5.7.15

Shetland Textile Museum, Lerwick


Er ikke den vakreste velkomsten du kunne tenke deg? En Fair Isle-strikka genser som står utafor museet. Og for å ha sagt det, døra er på andre siden, hvem som helst kan knabbe genseren uten å bli oppdaga.

Men de er en mer pragmatisk inngang også, Shetland Textile Museum ved inngangen til hovedstaden på Shetland, Lerwick. 


Kanskje det minste huset på Shetland, og det sier ikke lite - de hadde små hus å fyre opp i. Ikke så rart når de ikke har trær og ikke har hatt det på mange år. sånn cirka 2000 år. De fyrte tidligere med torv, men nå har de både olje og vindmølleparker og torven brukes først og fremst til å gi øl smak i produksjonen.
Så det sier seg sjøl at det er praktisk at hus var laget i stein og at de var små. Museet består av fire rom, og likevel klarte jeg å være der i nesten to timer.


Jeg visste for eksempel ikke at Shetland har som Hebridene en lang tradisjon i tweed-produksjon, og det veves fortsatt noe tweed på fabrikken til Jamieson's of Shetland (de som spinner Spindrift) på Sandnes. Tweed er utrolig interessant hvis man er fargenerd som jeg er. Det ferdige stoffet har ofte et stort fargespekter, og når de settes sammen får man uttrykk som overrasker, og som skiller seg ved strikking som ofte er i blokker. Tweed er farget av naturen, og jeg tror at mye av garnet som produseres på Shetland starta med tweed. Fair Isle-gensere har mye av tweed-uttrykket i seg.

Men, jeg må videre, det er to rom i annen etasje også.




Mange har sikkert hørt om blokkeutstyr for jakker og gensere på Shetland. Så vidt jeg kan se var det ingen mulighet for å strekke noe her, altså vaske og dra ut jakka for at den skulle bli større. Jeg tolker dette som et tørkestativ. Da blir ulla fin og rett, den kan legges rett i papir og sendes til rike kjøpere i London.

Som den klippekant-gærningen jeg er måtte jeg sjekke baksiden av jakka - hvordan var den klipt opp? Var det brukt den metoden jeg (bare) har sett i en bok av Alice Starmore, der klippekantmaskene bare snurres rundt pinnen, brettes inn og sys ned på baksiden? Nei, det var ikke det, dette var en helt normal klippekant, uten symaskin. Men det var fint å se de ikke engang hadde brydd seg om skjule klippekanten på baksiden.

Jeg kom i snakk med Barbara Cheyne som satt og strikka tradisjonelt med belte og lange stålpinner, nede i butikken. Hun fortalte at hun hadde lært at baksiden skulle være like pen som forsiden, og det var jo absolutt ikke denne. Så jeg lurer, kanskje hennes utsagn er uttrykk for "nymotens greier". Altså bare 50 år gammel tradisjon mot 150 år i jakka over?
Jeg veit ikke, jeg bare spekulerer.

De hadde to flotte utstillinger oppe i år også, en med den fiktive ryggsekken, med et strikka liv, og en annen der strikkere på Shetland presenterte viktige plagg i sitt strikkeliv.


Noen hadde valgt tanter, noen mødre og bestemødre, andre hadde valgt personer som hadde betydd mye for dem. Det var en veldig personlig utstilling og en som passa strikkinga vesen helt ypperlig.


Jeg sa at huset besto av fire rom. Men egentlig besto det av fire rom og et kott. Og i kottet hang dette vakre bildet. Alle rullingsene du ser på bildet er farger fra sauer, ingenting er overfarga. Er det ikke vakkert? Jamieson & Smith har en kolleksjon med garn på 9 ufarga garnnøster, men dette er jo enda mer utrolig. Farger er så mye.


Som sagt kom jeg i prat med Barbara Cheyne som strikka tradisjonelt med belte og lange stålpinner. Ikke noe for meg som strikker med rundpinner og magic loop, men jeg syns det er interessant og flott at de gamle metodene holdes i hevd. Selvfølgelig.

Men vi hadde en givende samtale om klipping og klippekant. Hun bretta ut klippekanten på sin jakka, strikka av ei venninne, og i garn som inneholdt nylon. Og det var bare brukt heklemetoden og ingen symaskinkant - jeg forundres hver gang jeg kommer over at det er mulig. Men den var godt brukt, fortalte hun, og det var ingen antydning til at det skulle glippe noen steder.

Og dere lurer sikkert på det samme som meg, er det lov å ta med de pinnene på flyet. Og ja, det er det ;)

På museet kjøpte jeg den flotte blondeboka (det var et eget monter med blondestrikka undertøy og sjal i andre etasje) som jeg nevnte i går. Og - jeg skal komme tilbake til den. Og i tillegg hadde de garn fra lokale småprodusenter. Dette garnet fra Fair Isle (som vi ikke besøkte denne gangen) er riktignok spunnet i England, men for noen nydelige farger. Som fra bildet over, det er ufarga garn


fra frittgående sauer.

Er du i nærheten anbefales museet på det varmeste. 

5 kommentarer:

  1. Hvor er det et spændende visit du er på, drømmer om at komme en tur til Shetland en dag... I mellemtiden er det dejligt du blogger om alt det jeg gerne vil se :-)

    SvarSlett
  2. Kjekk lesning dett. Jeg strikker bare i ull til kofter så jeg slipper å sy (har ikke maskin). hekler og det funker så fint. Pent blir det også.

    SvarSlett
  3. Så fin og herlig tur du har vært på - for en inspirasjon det må ha vært :) trivelig blogg

    SvarSlett
  4. Spændende at møde andre strikketraditioner - og hvor er de mere holdt i hævd end på Shetland ? De har åbenbart også stor tillid til folk (genseren udenfor huset).

    SvarSlett
  5. Tak for rundturen på museet. Vi var i Scotland i år - de indre hebrider - og er enige om, at Orkney- og Shetlandsøerne er en anden tur - forhåbentlig snart.

    SvarSlett

Jeg blir kjempeglad for alle kommentarer, selv om jeg ikke svarer hver i sær :)
Dessverre har jeg måtte skru på ordrebekreftelse fordi jeg får så innmari mye spam. Håper ikke dette gjør det altfor vanskelig for deg å kommentere.

Og lageret økte …

Eller lager? Er det noe hyggelig ord for alt det vakre garnet jeg har hjemme?  Mens jeg tenker litt mer på det ordet kan jeg fortelle om d...