med pinner

Anbefalt designer, Barbara Gregory

2012-01-22T12:42:00.000+01:00

Jeg har lyst til å trekke fram noen strikkedesignere som jeg liker og stadig kommer tilbake til, av forskjellige årsaker. Av forskjellige årsaker til at jeg sette søkelys på dem, av forskjellige grunner til at jeg kommer tilbake til dem.

Den første ut er den kanadiske illustratøren og designeren Barbare Gregory. Når man ser mønstrene hennes på Ravelry er det ikke så mange som har strikka dem, selv om hun er manges favoritt. Det skjønner jeg ikke, for de er godt skrevet og de er originale uten å være utrerte (les: ubrukelige).

Fargene i denne jakka var det som gjorde jeg så henne første gangen.Og ser dere hva som står i teksten?

"Designer Barbara Gregory is a genius with color. "

Farger er jo liksom min greie. Ikke at jeg alltid lykkes altså, men det sånn overordna, det er det jeg syns er morsomt i strikkinga, det er noe jeg stadig leker med. Ikke form og fasong, ikke strukturer, ikke "pynt" og skjønnhet, men farger. Så da er det vel kanskje ikke så rart at det var noe ved Gregory jeg likte, da? Til denne jakka har hun også skrevet en artikkel (på engelsk) om fargeteori i Knitty.

Jeg har også denne vest-genseren liggende, men mønsteret er ikke helt meg. Igjen er det fargene som drar. Det hadde vært fint til en gutt for eksempel.

Men de mønstrene jeg har strikka er vottene hennes, to av dem, Dragon Paws og Perianth. De er enkle samtidig som de er lekne og annerledes.

Dragevottene har jeg strikka i to forskjellige utgaver, en Wollmeise, som blei litt liten, og en Debbi Bliss Cashmerino - som blei litt stor, men perfekt for utenpåvotter på skitur.

Strikka i Wollmeise

Som du ser er konstruksjonen uvant for oss som står i en norsk vottetradisjon. Forsiden og baksiden er en enhet som fungerer som en helhet, som en tegneserie i to ruter.
Kanskje det er fordi hun setter tommelen på siden som frigjør en hel flate? Tommelen på siden er heller ingen norsk tradisjon - og det skal vi kanskje være glade for. I hvert fall fungerer det dårligere for mine hender enn kiletommelen.

Strikka i Debbi Bliss Cashmerino

Sidetommel eller ikke, vottene Perianth er likevel ett av de vakreste vottemønstrene jeg har sett. Og jeg strikka dem på tre dager, de bare føyk av pinnene.

Strikka i Koigu

Igjen har Gregory brukt den samme teknikken med å liksom brette ut vottene og behandle både forside og bakside som en helhet. Og hvor i all verden har hun funnet disse bomstene? Jeg har bøker på bøker med diagrammer og har ikke sett noe som ligner, og her kommer hun rekandes med den ene originale blomsten etter den andre. Det er sånt som gjør at hun får en stjerne i boka mi.

Sjøl sier hun i mønsteret at de er identiske for at man ikke skal trenge å ha en høyre- og venstrevott. Min erfaring er at selv om det er sidetommel vil vottene forme seg etter hvilken hånd de brukes på så jeg har speilvendt mønsteret likevel.

Og så er jeg så heldig at jeg har dette mønsteret også liggende i køen min, Ringo & Elwood. Det er også et mønster fra Twist Collective, og hun har skrevet litt om prosessen her.

Du finner henne på Ravelry som Barbara, og som designer som Barbara Gregory. Hun kommer anbefalt.

Votteåret 2012 har så vidt kommet i gang

2012-01-18T20:39:00.000+01:00

Ja, her produseres det votter. Det føles nesten som å ha en misjon her i livet :)

Enkelte av parene forsvinner like fort ut igjen (heldigvis), mens noen blir værende til julekurven min 2012.

Toris sjøhestvotter er strikka - som alle mine votter - på 2 og 2,25 mm pinner. Men garnet, Kauni, er litt stivere, fyldigere enn annet garn så vottene blei veldig store. Jeg håper det fins en modig mann der ute som ikke er redd farger.

Kauni er et godt garn å strikke med, og jeg liker veldig godt de lange fargeskiftene. Det er litt upraktisk i forhold til så små prosjekter som votter, så Tori selv anbefaler at man deler opp fargeskiftene i mindre deler. Det aller, aller beste med Kauni er at det er rein ull. Da vil vottene etter hvert som de brukes forme seg etter hendene til brukeren, de sitter der de skal sitte.

Mitt 5. par fra boka Solveigs vantar (som tidligere nevnt er målet å kommet igjennom alle) er Märta 2, en litt formell liljekonvall. Vottene er opprinnelig i en bunnfarge og en kontrastfarge, men siden jeg hadde noen flere farger i tynn alpakka fra DSA valgte jeg flere kontrastfarger.

I motsetning til rein ull former ikke alpakka seg på samme måte rundt bærerens hender, men de kan nok oppleves som mykere å bruke.

Og det 6. paret fra Solveigs vantar er Stjärnor och fåglar, strikket i mitt egen håndspundne merinogarn. I mønsteret står det 2010 på vottene. Jeg valgte å ha 2010 på den ene votten og 2012 på den andre - litt Solveigs, litt mitt.

Garnet er ikke spunnet helt riktig, det er ikke "balansert" fordi jeg er relativt nybegynner når det gjelder spinning, og derfor er vottene også litt skjeve. Det er rart, men sånn er det - skjevheten i garnet blir til skjevhet i plagget. Etter litt vasking og strekking er det bedre enn uvaska, dessuten er det mye mykere, nesten litt mohairaktig enda det er rein merino.

Jeg blir alltid så fornøyd når jeg har klart å sluttføre en spinneprosess i et ferdig produkt. Som disse vottene.

Men nå er det nesten så jeg snart må strikke noen sokker. For variasjonens skyld.

Ovenfraogned

2012-01-16T18:39:00.000+01:00

Den nye strikkejakka mi, September Song (man er da internasjonal ...), er strikka fra toppen av kragen og ned, og er tenkt ut i mitt eget hodet. Kanskje jeg burde rådført meg med noen underveis for dette er på ingen måte den perfekte jakka jeg hadde en idé om da jeg starta.

Jeg har hatt lyst til å lage stripete jakke i lang tid, egentlig helt siden jeg så jakke til puenktchen. Hun har brukt Wollmeise, men jeg har brukt Hifa Hjertegarn. Hun er litt slankere og passer nok en stripete genser bedre enn meg (det er en grunn til at jeg ikke viser genseren, eh, modellen, i profil, for å si det sånn), men som en varm inne- eller hyttejakke fungerer striper for oss runde også. Kanskje særlig med tanke på fargevalget mitt?

Da jeg så freckle sin kragejakke (Ravelry-lenke) forleden blei jeg helt sikker på at jeg ville strikke stripejakke jeg også.

Ser du raglanen på ermene? Der skal ikke reglan være. Raglan skal være i linja ned til ermehulen, den. Dermed har jakka fått en litt spesiell fasong, den sitter utpå armene i stedet for trygt over skuldrene og ned. Det jeg har gjort er å anslå feil oppdelinga av ermene og for- og bakstykket - ermene er blitt for spisse ovenfra. Jeg prøvde å rette det underveis ved å øke mer på ermene og slutte å øke på bolen, men problemet blei bare delvis avhjulpet.

I tillegg er den strikka fram og tilbake. Det blir mange vrange masker. Altfor mange til å ville gjenta eksperimentet. Grunnen til at jeg valgte det var for å slippe å klippe opp, men jeg kunne ha klipt opp mange jakker på den tiden jeg brukte på å strikke vrangmaskene her.

Lengdene og breddene ellers er greie; problemet blei toppstykket.
Det som er det beste med jakka er at det gikk nesten 400 gram garn i den, og den var kjapp å strikke på pinner 3 og 3,5 selv om det blei mye vrangstrikking.

Jeg har mer Hifa-garn, jeg :)

Hvis man ikke kan stole på en prøvelapp ...

2012-01-09T14:17:00.000+01:00

... hva kan man stole på da?!

Jeg skrur tiden tilbake noen måneder. Tre damer sammen på reise, du veit hvordan det er. Maria og Marit var noen tekniske kløppere; ikke sånn som meg i det hele tatt - de kunne mye om strikking, teknisk. Forkortelser og tips og de var veldig løsningsorineterte. Og gikk noe galt - vel, da rakk man opp. Du veit hvordan det er, det som blir sagt da blir lyttet til.

Og Maria er alle strikkeprøvelappers Moder. Det var ikke det at hun sa:
- Strikk prøvelapp!
Hun sa:
- Jeg strikker alltid prøvelapper.

Så er vi i januar 2012.
Og det slår det en (meg): kanskje jeg også skulle prøve det? Siden jeg skulle strikke jakke med garn jeg ikke er vant til å strikke med?

Jeg burde jo visst det ville gå galt.

På papiret står det: Hifa 4-tråda med 3,5 mm pinner. 16 msk = 7 cm rettstrikking. Og 20 msk = 7 cm ribbestrikk. Og når man har en halse-omkrets på 60 cm sier da prøvelappen min at jeg skal strikke 170 (egn 171, men vi runder av) ribbestrikk.

Og jeg la opp. Men da jeg hadde lagt opp 150 m skjønte jeg at det holdt lenge nok. Det er ikke helt lett å se og mål med ribbestrikk, men den var virkelig stor nok til en hals. Så prøvelappen min blei en veiledende lapp. Likevel.
Så Maria - hva skal jeg si? Jeg klarer ikke engang å strikke en fungerende prøvelapp!

Nå er det kanskje for tidlig å si det helt klart og tydelig, men når jeg prøver den nye jakka mi så virker det som om jeg har mer enn nok med masker, ja. Den strikkes ovenfra og ned, fram og tilbake i bolen (dét blir mange vrangmasker ...), i Hifa 4-tråda Superwash, på pinner 3 og 3,5 mm. Den er et ledd i "merut, mindre inn"-forsettet mitt.

Jeg har målt meg sjøl for jakka er til meg så nåde meg om den ikke passer.

Desverre har jeg for lite grønt så jeg har måtte bestille mer fra Hifa. Jeg skal ha grønt nederst og på knappestolpene. Når jakka er ferdig (og den passer) skal jeg komme tilbake med mønster.

26 gram her, 31 gram der ...

2012-01-04T12:58:00.000+01:00

... det blir fort til over en halv kilo med votter, det.

Votter veier ikke så mye per se, men når man strikker jevnt og trutt blir det fort en del gram likevel. Disse syv parene har jeg strikka de siste 2-3 ukene og tilsammen veier de 512 gram. Like mye som tre hesper med Wollmeise ... for man må jo sette ting i perspektiv, ikke sant?

Ikke bare skal 2012 bli et votteår, men det skal bli: Mer ut, mindre inn. Dessverre har jeg et par store garnpakker påvei så sånn sett hjelper ikke disse mye. På kiloene, altså. Men på nedstrikkinga, den følelsen jeg har av å ha tatt kontroll på noe som var litt ute av kontroll, den er styrka.
Noen av vottene er strikka på rester - det vil si, alle votteparene er strikka på rester, men rester i denne sammenhengen er litt vidt begrep siden noen av nøstene nesten ikke var brukt fra før av. Og hvis du lurer, jeg er på mitt femte par fra boka Solveigs vantar. Kun 121 igjen :)

Siden det er votter som rår så tenkte jeg at jeg skulle se hvor mange vottebøker jeg har. Dette er svaret. Med andre ord, en del. Noen av mine beste bøker er her. I tillegg har jeg endel samlebøker, med gode og vakre vottemønstre også.

Ikke nok med det, jeg har også en perm full av ikke-ennå-strikka-votter ...

Ja, jeg er visst litt sånn mappedame, for alle votter som allerede er strikka fra løse mønstre, de ligger i en annen perm ...

Mine ti beste strikkebøker: Plass 10

2012-01-01T12:41:00.001+01:00

Jeg har 120+ strikkebøker. Og minst like mange strikkeblader. Hvor mange kilo garn jeg har veit jeg ikke, men jeg innbiller meg at de to henger litt sammen. Jeg har strikkebøker det går lang, lang tid mellom hver gang jeg titter i, men som jeg ville ha kasta aller først ut av vinduet for å redde hvis det skulle oppstå en brann. Eller testamentert bort til en god strikkevenninne. Eller bare trekke fram og vise til andre: Denne boka kan du ikke leve uten hvis du strikker seriøst!

Jeg har samla 10 sånne bøker som jeg skal prøve å omtale det nærmeste året.

Første bok ut er en bok som kanskje kunne kommet i kategorien Hederlig Omtale også, Knitting Around av Elizabet Zimmermann.

Jeg kjøpte boka utelukkende av én grunn, det var et større kapittel om prosentsystemet hennes. Og den vakre Fair Isle Yoke Sweater with Henley Neck, da, men mest for fargene.

Men boka - som er den siste hun gav ut - er egentlig en blanding av en biografi og klassiske Zimmermann-mønstre som har vært utgitt andre steder tidligere. Jeg er ingen bionerd, men jeg elsker de gamle bildene fra en om ikke overklassebarndom i England, så ikke langt unna, og en tilsyneslatende welltodo livsførsel i USA. Og det er artig å se at på mange av bildene bruker barna strikka gensere, jakker, luer ...

Kanskje du ikke veit hvem Zimmermann er? Da er ikke dette boka å starte med, dette blir både litt for internt og personlig. De menneskene jeg kjenner som elsker Zimmermann har oppdaga allsidigheten hennes, man sjøl blir litt utilstrekkelig sammenligna med sånne mennesker.

Når det er sagt, det er en interessant bok for strikkere også, særlig hvis man leiter etter løsninger på problemer man har møtt. Som nevnt, prosentsystemet hennes. Oppskrifter (eller forklaringer, som jo er Zimmermanns styrke) på gensere, sjal, sokker noen veldig smarte halser, noen veldig vakre votter. Og så er det et svært kapittel om hvordan man konstruerer en norsk genser :)

Det aner meg at denne boka ville kommet høyere opp hadde jeg oppdaget den på et tidligere stadie i strikkelivet mitt. Eller om jeg ikke hadde hatt andre gode og norske strikkebøker. Men jeg følte jeg ikke kunne ha en strikkebokliste uten i det minste ha én av bøkene hennes på den, og av de jeg har er det denne jeg har lest mest i.
---
Lån gjerne ideen til et år av strikkebokomtale.

Ett år med votter ...

2011-12-28T09:33:00.000+01:00

... er mitt forsett for 2012. Jeg syns til og med tallet 2012 assosierer litt til votter, jeg?

Jeg har mange fine vottebøker i bokhylla mi, og en av dem er en som jeg har snakka om tidligere i år, Solveigs vantar. Siden jeg har et annet forsett i år også, å strikke opp mer garn enn jeg kjøper (det skal holde hardt!) og siden jeg har veldig mye rester etter sokker tenkte jeg å koble de to tingene, strikke votter, bruke rester.

Jeg begynte med å finne fram restekurven min og dele dem opp i fargegrupper.

Og nå er jeg allerede snart ferdig med mitt tredje par (Ravelry-lenke). I tillegg har jeg løse planer om å bruke av mitt selvspunnede garn, det gleder jeg meg veldig til. Bare hundre mønstre og 2,5 kg garn igjen ...

Apropos votter, det skal være en samstrikk av norske Toris Hippocampus-votter inne på Ravelry i gruppa Stranded. Bli med da vel?

På julemarkedet jeg sto på var det to ting som solgte bra, votter og sokker. Og de hadde jeg høy pris på, sammenligna med de som sto rundt meg og solgte sine ting - jeg orker ikke å selge tingene mine billig, da kan det være akkurat det samme. Så vottene jeg ikke får omsetning for på annen måte skal delta på julemarkedet neste år. 2012 skal bli et fint år!

Måtte alle dine ønsker ...

2011-12-23T14:43:00.001+01:00

... gå i oppfyllelse i det nye året!

H&Ms representant på Færøyene

2011-12-22T19:57:00.000+01:00

Bare fordi den er så himla söt :)))

If you are cold, put on a sweater. That's what they are for.

Brenda Dayne

For noen typer!

2011-12-06T12:51:00.000+01:00

Dessverre, det er ikke mer enn noe mer spennende enn de svært så fiktive karakterer det gjelder, alle dvergene på det nye votteparet mitt. Men de er noen skikkelige typer altså.

Jeg likte veldig godt fargevalget til Spilly Jane i det opprinnelige vottemønsteret, rødt/hvitt/blått på en svart bakgrunn er en vanskelig fargekombinasjon å slå. Og jeg har garnet også, Palette fra KnitPicks.

Men det er kjedelig da, å strikke i identiske farger som i et mønster. Er det ikke? Og selv om jeg ikke er det minste glad i å bruke Superwash i votter (de blir fort veldig slaskete ved bruk) så er det et og annet unntak. Sa hun unnskyldende.

Garnet er 6 farger av Skinny Bugga!, som tilsammen veier 66 gram. Jeg veit ikke hvor mye jeg har brukt av hver farge, dessverre. Jeg var litt usikker på om jeg villa ha grønt nok siden garnnøstet var litt lite, men det er drøyt, det garnet. De er strikka på 2 mm i vrangborden og 2,25 resten. Det kjipeste med dette mønsteret er at alle typene har tre omganger med tre farger ... bra det ikke er mer enn 60 masker rundt, da.

Det blir mye tråder, men heldigvis har jeg strikka inn de fleste, både begynnelsen og slutten så på de klipper jeg bare av. Det er bare noen få omganger der det blei litt vanskelig å få til innstrikkinga så jeg må uansett gå over vottene og sy inn en og annen ende.

Jeg har en venninne som er veldig god på å sy, og hun har laget noen rimelige gavebager som jeg har gått til innkjøp av. Denne bagen er jo helt perfekt til dvergene, da. (Og den andre bagen er en muffinbag - og gjett hvem som også har kjøpt et muffinsmønstra vottemønster ... ;)

Julemarkedstid

2011-12-03T11:20:00.000+01:00

Husk å bruke desember til å stikke innom et lokalt julemarked og bli inspirert - både til å lage egne ting og til å kjøpe hjemmelagde saker som er gjort i kjærlighet.

