne opp noe nytt, samme hvor mange rettighetsdebatter vi har.
Sjøl kan jeg ikke tenke på en eneste ting jeg har gjort som har vært helt og totalt mitt eget, fra form til bruksområde til fargevalg ... ?

Irmelin har vært på besøk i Mandal, og dytter vennlig til meg for å fortelle at noen der har strikka sjalet mitt i deres lokale garn.

Vakkert sjal ;D

Og jeg har fått en forespørsel fra Sverige om sjalet mitt kan brukes i en opplæringssammenheng. Jeg føler ikke noe tilhørighet til dette sjalet, jeg fikk låne diagrammet av Rauma og jeg eksperimenterte med en form som mange, mange før meg hadde gjort.

Forskjellen mellom disse to er at de ene spurte, de andre ikke, men ellers er det ikke noe problem. Jeg liker som alle å få klapp på skulderen for mitt bidrag, men mønsteret er ellers gratis og alle som ønsker det må gjøre akkurat som de vil med det - uten å gi meg beskjed. Jeg vet det er mange designere som har et mer formelt krav til sine mønstre, det burde være greit at vi er forskjellige. Men det er hyggelig å få beskjed :D

Og det var veldig hyggelig av Irmelin å se meg sjalet mitt, ta bilde og gi meg beskjed. Og Sjølingstad Uldvarefabrikk, det er et veldig vakkert sjal noen hos dere har strikka!