En reise med sjal

Maria som har podcasten Stitched in Sweden (hun er amerikansk så hun snakker engelsk) har designa et par blondesjal. Jeg strikka første, Swedish Spring-sjalet for en måneds tid siden, og plutselig var jeg bitt av sjalbasillen igjen. Da hun publiserte sjal nr to i løpet av kort tid og annonserte en samstrikk i mai kasta jeg meg på Lattice.

Det er veldig deilig å strikke andres mønstre fra tid til annen, og ikke minst å strikke noe som er lett og kan fraktes med overalt. I motsetning til mine jakker ... Siden jeg også deltar i en annen samstrikk for tida ("double dipping") der man skal strikke av lageret sitt fant jeg fant jeg fram noe entråda garn fra svenske Järbo som jeg har hatt liggende en stund, Gästrik.

Sjal er det optimale reisestrikketøyet.

På kajakktur

På parsellen 

Og så fikk det være med meg til Berlin og Berlin Yarn Festival 2015. Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle bli ferdig med det i løpet av de dagene jeg var der, og det klarte jeg også.

Maria-møte på Gardermoen

Men dette sjalet har mer ved seg enn at det har vært med meg på reise. På Gardermoen, på vei til Berlin, møtte jeg Ellen som skulle til Riga. Hun satt og strikket på Swedish Spring-sjalet som jeg nevnte over her. Så man kan si det var et møte mellom Ellen, Maria og meg.

Og ikke nok med det, en av dem som står bak bloggen til Järbo, Maja fra Majas manufaktur, var en av dem som var med til Berlin - heller ikke det visste jeg på forhånd.

Jeg fortsatte å strikke overalt, også under truende skyer.

På søndagsmarkedet i Berlin

Med kaffe i Potsdam

Og endelig, der kunne jeg felle av siste maske og begå turistting. Men det er noe med oss strikkere. Vi ser strikking overalt og ut av parken til slott Sans Souci så jeg en modell som ba om å få et sjal over skuldrene.

Dette beviser at elskerinner lever evig ...

Jeg må innrømme jeg har litt dårlig samvittighet fordi jeg brukte henne som modell, parken står på UNESCOs verdensarvliste så jeg burde vist mer respekt. Jeg kvapp skikkelig da jeg sto og danderte og jeg plutselig hørte politi-sirene!

Og nå er endelig sjalet ferdig.

Sjalet er strekt vått ("blokka")

Og alt som var rynkete er nå som viktoriansk blonde

Klar, ferdig, bruk

Mønsteret er veldig enkelt å følge, med gode diagram som er enkle og intuitive hvis man er god på å lese sjaldiagram. Sjalet mitt veier 76 gram, det vil si at jeg faktisk har nok igjen av garnet mitt til å lage enda ett ... Og jeg er veldig fornøyd med garnet også. Det passer kjempebra til blondesjal, og det var veldig bra at jeg hadde akkurat disse to fargene, lys- og mørk grå.

Det eneste jeg hadde problem med i mønsteret var at jeg ikke skjønte hvordan jeg skulle strikke hjørnet nederst. Det er forklaringer i mønsteret, men jeg måtte improvisere - i hvert fall følte jeg at det var det jeg gjorde. Kanskje det burde vært med noen bilder eller en lenke til en Youtube-video akkurat der?

Men nå kjenner jeg at det er på tide å designe et eget sjal snart, dette var moro.