Julemarked i Botanisk hage i Oslo, nov 2011

Og å treffe på nissene selvfølgelig :)

Insekter og klematis på hendene

2011-11-27T18:57:00.000+01:00

Veldig lenge siden jeg har strikka votter, nå. I hvert fall føles det sånn. I påvente av snøen - som aldri kommer hit til Oslo denne førjula - så kan jeg strikke votter til når den kommer. Disse er ikke til meg da, men ...

Jeg har veldig mye garn. Men så er det noe garn som får æren av å ligge i kurver rett foran snuta mi i tilfelle det skulle dukke opp noe godt å se på. Et vakkert mønster. Det burde og kunne vært oftere.
Plutselig oppdaga jeg Clematis av Through the Loops, og tilfeldigvis hadde jeg et av disse godteri-nøstene rett foran meg. Et Madeline Tosh Sock Yarn - i Clematis. Jeg tror likevel ikke det var tilfeldig!

Det er strengt tatt ikke et vanskelig mønster, men jeg hadde kjempeproblemer med å få til en rimelig strikkefasthet til et par votter. Jeg mener, med tanke på mitt forrige prosjekt kunne jeg jo ha fortsatt med de anbefalte 2,5 mm pinnene og endt opp med enda en barnegenser. Jisses, jeg strikker løst!

I stedet fant jeg fram 1,75 mm pinnene mine, og jeg kan ikke huske sistgang jeg brukte dem. Jeg prøvde å bruke dem på et intrikat vottepar en gang, men gav det opp. Heldigvis fungerte det veldig bra her. Så vrangborden er strikka på 1,75 mm, og resten av votten på 2 mm. Jeg har brukt ufarga Bugga! og altså Clematis i MadTosh. De er ikke stive selvom jeg har strikka på så tynne pinner - jeg tror at for meg så er det nok riktig parring.

Vottene veier 75 gram og er i og for seg greie å strikke hvis man er vant til mønsterstrikk. Mønsteret selv er veldig bra skrevet og anbefales hvis du leter etter et vottepar å strikke. Før snøen kommer.

Geriljahekling når nye høyder

2011-11-26T18:54:00.002+01:00

Seventeen Evergreen - Polarity Song from Lucky Number Music on Vimeo.

Saueluejakka

2011-11-22T21:52:00.001+01:00

Siden jeg begynte på en hatt og endte med en jakke, tenkte jeg kanskje det var noen som var interessert i det tekniske bak forvandligen, hvordan det var mulig?

Klikk på bildene underveis for større bilder.

Garnet er Rauma Finull 100 % ull, og barnejakka er strikka på 2,75 mm på ribbekantene og 3 mm ellers. Den veier 180 gram, og jeg har brukt: lys beige, svart, sjokoladebrun, grønn, hvit og spettete brun. 7 knapper som er i samme brunfarge som det ene garnet, sjokoladebrune. Jeg er veldig fornøyd med knappene (funnet på Nøstet mitt på Storo senteret i Oslo)!

Det opprinnelige mønsteret er Sheep heid (= sauelue) av den aldri hvilende Kate Davies, hun med Paper Dolls- og Uglegenseren ;) Men lua var bare utgangspunktet for denne jakka.

Jakka er strikka på rundpinner nedenfra og opp, så er det strikka raglan før den tilslutt er blitt klipt opp. Hvis du ønsker mønsteret på sauene, bukken og bølgene må du kjøpe mønsteret til Kate Davies - det er der jeg har fått det fra. Tusen takk til Mariann som viste meg til luemønsteret.

Jakka begynte som ribbekanten på lua Sheep heid. Jeg oppdaga allerede ved sauene at lua ville bli alt for stor for meg (ja, ja, prøvelapper er for feiginger ...), og i stedet for å rekke den opp så jeg potensialet for en barnegenser.
For det var det jeg tenkte først, dette kan bli en genser.
- Hvordan skulle jeg i så fall plassere økningene fra ribbekanten til hoveddelen? bala jeg litt med, for dem som har sett mønsteret veit de er litt spesielt plassert.

Inntil jeg sånn midt på bolen tenkte at jeg kunne løse problemet med å strikke en jakke i stedet. Så starten på omgangene på det som hadde starta som en lue, ble plassert foran.

Siden jeg ikke strikka etter et mønster måtte jeg finne ut hvilken størrelse jeg strikka. Jeg har to gøde bøker på dette, Nøstebarnboka og Ann Budds the knitter's handy book of sweater patterns. Begge har gode beskrivelser om hvor mange cm de forskjellige størrelsene er.
Jeg fant ut at genserens overvidde ville bli 70 cm, noe som tilsvarer en 2-åring. Og da visste jeg hvor lang jeg skulle strikke bolen, 23 cm. Jeg fortsatte rett opp, plasserte noen få flere masker på det som skulle bli ryggen (fordi jeg visste at knappekanten ville gi litt ekstra rom foran), felte 10 masker under det som skulle ermene, og la den til side.

For å finne ut hvor mange masker jeg skulle legge opp til ermene brukte jeg Zimmermanns prosentsystem: Kanten av ermene er 20 % av bolens totale sum, og skal bli 40 %. Så jeg la opp 34 masker på mindre pinner, 2,75 m, og det var meninga at jeg skulle øke til 66 m på pinner 3 mm, men så at 60 m holdt lenge for en barnearm. Da strikka jeg bare videre til ermen var 23 cm den også, og strikka den andre identisk.

Jeg har lært hjemmenfra at jeg alltid skal strikke noen omganger rett uten fellinger når ermer og bole er kommet på én pinne og før man begynner på raglan. Så det gjorde jeg her også, 6 omg før jeg begynte å felle 8 m på annenhver omg.

Etterhvert strikka jeg inn det siste mønsterdiagrammet fra sauelua, før jeg avsluttet toppen av jakka med bare å strikke ribbetrikk fram og tilbake for å lage en litt høy krage. Hvordan jeg vet om halsåpningen er stor nok? Det veit jeg ikke, men siden det skulle bli en jakke - som kan åpnes med knapper - var jeg ikke så bekymra for det, men tok det på øyemålet.

For å lage en klippekant der det ikke er laget en klippekant måtte jeg plukke opp masker med sånn ca 5-7 maskers mellomrom, og jeg starta på hver side av halsekanten og gikk nedover. Jeg valgte å strikke en ribbekant, 1 rett, 1 vrang på mindre pinner, for å være sikker på at den ikke buklet seg og blei større enn bolen, og jeg plukket opp så og si bare 70 % (2 av 3) av maskene nedover. Hos meg blei det til 107 m på hver side.

Hvorfor jeg plukket opp på forhånd? Mest fordi jeg visste det ville bli litt tight og da er det bedre å ha plukket opp kantene på forhånd så de ikke trekker ut oppklipte masker.

Da det var gjort sydde jeg to rettsømmer så tett inntil knappekantene som mulig, og klipte opp mellom dem.

Klippekanten sydde jeg inn så godt det lot seg gjøre med å tråkle en kant for hånd. Når klippekanten blir så trang som den blei her blir det ikke helt perfekt. Men dette er Finull og min erfaring er at den tover seg lett ved bruk og vask så jeg er ikke bekymra for at noe vil løsne. Det ser ikke helt 100 % bra ut når man ser helt innpå, men helheten er fin.

Det gjenstår å vaske den, og å få modellen til å ville prøve den, men i teorien skal den passe en 2-åring. Perfekt til barnebarnet mitt :)

Er det noe jeg ikke har forklart godt nok så spør i kommentarfeltet og så legger jeg inn svar sånn etter hvert. Poenget mitt har vært å vise hvor utrolig enkelt det er å strikke en ~~lue~~ barnejakke :)

--- Redigert ---
Kom til å tenke på at Standard Body Measurements /Sizing-skjemaet er et utrolig godt hjelpemiddel for dem som lurer på størrelser. Her er for eksempel barnestørrelser (klikk på sidemanyen på nettstedet for andre størrelser).

Men hvem er Rikke?

2011-11-16T09:27:00.001+01:00

Av og til vandrer mønstre som en vinterforkjølelse, det begynner med at én på trikken hoster og uka etter ligger halve Gausdal med feber.

Mønsteret Rikke tror jeg kan bli en sånn en. Jeg så det beskrevet i Kverulatinnens blog her om dagen, og nå er det allerede av pinnene mine - enda det ikke var det jeg skulle strikke ... Virusaktig!

Mønsteret er både kjempeenkelt og gratis, og det er over 500 variasjoner av det på Ravelry i alle forskjellige tenkelige og utenkelige garn allerede.
Jeg tenker allerede at jeg har lyst til å strikke enda flere av den, men kanskje forenkle mønsteret ved å strikke fram og tilbake i stedet, med rette og vrange omganger. Jeg skjønner ikke riktig hvorfor man skal strikke denne lua rundt? Med alle de vrangomgangene det betyr?

Sjøl har jeg strikka det i garn Toots LeBlanc & Co. 40 % merino, 60 % angora. Jeg fikk det som gave for et par måneder siden, og det var bare helt utrolig nydelig, tykt, mykt, rett farge og spennende spunnet. Så jeg har gått og fundert på hvilket mønster jeg skulle bruke for virkelig å få vist det best. Da jeg så denne lua så jeg koblingen med en gang.

Men det er noe rart med angora. Jeg strikka et par omganger som så fine ut, nice stitch definition, som det heter på nynorsk. Men når jeg strikka videre og hendene mine stadig vekk var borti garnet blei det totalt flatt og uten liv. Så selv om garnet hadde potensialet i seg så blei det viska ut under hendene mine.
Likevel, jeg er veldig fornøyd med resultatet. Hvis den ikke strekker seg veldig i løpet av vinteren tror jeg at jeg har funnet en ny yndlingslue (hørt meg si det før, ja ;p).

Uansett, neste gang blir det Bugga! eller Traveller fra Sanguine Gryphon. Jeg får skynde meg å kjøpe garn fra dem før de legger ned :(

Yes you can!

2011-11-15T15:46:00.000+01:00

Knitting from Doc News on Vimeo.

--- Tankegods i ettertida ---Det er jo ikke lov med alkoholreklame i Norge, og det mener jeg vi skal fortsette med ... så dette var kanskje å strekke det litt. Men det var en fin reklame da ;)

Et undervurdert mønster

2011-11-14T11:23:00.001+01:00

Kanskje fordi jeg er blitt farmor er jeg også blitt veldig, veldig praktisk. Jeg vil at det jeg strikker skal passe (naturlig nok), og jeg vil ikke minst, at det brukes. Heldigvis ser jeg at det jeg strikker til barnebarnet mitt brukes ... kanskje fordi det er praktisk ;)

Barnebarnet mitt er også veldig glad i garnet mi, særlig Wollmeise. "Give the child to Budda before they are seven, and they are Budda's for ever", er min hjertelåt.

Cashmerino og noen japanske mønsterdiagrammer

Mens jeg sitter og strikker på enda en brukandes lue kommer jeg på å titte inn til Galadriels mønster, Beloved (Elsket), et mønster jeg har strikka 10 ganger nå. Og ser det er overraskende få som har strikka det.

I Sanguine Gryphons Skinny Bugga! og Kim Heartgreaves Soul-mønster

Jeg kan ikke få rost dette mønsteret nok. Lua er veldig tøylig. Når de er mini passer den godt rundt ansiktet, og så vokser den med barna og blir mindre tett og dermed også mindre kvelende - mange barn har problemer med dette at alt blir for tatt rundt hodet.

I Wollmeise Molly og ren perlestrikk

Mønsteret som det er skrevet er superenkelt, og det tar bare et par kvelder å strikke den. Og det er også veldig greit å forandre på det, lage egne fletter - eller ikke, andre diagrammer eller bare la den være i perlestrikk.
Med tynt garn blir den liten, med tykkere garn større. Eventuelt så kan man strikke en prøvelapp i eget garn og justere maskeantallet i oppskriften.

I Sanguine Gryphons Traveller

Ser du etter en fin, praktisk lue til en ett- til to-åring anbefales den på det varmest.

Magisk eller ikke magisk, det skal fungere

2011-11-08T12:41:00.000+01:00

Enda en barnebukse (som vanlig med Marianns oppskrift som utgangspunkt) til julekurven min, den jeg skal ha med på jobben om et par uker.

Den er strikka i Dale babyull, på pinner 2,5 mm og veier 167 gram. Jeg har brukt fire forskjellige farger, og det er godt det bare er noen og tredve gram igjen; for det første liker jeg ikke garnet særlig og for det andre forsøker jeg en skikkelig stashdown nå.

Mot slutten når jeg hadde bare litt lite garn igjen, ville at buksebeina skulle være identiske så tenkte jeg at det var lurt å strikke begge beina samtidig; det gjelder det å strikke like mye på begge. Jeg tenkte det ville være en god idé å bruke Magic Loop med begge beina på en rundpinne.

Jeg har ikke noe imot magiske metoder, og jeg bruker den ofte når jeg strikker - både til sokker, luer, halser etc. Men to sammen derimot, da trøbler det seg for meg.

Så da var det tilbake til to sett med strikkepinner - 2 omg med garnet fra begge ender på hver side. Jeg kom til mål raskere på denne måten.

Det er sikkert bare et spørsmål om trening.

Løse ender

2011-11-07T18:42:00.000+01:00

Mange sliter med å feste trådene i et ferdig prosjekt - så vidt jeg skjønner kan prosjekter bli liggende brakk bare fordi det er løse tråder som skal festes. Eller sy i knapper ...

Nå skal jeg komme med et drastisk tips som nok ikke passer alle. Og nei, tipset er ikke å slutte og plage seg sjøl med stripestrikking ;)

Jeg strikker inn alle trådene mine underveis så slipper jeg å sy dem inn etterpå. 8-10 m før jeg skal bytte farge vever jeg med og inn enden på det nye garnet, og lar det avsluttende garnet følge med 8-10 masker.

Når klærne er ferdig klipper jeg av trådene ca 1 til 2 cm, det er særlig aktuelt når man bruker Superwash fordi det er så glatt og sklir lett ut. Og så kan det kanskje være lurt å sy et par av de nederste trådene inn et par ganger ekstra for eksempel nederst på ermene - i tilfelle disse skal brettes opp.

Og det er vel her en del stusser.

- Virkelig, løse ender i strikketøyet?
- Ja. Hvem ser dem?
- Ja, men jeg veit dem er der.
- OK. Hvis du plages av trådender på innsiden av genseren, sokken, lua ... så er ikke dette tipset for deg.
Men det fungerer.

Genseren som er brukt som eksempel er en blanding av ribbestrikka genser i Nøstebarnboka, str 4-6 år, og min egen Ikke helt ribba. Den veier 125 gram og er strikka på pinner 2,75 i tre forskjellige farger i garnet Askeladden.

Å kjenne sine kunder

2011-11-05T07:58:00.001+01:00

Første lov i markedsføring er å kjenne sine kunder - hvis du vil selge. Og hvis ikke Riga kjenner nordmenn godt - strikking og øl er vel våre egentlige nasjonalsporter, er det ikke? - så veit ikke jeg :)

Denne herlige reklamepakaten fant jeg i Oslo her om dagen. Det artige er at går man inn på nettstedet deres så er også strikkediagrammer brukt gjennomført i det grafiske uttrykket. Så ikke bare selger de strikking til strikkegale nordmenn, de har noe interessant å dele med deg også.
Godt jobba, Riga (å få meg til å skrive om en reklamekampanje) :)

Aragorns lengsel etter havet

2011-11-01T20:30:00.001+01:00

Hva er mer passende enn et par sokker som heter Aragorn? Jeg har strikka mange sokker sånn etter hvert, men disse tror jeg må være blant Topp 10-parene (note to self: det skal jeg jamen lage en bloggpost om ...)? De var enkle (de ser vanskelige ut, men det er de ikke), de sitter som støpt på grunn av ribben bak leggen og oppå foten, de var kjappe å strikke og ikke minst - de er veldig, veldig pene.

Fargen og garnet blei valgt for meg, A. lurte på om jeg kunne strikke et par sokker for henne. Jeg har helt glemt å spørre henne om hvorfor - hun strikker jo sjøl ... ? Men det var jeg som valgte mønsteret. Det spørs om jeg ikke må lage et par sånne til meg sjøl også.

Garnet er Wollmeise, merino superwash med 20 % nylon (Twin), de er strikka på pinner 2,5 mm og veier 106 gram ferdige. Fargen er en av Wollmeise nesten helt ensfarga, Aquarius.

Jeg anbefaler mønster og garn sammen på det varmeste.

SummasumarUS

2011-10-30T15:02:00.000+01:00

En uke med bare strikking i alle sjatteringer - det er det som er New York i oktober for meg. I år var det ekstra interessant i og med at jeg hadde fått med meg to oppegående strikkere som morgen, middag og kveld strødde om seg med kunnskap. Vi gjorde bare det vi hadde lyst til (i hvert fall jeg), og gav f i alt annet.

Intervju på La Casita

Strikkekafeen La Casita i Brooklyn for eksempel, gode og varme etter et par timer i sola på Coney Island.

Og selv om vi gjorde et par turistting (vi hadde i grunn bestemt oss for å styre unna sånt) fikk vi oppleve epletorget på Union Square, Brooklyn Bridge i solskinn og gatelangs på jakt etter enda en garnbutikk.

Stoffavdelingen på Purl Soho

Purl Soho var det naturlige førstestoppet, men siden de ikke hadde åpna ennå gikk vi til Downtown Yarns i stedet - og da vi skulle oppsummere etterpå var dét den hyggeligste garnbutikken av de vi besøkte. De hadde et veldig godt utvalg til gode priser, og betjeningen var både hyggelig og visste hva de holdt på med.

Downtown Yarns: Maria hadde problemer med å se forskjell på 6 og 9 ...

