29.4.11

Mønstermonster (Norwegian Knitting Design)

Fra strikkebokhylla mi
Jeg er et monster etter strikkemønstre, særlig flerfarga mønstre.
Og som så mange andre har jeg fått øynene opp for strikketradisjonen fra de baltiske landene. Som Merike Saarnit sa det i intervjuet med Wonder Mike: Nancy Bush har virkelig satt estonisk strikking på kartet; alle i hele verden som bryr seg om sånt veit nå hvilken utrolig skatt de forvalter. (Og nei, hvis du ennå ikke kjenner til Nancy Bush så er det ikke kona til han der, du veit, han ... åh, hva er det han heter ...;p)

Vi i Norge er så stolte av vår tradisjon, og det har vi selvfølgelig all grunn til. Selbu er blitt et engelsk ord som betyr noe. I forhold til folketallet syns jeg vi (det store vi) har klart å sette strikking på kartet. Vi har strikkere som Unni S. Dale med blant annet mariusgenseren sine, vi har Per Spook, og det skulle ikke forundre meg om en del av de nyere norske strikkedesignerne også har et visst ry utenlands.
Og så har vi skribenter og samlere som Annichen Sibbern Bøhn (en oversiktsartikkel i pdf som lastes ned på maskinen din) og Annemor Sundbø. Og amerikanske Terri Shea.

Gjenopptrykk og oversatt
Terri Shea har som nevnt tidligere bestemt seg for å oversette og trykke opp boka til Sibbern Bøhn, og den er for salg nå. Prisen på litt over 100 kr er det jo ikke noe å si på. Spørsmålet er, trengs den? Trengs den? Alle strikkere, særlig oss mønsterstrikkere som ikke er så heldig å ha originalen, vil selvfølgelig si ja. Og så er det alle dem som har hørt om boka, og er nysgjerrig, de vil også si ja gjetter jeg. Og da er vel de fleste dekka; boka trengs.

Siden jeg var så heldig å få strikke den ene votten i boka så vil jeg også si at det er en grunn til å ha boka i bokhylla mi (men er jeg smålig som mener at vi som har strikka ting til boka, smått og stort, burde hatt kreditt? det er jo ikke vanlig å oppgi hvem som har strikka ting i bøker, likevel føler jeg meg litt, ikke snytt, men - oversett? No big deal, jeg kan fortelle det her, jeg, og vise fint bilde ;p).

Min. Faktisk ;)
Men det som slår meg når jeg ser igjennom boka er at det trengs noe mer enn dette. Hvis Norges strikkery aleine er basert på denne boka, da står det dårlig til. Jeg vil ha mye mer enn dette, og jeg trenger mer også.
Shea skriver at boka blei skrevet av Sibbern Bøhn i en tidsperiode hvor mange  strikkemønstre holdt på å forsvinne ut i det store tomme intet. Hun, Sibbern Bøhn, reiste land og strand rundt og samlet de hun kunne.
Boka er trykt opp flere ganger, og oversatt til engelsk tidligere, hvis det er et tegn så viser det at boka har vært viktig og populær.
Jeg skjønner - og innser - at boka i seg sjøl har fungert som grunnmur og ballast for alle seinere strikkere i Norge, og strikkedesignere. Men fordi jeg har sett strikkeskattene fra de baltiske landene, med bøker, hefter, avhandlinger, mønster på mønster på mønster på mønster, så får jeg en viss uro inni meg og lurer på om det er den norske selvgodheten igjen som slår til? Please, hvis du har noe konstruktivt å komme med i forhold til dette, skriv om det i kommentarfeltet - jeg er engstelig og trenger innspill!

Og så ønsker jeg at noen - mange - i Norge begynner å skrive om mønsterskattene våre, for det må være mer, si at det er mer enn dette? Mange av dem som er i boka til Sibbern Bøhn er jo ikke engang norske, de er enten kopier eller baltisk-svensk-inspirert, så vidt jeg kan se? Har du boka? Se på snuttene 62-65, de kunne vært henta fra Latvia eller Estland. Eller figur 66. Og figur 58, Hallingbord. OK, hvem kan si om det er originalt norsk eller finsk eller estisk, men når Sibbern Bøhn selv ikke reflekterer over det, må jo noen annen gjøre det?

Dette er ikke til forkleinelse av Terri Shea, som har gjort en jobb som burde vært gjort for lenge siden, å gjenopptrykke en norsk bok.

11 kommentarer:

  1. Jeg tror ikke det har vært så mye skriftlig materiale på strikkemønstre her til lands - votter, strømper og gensere var bare noe man kunne, det ble antakelig overført muntlig og det ble ikke skrevet ned, og så slang man på litt mønster hvis man hadde overskudd og fantasi - og sauer i flere farger.
    Og det er ofte vanskelig å si hvor mønstre stammer fra, de var på vandring og fulgte ofte handelsveier. Påvirkningen gikk i ulike retninger. Siden Norge var en avkrok, kom moter og trender fra kontinentet ofte sent opp hit, så sånn sett er det naturlig at mange av mønstrene her også er sett i andre land, uten at de er "stjålet" av den grunn.

    Men jeg blir også nysgjerrig på om det finnes mer historisk materiale. Vet at noen husflidslag har gjort lokal research og gitt ut hefter og bøker, har f eks sett en fin bok med samiske mønstre, men det finnes helt sikkert flere. Selbu husflidslag sitter helt sikkert på mer gammelt materiale? Og Kunstindustrimuseet har sikkert noe? Norges Husflidslag?
    Synd at det ikke finnes noe mer samlet. Det har sikkert sammenheng med at strikking har hatt lav status. Det er jo for eksempel underlig at det måtte en amerikaner til for å få trykket opp denne norske kulturskatten...

