3.10.13

En samstrikk er over

I august tok Yvonne iniativ til en samstrikk (KAL) av jakka mi, Villsauene på Runde, inne på Ravelry. Hun spurte meg på forhånd, og vi tenkte vel begge to at om det kom noen som ville være med og leke så ville det være moro. Litt over 80 meldte sin interesse, og så vidt jeg kan se på Ravelry var det 34 som blei ferdig. Som strikka ei jakke - barnejakke, ja, men jakke, med oppklipping og knapper! - i løpet av september. 

Jakka og lua er strikka i alpakka. Som jeg forsto det var det en særlig utfordring for Mayalilla at den blei strikka i alpakka, og at det var vanskelig i forhold til symaskinen. Men med tips om matpapir under sømmen som skulle klippes og heiarop fra sidelinja på samstrikken kom alle sauene i havn.  
For meg som mønstermekker er det ikke bare en glede over at andre strikkere liker det jeg mekker, men det er også en utfordring (ikke et problem, men en jobb). Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om det her og krydre med noen vakre bilder av de ferdige jakkene. 

EricaGs kaunijakke. Vrien er at hun har brukt Kauni som bakgrunnsfarge. 
Jeg har bare så vidt et par-tre år på baken som mønstermekker. Som så mange andre har jeg kommet litt tilfeldig inn i dette, selv om jeg faktisk har avslagsbrev fra de store garnleverandørene fra 80-tallet - så spiren har ligget der en stund. 

Håndspunnet villsaujakke. Jeg gjenter: Denne jakka er strikka i garn som blei håndspunnet i løpet av september for så å bli strikka. Kudos til Spona
Dette har jeg ingen utdannelse i, eller bakgrunn fra noe. Det jeg kan er å skrive tydelig (jeg har noen år som frilansjournalist på baken) og ta gode bilder, men å skrive strikkemønster som formidler prosessen fra a til å og ikke minst, å lage diagram - det er der jeg må jobbe hardt, hardt, hardt. 

Strikka i str 3 år i Wollmeise av Rampusen. En skikkelig fin guttejakke. 
Det jeg oppdaga da jeg lagde Sinnasaujakka i fjor var at jeg fikk med meg mange, også de som ikke tilhører min generasjon, men yngre, ferskere strikkere. Jeg kunne ha skrevet mye om det, men hovedpoenget er at jeg tror jeg fikk med mange fordi mønsteret er veldig pratsomt. Det er mye ord og forklaringer. Sauer er fint, men det hjelper jo ikke hvis folk ikke kan strikke dem. 
Med Villsauene på Runde er det - igjen bare tror jeg - en blanding av sauer og farger, men også at mange kjente til at jeg lager ordrike mønstre. Og litt flaks.

Maggeduttis regnbuevillsau i Silja sokkegarn
Gjennom hele samstrikkinga var det folk som kom opp i problemer fordi jeg ikke hadde formidla  delene entydig. Og jeg avslutter denne samstrikkinga med en innsikt i at jeg har en slags diagram-dysleksi. Fins det ikke, så har jeg funnet det opp. 
Det blei mange misforståelser, og ikke fra de erfarne strikkerne så mye fordi de "bare juksa litt", men de som var usikre og hadde kjøpt mønsteret for å bli ledet igjennom. Så mange at jeg var nødt til å ta ned mønsteret en uke for å rette opp i det. Og mønsteret og jeg vant på det. 

For jeg har stridd med å formidle innholdet, overført hva som skjer på de forskjellige plassene i jakka, og strikkere har vært superkule og avslappa i forhold til det. Jeg tror ikke jeg har hørt et eneste uvennlig ord. Mye rart, det skal sies, men det virker som strikkere har en høy toleranse for alt som kan gå galt går galt. Og så tror jeg mange av de ferskeste strikkerne tror at problemet ligger hos dem, og ikke i mønsteret. 

Bluebeginnings har vært en av dem som har vært mest aktiv i forhold til å spørre når noe har vært uklart, og kommet med konstruktive forslag. Hun har skrevet om vrangbordsmasker, fellemasker, hvor startet og slutte på diagrammet - og i det hele tatt, vært en super sparringspartner.  
Og for meg som mønstermekker er det et større problem. Som en i tråden sa det: 
- Jeg har veldig lav terskel for å gi opp, så når jeg møter noe jeg ikke forstå kyler jeg strikketøyet i veggen. 
Eller noe sånt ;) Uansett, veldig viktig lærdom for meg som mekker. Hvis mønstrene mine blir så frustrerende at de legges i den store haugen av UFO'er (uferdige objekter) er sjansene for at hun kommer tilbake til den eller meg veldig, veldig små. Hvem orker frustrerende strikkemønstre? 