Downtown Yarns: Entusiasme smitter

Maria som tidligere har hatt garnbutikk var mer enn vanlig interessert i å se garnbutikker, og å treffe folk. Og å vurdere. Det var spennende å høres hennes oppsummeringer av svake og sterke sider.

Marit fant nytt prosjekt på String of Yarn

String of Yarn var flott og dyr, og Knitty City veldig rotete (men vi kjøpte verdens søteste resirkulerte bager der).

Marias mysteriesokk i resirkulert plast

Men innkjøpet var mer unntaket, i hvert fall blei det ikke så mye jeg kjøpte. Jeg hadde problemer med kortet mitt (og ikke fordi jeg mangla penger på det ;p) og da er det ikke noe artig å gå inn i butikker, kjøpe masse og så få beskjed om at det ikke virker :(

Det blei til at jeg tok ut kontanter og det var dette jeg fikk for det konatntuttaket ... Masse bøker, masse strikkevesker, litt garn og ull, og noe stoffer ...

I år var folka jeg reiste med og folka vi traff som gjorde New York og Rhinebeck.

Og så var det artig at jeg blei gjenkjent av MarteS på flyplassen i New York da ;)))

Vakkert og upraktisk

2011-10-25T09:30:00.000+02:00

Jeg har strikka ferdig Rock Island av Brooklyn Tweed, og det er jeg superfornøyd med. Det er dét jeg er superfornøyd med. Ikke at det er noe galt med mønsteret, det var et godt skrevet mønster, og sjalet er jo himla vackert. Men det er ikke noe sjal for meg, for vakkert, for feminint, for mye sjal, tror jeg.

Dette sjalet som jeg har strikka det, i silke-kashmer og superstort, tror jeg, ville vært perfekt over en enkel kjole ved en stor anledning. Sånne anledninger som jeg går til mindre enn én gang i året. Selv om jeg hadde strikka det mindre og i tykkere/røffere garn, mer sånn skjerf-sjal ville det ikke vært helt meg - for meg er det litt som å ha blondetrusa si på stas. Men altså, dette er meg og mine tanker.

Sjalet veier 130 gram og er et relativt enkelt mønster (men litt vanskelig å huske kantmønsteret fordi det strikkes på begge sider). Det er strikka i 2-tråda Jade Sapphir.

Jeg håper jeg vil få avsetning på det innen familien. Jeg kjenner flere i min familie som er mer feminin enn meg ;)

Kjerringesjalet i norsk oversettelse

2011-10-22T12:25:00.002+02:00

LivM og jeg har jobba intenst med å oversette og fortolke det danske sjalet Kællingesjalet fra 1800-tallet. Endelig er det ferdig, phu, kjerringsjalet har vi kalt det. Det har vært mye pirk, kanskje det tyngste mønsteret jeg har jobba med noen gang.

Men jeg håper resultatet er bra. Mønsteret er opprinnelig skrevet ned av Mette Rørbech og ligger allerede gratis på dansk og på engelsk på Ravelry.

Mønsteret vårt prøver både å oversette den danske historisk korrekte versjonen og foreslå forandringer som vi mener er av det gode. Og som du som strikker kan velge sjøl.

Som sagt, det har ikke bare vært lett å oversette eller å skrive ned et mønster som består av så mange skrevne linjer (note to self: diagrammer neste gang!) så hvis du oppdager feil eller uklarheter, ikke nøl med å gi beskjed.

Ellers håper vi koser deg. Vi gjorde det også.

Varme hveteboller

2011-10-21T09:50:00.000+02:00

Jeg skulle ønske jeg hadde noen tall å henvise til, men strikking er in. Når man ser det i vinduer i New York får vi nesten tro at sånn er det.

Mange butikkvinduer brukte garn som endel av utstillingsvinduet sitt. Faktisk så mange at det blei litt klisjeaktig. Men hvem kan si nei til en godtebutikk som dette? Fine støvler også ;)

Dette derimot tror jeg - i hvert fall jeg - kunne si nei til. Plastikkbukse med selbumønster ... eh.

Alt for strikkinga!

2011-10-20T18:24:00.004+02:00

Man leker ikke strikker, gjør man? Èn uke i New York, tre nordiske strikkere - selvfølgelig måtte strikkepinnene luftes. Noen av oss hadde også litt flere strikkepinner enn andre.

Daglig i parken ved hotellet.

På t-banen.

På flyet. Selvfølgelig.

I Soho mens regnet hølja ned og vi fortsatt levde i lykkelig uvitenhet om at vi skulle fornærme servitøren på det groveste med for lite driks.

Og på t-banen igjen. Vi kjørte veldig mye t-bane. Kanskje fordi vi kunne strikke der?

I parken. Mens Marit fotograferte det svarte ekornet.

På yndlingscafén til Ann.

Favorittstrikkestedet vårt, i sola på Coney Island.

Og kanskje det særeste stedet, på Broklyn Bridge.

Vi har gjort vår jobb for knit in public-bevegelsen denne uka, syns jeg.

Posering

2011-10-19T05:37:00.000+02:00

Siden dette var tredje året mitt i Rhinebeck (New York Sheep and Wool Festival), og den indre gleden ved å komme dit og se alt er blitt noe matt. Men gleden ved å treffe (igjen) folk derimot er blitt desto større.

I år traff jeg noen av de samme som i fjor, men gikk glipp av andre. Og traff noen nye. Bildet over er selvfølgelig bare et show off ;))) Bildet viser meg med Misa, med Ysolda (som signerer min bok), meg med Kirsten Gustafson-Kapur og meg med Elinor Brown.

Rhinebeck!

2011-10-18T06:10:00.000+02:00

Jeg har problemer med å fatte at jeg ikke klarte å komme meg gjennom Rhinebeck denne gangen heller! Enda vi var en gruppe med en svært så systematisk svenske:
- Sånn går vi! sa hun og pekte på kartet.
Og det gjorde vi, og likevel ...

Men det er så enkelt som at det er for stort og altfor mye og se. Og så er det så mange mennesker å treffe.

Og ikke minst, så må man jo prøve. Vår systematiske svenske, Maria, ble totalt forelska i en håndtein og det var så vidt vi klarte å dra henne fra boden. Altfor mange flotte å se. Og prøve. Og kjøpe ...

For øvrig må jeg nevne at ikke uten grunn ble Marias genser gitt mye positiv oppmerksomhet. For det er også endel av Rhinebeck, at man ser så mange fine ting man har lyst til å strikke.

Som vanlig er det en fryd å gå rundt og sniktitte på folks prosjekter. Jeg veit ikke hvilket sjal dette var, men fargene var i hvert fall nydelige. Dette er fra Ravelrytreffet som varer ca 1 times tid - der man man treffer igjen alle folka fra i fjor. Mer posering derfra i morgen.

Og så var det endel dyr. Ikke noe jeg prioriterte, men når det sto en lama rett foran meg klarte ikke heller jeg å la være å ta et portrettfotografi.
- Hvordan ser man egentlig forskjell på en lama og en alpakka?
- Ulla på alpakkaen er mykere.
Heldigvis ikke bare meg som ikke ser forskjellen ;)

Det er ganske mange boder på festivalen (jeg gjetter i overkant av 100). Mange av dem er godt besøkte, mange av dem er ganske så tomme. Og så er det et par stykker som utmerker seg. Socks that Rock (som jeg ikke skjønner) og Sanguine Gryphon (som jeg skjønner <3) er to av de bodene. Bildet over viser køen på morgenen.

Da vi steg av bussen fra New York (det tok 2,5 t å kjøre) løp vi som gale til Sanguine Gryphon-boden. Den var full, og vi snakker minutter etter åpninga. Til og med jeg så galskapen i å bruke et par timer i kø der så vi gikk heller en runde. Da jeg kom tilbake etter 4 timer var det bare 40 minutters ventetid. Siden jeg hadde bestilt garn på forhånd måtte jeg bare ta meg tida, men det er faktisk alltid veldig hyggelig å stå i en garnkø fordi man treffer likesinnede og kan snakke strikking og garn.

Men nå har jeg vært der tre ganger. Fjerde gangen skal jeg klare å nå igjennom alle bodene, helt sant (særlig hvis jeg ikke bruker tid på SG-boden ;p)!

5 år i år

2011-10-09T10:51:00.000+02:00

Tidligere år har jeg delt gaver med dere på bloggbursdagen min. Siden dere har så veldig mye garn ;) skal dere i år få blomster av meg i stedet. Tusen takk for at dere følger meg, tusen takk for alle kommentarer gjennom disse fem årene.

Noen tall fra okt 2009 da statistikken starta:

Dere har skrevet 6734 kommentarer.
De fleste av dere kommer inn hit via siden min på Ravelry
Posten der jeg publiserte sokkemønsteret Jernverk har hatt over 2000 besøkende
Det har vært nesten 1500 besøkende fra Finland
Og jeg har skrevet nesten 900 poster i løpet av alle fem årene

Tusen, tusen takk!

Ser dere på andre siden av NYS Sheep and Wool Festival. Også kalt Rhinebeck :)

Julekurven fylles

2011-10-06T11:20:00.000+02:00

Siden jeg strikker så mye pleier jeg å fylle en kurv med strikka ting jeg ikke har behov for sjøl, og så ved juletider sette kurven på bordet på jobben så alle kan velge seg en ting.

I år blir det litt annerledes for jeg skal være med på jobbens julemarked. Og selge i stedet. Nesten så jeg blir nervøs bare av å tenke på det. En ting er å gi bort, en helt annen ting å forlange noe tilbake. Jeg har allerede endel sokker, og så strikker jeg småting som er enkle å lage og ikke koster all verden for folk.

Mye babyting, mye smått og enkelt. Det jeg har funnet ut er at det er en utrolig kjapp og praktisk måte å bli kvitt smånøster på. Ikke bare rester, men sånt garn som man bare har ett nøste av. Som lua over, babylua fra Nøstebarn. Den veier akkurat 50 gram, akkurat et nøste. Akkurat ingen rester igjen :))

Men ikke fortell det til noen, det som ikke blir solgt blir gaver i stedet ...

Vår dame i Bygland

2011-10-05T01:04:00.001+02:00

Alle i Norge strikker. Og sikkert noen flere. Ikke alle strikker sokker eller gensere. Noen strikker skjerf. Noen strikker skjerf annenhvert år og må ha hjelp til å legge opp og felle av. Noen strikker kunst, som blir prisa. Noen strikker votter til barnebarnet i barnehagen. Som mister den ene før jul, og må gå med kjøpevotter resten av sesongen. Noen strikker strømper som er større enn strikkepinnene; som de putter i vaskemaskinen og de kommer ut som tøfler. Som de gir bort til dem som strikker skjerf.

Alle i Norge strikker, på noe. Til og med gutta strikker. Som min gamle matematikklærer. Og i vinduet hjemme hos meg sitter det en høne som eldstesønnen min strikka da han var seks. For i Norge lærer alle å strikke på skolen.

Det rare i Norge er at selv om det fins professorer og museumsfolk for alt vi skaper i Norge, som har store arkiv, datamaskiner og sekretærer med mobiltelefoner fins det ingen som tar vare på det som ligger nærmest nesa vår. I Sverige er Husfliden et statlig kontor. Og holder du et foredrag for et lokalt lag får du lønn for jobben. Fordi det regnes som en proffesjon å være strikkekyndig. Og svenske museumer arrangerer strikketreff, garntreff, omvisninger med pinnekunst i fokus. Men i Norge strikker alle. Det er fint.

Og det er fint for alle oss millioner at det endelig er en person som får betalt fra den norske staten en lønn for at hun så at noen må montere jakka, noen må kunne strikke mønster, noen har kunnskaper som er verdt å ta vare på. Jeg er så lykkelig for at Annemor Sundbø har fått statsstipend for å kunne fortsette å skrive, samle, fortelle, reise, ta bilder, ja, rett og slett jobbe for å samle trådene i norsk strikketradisjon.

Gratulerer, Annemor Sundbø!

Ære være garnet

2011-10-03T09:12:00.001+02:00

Som i en katedral fikk vi håndarbeidsnerder gå amok i Stockholm i går, søndag. Nordisk museet inviterte til temadag med tekstil i høysete, Galen i garn.

Rundt ca 20 bord satt det folk med forskjellig spesialkunnskaper. Og overalt var det mulig å få prøve sjøl. Og se bilder, se praksis, ta på, snakke med, uveksle erfaringer og lære, lære, lære.

Noen lærte nok litt kjappere enn andre, men alder var i hvert fall ingen hindring. Damen over lærer nælbindingsteknikk (jeg skjønner ikke at hun skjønte noe som helst, jeg!), og jenta under lærer knipling. Jeg så da hun prøvde sjøl noen minutter etterpå ... hun svingte bobbine rundt som ingen ting.

Det var et stort bord med flere spinnere av lin, både tre rokker og minst en håndtein. Det var interessant hvordan de plasserte lina. Under er den bunnet lett sammen, på en annen rokk hadde de vakkert formet brett med hull i der lina var lagt inni. Jeg innbiller meg at lin er temmelig vanskelig å spinne, nesten litt som å spinne gress. Men det blir et utrolig sterkt materiale av det.

Dama som håndspant lin drev hele tiden og spyttet på skjøtene (i den grad hun fikk brudd) fordi lin inneholder "et slags lim".

Av alt som var der er nok soppene på bildet over det jeg sjøl ble mest misunnelig og mest inspirert av. Sånne har jeg lyst til å strikke også, traktkantarell og morkel. Om kanskje ikke i soppfarget garn.

Det var først og fremst svenske håndverksteknikker - i hvert fall teknikker gjort svensk og med et svensk uttrykk i farge- og garnvalg. For meg personlig var det veldig hyggelig å treffe så mange av de dyktige svenske strikkerne jeg kjenner fra Ravelry, og det er klart vi skal treffes igjen. Jeg hørte noen hviske noe om en felles nordisk begivenhet ...

Men mote, not so much

2011-09-27T09:08:00.001+02:00

I forrige post innrømmet jeg min kjærlighet til den islandske strikkemannen. Denne videoen viser noe fra dagens motebilde, og det er bare fordi det handler om sauer og ull, og fordi det er Bjørk som spiller over at jeg viser den.

Men arti' lell ;)

I love the Icelandic Man

2011-09-25T23:45:00.001+02:00

It could not be less than this. Great video.

How to knit like an Icelandic man from Iceland on Vimeo.

And pattern.

Vognteppe til et bøllefrø

2011-09-21T23:39:00.001+02:00

Vognteppet - et teppe som kan brukes som pynteteppe i barnevogna eller barnesenga - Til et bøllefrø er endelig ferdig. Ikke akkurat den mest lykkelige fargekombinasjonen jeg har strikka noe i, men det er viktig å få ferdig ting.

Sånn tenker i hvert fall jeg. Og det er nå en baby som skal få det også. Fargene er veldig høstlige, mørke og tunge. Det vil bli et teppe som er enkelt å holde rent ;)

Mønsteret fant jeg i den nyutgitte boka til Alice Starmore, Book of Fair Isle Knitting. Det er et gammelt og tradisjonelt mønster som er brukt i tusen varianter tidligere. Jeg har ikke brukt Fair Isle-teknikken - med positiv og negativ for- og bakgrunn i forskjellige farger. I stedet har jeg som vanlig strikka i Wollmeise, både av 100 % og Twin, og siden det er melert blir det litt som om det er forskjellige farger likevel.
Det er 70 cm i lengden og 80 i bredden. Teppet er strikka på 2,5 mm.

Det er vanskelig å oversette Et bøllefrø til forståelig engelsk. Har du noe forslag?

Strikkekafe på Sagene i Oslo

2011-09-13T19:46:00.000+02:00

SAGENESAMFUNNSHUS

Tamed strikketøy, kjøp en kaffe, sitt ned og lytt, lær og hygg deg.

Onsdag21. september kl 19.00

AnneMagrethe er daglig leder i nettbutikken ”Det Mjuke” somimporterer kvalitetsgarn fra Italia. Leverandøren heter Filatura diCrosa og er kjent som et av Italias største og mest tradisjonsrikespinnerier.

Hunvil presentere forskjellige kvaliteter garn og deres bruksområder ogvise litt om hvordan Italias mangfold og oppfinnsomhet kan virkerinspirerende på den norske strikketradisjonen.

Og:

Undertegnede introduserer interesserte for teknikken å strikkesokker tå-opp.

Vildu prøve deg trenger du rundpinner og strømpepinner isamme størrelse, og passende garn.

Gratisinngang - loddsalg med gevinster fra Det Mjuke og Sogn Husflidslag.

Magnus strikka Marius

2011-09-12T18:03:00.003+02:00

Plutselig tok sykepleierstudenten fram sitt strikketøy også ... Nei da, så magisk var det ikke. Men det kunne ha vært det.

Vi var to sykepleiere på nattevakta som satt med hvert sitt strikkeprosjekt, D. med sokker og jeg med enda en ullstrømpebuks. Og siden det var stille og det blei en lang vakt for studentene vi hadde med oss bestemte Magnus å ha med seg sitt strikkeprosjekt også. Han strikker på en strømpe i et mønster jeg ikke husker hva heter. Magnus, hva het det?

Han fortalte han hadde strikka en mariusgenser også. Men den gjenstår det å se ...

Han lærte strikking som liten gutt, gjorde det godt i håndarbeidstimen på skolene og har strikket litt til og fra. Høres ut som en historie vi andre (strikkere) kan fortelle det? Uansett, flott at en gutt strikker. Høylydt :D)

893 hjerter og kroner, 528 trær

2011-09-07T13:43:00.000+02:00

Bank i bordet, jeg har aldri hatt problemer med internett-bestillinger. Med tanke på alt garnet jeg har bestilt fra utlandet er ikke det mindre enn en liten bedrift. Jeg har måtte betale moms og tollavgift på en gave en gang, men det var ikke avsenders skyld - jeg skylder på en ivrig norsk statsansatt. Og et kronglete regelverk (har man først henta ut pakka kan man ikke klage, man må klage før ... say no more!)

Men nå ser det ut til at jeg er kommet på smellen, gitt. Og overraskende nok fra et svensk bokfirma.

