Jeg har vært på strikkekafé, for andre gang i mitt liv. Det var særlig tøft 1. gangen, og jeg ville ikke klart det uten at folk hadde støtta og venta på meg. Det var skikkelig skummelt!
Nå er isen brutt, jeg kjenner igjen noen fjes og jeg vet at jeg blir sett (i motsetning til over-sett, noe som er min største skrekk).
Det var veldig koselig at Anjapanja kom helt fra Bergen for å være med. Ja, kanskje ikke for strikkekafeen, men siden hun var i byen så stakk hun innom med de vakre vottene sine, den vakre hjemmestrikka jakka og det nydelige sjalet. Snakk om å komme forberedt :D
Og endelig, Erica har tatt tak i ørene mine, rista dem litt rundt og sagt: Let's do it. By:Garn er i gang ;)
Stitch & Bitch
For the second time I have been to a Knitting Cafe. I would never have done it the first time if there hadn't been friendly people waiting for me, it was really scared about doing this. Now I feel convinced I will been seen, my greatest fear is to be ignored.
What was really nice was that Anjapanja (picture) came from Bergen, and joined us for the night. I didn't meet her when I lived there so the time was right :)
And - City:Yarn, the local knitting guerilla has taken off :D More fun information will follow.
Det var veldig kjekt på strikkekafé i Lillestrøm og jeg følte meg velkommen :) Er glad jeg tok turen.
SvarSlettYou won't be ignored if you just wear a pair of your beautiful mittens each time! ;-)
SvarSlett