Auds sauer i Finull. Aud strikka likså godt tre, hun. 
At et ti-talls strikkere har lyst til å strikke ett av mine mønstre er jo som om et ti-talls strikkere påtar seg en jobb, og det gjør de gratis for meg! Snakk om flaks, for meg. Og det aller, aller beste? Kanskje jeg har klart å få med noen over to the dark side - oppklipping av strikketøy. Det er ikke det minste farlig, når det først er prøvd en gang.

Parallelt med KAL'en har noen teststrikka 2 større modeller; de kommer som tillegg til de små, men på eget mønsterark. Så har du kjøpt de små størrelsene vil du få de store når de publiseres i løpet av en uke eller to. 
Men hvordan det skjedde skjønner jeg ikke, jeg hadde jo bestemt meg for ingen flere sauer nå. Men nå er det slutt, ingen flere sauer fra meg nå. Løfte!

Marion er en av flere som har teststrikka en av de større modellene av jakka. 
Og den tråden med over 1000 poster står der ennå. Hvis det er noe du lurer på så er det helt sikkert besvart der. Og selv om samstrikkinga er over går det fortsatt an å gå inn og spørre hvis det ikke allerede er tatt opp. Det er mange som trenger mer tid på seg. 

10 kommentarer:

  1. Tusen takk for oppmuntrende ord, trøst og hjelp :) På tross av små hindre underveis ble det en positiv opplevelse. Og takk for supert mønster - du er flink!

    SvarSlett
  2. Tusen takk for at du har laget et mønster som er så utrolig iøyenfallende at man bare MÅ strikke det. Tantebarnet mitt har vært ute på reise med sin nye villsaujakke, og i følge foreldrene har det haglet med rosende kommentarer og spørsmål om hvor mønsteret er å finne :)

    SvarSlett
  3. Fantastiske jakker:-)
    Spennende å lese om dine erfaringer som mønsterskriver. Jeg må si jeg har veldig stor respekt for dere som skriver mønster, det er en jobb. Selv er jeg blandt dem som bare mekker det til om jeg støter på problemer, eller rett og slett bare strikker etter bilder. Det kan jeg gjøre fordi jeg har lang strikkerfaring, det vil si lang prøve og ikke minst feileerfaring. Men jeg kunne aldri skrevet ned et langt, omfattende og forståelig mønster. For hvordan skrive ned erfaringene som liksom sitter i fingrene? Flott at du gjør det, og flott at du får nye strikkere med deg, og flott at du lager mønster de forstår. Strikking er gøy! Takk for inspirasjon:-)

    SvarSlett
  4. og nå - over til UGLER!

    SvarSlett
  5. Takk for en gøy strikkemåned! Nå er villsaujakke nr. to på pinnene. Flott at du engasjerte deg sånn i samstrikken. Ønsker deg en god helg!

    SvarSlett
  6. Moro med samstrikk, og så skjønner jeg godt at man vil strikke sauer - de er jo flotte dyr :)

    SvarSlett
  7. Marie6.10.13

    Hei!
    Mormoren min strikket en kofte til meg som hun la på et par cm i lengden etter at vi ble enige om det. JEg visste naturligvis ikke hva det innebar, og jeg sitter nå med en kofte jeg gjerne skulle brukt, men som er akkurat for lang til at det er spesielt fint. Den sitter ikke fint på i det hele tatt, og jeg lurer på om det er mulig å rekke opp og gjøre kortere? Det er en fanakofte.

    SvarSlett
  8. Så utrolog mange fine varianter av den flotte jakken du har designet! Det må jo være så utrolog moro for deg!

    Ønsker deg en fin dag!

    Hilsen Ingrid

    SvarSlett
  9. So mange fine jakker det har blitt strikka. Og du lagar so mange fine mønster. Keep on!

    SvarSlett

Jeg blir kjempeglad for alle kommentarer, selv om jeg ikke svarer hver i sær :)
Dessverre har jeg måtte skru på ordrebekreftelse fordi jeg får så innmari mye spam. Håper ikke dette gjør det altfor vanskelig for deg å kommentere.

Og lageret økte …

Eller lager? Er det noe hyggelig ord for alt det vakre garnet jeg har hjemme?  Mens jeg tenker litt mer på det ordet kan jeg fortelle om d...