Britta Joahnson på det svenske Korstygnbolaget har gitt noen mønstersnutter som jeg har snakka om tidligere. Stjernene fra Orions belte er fra den første boka jeg kjøpte av henne.

De er som oppslagsbøker å regne, som noe en strikker som meg bare må ha i hylla fordi jeg strikker så mye mønsterstrikk og fordi jeg stadig er på jakt etter små snutter som jeg kan bruke her og der i mønstrene mine. Til inspirasjon og til utgangspunkt for nye snutter. Jeg har allerede et ti-tallsbøker i samme sjanger, men jeg får ikke nok. Disse bøkene til Britta Joahnson er jo reine skatteskistene å bla i, og hun har gjort en kjempeinnsats når hun har samla inn alt dette materialet.

Da hun hørte jeg hadde problemer med den svenske bokleverandøren Books On Demand, at jeg hadde bestil tre nye bøker som jeg ikke hadde fått og heller ikke fått svar fra når jeg henvendte meg til dem, var hun der sporenstraks og både snakket med dem og tilbød meg en bok som plaster på såret.

Det var faktisk veldig dumt av meg å bestille fra det svenske forlaget Books On Demand. Ikke bare har de tatt mine 700 kr og stukket av, men de er jo mye dyrere enn norske Capris oppdaget jeg etter hvert. Og i motsetning til Books On Demand er Capris seriøse bokselgere, de leverer. Da jeg ikke hadde fått bøkene fra det svenske forlaget etter fem uker - og to purringer - bestilte jeg liksågodt nye bøker. Fra Capris.

Som nå er kommet i posten. Etter en uke.

Og de er så vakre! Når jeg sitter og blar så får jeg en ny idé og enda en og det kan jeg lage og det kan jeg bruke ... Det fins enda flere bøker i serien jeg ikke har bestilt.

Men som jeg nok kommer til å gjøre. Fra Capris.

Mønster på Ikke helt ribba-genseren

2011-09-03T22:28:00.000+02:00

Med hjelp av Merete fra Monstermønster har jeg fått skrevet ned og testkjørt mønsteret til barnegenseren, Ikke helt ribba.
Jeg var verken den første bestemora som hadde tenkt det var en god idé å forlenge ryggen nede bak eller å ha skrevet mønster på det, men så langt er det i hvert fall ingen andre bestemødre som har stått fram og servert en ribbestrikka genser med forlenga rygg nede - det skal jeg ha ;)

Den ligger som gratismønster på Ravelry. Har du tynt sokkegarn til overs og et barn (og noen pinner) er det bare å sette i gang - dette er fin vinterhabitt.

Redigert for å legge til denne lille tegnefilmen som viser hva svøp&snu er hvis forklaringa i mønsteret ikke er god nok.

Grip garnet, til pinnene!

2011-09-01T10:22:00.001+02:00

Det danske bindesjalet fra 1897 har ligget i evigheter i køen min på Ravelry, og jeg har det litt som prosjekt å strikke en del av køen min i år. Så jeg gjør enda et forsøk på dette mønsteret.

Jeg har verken lekeplater eller seng som er stor nok til å strkke sjalet i fasong - så jeg tok i bruk loftet. Og ja, jeg har greie naboer.

For å si det rett ut, det er ikke lett å skjønne mønsteret - verken det danske eller engelske. Jeg skriver mønster sjøl og veit det er kjempevanskelig å formidle på en måte som alle skjønner, at enkelte ord er litt skumle å bruke fordi de i konteksten kan bety noe annet enn det man mener. For eksempel. Og av og til kan det bli for mange ord. De amerikanske sokkemønstrene på 16 sider kan skremme vann på hvem som helst. For eksempel.
Men dette var særs vanskelig, og det er mer enn ordene. En tegning hadde nok hjulpet så man hadde skjønt hva de forskjellige bordene var og hvor de skulle være og i hvilken rekkefølge.
Og hadde ikke folk på Ravelry prøvd det før meg ville jeg gitt opp, igjen. Jeg har skrevet notater underveis, og snakket med hun som har rekonstruert det gamle mønstert om å få utgi det på norsk. Det er underveis.

Sjalet veier 182 gram, og er strikka på pinner 3,5 mm i et Sandnesgarn som jeg tror jeg kjøpte på Oleana for noen år siden. På bildene virker det blått, men det er lyset som bedrar - det er nydelig grått.

Apropos notater. Se sjøl, gå over til Ravelry. Og legg merke til at ikke-norske/danske/svenske er mye flinkere enn oss til å skrive notater på mønstrene. Hva i all verden kommer det seg av? Det er jo virkelig en av skattene, at man kan få hjelp av andres erfaringer. Kan jeg be om at du skriver notater neste gang? Så lover jeg å gjøre det samme ;)

Varm og god

2011-08-24T10:36:00.000+02:00

Tredje ribbestrikka genser er ferdigstrikka, denne gangen i Sundara 100% Merino. Det er den øverste av de tre genserne. Den veier 130 gram, og selv om den er strikka på 2,5 mm i det mønsteret som jeg får teststrikka som Ikke helt ribba nå, så er den mer passende til en 2 åring enn 1 åring. Rett og slett fordi garnet er tykkere enn Wollmeise.

Siden jeg allerede har prata så mye om disse ribbestrikka hverdagsgenserne tenkte jeg at jeg skulle si noe om garnet Sundara. Igjen.

Sundara er som Wollmeise og Sanguine Gryphons (og en del andre) en garnfarger som er veldig i vinden, til tider umulig å få tak i og relativt dyrt. Relativt fordi vi betaler uansett hvis vi har lyst på det. Jeg kjøpte endel nøster for et par år siden, prøvde det - og etter det har det blitt liggende. Jeg liker enkelte av fargene, de er som de andre to nevnte, veldig saturerte, dype farger. Og det liker jeg. Men jeg liker ikke garnkvaliteten. Mest av alt ligner den på Koigu, 2 tråder som er spunnet tett sammen, nesten litt hyssingaktig. Ikke misforstå, garnet er ganske mykt selv om det ikke er Superwash-mykt, så det er mer at det ikke passer meg som strikker.

Jeg har prøvd både sokker og mønsterstrikk med garnet - og vi finner rett og slett ikke tonen. Så garnet er perfekt til mindless knitting til småbarn som snart skal vokse ut av strikketøyet. Og jeg får det ut av stashet mitt.

- God tur til Gaustatoppen

2011-08-22T15:22:00.000+02:00

sa Marit, og ga meg en fin tittel på et navnløst prosjekt. Men ikke nå lenger. Hvitt, grått, gulgrønt og blått - en vakker fargekombinasjon.

Jeg skriver sjeldent om ikke-strikking her inne, men Hannesol spurte meg i kommentarfeltet på forrige post om jeg ikke hadde løpt forbi henne på vei opp til Gaustatoppen i helga. Nei, det var nok ikke meg som løp, men heller planta en fot foran den neste. Jeg er ingen spurter i noe som helst, jeg er mer den - som altså setter en fot foran den andre og smått og senn kommer meg opp.

Og vi var ikke aleine, verken Hannesol eller mitt følge. Det er ca 30 000 som tar turen opp til toppen hvert år og jeg tror nesten de 30 000 var der denne vakre lørdagen. Jeg overhørte en far som sto midtveis og pekte opp mot toppen, og sa til dattera si:
- Se, det er nesten som et 17. maitog vi skal gå i.
Jeg lurer på om dattera blei mer overbevist av det?

Men det sier mest noe om hvor lett tilgjengelig denne toppen er. Det er en fin sti, den tar ikke mer enn et par timer og - det er vafler på toppen. Perfekt i solskinn, med andre ord. Jeg skjønner godt hvorfor det var flere dansker, svensker, nederlendere og tysker der enn jeg hørte nordmenn. De har oppdaga en topp som er tilgjengelig for alle. Anbefales.

Ikke helt ribba

2011-08-17T11:44:00.000+02:00

Jeg har fått ribbestrikk helt på hjernen tydeligvis. Enda to gensere ferdig, men det er til en 2-åring, da, så det går fort. Og siden det er ribbestrikka blir det mye luft og mye varme til kaldere tider. Disse er litt større enn den første jeg lagde så kanskje de holder helt til neste år?

For det er det som er så genialt med ribbestrikk, at det vokser med barna. Hvis jeg hadde vært strikkelærer og skulle lært noen å strikke gensere så ville jeg lært dem det i ribbestrikk. Hva er mer tilfredsstillende enn at det man lager holder ikke i 2 måneder, ikke i en sesong, men i et helt år, kanskje til og med to med litt ekstra lengde her og der?

På disse genserne har jeg også funnet på noen detaljer som jeg tror foreldre - og barnet! - vil sette pris på. Jeg har forlenga ryggen nede med forkorta rader sånn at når barnet bøyer seg - og det gjør hun jo - så vil det ikke bli sprekk og åpning over bukselinninga. I begge ermene har jeg strikka inn hull for en finger å holde dem nede hvis man skal ha noe trangt over. Alle veit at da glir jo ermene oppover. Jeg har også forlenga litt over skulderpartiet så genseren sitter litt bedre oppe i nakken. Og den siste detaljen er en flette i hvert raglanshjørne - så blir den ikke helt ribba ...

Den gule og grønne er strikka i Wollmeise og veier 182 gram. Den grå og lilla er strikket i - hold dere fast - eget håndspunnet garn! Det grå er merino, det lilla BFL. Hele genseren veier litt mindre enn Wollmeise-genseren, 125 gram. De er like store, men det håndspundne er lettere.

Skal vi håpe på en hvit vinter?

2011-08-11T10:41:00.000+02:00

Vognteppet Latvian Garden som jeg laget i fjor (helt utrolig, i fjor? jeg syns det er 3-4 år siden allerede!) har vist seg å være et levedyktig mønster på tross av at man både skal få tak i et umulig garn, Wollmeise, og at den skal klippes opp og det skal syes på stoff på baksiden. Det er kjempemorsomt at så mange har tatt utfordringa :)

I tillegg er det veldig artig at folk har brukt mønsteret som et utgangspunkt for egne versjoner (lønneblad, rever, biler, elefanter, osv.) og i mange spreke fargekombinasjoner.

Jeg har også strikka forskjellige versjoner, men ikke brydd meg om å skrive mønster på dem. Før nå. Teppet Hvit vinter ble så annerledes enn de jeg har laget før så da noen spurte meg om mønster tenkte jeg at det kunne jeg - men denne gangen mot betaling. Latvian garden vil fortsette å være gratis så hvis man er litt for seg kan hvem som helst lage sin egen versjon av det. Det er noen forskjeller til Hvit vinter, men det er også justeringer som hvis du har strikka et barneteppe før du er i stand til sjøl å tenke deg fram til.

Teppet er ca 80 x 80, men det kan justeres ved å legge til og trekke fra. Jeg syns den størrelsen er akkurat passe til en vogn. Det er strikket i Wollmeise, på pinner 2 og 2,5 mm, i fire forskjellige farger: hvitt som bunnfarge, rødt, blått og grått som kontrastfarge.

Mønsteret koster 25 kr og er til salgs over på Ravelry. Inntil videre er det bare på norsk, men jeg håper en engelsk versjon kommer snart.

Teppet er til en baby som kommer i november. Kanskje til snø?

Ikke ribba tilbake

2011-08-10T13:19:00.000+02:00

Det var Tante Ull som satte meg på tanken: Hva er det med ribbestrikk som gir angst?

I siste epiosde på podcasten Ullstund omtaler hun den ribbestrikka buksa jeg har laget, og forteller at det og glattstrikking gir henne angst (jeg antar det er i en overført betydning ;p). Kanskje fordi det er kjedelig? Samtidig innrømmer hun jo at det fins ikke noe bedre barnetøy enn det. Og det er sant, det er varmt, det er tøylig så barna kan vokse i det og det er pent på en hverdagspen-måte.

Var tante Ull aleine i å mene det er angstskapende? Er jeg aleine i å mene at det er deilig å strikke ribbestrikk? Jeg gikk til favorittbloggen min på barneklær (Merete har ikke bare barneklær altså, men overveiende), men ikke engang hun hadde reflektert over dette med ribbestrikk. Og er det noe den jenta kan så er det everything ribbed. Da jeg søkte på google (ribbestrikk + kjedelig/knitting + rib + boring) fikk jeg opp mye på begge søkene, og det snakkes endel om ribbestrikking, er vel konklusjonen.

Endel som prøver garnet Wollmeise forteller at det er tungt å strikke med fordi det deler seg.Og garn som deler seg er ekstra tungt å ribbestrikke, det blir fort flere masker. Jeg har ikke det problemet med Wollmeise, men sånt kan også være individuelt. Ullbuksa og genseren har jeg strikka i str 2 år - i hvert fall det jeg tror er 2 år. For det er mitt problem med ribbestrikking, det er vanskelig å vite hvor mye det strekker seg og hvordan skal man da finne størrelsen?
Noen som har tips og forslag til dette? Bortsett fra "Skaff deg erfaring"?

Jeg syns i hvert fall og fortsatt at ribestrikk er godt å strikke, og holder på med neste genser allerede. Og har tenkt tanken at striper på langs er jo slankende også da ...

Sirkelsokker

2011-08-04T20:33:00.000+02:00

Sokkegruppa over alle sokkegrupper på Ravelry er nok Sock Knitters Anonymous (populært kalt ska) - som ikke lever opp til navnet sitt verken på innhold eller form. Med over 13 000 medlemmer og moderatorer med personlighet så det holder tror jeg det må være en av de gruppene med mest aktivtet, de flotteste premiene, de artigste utfordringene og mest interessante samstrikninger. Ikke noe anonymt over det.

Seks ganger i året har de en tredelt utfordring: Man kan strikke et sokkepar av en utvalgt designer, man kan strikke en særlig teknikk, eller man kan delta i strikkinga av en mysteriesokk. I juli var det tyske Stephanie van der Linden som stor for mysteriesokken, Zirkel (som forøvrig er gratis).

Som jeg deltok i, og strikket da hele mønsteret forelå i slutten av juli. Men det hadde ikke vært noen grunn til å utsette starten, mønsteret var kjempefint og sokkene ble vakre. Jeg har mye å utsette på mønsterbeskrivelsen (det var flere steder i mønsteret jeg rett og slett ikke skjønte hva jeg skulle gjøre), men med en del hjelp fra andre som skjønte hva hun mente kom jeg i mål, jeg også.
Jeg har strikka dem i Skinny Bugga! i fargene Long Tailed Skipper og Naked, fra Sanguine Gryphon. De veier 102 gram tilsammen og er strikka på pinner 2 mm.

Det som er artig med Linden er at jeg lærer noe nytt hver gang Og at det går an å tenke utafor de rammene man vanligvis gir seg sjøl. Som for eksempel den fine brettekanten på disse sokkene. Man legger opp og strikker 5 omganger rett. Så strikker man én omgang vrang, før man strikker 6 omganger rett. Hittils er det en helt normal kant. Første interessante vri er at kanten strikkes sammen i stedet for å syes på. Dette skaper en veldig tøylig kant. Men det mest banebrytende - for meg - er at i stedet for at vrangkanten skal skjules på innsiden, så skal hele strikketøyet snues og den kommer ut. En perfekt sokkekant.

Jeg er så heldig at jeg både har to av de tyske bøkene hennes, og flere av de løse mønstrene som hun har gitt ut. Blant annet Wallflower (som jeg har vunnet) og som jeg egentlig gleder meg til snart å strikke. Akkurat som meg er hun veldig glad i mønsterstrikka sokker, og ofte bruker hun også mønstersnutter fra nordisk strikkestradisjon.

Og for dem av oss som liker mønstrene hennes så er det nyheter på gang, hun åpner snart sitt eget nettsted med et tospråkling innhold. Vi gleder oss :)

Halvveis. Kanskje.

2011-07-30T17:45:00.000+02:00

Halvveis er ett av mine yndlingsord. Så positivt, så framtidsretta, så målbart, så nå-er-det-bare-nedoverbakke-igjen (enda det trenger det virkelig ikke å være), så nå-er-dette-snart-slutt-og-noe-nytt-kan-begynne-ord.

Jeg er halvveis på et nytt vognteppe som har fått navnet Orions belte. Av naturlige grunner.
Jeg oppdaga her om dagen at Queen Mudd har starta et stort prosjekt, en stjernekofte, der hun bruker stjerner fra boka 7668 stjärnor på samme måte som jeg gjør her. Hun bruker til og med samme garnet, Kauni! Ja, ja.

Vognteppet ender muligens opp som et sofapledd. Jeg har brukt omtrent samme maskeantall som når jeg strikker vogntepper med Wollmeise enda garnet er tykkere og jeg har gått opp en størrelse, fra 2,75 mm til 3 mm. Dette vil bli stort. Kanskje må jeg skjøte på noe på sidene, men siden jeg ikke har mer garn akkurat nå kan jeg jo tenke litt på det.
Mauds garn - som selger garnet tilgjengelig for meg - har lagt ned butikken sin i Strøget så da jeg skulle innom der i dag og kjøpe mer blå himmel måtte jeg gå hjem med uforrettet sak. Jeg syns alle garnbutikker skulle sende en sms til alle garnforbrukere i hele landet når de gjør sånn ...

Jeg er uansett fornøyd med fargesammensetninga - det blir akkurat som jeg hadde planlagt det skulle se ut.
Bortsett fra størrelsen, altså.

Ordløs

2011-07-26T20:11:00.000+02:00

Ikke akkurat De Gule Sider

2011-07-20T14:23:00.000+02:00

Du finner ikke mye gult hos meg; jeg er ikke en av dem som mener gult er kult. Verken hjemme hos meg, i garnkurven eller her på bloggen. Faktisk skrev jeg en dementi i fjor der jeg bekreftet det alle veit, jeg er ingen gul person. Jeg er heller ikke et solmenneske, og det kan henge sammen med det - og det er ~~alt jeg vil si om fargepsykologi~~.

