Da jeg var i New York i fjor kom det en dame bort til meg mens jeg satt og strikka på t-banen. Hun var rett og slett interessert i å se hva jeg hold på med. Jeg opplevde ikke noe sånt i år, jeg syns til og med det var merkbart mindre stirring hvis jeg strikka offentlig.

Bortsett fra at jeg stirra, da. Og tok et par bilder sjøl, av andre som strikka.

City Hall-strikker

Union Square-strikker

Den merkligste opplevelsen var likevel da jeg tok banen ut til Coney Island. Det er cirka en time med banen så det er greit å ha noe å holde på med. Så jeg strikka. Og t-banevogna ble tommere og tommere. Inntil vi var to mennesker igjen. På samme benk. Og begge satt og strikka ...