    SvarSlett
  2. Men annepålandet, da er det betimelig å spørre hvorfor strikking sto så mye høyere i kurs i det baltiske landene, i Sverige, i Finnland, i Russland, siden de har skrevet ned og tegnet dette så mye mer? Har de en annen akademisk innfallsvinkel til etnogafisk/folkekunst-stoff? Hva er forskjellen? Jeg bare spør, og jeg spør ikke retorisk, det er en ekte undring? Og jeg er ikke så sikker at strikking har hatt så lav status i Norge.
    Og kanskje jeg legger for mye vekt på mønsterstrikk, kanskje det egentlig er annen type strikking som er norsk?

    SvarSlett
  3. Litt usikker på mønsterstrikkene, men konstruksjoner ala skigensere som er mønstret og strikket rundt og så klippet opp til ermet/steeking, blir jo stort sett referert til som norsk måte. Norske skigensere er et begrep.

    Mulig du kan høre med Annemor Sundbø? Hun har jo gjort en stor innsats med bøkene sine.

    SvarSlett
  4. Jeg er like nysgjerrig som deg, Pinneguri. Dette kan jeg visst veldig lite om, merker jeg.....

    SvarSlett
  5. Godt spørsmål! Bra at nokon stiller slike spørsmål.

    Det er vel gjort ein del undersøkelsar lokalt ( gjerne ut frå Husflidslag rundt omkring ), men slik overordna er det vel ikkje så mykje fokus på slike ting.

    Ei lita avsporing, Ågot Noss har gjort veldig mykje arbeid i å kartleggje gamle draktskikkar ( altså bunadsrelaterte skikkar ) i fleire delar av landet. Ho har fått Kongens fortenestemedalje i gull for alt arbeidet. Finns det ingen som har gjort likande arbeid ang strikking? Annemor Sundsbø er den einaste eg kjem på, men eg kan altfor lite om alt dette.

    SvarSlett
  6. I recognize that mitten!! Terri had given me that mitten to knit but I could not figure out how to get the background pattern around the reindeer! I knit a different pattern instead ....well done!!!

    SvarSlett
  7. Jeg har tenkt litt på dette du spør om og tenker at kanskje det har noe å gjøre med garnprodusentene våre. Vi har relativt (iallfall i forhold til landet) store etablerte garnprodusenter som Rauma og Dale. Disse har holdt på siden rundt århundreskiftet, begynnelsen på 1900-tallet. De har jo hefter med tradisjonelle mønster, selbuvotter, genser, kofter osv. som selger like godt nå som når de ble publisert første gang. Så kan det være slik, at vi i Norge rett og slett ikke har hatt behov for strikkebøker om tradisjonene når det bare har vært å besøke nærmeste Husflidsutsalg/garnbutikk? Mens i land (nå beveger jeg meg ut på et området jeg vet lite om) som kanskje har flere og mindre spinneri har hatt et større behov for bøker? Nei, det er jo vanskelig å si, men jeg kan kanskje tenke meg at for strikkedesignere har det å bidra til hefter og oppskrifter hos garnprodusentene vært enklere enn å publisere bok, så det enkelt og greit, rett og slett er i de arkivene "bøkene" du etterlyser er?

    SvarSlett
  8. Jeg har overhodet ikke noe fornuftig å komme med i denne saken, men jeg vil gjerne gi en tilbakemelding til deg om at denne typen innlegg er det som gjør at jeg liker bloggen din så godt. Kjempeinteressant å lese om.

    SvarSlett
  9. Takk for spennende innlegg, og for inspirasjon til å gå på jakt i min egen boksamling. Nå kjenner ikke jeg strikketradisjonen fra de baltiske landene så veldig godt, men jeg har studert en del nydelige votter derfra. Drister meg likevel til å si at at det finnes mye inspirerende i norsk tradisjon også, ut over Sibbern Bøhn sine mønster også.

    SvarSlett
  10. Jag tror att vi har lånat stickmönster av varandra ganska fritt. Det finns inte särskilt mycket nedtecknat i Sverige heller, men så tror jag att stickmönster ofta fördes vidare utan böcker förr.

    Många geometriska mönster som är lätta att sticka med vackert resultat har man nog "hittat på" gång på gång i olika länder. Sedan handlar det om hur man har förvaltat mönstren och det tycker jag att ni har varit duktiga på i Norge. Ni stickar mycket med ett vackert resultat!

    Ni har också utvecklat tumkilen – som verkligen gör votter så mycket bättre. Den finns inte i de baltiska länderna och inte i Sverige (innan vi lånade den från Norge).

    Norska sjömän förde i sin tur många fina stickmönster vidare till skotska öar där skotska stickare lånade använde dem på sitt sätt. Alla har gett något vidare – det tycker jag är en fin tanke.

    Själv har jag precis stickat en vognteppe, inspirerad av dig! Tusen takk!

    SvarSlett
  11. Jeg har strikket denne hjorten som sokker for mange år siden. Jeg er ganske skuffet over noen av de tynne bøkene med oppskrifter som de regner med at vi kjøper. Det er lite nytt i dem

    SvarSlett

Jeg blir kjempeglad for alle kommentarer, selv om jeg ikke svarer hver i sær :)
Dessverre har jeg måtte skru på ordrebekreftelse fordi jeg får så innmari mye spam. Håper ikke dette gjør det altfor vanskelig for deg å kommentere.

Og lageret økte …

Eller lager? Er det noe hyggelig ord for alt det vakre garnet jeg har hjemme?  Mens jeg tenker litt mer på det ordet kan jeg fortelle om d...