Nei, jeg må legge til denne aktuelle kvitrermeldinga fra Tante Ull: Her om dagen hadde hun vært på spinnetreff (Camp Pluckypluff), og da de (norske/nordiske) deltagerne opplagt var skeptisk mot å velge den gule ulla hadde spinneren Lexi Boeger gitt uttrykk for at det var fordi vi har for lite sol, hun selv er fra California og elsker gul.

Sjøl har jeg en teori om at gult er så veldig, veldig sterkt forbundet med påske (sekundært slim og andre kroppslige væsker) at det blir noe galt med å like det (året rundt).

Jeg på Twitter: "Noen som har noe fint å si om forholdet sitt til fargen gul?"
Tove: "Um, nei...?"

Men her om dagen var vi tre jenter som satt og slarva på Twitter. Cauchy har nettopp farga noe garn - fantastisk farging forøvrig! - og hun har nok vært gulere lenger enn både Hello Knitty - den tredje i samtalen - og undertegnede. Men Hello Knitty og jeg måtte innrømme at gult har vokst på oss det siste året.

Anjathor: "Jeg sliter skikkelig med gult. Ser at det kan være fint, men ikke i mitt hjem eller på min kropp. ;)"

Det er for meg sånn at jeg nesten kan tidsbestemme vannskillet. Jeg husker veldig godt Marianns elefantgenser som et vendepunkt hvor jeg begynte å tenke tanken:
- OK da, kanskje jeg liker gult av og til likevel.
Og beit meg sjøl i tunga. Som om det var feil - av meg - å like gult.

TanteUll: "Det er en varm solskinnsfarge!"

Omtrent samtidig så jeg bildet av denne, veggdekke, av svenske Märta Stina Abrahamsdotter fra ca. slutten av 1800-tallets.

Jeg veit ikke med deg, men er ikke det noe av det vakreste du har sett, fargemessig? Gulfargene er noe hjemmesnekra i stedet for industrifremstilt, og det er det som gjør det for meg, tror jeg.

NinaIH: "Favoritt fargen til Sambo :)"

Jeg har i lang tid håpa Claudia/Wollmeise skulle farge noe fint gult, sånt gult som jeg bare måtte bli forelska i. Men det har dessverre ikke skjedd ennå. Så på en regnværsdag på Vestlandet i ferien tvang mannen min meg med på Hifa, og der lå det gule garnet mitt.

Det er lov å forandre mening. Ikke sant? Det er lov å si Æsj! ett år for så og si Mhm! neste år, ikke sant?

Puddaholic: "Jeg blir mer og mer glad i gul. Særlig til barn og på møbler. Jo mere knall jo bedre, selv om strågul også er fint..."

Gå til Cauchys og Hello Knittys blogger og les deres vinkling. Og forhold til gult. Dette er vår Ode til Gult!

Har du noe du skulle sagt om gult? Legg gjerne igjen en kommentar, eller ta dette innlegget som en utfordring til å skrive din egen post om gult.

Small talking about yellow on Twitter the other day Cauchy, Hello Knitty and I agreed to write a blog post today about our relationship to that colour. Go to their blogs to read about their look at things.
I recap my somewhat strained relationship to yellow, but that I might be in a process towards a more positive attitude. I tell about Mariann's Elephant Sweater and about the Swedish wall décor knit by Märta Stina Abrahamsdotter. I have waited since then for Claudia of Wollmeise to make some nice yellow skeins, but I had to buy the yellow wool from Hifa instead. Not really a bad choice either.

Strikker i regnværet sommersolen

2011-07-14T13:09:00.000+02:00

Fordi jeg hadde glemt (?) å ta med meg nok strikketøy til Vestlandet bare måtte jeg innom Hifa for å kjøpe noe garn. Eh, noe ...(Følger du meg på Twitter veit du at det blei for 1800 kr!)

I hvert fall har det vært så pass dårlig vær denne uka at det har vært nødvendig, men siden jeg også er nerd tok jeg det med på kajakkturen til Lindåsslusene.

Det jeg strikker på er et eksperiment i 4-tråda Superwash fra Hifa. Jeg får komme tilbake til hva det blir hvis det blir noe av det.
Og siden jeg heller ikke hadde pinnestørrelse måtte jeg kjøpe nytt sett. Prym samarbeider med KnitPro med noen nye pinner som ligner akkurat på KnitPros, bortsett fra at kabelen er svart. Og - kanskje er pinnene noe spissere enn vanlige Harmony? Uansett, jeg kjøpte et par på Hifa og er kjempefornøyd så langt.

Fortsatt god sommer!

Per Spook-barnegenseren

2011-07-12T20:59:00.000+02:00

Inspirert av Borntoknits strikk-på-sommerhytta-bilder bestemte jeg meg for å ta med det siste strikkeprosjektet mitt - som jeg har fått ferdig her på Vestlandet - og vise fram vår sommerhytte.

Nå er ikke det helt sant. Vi har ikke hytte på Fedje, men det er ikke så langt unna (vel, det er egntlig et stykke unna da) - uansett, det er i hvert fall inspirert.Takk, takk :)

Genseren er strikka til en 3-4 åring, men siden det er i Wollmeise så er den blitt litt mindre og det kan hende den passer den snart 2 år gamle gutten den er beregna til i vinter. Jeg har brukt Feldmaus og Natural, og den veier ca. 250 gram, det var godt igjen av begge nøstene. Den er strikka på 2,5 mm, og det er ingen modifisering, jeg fulgte mønsteret slavisk. I den grad det var mulig å følge det ordrett, det er ikke alt i det som er like lett å skjønne. Og for å si det sånn, monteringa tok lenger tid enn strikkinga.
Men fin blei den, og jeg håper den passer. Jeg får se det til uka.

Rhinebeck-genseren min er ferdig

2011-06-22T12:09:00.000+02:00

Det er en tradisjon at man skal ha noe håndstrikka på seg når man flanerer på ullmarkedet i Rhinebeck i oktober. Og Rhinebeck i oktober passer bra både for luer, sjal og jakker/gensere. Og jeg er ferdig med min genser allerede (selv om jeg også skal ha et sjal i bakhånd, man veit aldri ...).

Det er en tynn, stripete genser i Wollmeise. Det var en av Oslos "løse fugler" som inspirerte meg. Hun hadde en tynn, stripete genser hengende rundt livet, antagligvis for lett å finne varmen ved behov. Den var i andre farger, og det er kanskje det eneste jeg ikke er helt fornøyd med her, fargesammensetninga mi.

Men jeg er så kjempefornøyd med passformen!

Den blei akkurat som jeg hadde planlagt, med lang bole, lange ermer og en høy hals. Og den sitter som et skudd. Den er såpass tynn at den vil passe både med en langarme bomullsgenser under - eller singlet.

Og enda en fordel er at den tar liten plass. Når jeg skal ut å vandre i fjellene nå i sommerferien skal den få være med. Rundt livet mitt ;)

Jeg brukte Elizabeth Zimmermanns prosentsystem for å finne maskeantall. Jeg visste på forhånd at jeg ønsket lange vrangborder og at genseren skulle være skikkeliggod og lang over rumpa. Elizabeth snakket ikke om raglanfelling, men siden jeg kjenner det fra før av brukte jeg huet i stedet :)

Jeg la opp 72 masker på pinner 2,5 og strikka vrangbord 12 cm. Da vrangborden var ferdig økte jeg ingen ting, men bytta til pinner 2,75 mm. Jeg strikka striper videre og forandre farger hver 4 cm. Etter 25 cm begynte jeg øke 2 masker under ermet ca hver cm til det var 92 masker. Jeg avslutta ermet etter 46 cm. Jeg felt 12 masker under ermet, og strikka andre identisk.

For bolen la jeg opp 240 masker på pinner 2,5 mm, og strikka vrangbord 2+2 10 cm. Så forandra jeg til 2,75 pinner, uten å legge opp flere masker. Etter 15 cm begynte jeg å felle for livet, 2 masker i hver side (tils 4) hver 3 cm til jeg har felt 12 m. Så strikka jeg ca 4 cm rett før jeg begynte å øke igjen, 2 m i hver side (tils 4) til jeg har økt de samme 12. Det er 240 masker igjen.
Når bolen er lang nok felles det 12 masker i hver side, under hver arm. Strikk de tre delene sammen.
Strikk rundt uten fellinger 5 omg. Begynn på raglanfelling, fell 2 m i hvert hjørne (tils 8 m) på annenhver omg. Når det nærmer seg slutten (rundt 180-160) masker kan det være lurt å strikke noen ekstra omganger bak i ryggen med forkorta rader. Sjøl strikka jeg 8-10 omg fram og tilbake i ryggen.

Når det er 80 masker igjen (i mitt tilfelle - jeg vil anbefale 100 m, den blir noe trang i halsen på 80) skal det strikkes hals. Srikk vrangbord 2+2 så lang eller kort som ønket.

Fell av veldig løst!

Høst og vinter, det er liksom meg

2011-06-08T08:36:00.000+02:00

Jeg er blitt spurt om jeg vil bidra med et mønster til et nummer av et strikkeblad som skal gis ut neste sommer. Er du ikke enig, den som spurte kan ikke kjenne meg særlig godt? Greit nok at jeg strikker hele sommeren sjøl, men det jeg forbinder med sommerstrikking er enkle topper i bomull. Ikke at det er noe galt i det, men det er jo ingen ting jeg kan noe om. Hvem strikker sokker eller barnetepper (bortsett fra meg) om sommeren? Men kanskje jeg snakker over min forstand, kanskje flerfarga ullprosjekt er hot i et strikkeblad om sommeren også?
Ja, ja, jeg har nå lovt å tenke på saken.

Jeg jobber videre med disse vanskelige fargene. Siden jeg hadde symaskinen oppe på det regnbuefarga teppe, tok jeg meg endelig tid til å sy baksiden på babyteppe Hvit vinter.

Fargemessig er det kanskje ett av de jeg er mest fornøyd med, av og til er det enkleste det vakreste. Blått, mørk grått, rødt og hvitt, en klassisk kombinasjon. Det skal bli en større utfordring, fargemessig, å få til et så reint uttrykk i et vognteppe av fargene på bildene under.

Siden jeg har strikka så mange prosjekter med sterke kontraster ønsker jeg å utfordre meg sjøl med å lage et teppe der overgangene er svakere, ton-i-ton, kanskje nesten mot gråtoner i stedet for lys og skygge. Jeg ser at det lett kan bli både suppe og graut av dette, menpå den andre siden har jeg også veldig stor tillit til Wollmeise om at dette skal gå bra.
Jeg plukker mønstre fra boka Alice Starmore's Book of Fair Isle Knitting. Der er det nok å ta av.

Og siden du spør, kjenner jeg virkelig så mange babyer? Nei, ærlig talt, nå strikker jeg for hylla. Men det blir ikke mindre artig for det. Helt sant :D

De vanskelige fargene

2011-06-06T23:29:00.000+02:00

Den siste tida har jeg kost meg med et resteteppe. Det er mye fint å si om rester, så rart at vi (jeg) ikke tar dem i bruk oftere. Rester har sin helt egen utfordring, men stort sett så blir resultatet veldig bra. I hvert fall hvis man ikke skal strikke en voksengenser til bruk på kontoret. Vogntepper, mobilsokker, sokker, babyting, grytekluter, nevnte jeg tepper? Til og med hele dresser - hvis dressen er målet, og ikke, hvordan skal jeg uttrykke det, skjønnhetsverdien i en Goethe-isk fargeforstand.

Restegarn er også veldig vanskelig, med tanke på farger. Hvordan koble fargene, utnytte dem, sette dem sammen? Når det gjelder Wollmeise så syns jeg at det er nesten sånn at alle fargene kan settes sammen, men noen sammensetninger er bedre enn andre. Og jeg syns det er vanskelig å vite på forhånd hvordan sette sammen. Så fargeskalen er jo en trygg løsning, da, når man har mange farger. Med én nøytral farge (hvit, grå, svart, mørk brun) så kan man jo ha hvilke farger som helst, det er vanskligere når man begynner å vurdere fargeverdi (lyse mot mørke) som det er mye av i Fair Isle for eksempel. Da må man begynne å tenke balanse, tyngde mot det som er lettere.
På teppet over dominerer det gule ganske mye nettopp fordi det er såpass lysere tone (som i musikk) enn de andre fargene. Det er kanskje derfor den mørke stripa tvers over ikke er så dominerende (og ødeleggende) som den kunne ha vært?

Uansett, dette var et artig eksperiment. Teppet veier 430 gram, er strikket på pinner 2,5 mm og alt er Wollmeise, både i Twin og i 100 %, godt blanda, bare i restegarn på rundt 20 gram, et par på nesten 40 gram.

Den er vaska og strekt i dag, og skal få en bomullsbakgrunn i morgen. En nøytral bakgrunn.

Ang fellestur til Rhinebeck, NY, i oktober

2011-05-30T06:51:00.000+02:00

Da har jeg tatt kontakt med de tre som svarte meg på e-post. Har du sendt meg e-post og ikke fått noe svar, send meg en ny - jeg har ikke lyst til å miste en eneste :)

7668 stjärnor

2011-05-21T14:49:00.000+02:00

Helt siden jeg så denne blogposten hos Tålamodspåsen, nei, faktisk helt tilbake til Stjärnhop-sjalen, har jeg tenkt at jeg må bestille boka 7668 stjärnor.

Og som tenkt (noen måneder), så gjort!

Boka er utgitt av Korsstygnsbolaget, og det verste er at det er gitt masse ulike bøker over samme mal: Trær, blomster, hjerter, kroner ... et helt liv av mønsterdiagrammer.

Bra jeg snart får lønning ...

Sløyfer til sjal

2011-05-08T20:20:00.000+02:00

Soxnsox fra Ravelry har deltatt i samstrikkinga av sjalet mitt, Tistel (også kalt Mrs. Barista) på gruppa Stranded.

Mange syns dette med å strikke store saker i flere farger er skummelt og vanskelige, og ikke minst dette med å klippe opp strikketøyet sitt - kanskje et prosjekt man har holdt på med i mange måneder. Men J. var en av dem som kom i mål; det er mange ting som blir greiere og mer overkommelig i samstrikking (knitalongs).
Og ikke nok med det: J. deltok med det ferdige resultatet på Maryland Sheep and Wool Festival, og fikk jamen - og velfortjent - 2 sløyfer.

To sløyfer!

Hun brukte et garn som heter Miss Babs Yummy Superwash-garn, et to-tråda sokkegarn, og hun forteller at hun var skeptisk til å bruke Superwash-garn med tanke på å klippe det opp, men ikke etter at hun hadde gjort det. Ved siden av instruksene fra mitt mønster var hun inspirert av svenske Evas sitt Lime, Lime-sjal.

Så fantastisk moro, og velfortjent!

Mønstermonster (Norwegian Knitting Design)

2011-04-29T11:10:00.000+02:00

Fra strikkebokhylla mi

Jeg er et monster etter strikkemønstre, særlig flerfarga mønstre.
Og som så mange andre har jeg fått øynene opp for strikketradisjonen fra de baltiske landene. Som Merike Saarnit sa det i intervjuet med Wonder Mike: Nancy Bush har virkelig satt estonisk strikking på kartet; alle i hele verden som bryr seg om sånt veit nå hvilken utrolig skatt de forvalter. (Og nei, hvis du ennå ikke kjenner til Nancy Bush så er det ikke kona til han der, du veit, han ... åh, hva er det han heter ...;p)

Vi i Norge er så stolte av vår tradisjon, og det har vi selvfølgelig all grunn til. Selbu er blitt et engelsk ord som betyr noe. I forhold til folketallet syns jeg vi (det store vi) har klart å sette strikking på kartet. Vi har strikkere som Unni S. Dale med blant annet mariusgenseren sine, vi har Per Spook, og det skulle ikke forundre meg om en del av de nyere norske strikkedesignerne også har et visst ry utenlands.
Og så har vi skribenter og samlere som Annichen Sibbern Bøhn (en oversiktsartikkel i pdf som lastes ned på maskinen din) og Annemor Sundbø. Og amerikanske Terri Shea.

Gjenopptrykk og oversatt

Terri Shea har som nevnt tidligere bestemt seg for å oversette og trykke opp boka til Sibbern Bøhn, og den er for salg nå. Prisen på litt over 100 kr er det jo ikke noe å si på. Spørsmålet er, trengs den? Trengs den? Alle strikkere, særlig oss mønsterstrikkere som ikke er så heldig å ha originalen, vil selvfølgelig si ja. Og så er det alle dem som har hørt om boka, og er nysgjerrig, de vil også si ja gjetter jeg. Og da er vel de fleste dekka; boka trengs.

Siden jeg var så heldig å få strikke den ene votten i boka så vil jeg også si at det er en grunn til å ha boka i bokhylla mi (men er jeg smålig som mener at vi som har strikka ting til boka, smått og stort, burde hatt kreditt? det er jo ikke vanlig å oppgi hvem som har strikka ting i bøker, likevel føler jeg meg litt, ikke snytt, men - oversett? No big deal, jeg kan fortelle det her, jeg, og vise fint bilde ;p).

Min. Faktisk ;)

Men det som slår meg når jeg ser igjennom boka er at det trengs noe mer enn dette. Hvis Norges strikkery aleine er basert på denne boka, da står det dårlig til. Jeg vil ha mye mer enn dette, og jeg trenger mer også.
Shea skriver at boka blei skrevet av Sibbern Bøhn i en tidsperiode hvor mange strikkemønstre holdt på å forsvinne ut i det store tomme intet. Hun, Sibbern Bøhn, reiste land og strand rundt og samlet de hun kunne.
Boka er trykt opp flere ganger, og oversatt til engelsk tidligere, hvis det er et tegn så viser det at boka har vært viktig og populær.
Jeg skjønner - og innser - at boka i seg sjøl har fungert som grunnmur og ballast for alle seinere strikkere i Norge, og strikkedesignere. Men fordi jeg har sett strikkeskattene fra de baltiske landene, med bøker, hefter, avhandlinger, mønster på mønster på mønster på mønster, så får jeg en viss uro inni meg og lurer på om det er den norske selvgodheten igjen som slår til? Please, hvis du har noe konstruktivt å komme med i forhold til dette, skriv om det i kommentarfeltet - jeg er engstelig og trenger innspill!

