Luksusproblem

Av og til har man kasta på ting på pinnene man egentlig er lei allerede etter kort tids strikking. Men det føles, ja, jeg veit ikke, det føles slemt? dumt? latterlig? vondt? å si til seg sjøl: Dette kommer jeg aldri til å avslutte likevel så jeg bare rekker opp, jeg.
Og så blir det liggende der da. Av og til får man ånden over seg og gjør det ferdig, men ofte samler det bare støv. Og gir oss dårlig samvittighet.

Jeg skal ikke lure noen, jeg har også sånne perioder. Ikke at jeg er lei, men kanskje litt uflaks med prosjektene?
Men nå! Nå har jeg 7-8 prosjekter på gang, og jeg syns alle er råflotte og egentlig skulle jeg gjerne ha strikka på alle på en gang - men det er jo ikke mulig! Tiden strekker ikke til. Sokker og gensere og sjal; egne ting, andre ting, og nydelig garn i alle. Og så er det familie, og så er det jobb og så er det livet ... mer tid, please!

Det er et skikkelig luksusproblem!