Jeg har problemer med å fatte at jeg ikke klarte å komme meg gjennom Rhinebeck denne gangen heller! Enda vi var en gruppe med en svært så systematisk svenske:
- Sånn går vi! sa hun og pekte på kartet.
Og det gjorde vi, og likevel ...
Men det er så enkelt som at det er for stort og altfor mye og se. Og så er det så mange mennesker å treffe.
Og ikke minst, så må man jo prøve. Vår systematiske svenske, Maria, ble totalt forelska i en håndtein og det var så vidt vi klarte å dra henne fra boden. Altfor mange flotte å se. Og prøve. Og kjøpe ...
For øvrig må jeg nevne at ikke uten grunn ble Marias genser gitt mye positiv oppmerksomhet. For det er også endel av Rhinebeck, at man ser så mange fine ting man har lyst til å strikke.
Som vanlig er det en fryd å gå rundt og sniktitte på folks prosjekter. Jeg veit ikke hvilket sjal dette var, men fargene var i hvert fall nydelige. Dette er fra Ravelrytreffet som varer ca 1 times tid - der man man treffer igjen alle folka fra i fjor. Mer posering derfra i morgen.
Og så var det endel dyr. Ikke noe jeg prioriterte, men når det sto en lama rett foran meg klarte ikke heller jeg å la være å ta et portrettfotografi.
- Hvordan ser man egentlig forskjell på en lama og en alpakka?
- Ulla på alpakkaen er mykere.
Heldigvis ikke bare meg som ikke ser forskjellen ;)
Det er ganske mange boder på festivalen (jeg gjetter i overkant av 100). Mange av dem er godt besøkte, mange av dem er ganske så tomme. Og så er det et par stykker som utmerker seg. Socks that Rock (som jeg ikke skjønner) og Sanguine Gryphon (som jeg skjønner <3) er to av de bodene. Bildet over viser køen på morgenen.
Da vi steg av bussen fra New York (det tok 2,5 t å kjøre) løp vi som gale til Sanguine Gryphon-boden. Den var full, og vi snakker minutter etter åpninga. Til og med jeg så galskapen i å bruke et par timer i kø der så vi gikk heller en runde. Da jeg kom tilbake etter 4 timer var det bare 40 minutters ventetid. Siden jeg hadde bestilt garn på forhånd måtte jeg bare ta meg tida, men det er faktisk alltid veldig hyggelig å stå i en garnkø fordi man treffer likesinnede og kan snakke strikking og garn.
Men nå har jeg vært der tre ganger. Fjerde gangen skal jeg klare å nå igjennom alle bodene, helt sant (særlig hvis jeg ikke bruker tid på SG-boden ;p)!
- Sånn går vi! sa hun og pekte på kartet.
Og det gjorde vi, og likevel ...
Men det er så enkelt som at det er for stort og altfor mye og se. Og så er det så mange mennesker å treffe.
Og ikke minst, så må man jo prøve. Vår systematiske svenske, Maria, ble totalt forelska i en håndtein og det var så vidt vi klarte å dra henne fra boden. Altfor mange flotte å se. Og prøve. Og kjøpe ...
For øvrig må jeg nevne at ikke uten grunn ble Marias genser gitt mye positiv oppmerksomhet. For det er også endel av Rhinebeck, at man ser så mange fine ting man har lyst til å strikke.
Som vanlig er det en fryd å gå rundt og sniktitte på folks prosjekter. Jeg veit ikke hvilket sjal dette var, men fargene var i hvert fall nydelige. Dette er fra Ravelrytreffet som varer ca 1 times tid - der man man treffer igjen alle folka fra i fjor. Mer posering derfra i morgen.
Og så var det endel dyr. Ikke noe jeg prioriterte, men når det sto en lama rett foran meg klarte ikke heller jeg å la være å ta et portrettfotografi.
- Hvordan ser man egentlig forskjell på en lama og en alpakka?
- Ulla på alpakkaen er mykere.
Heldigvis ikke bare meg som ikke ser forskjellen ;)
Da vi steg av bussen fra New York (det tok 2,5 t å kjøre) løp vi som gale til Sanguine Gryphon-boden. Den var full, og vi snakker minutter etter åpninga. Til og med jeg så galskapen i å bruke et par timer i kø der så vi gikk heller en runde. Da jeg kom tilbake etter 4 timer var det bare 40 minutters ventetid. Siden jeg hadde bestilt garn på forhånd måtte jeg bare ta meg tida, men det er faktisk alltid veldig hyggelig å stå i en garnkø fordi man treffer likesinnede og kan snakke strikking og garn.
Men nå har jeg vært der tre ganger. Fjerde gangen skal jeg klare å nå igjennom alle bodene, helt sant (særlig hvis jeg ikke bruker tid på SG-boden ;p)!
Det verkar som om du varit i himmelriket! gissa om jag blir frestad att följa med nästa år!
SvarSlettHøres jo så utrolig herlig ut! Skulle ønske jeg også kunne ha vært der. Arrangeres det en gang hvert år? :)
SvarSlettAnna, ja.
SvarSlettDet kan være svært at nå det hele, når det hele også er så spændende at man liiiiige skal kigge lidt mere.
SvarSlettDet lyder nu, som om I fik set en hel del alligevel. Glæder mig til flere billeder og til at se, hvad du fik med hjem ;)
Litt misunnelig nå, kjenner jeg. Kanskje jeg får meg en tur dit en gang og?
SvarSlettVille bare nevne at det fine sjalet nok enten er Stripe Study Shawl eller Different Lines av Veera Välimäki.
Jeg skulle til å si akkurat det samme som Rannveig :) Også om sjalet! Stripe Study var det jeg gjetta på.
SvarSlettGalet!
SvarSlettHärligt!
Så kjekt! Gleder meg til å se flere bilder!
SvarSlettSer ut som du har kost deg masse utifra koffert bildet :)
SvarSlettA Llama has bigger, longer ears and a longer nose than an Alpaca:-)
SvarSlettÅ, vad mysigt ni verkar ha haft!
SvarSlettDet må da være dette sjalet du knipset:
SvarSletthttp://www.ravelry.com/projects/weetsie/stripe-study-shawl
Hadde nylig lagt det til mine Ravelry-favoritter, på grunn av de fantastiske fargene.
Høres ut som dere har hatt en flott tur!
Åååh vad jag blir sugen. Är det en specialbuss ni tog eller reguljär? Vartifrån NYC går den?
SvarSlettDet må ha vært en fantastisk opplevelse selv om du hadde vært der før. Morsomt å lese om det du har opplevd og å få se bilder derfra.
SvarSlett