Og så ønsker jeg at noen - mange - i Norge begynner å skrive om mønsterskattene våre, for det må være mer, si at det er mer enn dette? Mange av dem som er i boka til Sibbern Bøhn er jo ikke engang norske, de er enten kopier eller baltisk-svensk-inspirert, så vidt jeg kan se? Har du boka? Se på snuttene 62-65, de kunne vært henta fra Latvia eller Estland. Eller figur 66. Og figur 58, Hallingbord. OK, hvem kan si om det er originalt norsk eller finsk eller estisk, men når Sibbern Bøhn selv ikke reflekterer over det, må jo noen annen gjøre det?

Dette er ikke til forkleinelse av Terri Shea, som har gjort en jobb som burde vært gjort for lenge siden, å gjenopptrykke en norsk bok.

Luksus(problem)

2011-04-27T09:13:00.000+02:00

Jeg sier - som så veldig mange andre, har jeg lagt merke til - at jeg egentlig aldri vinner noe og derfor blir kjempeglad når jeg gjør det. Jeg har også lagt merke til at det er lettere å vinne på Twitter (ups, ikke nå lenger, nei ;p) enn i folks blogger. Og på SKA (Sock Knitters Anonymous, Ravelry) skal det visst være legendarisk vanskelig å vinne. Det er så mange, så veldig, veldig mange, som sloss om de samme premiene. Heldigvis er det ingen av oss, garantert!, som strikker sokker for å vinne premier.

Men altså, denne gangen var det meg. Og heldigvis vant jeg ikke garn denne gangen, juhuuuuu! Jeg vant noe som er mye mer praktisk for sånne som meg, sånne som har syndig mye garn, så mye garn at det egentlig begynner å bli smått tragisk.
Jeg vant en prosjektbag fra Blue Tulip på Etsy. Riktignok en liten en, men jeg tenkte at jeg skulle slenge inn litt mer penger å få en større.

Noen som føler behov for å hjelpe meg å velge?

Nr 1

Nr 2

Nr 3

Kanskje jeg ender opp med alle bagene ...

Påsken oppsummert

2011-04-26T00:29:00.000+02:00

Hjemme igjen etter en avslappa uke i Romania, noen dager i Bucuresti og et par dager oppe i fjellene, Bresov i Transylvania og Grev Draculas slott i Bran. Over fjellet med toget lå det fortsatt mye snø, men oppe på sletta rundt Brasov var det full vår nå i april. Heldigvis.

Alt er stort i Romania ...

Jeg spurte på Romania-gruppa på Ravelry om det var noen garnbutikker eller strikkekafeer i Bucuresti, men svaret var nei til begge deler. Det eneste jeg kom over av garn var disse pyntenøstene på et påskemarked.

Fin strikkebenk i Drakulas slott, Bran

Heldivis hadde jeg med meg eget strikkeutstyr. Og med mye reising (det er billig å reise i Romania, men både til og fra og i var det mye venting og test av tålmodigigheten) blei det endel strikking. Også. Jeg blei for eksempel ferdig med sokkene Gördes. Det er det tredje paret jeg strikker fra boka Silk Road.

Gördes fra boka Silk Road

De er strikka i Wollmeise Twin, Frosch, på pinner 2,5 mm. De var ikke vanskelige, bare litt krevende for det var mye flytting av masker. Mye flytting av masker. Men de er blitt vakre (if I might say so) så jeg syns det har vært verdt jobben.Og ja, jeg anbefaler fortsatt boka. Mønstrene er skrevet på en klar og enkel måte. Sjøl har jeg kjøpt den elektroniske utgaven og etter hvert som jeg bestemmer meg for et mønster skriver jeg det ut. Også veldig enkelt framfor å ha med en hel bok.

Jeg lovte å trekke en vinner som kunne svare på hva perlekrepp fra fortida hadde inspirert meg til å lage i nåtida. Og jeg er kjempefornøyd med å kunne si at den heldige vinneren (som var så fornøyd med søkefunksjonen her på bloggen, he, he) heter ... tada, Heklepekle! Du får sende meg en melding på theneedlelady@gmail.com

Tusen takk til alle som tok seg tid til å søke - og finne.

Påskequiz

2011-04-14T20:13:00.000+02:00

I en bok i en bokhylle i en annen by trakk jeg ut dette bokmerke her om dagen. Boka var gammel (en pocketpock fra 1972), bokmerket er gammelt. Fra begynnelsen av 80-tallet.

Mhm, grønn perlekrepp reservert en julidag for snart 30 år siden. Jeg husker den grønnfargen, som en vårdag. Som en dag som dette egentlig, en grønnfarge som ligna nytt gress og nyutsprunget lønn. Irrgrønn.

Ett nøste, og så reservert for en hel måned da. Forhandleren var grei.

Og så over til quisen. I løpet av det siste året har jeg strikka en ting som var basert på det som kom ut av denne grønne perlekreppen. For 30 år siden - snart - strikka jeg noe, som jeg nå strikka oppat. Og som jeg har blogga om det siste åre. Og det er bare én ting.
Skriv navnet på det jeg strikka, ja, det har et navn, og få muligheten til å vinne ... ja, jeg veit ikke helt ennå. Et nøste av noe. Hemmelig. Påskehemmelig.
Vinner trekkes 2. påskedag.

Uansett hvor du befinner deg de neste 14 dagene, meld fra hvor du drar og huske nok garn til å komme deg igjennom en storm. Og påskegodt naturligvis!

- Men bare et blink for stjernene ...

2011-04-11T18:32:00.000+02:00

... sa Strikkelise da hun kommenterte på flickr.com mitt forsøk på å syntes synd på meg sjøl over all tida jeg har brukt på sjalet Stjärnhop (kan ikke lenke til mønsteret da det ikke er tilgjengelig for alle lenger).

Noe så teit. Syntes synd på seg sjøl fordi man har strikka et sjal! Jeg har vært forkjøla (eller noe) en uke og det skal ingen ting for å syntes synd på seg sjøl. På meg sjøl. Jeg tror verden skal være glad for at de er spart meg som kronisk syk ...

Det begynte i desember da den svenske strikkeorganisasjonen Sticka.org spurte om det var greit at de brukte Tistel/Mrs. Barista-sjalet som utgangspunkt for en fellesstrikking.
- Kjempehyggelig, sa jeg. Kan jeg også være med?
- Klart det. Vi legger ut mønsteret til fri bruk for alle i en måned.

Det er utrolig lite man får strikka i løpet av en måned.
Også i løpet av to. Og tre. På slutten klarte jeg å strikke to omganger i løpet av 1 time, og til og med tanken om et kjempesvært sjal begynte å bli tynnslitt. Det var først med heiarop fra dere, og trussel om bloggtørke fra meg, at jeg fikk ut fingeren. Og fikk plukka opp masker og klipt og strikka kant (en tynn, liten en ... i motsetning til for eksempel Maria sin). Og sydd inn tråder, og dampa ned kantene og tatt bilder. (Og lagt dette sjal bak meg.)

- Nei, slutt å klage, fortell litt fakta i stedet!
Sjalet er strikka i det nydelige merinogarnet Joruns Botany, på pinner 2,5 mm. Det er rødt og hvitt i bunnen, og lilla og hvitt i kanten.
Det er 95 cm fra nakken og ned, og 190 cm over. Det veier 450 gram. Det høres kanskje mye ut, men det er faktisk superlett. Kanskje fordi det er strikka på så tynne pinner?

For dere som ikke trenger enda et sjal, og i hvert fall ikke blir inspirert av den triste tonen min, hva med sjal for hunden i stedet?

Har dere skjønt hvor glad jeg er for at dette sjalet er av pinnene mine?

Langs Silkeveien

2011-04-03T19:45:00.000+02:00

Joda, jeg er ferdig med andre par sokker fra boka Silk Road, men jeg er irritert på meg sjøl! Akkurat nå føler jeg at jeg bare gjør det for å utsette det jeg virkelig burde gjøre, strikke ferdig Stjärnhop-sjalet mitt ;/

Sokkeparet er Afshari, de er strikket i et BFL-garn som jeg fikk som gave av Ullfori. De veier 58 gram og er strikka på pinner 2,25 mm. Afshari er et par greie og pene sokker, og garnet er nydelig, både fargen og kvaliteten.
Men sokkene er ikke så veldig praktiske - for å si det mildt. De har ingen vrangbord så de glir ned. I tillegg er mønsteret sånn at det trekker seg sammen - og igjen faller ned. For å ta bilde måtte jeg feste de med en knappenål bak i sokkene under - ellers ville det blitt et veldig sørgelig syn.

Når det er sagt, det er ikke alle sokker som trenger å være så høyt oppe. Sokkene sitter bra på føttene.

Og her er sjalet som sitter som en propp i hele strikkesystemet mitt for tida, Stjärnhop. Jeg klarer ikke å starte på noe stort for tida enda jeg har så lyst! Nå har Tante Ull blitt ferdig med sitt megasjal med et monsterantall av perler på dritkort tid, sitt ShipWreck-sjal, og jeg er blitt inspirert til å gi meg i kast med den siste mila mi.

Og premien? Et nytt sokkepar ...

Kan noen heie litt på meg fra sidelinja, please? Jeg er nemlig ikke tilbake her på bloggen før det er ferdig ;)

Sokken Mood

2011-04-02T09:27:00.010+02:00

Ja, da har i hvert fall jeg starta på sammenstrikkinga til sokkestrikkeboka Silk Road. Og jeg er ikke aleine, vi er 6 nordmenn av 290. Det er artig hvordan det alltid syntes som om vi nordmenn er i alle grupper.

Jeg begynte med sokkene Mood (en liten by i Iran som av og til skrives Muud eller Moud).

Alle sokkene i boka strikke ovenfra og ned, denne også. Den hadde en vrangbord (litt kort, kanskje, for den ruller seg) som mønsteret i sokken henter opp og brukter litt annerledes, veldig fiffig.
Jeg hadde aldri brukt den strikketeknikken som ble brukt her, men den var veldig effektiv og skapte en litt tykk stofflighet som jeg likte veldig godt. Faktisk så godt at jeg lurer på om jeg skal strikke et babyteppe i den masketeknikken?

Jeg hadde bare i underkant av 90 gram så jeg var litt gjerrig på legglengden. Hadde jeg hatt mer garn å gå på skulle de vært mye lengre begge to. Som det blei repterte jeg mønsterrapporten 8 ganger.

Dessverre ikke et Mood-teppe ...

Sokene veier 82 gram. De er strikka på strømpepinner i bambus på 2,25 mm. Garnet er Sanguine Gryphons Skinny Bugga! i Oleander Hawk Moth. Boka heter fortsatt Silk Road og er skrevet av Hunter Hammersen.

En byttehand(el) ... (et skryteinnlegg. Lenge siden sist.)

2011-03-31T18:55:00.006+02:00

En byttehandel med fremmede mennesker - har jeg oppdaga - er et stort ansvar. Og jeg føler egentlig at jeg har fått mer enn jeg har gitt så den siste tida har jeg vært litt - tilbakeholden, for å si det sånn. Litt redd for å gå i baret en gang til, er nok en bedre beskrivelse. Eller kanskje det er sånn at av og til treffer vi den Fremmedes forventninger bedre enn andre ganger, litt flaks med andre ord?

Uansett. På tross av en viss schjepsish hadde jeg lyst til å være med da Kirsten Kapur arrangerte vottebyttehandel. Og av alle de 14 som var med så valgte hun, Kirsten Kapur, å strikke og sende til meg. Det syns jeg var sympatisk.
Ikke bare strikka hun, men hun designa et nytt vottemønster mens hun var i gang også. Liksågodt. Slik gjør designere det. La meg si det en gang til: Slik gjør ekte designere det.
De er strikka i Cascade 220, og passer meg perfekt i størrelse.Mine ønskefarger er det også.

Sjøl blei jeg også tildelt en designer som jeg skulle strikke til, Nelkin Design. Shit!

Først strikka jeg et par ekte selbuvotter, av det slaget som er godkjent av Husfliden. I 2-tråda fra Rauma. Fin gave, ikke sant, varme og rotekte? Og så leste jeg igjennom Nelkins ønsker, det som sto med liten skrift: Tåler dårlig ru ull mot håndleddene. Tja. Ru ull er vel egentlig definisjonen på 2-tråda fra Rauma, er det ikke? Så jeg måtte snu meg rundt og finne noe Superwash i stedet. Snu meg rundt? Flytte fokus til neste garnhylle ...

Selbuvotter. Ekte.

For Superwash-ull til selbu, det går virkelig ikke an. Det blei et par fra boka Solveigs Vantar i stedet, Yggradsil, i garnet Black Bunny Fibres (som er et gavegarn fra tidligere, her er det sirkulasjon!) og Skinny Bugga! Passende å sende til junaiten det også.

Yggdrasil

Og som sagt, jeg blei inspirert til å strikke mer fra Solveigs Vantar-boka så ikke se bort fra at det blir flere par derfra.

Men ikke byttehandel. Det er skumle saker, det.

Ull på is

2011-03-29T18:40:00.000+02:00

Jeg sier til meg sjøl at jeg ikke er noe konkurransemenneske, men det er jo fordi jeg aldri deltar i dem (lenger)! Når sjansen byr seg så varter jeg opp med klør, freske talegaver, stemmeprakt og kroppspråk som sier: Jeg dreper deg hvis jeg ikke vinner!

For en stund siden var jeg så heldig å ha besøk av en dame fra Vermont, USA, hun var på jakt etter gode detaljer i norsk håndarbeidstradisjon for å ta med seg hjem over dammen. For produksjon av strikka luer o.l. En hobby hun hadde med seg hit var curling. Som hun spilte da hun var her i Oslo. Så da jobben (min) spurte om vi skulle stille lag var jeg på en måte mentalt forberedt på at det var en riktig så hyggelig sport som godt kunne kombineres med å være strikkeinteressert også. Man har jo selvfølgelig sitt image å dyrke ;)

Dessverre var jeg urusel selv om jeg virkelig gav jernet - og storkoste meg. Sjefen min tok dette flotte bildet som viser at jeg virkelig tok ansvar for teamet mitt. Og imaget ;D)

Orientalske tepper og strikka sokker ...

2011-03-28T18:59:00.000+02:00

... for en kombinasjon for undertegnede som både elsker orientalske tepper og strikka sokker! Det er Hunter Hammersen (intervju med henne her) som har gitt ut boka om 14 sokkemønstre basert på tepper fra Tyrkia, Iran, Turkemistan etc etc. På forlaget Cooperative Press (det er sjeldent jeg skriver hvilket forlagt bøker er utgitt på, men jeg elsker små, uavhengige bedrifter som tør og satser ... som Coopetaive Press er en representant for).

Mønstrene er ikke flerfarget som Anna Zilborg eller Charlene Schurch sine (votter), men tolkninger som blonde(lace-)motiv i stedet. Sjøl falt jeg for denne, Gördes fra Tyrkia, passe komplisert, helt perfekt.

På Ravelry starta det opp en strikksammengruppe i februar, og fire mønstre er allerede strikka. Men det er jo ikke noe i veien for å slenge seg på, likevel. I april skal de noe enklere Afshari basert på et teppemønster fra Tyrkia og de mer kompliserte - og finere? - Heriz fra Iran strikkes.

Boka kan kjøpes elektronisk her, og koster $17 (95 kr.), mens den fysiske koster $27 (151 kr.) og kan også kjøpes her. Jeg kommer tilbake seinere om hva jeg syns om boka, hvordan mønstrene er skrevet.

PS: Jeg spurte H Hammersen om å få låne bilder fra boka. Og fikk tillatelse.

La meg presentere, The Knitted Character

2011-03-21T07:20:00.000+01:00

OK, så er det andre innlegget på rad med youtube-videoer, men det er høyst aktuelt da!

Uptown Downstairs Abbey for alle Downton Abbey-blodfans ...

Videoen er som endel av rødnesedagen, som var 18. mars, organisert av Comic Relief i Storbritannia:

Comic Relief is a major charity based in the UK which strives to create a just world free from poverty – and we work 365 days a year to help that vision become a reality.

Strikkerelatert? Ja. Se sjøl.

Utroskap av det ulne slaget

2011-03-16T12:13:00.000+01:00

Pardon Me (I Didn't Knit That for You) ...

- En mann spurte om det var håndspunnet, ingen mann hadde snakket med meg på den måten før. Kanskje jeg trenger et nytt prosjekt?

Damer, det er sånn det begynner. Herrer, vis respekt (og interesse) for deres koners strikketøy!

Olja lyn

2011-03-14T20:27:00.000+01:00

Det nye sokkemønsteret mitt er Olja lyn på så mange måter. Måten det kom til meg, måten det er strikka fram med hjelp fra kjappe folk (om ikke akkurat kjappe garnleverandører ....), og ikke minst, sokkene er superkjappe å strikke.

Passer godt til mannebein

Som sykepleier tar jeg ofte - altfor ofte! - med meg "jobben hjem". Noen ganger er det verre enn andre, og en kveld da tankene ikke ville gi slipp og jeg måtte sove, måtte jeg ta i bruk en teknikk som jeg ofte - for ofte? - bruker: Tvinge dem over på noe annet og holde dem der. Og da bruker jeg ofte - men ikke ofte nok! - å fokusere på et mønster jeg har lyst til å lage.
Denne kvelden hadde jeg en løs idé som jeg prøvde å se for meg på forskjellige måter. Og jeg sovna. Men da jeg våkna ... var mønsteret klart for meg - så klart som om det var skrevet ut allerede.

Forskjellig sokkegarn

Sokken kan strikkes i hvilket som helst passende sokkegarn. Sjøl har jeg prøvd det både i Wollmeise Twin, Socks that Rocks Mediumweight (og det var det Tante Ull også brukte da hun teststrikka dem for meg) og i Skinny Bugga!, alle garn på pinner 2,5 mm. Skinny Bugga! gir en slankere sokk for de med lavere lest, Socks that Rocks Mediumweight gir en tykkere og varmere sokk, litt mer passende til andeføtter kanskje?

Sokkene strikkes tå-opp, og har beskrivelse til en alternativ vrangbord, som kanskje passer best for the tynnere sokkegarnet.

Alternativ vrangbord

Mønsteret koster $1/6 kr, og når du kjøper det får du både den engelske og norske utgaven.

Mønsteret kan kjøpes via Ravelry og paypal her.

I hvert fall passer dem disse mannebeina ;)

Jeg har bestilt. Har du?

2011-03-09T23:17:00.000+01:00

Terri Shea - forfatteren bak den noe kontroversielle Selbuvotte-boka - kommer med ny bok. Hun har fått lov av livsarvingene til Annichen Sibbern Bøhn til å oversette den norske klassikeren Norske strikkemønstre.

Den er gitt først under Annichen Sibbern i 1929 og Annichen Sibbern Bøhn i 1947. Da den ble solgt på auksjon i januar i år gikk den for - 700 kr! Sjøl så jeg den forsvinne rett foran nesa mi på et loppemarked i fjor! (Jeg håper dama som fikk den ble like lykkelig over funnet som jeg ville blitt.)

Men boka er ikke trykket igjen på norsk, den er trykket opp på engelsk. Boka blir hetende Norwegian Knitting Designs, og er såpass langt kommet i prosessen at Terri Shea nå tar imot forhåndsbestillinger. Jeg bestilte og den kom på $32, ca 180 nkr, inklusive porto. Prisen er det i hvert fall ikke noe å si på. Det står på siden hennes at hun regner med at den er ferdig for utsendelse i april.

Sjøl har jeg strikka en vott til den nye versjonen, men forfatteren er såpass distré at jeg ikke veit om votten er med eller ikke. Det er ikke viktig, det som er viktig er at det er kjempeartig at boka kommer på nytt. Det beste hadde vært en ny, norsk versjon, men viktigere er det likevel at det gis ut på nytt!

Bestill boka her :)

Ikke som planlagt

2011-03-06T15:38:00.000+01:00

Av og til strikker jeg (vi?) og resultatet blir over forventning. Og av og til som forventa. Og av og til, ikke som planlagt, ikke som ønska og håpa. Uten at det er mislykka av den grunn. Bare ikke helt - perfekt?

Da jeg så at Tante Ull hadde lagt ut et håndspunnet garn tenkte jeg umiddelbart: Godterifarge til en ny Maja-lue! Så jeg spurte om hun hadde en farge jeg kunne bruke som bakgrunnsfarge, og under en uke seinere lå begge i postkassa mi, den grønne mer eller mindre spunnet til meg og lua mi - det kaller jeg service.

Siden det var litt tykkere enn foreslått garn av Born to Knit til Maja-mössan strikka jeg bare to repitisjoner, mønsteret består av 4, og 2 holdt lenge. Lua sitter som et skudd, og med sitt doble ullag, hvem vil trenge fleecelue neste vinter og i minus 20? Ikke jeg.

Men som syntes oppsto det et problem. På grunn av kortere fargeskifter i garnet ble mønsteret stripete, og ikke til å se. Av og til er fotografier dårligere eller bedre enn virkeligheten, men jeg vil si det er som syntes. Ikke synlig mønster i noen grad, men likevel en vakker lue fordi fargene er så vakre sammen.

Lua veier 110 gram, lua er strikka på pinner 3 mm både i kant og i topp. Og jeg har 100 gram igjen. Jeg tenker at resten kan brukes til et par votter - fordi votter har mindre omkrets og dermed vil fargeskiftene holde lenger.

Fin, varm lue. Men ikke helt som planlagt. Og jeg lærte noe om strikking denne gangen også.

Votteinteressert? Løp og kjøp!

2011-02-28T08:01:00.000+01:00

Jeg har tidligere omtalt votteboka Solveigs vanter av Solveig Larsson, en ~~liten~~ stor skattekiste av nordiske vottemønstre. Nå ser jeg at den er til salgs på Tanum, og jeg forslår at folk kjenner sin besøkelsestid og legger seg i sovepose utenfor postkassa si i påvente av levering! (Kubjeller og telt er kanskje å dra det for langt.)

Den er ikke billig, det skal den ha, men den veier over en kilo og har over hundre mønstre tilpassa både til barn og voksne.

Jeg sitter og strikker på flere av mønstrene for tida, og har bare godord å komme med.

Jeg har nevnt det før, men sier det igjen, jeg skulle ønske det ble gitt flere personlige strikkebøker fra tradisjonene rundt der folk bor.

En (varm) miniflodhest

2011-02-23T15:41:00.000+01:00

Husker noen at jeg nevnte jeg skulle strikke genseren Vaila? Nå i februar? At jeg bare skulle kjøpe garn, Malabrigo Worsted, i Sverige? Som ble for dyrt (1500 skr)? Og at jeg heller skulle satse på et norsk garn, et lokalt, kortreist garn? Ja. Det var en god historie, det.

Jeg var på Tjorven og kjøpte, ikke Smart som jeg egentlig hadde tenkt, men Peer Gynt. Jeg kan ikke forklare hvorfor det ble Peer Gynt bortsett fra en bitteliten tanke som fløy igjennom meg - ikke en veldig gjenntenkt tanke - om at det hadde vært en god idé ikke å gå for Superwash for en gangs skyld. 800 gram. I forhold til garnlengde i forhold til Malabrigo Worsted var det så og si identisk. Jeg lagde prøvelapp, og fant ut at jeg måtte satse på 42. Og tenkte det ville være en god idé å strikke det ene ermet først.

Jeg kan ikke si det på noen annen måte: Det så forj##lig ut. Det så ut som om jeg hadde trukket på meg en flodhesthud. Grått er i denne sammenheng en svært treffende farge også. Så da satt jeg der med to konklusjoner ("jeg skal strikke Vaila, men det må bli på et seinere tidspunkt når jeg får tak i Malabrigo Worsted til en overkommelig pris, og den skal ikke strikkes i grått") - og 800 gram grått.

Akkurat da kom boka til Veera Välimäki: Book of Gray, ut. Og jeg likte så godt den jakka som het Comfort Cardigan. Bortsett fra halsen. Og det nevnte jeg i en kommentar, og i løpet av en times tid kom Veera med en modifisert utgave til meg!

Ja. Jeg veit. Den sitter ikke heeeeeelt sånn på meg som den gjør på henne.

Jeg er fortsatt en flodhest, men en liten miniflodhest i stedet for den store dundra jeg kunne ha vært om jeg ikke hadde snudd på flisa. Jakka skal ikke brukes ute blant folk, det er en kosejakke som går langt nedover rumpa som kan varme meg på iskalde desember og januar og februar-dager heromkring. Med fine, røde knapper.

Er ikke flodhester veldig hyggelige dyr?

Dagens dont

2011-02-21T16:23:00.001+01:00

Maja-lua som jeg snakka så varmt om i forrige innlegg blei for stor for meg som nevnt. At den så fin ut på bildet kom av at jeg fant en lite brukt (eller - hva veit jeg ;p) metode. Jeg tok en maske-sikkerhetsnål og snurpa den sammen bak. Og brukte lua gjennom hele helga. Den var for fin til ikke å vises fram ... rett og slett.

Og det fungerte greit. Men tanken var at jeg skulle sy den sammen i stedet.

I dag fant jeg fram symaskinen min og det tok vel akkurat 15 minutter å kvitte seg med den lite dekorative - og noe kalde (og skumle) - nåla i nakken.

Jeg bretta sammen det stoffet i lua som var for mye, sydde en rettsøm og klipte vekk det meste (ca. 30 masker). Noe måtte være igjen så jeg kunne sy en sikksakksøm.

Akkurat som jeg skulle ha sydd en søm for å klippe opp en strikkejakke som var strikka på rundpinner.

Bildet til høyre viser hvor mye jeg klipte bort.

Det blei selvfølgelig en klipt søm i bakhodet, men de fleste luer har jo en eller annen type søm så denne skiller seg ikke ut på noen måte. Og viktigere, nå passer lua meg perfekt, fortsatt litt stor akkurat som jeg liker dem.

Uten en nål i bakhodet. Og uten å ha laget en prøvelapp på forhånd ...

Siden jeg har brukt den i helga må jeg få fortelle at jeg har fått mye positive kommentarer for den også. Jeg tror fargene - de brune, grønne tonene - passer meg veldig bra; i tillegg til at det er et vakkert mønster selvfølgelig.

Redigert 22.2.2011:
Mønsteret kan kjøpes på garnbutikken nysta.se. Dessverre kan den ikke lastes ned (per i dag?) så man betaler for en papirkopi som kommer i posten. Prisen er 81 skr.

Forelska i en lue. Igjen.

2011-02-18T13:22:00.000+01:00

Fra jeg maste til meg mønsteret på lua Maja til Borntoknit til jeg tok bilder i dag gikk det mindre enn 48 timer. Det er ikke for å skryte, jeg sier det for å fortelle at jeg ble helt hekta på den. Og jeg har bare lyst til å sette meg ned å strikke enda en, og kanskje en til. Og er det må vel være noen som trenger en til ...

Jeg syns alle luene til Johanne er vakre, men det er noen som prater høyere til hjertet mitt, og det gjorde Maja.

Hun er strikka i Wollmeise Spice Market - hovedfargen - og en melert Mini Mochi i grønn-gul-brun som kontrastfarge. Den er strikka på pinner 2,5 mm, og veier 80 gram. Og den er litt stor så jeg skal sy og klippe litt i den. Jeg kommer tilbake med bilder fra det.

Kontrastene er ikke så gode som i Born to Knit sin, men det passer meg bedre, at det er litt mer ton i ton. Det eneste er at toppen av krona ikke kommer så godt fram på min lue som den opprinnelige. Men det er det jo bare Gud som ser ;)

--- Ang Husflid-debatten --
Tusen takk til alle som kommenterte - jeg veit det kosta noen av dere litt å si dette høyt <3

Hva er det med Husfliden?

2011-02-16T14:42:00.001+01:00

Nei, jeg har ikke noe svar, jeg håpet kanskje noen der ute kunne gi meg svaret? Jeg har bare vært medlem i ca. 12 timer så jeg har heller ikke noe særlig grunnlag for å mene noe; i tillegg er jeg veldig spinne- og strikkefokusert, kanskje andre sider ved Husfliden ter seg annerledes? Alt jeg skriver om i denne blogposten er ... tanker, fordommer, ideer, og en refleksjon over at jeg som strikker og mønsterskaper ikke føler at jeg har savna å være medlem. (Men bare for å gjenta, jeg er altså medlem nå! Det er rart hvordan andre folks engasjement gjør en inspirert ♥)

Da jeg gikk til Sogn husflidslags møte i går kveld med sokkestrikking som tema var det ikke første gang jeg hadde tenkt jeg skulle gå på et husflidslagsmøte. Jeg har plukka opp heftet til Oslos lag 2-3 ganger før, titta igjennom - og ikke blitt frista. Dette møtet var jeg invitert til, laget hadde til og med spurt om å få låne et av sokke-bildene mine, så jeg var, vel, nødt ...

Og jeg må si unnskyld på forhånd til alle vennlige mennesker jeg traff i går, ikke minst arrangørene, dette er ikke personlig ment, jeg storkoste meg (hvem ville ikke det når de fikk skinne som dere lot meg skinne i går?). Men hvor var interessen og gløden og unge mennesker som kom og lurte på hvordan man strikker en sokk eller lager et mønster? Skulle de ikke ha vært der? Hvorfor kom de ikke?

Kanskje det er oss medlemmer det er noe med? Det står på forsiden av Husflidens hjemmeside:

Vi brenner for norsk design. For unike produkter med en unik historie – i møtet mellom tradisjon og fornyelse. Fra bunad til klær. Fra garn til brukskunst og gaver. Velkommen til Norsk Flid Husfliden.

Kanskje et sånt verdigrunnlag ikke har plass til sånne hverdagshusflidere som jeg forestiller meg utgjør stammen av medlemmene; i hvert fall er det ikke noe som reflekterer meg? Det er altfor stort, for proffesjonelt, for langt unna min virkelighet. Norsk design? Jeg har lyst til å strikke vakre sokker, jeg.

Som sagt, jeg har møtt kun en håndfull husflidere, og jeg vil heller si med Wikipedia:

I dag kan vi si at husflid forener tradisjon, håndverksteknikker, materialforståelse, estetikk, kvalitet og skaperglede.

Skaperglede! Å skape noe utfra seg sjøl, noe man mestrer, er flink til og har kontroll over, noe man ønsker å dele med andre, det er det som er husflid.

Eller er det meg sjøl jeg snakker om? Problemet er at når jeg ser meg rundt så syntes det som om det er (minst) to verdensbilder: De "eldre" (kanskje "de etablerte" er et bedre uttrykk), kanskje mest interessert i å bevare det som allerede er, og de yngre, bloggerne som deler og hjelper hverandre til nye teknikker, garn, videoer, podcaster, KAL'er og swapper, som møtes på kafé for et par timer for å utveksle mønstre og hjelpe hverandre med et konkret problem.

Jeg merker at jeg ikke har klart å skrive meg helt inntil kjernen her, men kanskje det blir lettere om et par års tid, når jeg har truffet flere, vært på flere møter, sett mer håndverk utført, å kunne si noe mer relevant. Samtidig er (kanskje) dette bildet som mange med meg har, Husfliden er ikke for meg, det er vanskelig å gå på møtene, det er vanskelig å la seg engasjere av det som foregår der. Der borte. Der oppe. Hos dem.

Hvordan er Husfliden organisert der du bor? Kjenner du deg igjen i det jeg skriver, eller er dette et lokalt (Oslo?) fenomen?

Nytt sokkemønster, Ethos

2011-02-14T10:31:00.000+01:00

Sokkene Ethos

I samarbeide med Liv Dahlseng Østbø har jeg gjort ferdig enda et sokkemønster, Sokkene Ethos. De strikkes tå-opp, på pinner 2 mm. Hælen er som sokkene Jernverk, en blanding av kilehæl og forkorta rader.

Størrelsen er veldig enkel å justere fordi underside, hæl og bakside av leggen består av striper - som kan gjøres videre eller smalere alt ettersom man har behov. Mønsteret består av tre diagrammer og skreven tekst for hvordan du skal strikke dem. Men det er ingen forklaring på hvordan du skal legge opp Judy's Magic Cast on, eller veldig detaljert på forkorta rader, så den kunnskapen må du søke andre steder.

Jeg tar ca. 18 kr for mønsteret, $3, og du kan kjøpe det her, via Paypal.

Jeg syns kanskje sokkene også ville være fine mannesokker, jeg?

Den grå boka

2011-02-10T09:05:00.000+01:00

Dette er et rent reklameinnslag, så er du advart!

På Twitter var det noen som pekte mot denne e-boka, book of gray, av den finske strikkeren Veera Välimäki (designeren bak den åh så populære Still Light-tunikaen).

Hun har kommet med en e-bok med 6 enkle og effektive strikkemønstre - alle på engelske, alle i grått (i boka).

Sjøl har jeg falt for jakka til høyre, selv om jeg antageligvis vil komme til å se ut som en flodhest i den. Eller gravid. Men som innejakke ... skulle det gå bra. Og det heter jo komforjakke.

E-bøker er så praktiske, instant satisfaction her og nå. Og mønsteret har en i hånda, klar til å løpe ut i (eh, snøen) vinteren og kjøpe garn. Og når vi snakker om garn, når skal garn kunne laddes ned like lett?!

I rute. Så og si.

2011-02-06T21:29:00.000+01:00

Jeg humper avgårde på arbeidslista mi for dette året, krysser av og strikker videre. Ferdig med desembermønsteret, ferdig med halvparten av januarmønsteret: Jeg har strikka lua Thorpe, men ikke lua Coline. Jeg begynte på den, Coline, og fant ut at jeg ikke likte den lenger. Sånt skjer når man putter ting i strikkekøen sin, regner jeg med. Til gjengjeld har jeg strikka en lue som ligner litt, den norske Ullstundlua, mønster på norsk og engelsk her.

Lua er strikka i Rowan Felted Tweed og veier 50 gram. Jeg strikka 7 repitisjoner av mønsteret i stedet for 4 som det sto. Garnet fant jeg på loppemarked for et par år siden, jeg ville aldri ha funnet på å kjøpe Rowan til full pris. Egentlig er det plan B-garn for jeg hadde bestilt fiber som skulle spinnes til garn, et nydelig grått merinogarn. Men det fikk jeg ikke til denne gangen, jeg har dratt og slitt i det og nesten ødelagt fingrene mine. Så det står fortsatt på rokken, og jeg spinner bare litt av gangen.
Men Rowan-garnet var ment å bli en lue det også, og hadde ligget en stund så jeg er fornøyd likevel.
(For øvrig, hvis du vil strikke lua sammen med andre (samstrikking = KAL) så foregår det en på Ravelry-gruppa til den norske podcasten Ullstund.)

For februar står egentlig genseren Vaila på tur. Og det er neste prosjekt, men ikke i Malabrigo Worsted som planlagt. Det garnet er ikke å få tak i her i Norge så jeg skulle kjøpe det i Sverige da jeg var der i forrige uke. Inntil jeg hørte prisen. 1500 svenske kroner. Det er ikke aktuelt å bruke 1500 svenske kroner på en genser som jeg skal strikke sjøl.
Etter å ha undersøkt litt ser det ut til å bli Smart av Sandnes i stedet. Det har omtrent samme løpemeter per 100 gram så jeg slipper å ~~tenke~~ forandre så mye, og så ser det ut til å ha en veldig skarp stitch definition.
Jeg gleder meg faktisk til å strikke en vakker genser i et norsk garn.

Svøp og forkorta rader igjen

2011-01-26T19:32:00.002+01:00

Jeg kom over denne utrolig flotte innføringa i forkorta rader (w&t, short rows, svøp og snu) jeg bare måtte dele. Siden noen nevnte i en kommentar at svøp var en god oversettelse, tenkte jeg at jeg skulle lenke til Tora Frøseths forklaring (det er hun som står bak denne oversettelsen, og jeg er enig, den er genial), men da kom jeg over enda en innføring gitt. Denne er også på engelsk, men med gode bilder.
Kanskje den aller beste, med sine tekniske bilder, er denne fra Techknitting. Som ellers er et nettsted jeg ville begynt å lete etter noe tenkisk aller først. (Men det krever at du kjenner det engelske ordet. )

Dessverre fant jeg ikke Tora Frøseths sin ...

New York, New York

2011-01-25T09:30:00.000+01:00

Før jul nevnte jeg at det hadde vært hyggelig med en fellestur til New York, og ullfestivalen i Rhinebeck, i oktober.

Jeg har ikke hatt noen oppdatering, men det er ca 10 + som har vist interesse for en fellestur. Har du tenkt over saken og bestemt deg for at dette er noe du har lyst til, så send meg en e-post, du og.

SAS har nå starta sine direkteruter fra Gardermoen til Newark, og de billigste billettene ligger på 5000 i motsetning til Continentals sine som ligger i underkant av 8000.
Det hadde vært hyggelig å reise sammen, men ikke til enhver pris. Jeg ønsker ikke påta meg noe reiselederrolle, er det noen av dere andre som skal være med som ønsker det, så rekk opp en hånd!

På den annen side kan vi legge til rette for fellesavgang ved at vi sitter hjemme hos oss sjøl og bestiller sammen, samtidig. Noe som jeg tror er den beste måten - jeg tror at den som bestiller billetter for andre virkelig skal ha bein i nesa og nerver av stål.

Noen som har gode argumenter for at vi ikke bestiller billetter i løpet av februar? Når vi har gjort det må pass sjekkes og visum søkes.
Jeg har nevnt hotellet The Pod før. Er det andre som har forslag til rimelige og hyggelige hoteller sentralt så rop opp!

Jeg sender denne meldinga til alle jeg har på e-postlista mi, de som har vist interesse. Får du ikke meldinga så send meg en mld. på theneedlelady @ gmail.com (ta bort de to mellomrommene før og etter @)
Nina, Daria, Marit, Synnøve og Marte - dere har vist interesse her på bloggen, men jeg har ikke mottatt noen e-post (tru eg) så hvis dere fortsatt er interessert, kan dere sende meg en? Annepålandet, jeg finner ikke e-postadressen din! Send meg på nytt så jeg er sikker. Please :)

Og så, bare for kosen ... noen små smakebiter til de av oss som skal til Rhinebeck i oktober.
Fra å ha ligget på en 9. plass er New York nå Norges befolknings heteste reisby, skriver Aftenposten.

Den klasiske utgaven, Frank Sinatras New York, New York

Den moderne utgaven, Jay-Z og Alicia Keys

Trenger du en bok å varme opp med? Jeg anbefalerThe New York Triology av Paul Auster. Kan også kjøpes som lydbok på Audible.com (nei, jeg har ikke fått betalt ...).

Eller er du mer visuell av deg, og trenger å få New York gjennom øya i stedet? Første gang jeg var i New York så jeg tre filminnspillinger i løpet av 10 dager. Kanskje det er sånn? At det forgår filminnspillinger der hele tida? Mye tyder på det når man ser hvor mange filmer som kommer derfra. Her er et lite utdrag av mine yndlingsfilmer.
* Smoke (Brooklyn)
* Gangs of New York
* The Day After Tomorrow
* Three Days of the Condor
* Kramer mot Kramer
* Manhattan
* Desperately Seeking Susan
* The Fisher King
* Men in Black
* Eternal Sunshine of the Spotless mind
* The Devil wears Prada
Og alle Woody Allen-filmer ...

Her er forøvrig Aftenpostens flotte oversikt over New York, og legg merke til den nedlastbare pdf-fila til høyre.

Dyrerelatert konkurranse

2011-01-24T09:30:00.001+01:00

Ja, altså ikke min konkurranse ... Det er Samlaget som har utlyst votter-med-dyremotiv-konkurranse på Facebook.

Det er i sammenheng med at Annemor Sundbø har gitt ut en bok om votter med dyremotiv at konkurransen står, og det er jo en fin måte (for Samlaget) å skaffe seg venner på Facebook ;) Og som jeg har nevnt før, boka er vel verdt å ønske seg til bokhylla si.

Siden de ikke sier om det må være fra boka eller om det må være egendesigna spesielt for denne konkurransen, regner jeg med at de har lagt terskelen lavt og ønsker alle votter velkomen.
Mitt bidrag er fra et par år tilbake, votter strikka i Wollmeise på pinner 2 mm og brukt i kalenderen til Wollmeise i fjor, 2010. Diagrammet på reinsdyra som koser seg, er henta herfra.

Konkurransen til Samlaget avsluttes 28. februar.

Enda et tall, 80

2011-01-19T06:57:00.000+01:00

Baksiden av Jernverk

Sokkene i vignetten min, Jernverk, er en sokk som har solgt i utrolige 80 stk. Jo, jeg veit, det er sokkene som selger, ikke meg som person, men jeg klarer ikke å fri meg fra at sjøltilliten får en liten boost når jeg tenker på det. Det er jo på ingen måte noen enkle sokker dette her, tå-opp, mønsterstrikk på hælen som må strikkes fram og tilbake, mønsterstrikk hele veien ... så dem som går til arbeidet gir seg sjøl en virkelig utfordring - og så betaler de, dere, meg!

Jeg syns det å lage mønster er veldig vanskelig, tidkrevende og samtidig veldig spennende - av og til har jeg mer ideer enn tid (og det hjelper meg å koble huet mitt vekk fra jobben som sykepleier). Etter hvert har jeg fått litt erfaring og det går lettere, og jeg syns også at tanken på å ta betalt for mønstrene er lettere å bære nå. Og takk til alle dere som også forteller meg at sokkemønstrene mine er bra nok til å selges - dere veit hvem dere er ♥

Nå er det jo ikke 80 som har verken strikka den eller begynt på den - i hvert fall ikke i følge Ravelry. Men jeg håper enda flere vil ta utfordringa etter at Sogn Husflidslag i Oslo har presentert Sokker og sokkemønstre i februar. Har du spørsmål om dette mønsteret eller om spesielle teknikker ved sokkestrikking, så er alle - så vidt jeg har skjønt - velkommen.

137 gram

2011-01-13T22:15:00.000+01:00

Sjalet Stjärnhop - som den svenske organisasjonen Sticka.org har lagt ut gratis mønster på fram til 20. januar - vokser sakte, sakte framover. Nesten 400 masker, ikke halvveis, og bare 137 gram i det superlette (les: supertynne) norske merinogarnet Botany er nok dette et prosjekt som fortsatt trenger tid på seg.

Jeg prøver å si til meg sjøl at jeg har hele året, hele livet på meg, men hvem lytter til hva er prosjektstrikker har å si ... (Men sannheten er at dette er deilig TV- og podcaststrikkeprosjekt fordi det er så lett å memorere mønsteret, det går helt av seg sjøl.)
Husk å laste det ned, da, for seinere ...

Nei og nei, enda et sokkemønster!

2011-01-12T12:38:00.000+01:00

Jeg har visst kommet inn i en stim her, nå publiserer jeg enda et sokkemønster.
Og for å være ærlig, jeg anser det for å være så enkelt at jeg ikke engang har hatt noen til å strikke dem eller se igjennnom mønsteret. Ja, jeg veit, jeg lever farlig. Men hvis du skulle føle deg kallet (og nei, ikke deg Tori ...) så setter jeg veldig stor pris om når og hvis du strikker dem, om du kunne komme med en tilbakemelding på både innhold og fasong.
Takk på forhånd :)

Sokkene er en liten damestørrelse, strikket på pinner 2 mm i tre forskjellige farger av Wollmeise. De veier 40 gram hver.
Siden det er rettstrikking i de viktigste partiene skulle det være veldig enkelt både å gjøre dem lenger, gjøre dem bredere og å bytte ut garnet med noe lettere tilgjengelig enn Wollmeise.

De strikkes tå-opp, det er hæl som er laga med forkorta rader og - de er gratis. Du finner dem her.

Beskrivelse på forkorta rader

2011-01-10T17:41:00.002+01:00

Flere av sokkemønstrene mine bruker seg av forkorta rader (= short rows = w&t = svøpte masker) i hælen når de strikkes fra tåa og opp. For meg er det blitt min foretrukne metode, men det er en metode også jeg har måtte lære meg. Og jeg veit mange av dere ikke har vært borti det før, det skjønner jeg på alle spørsmålene jeg får om akkurat det. Så jeg har laget noen små videosnutter der jeg prøver å lære bort det jeg kan.

Virker det vanskelig? Det er ikke det, men det må prøves, som alt annet.

For å gjøre det lett for meg sjøl har jeg delt det opp i tre deler.

Del 1

Her viser jeg hva som menes med svøpte masker.

Del 2

Nå er det svøpt det antall masker som er oppgitt i mønsteret, formingen innover er gjort. Og hælen skal strikkesut igjen, svøpen skal plukkes opp og strikkes.

Del 3

Hvis du ikke vil ha hull akkurat i overgangene mellom hælen og sokken ellers har jeg et råd når det gjelder hvordan man strikker siste omgangen.

Legg gjerne igjen spørsmål i kommentaren hvis noe fortsatt er uklart.

Nytt sokkemønster - igjen

2011-01-07T11:10:00.000+01:00

Det er alltid med tilfredstillelse at jeg får ferdig et strikkemønster. Det er så mye artigere å strikke enn å skrive det ned.

Dette er egentlig noen av de første sokkene jeg lagde etter eget hode (jeg har fortsatt problemer med å si designa ...). De er oppkalt etter den tyske jenta Jessi som solgte meg noe av det første Wollmeise-garnet jeg fikk ta(k) i.

Sokkene strikkes tå-opp og har en forkortarader-hæl med en liten kile under for oss med litt høyere vrist. På grunn av stripene kan den veldig lett forandres både i bredde og høyde.

Mønsteret finner du her, og dette er gratis. Som alltid, skulle du oppdage feil eller har andre kommentarer så er jeg lutter øre.

Verdens søteste votter

2011-01-02T15:30:00.003+01:00

Jeg oppdaga strikkedesigneren Barbra Gregory for noen uker siden da jeg så disse vottene, Ringo & Elwood.

Disse vottene, Dragon Paws, er hennes design; er de ikke verdens søteste?

Av og til tenker jeg at nå må det meste være prøvd, mønstermessig, mener jeg. Nå kan det ikke komme noe nytt. Og så får jeg se noe sånt som dette. Og jeg blir kjempelykkelig og tenker at så mye er helt sikkert mulig ennå.

Vottene er strikka på pinner 2 og 2,5, 1 størrelse mindre enn det som står i mønsteret og derfor mer passende til en jente på rundt 10-12 enn en voksen dame. Som meg. Jeg har brukt Wollmeise, svart og Gaspacho, 100 % merino, og siden det er et tynt garn er det også blitt en liten størrelse. Mønsteret er superenkelt, og det er en fin fasong med den tommelen og den avrunda formen øverst.

Unødvendig å si, men mønsteret kommer med varm anbefaling :)

Restgarnprosjekt nr. 1

2010-12-30T16:53:00.003+01:00

Bare et forslag hvis du har mye restegarn, gjerne i en frisk barnevennlig-barnehagesynlig fargerblanding, for eksempel i Wollmeise, er dette gratismønsteret fra Ravelry.

Det er Mariann som har skrevet det, I really don't want knitted pants when turning 4.

Jeg har ikke i like stor grad som mønsteret tilsier byttet pinner gjennom buksa, men brukt 2,5 mm hele veien.

Lengden på beina er kanskje det som gjør størrelsen. Ribbestrikking er per definisjon veldig fleksibelt, så det samme antall masker kan brukes både av 2-åringer som kanskje en liten 5-åring. Men lengden må avpasses. Jeg har strikka for en ganske lang 3-blir-øyeblikkelig-4-åring, og den er 64 cm i hel lengde og 40 cm fra skrittet og ned.

Og så kan man bare brette opp beina i den perioden den er for lang. Jeg strikka en til samme barn i høst og da blei beina bare noenogtredve, og litt for korte.

Den første buksa veier 180 gram så det er et godt prosjekt for å bli kvitt rester. Jeg fikk bytta til meg noe 100 % merino Wollmeise i friske farger som jeg tenkte jeg skulle lage enda en bukse av. Da er det er denne som blir forbildet.

Tusen takk, julenissen!

2010-12-27T12:01:00.001+01:00

Det er sikkert ingen tilfeldighet at Johanne begynner på samme forbokstav som Julenissen - godt planlagt fra tidenes morgen, helt sikkert! At julenissen er en kvinne er jo noe alle oppegående mennesker veit.

Før jul dumpa det ned en presang i postkassa mi, sendt av Johanne. Det skulle vise seg da pakkene ble åpnet (etter midnattsmessa på julaften må vite) at det var den svenske boka Solveigs Vanter. Og det var den beste gaven jeg fikk i år :)

Den er i stort format (A4), og har over 130 mønsterforslag, med diagrammer og oppskrifter og bilder og historier og bakgrunn og enda mer informasjon. Jeg nevnte i forhold til Annemor Sundbøs bok om votter at den var en skattekiste av mønstersnutter - denne boka er det i enda mer grad. Så mange blomster og dyr og annet som kan brukes i sokker, luer, jakker og gensere.
Og siden det er så mange votter som er strikka er det også prøvd en hel haug med forskjellig garn og garnkvaliteter, i tillegg til mange mulige farger. Her er det mye inspirasjon å hente på så mange, mange nivåer. Et lite forbehold for dem som liker å strikke mer detaljerte, kompliserte mønstre - dét fins det ikke her. Boka kan minne litt om en noe avansert utgave av boka Gotländske stickmönster.

Boka er svensk og kom ut i Sverige nå i 2010. Jeg forsto ikke det med en gang jeg fikk boka, at boka er ny. Joahnne samler på strikkebøker hun kommer over i antikvariat så jeg tenkte hun hadde jakta for meg. Det er et snodig gammeldagspreg over bildene og fargene i boka - men ikke sjenerende (bortsett fra ett og annet uklart bilde), litt 70-tall. Veldig sjarmerende :)

Her er forøvrig et gratismønster, og på samme nettsted er det både mulighet til å kjøpe ferdigstrikka votter, og å få mer bakgrunnsinformasjon og kulturhistoriske opplysninger som også er å finne i boka.

Boka anbefales på det varmeste ♥

2010-12-22T13:02:00.000+01:00

Jeg ønsker alle en fredelig jul og et nytt år fylt av nye strikkegleder.

Det er mye god helse i ullmasker ♥

Teststrikker søkes // funnet :)

2010-12-21T15:37:00.001+01:00

Redigert: Teststrikker er funnet, takk :D
---------
Ja, det er lov å håpe sjøl i den søte juletid, ikke sant?

Jeg har strikka disse sokkene som heter Jessi (Ravelry-prosjektlenke), og er en variant av en tidligere Jessi (flickr-bilde) jeg lagde for noen år siden. Siden jeg skal publisere disse som mønster - gratis denne gangen - så trenger jeg noen som kan strikke igjennom mønsteret.

De er strikka på pinner 2,5 mm og en forkorta rader-hæl så det er ikke sånne supervanskelige, superdetaljerte sokker. Men du må kunne strikke mønsterstrikk, og du må kjenne til tå-opp, forkorta rader (w&t) og helst også strikka felling (at du lager en vrangbord som brettes ned på baksiden og felles ved å plukke opp en maske, strikke sammen og strikkes sammen foregående maske).

I disse sokkene har jeg eksperimentert med dominerende farge så mine sokker er likt strikka, men fargene er holdt motsatt gjennomgående så den ene har fått blå striper og den andre hvite.

Hvis du strikker dem så hadde det vært fint om du kjente til dette prinsippet, og velger én dominerende farge på begge sokkene.

Mine er strikka i Wollmeise Twin, men du kan velge akkurat hvilket garn du ønsker. Blir de mindre eller større så er ikke det viktig for mønsteret uansett - det er det som heter tilpassa ;)

Send meg en e-post på theneedlelady@gmail.com.

Og ja, det hadde vært fint om de (i hvert fall én for å ha gått gjennom mønsteret) kunne være ferdig i løpet av en måned, og du får en liten takk fra meg for å ha gjort jobben.

Svensk julesamstrikking - bli med!

2010-12-17T19:50:00.000+01:00

Den svenske strikkeforeninga Sticka har ikke advenststrikking i år, men julesamstrikking (KAL). Og ikke hvilket som helst mønster heller, men en slags variasjon over mitt (og mange andres, bare for å ha sagt det) Tistelsjal.
Men dette er så vakkert at dette skal i hvert fall jeg være med på. Det røde og hvite under er strikka i Finull, og så har de bilde av et annet som er strikka i Kauni.

Mellom 20. desember og 20. januar legger de ut mønsteret (i biter, tror jeg?) med forklaringer underveis og hjelp og tips. På Ravelry har Sticka en egen gruppe som diskuterer framdriften.
Etter 20. januar 2011 blir mønsteret lagt på medlemssidene og ikke lenger tilgjengelig for oss som ikke er medlemmer. Men alle kan være med, også norske :)

Er det ikke vakkert? Bli med da vel? Jeg skal strikke av det i for meg nyoppdaga norske garnet Botany, men ikke strikk i rødt og hvitt for det har jeg lyst til ;)

Små steg i virkeligheten krever store sprang i fantasien

2010-12-16T20:44:00.000+01:00

Det er sant det, som Erik Lerdahl sier.
En bitteliten strikka hals, 2 rette, 2 vrange, er det mest effektive skjerfet jeg har skaffa meg den siste uka. Med innlagt ørevarmere, nesevarmer, filter for bileksos og kalde vinder nedover nakken på skitur fra Frognerseteren til Sognsvann. Under jakka ser den ut som en stor og tykk genser uten at jeg ser så veldig stor og tykk ut, og blir det for varmt kan jeg lett dra den av meg.

Den er strikka på pinner 5 mm, i dette tilfellet i det afrikanske garnet jeg prøver ut, men det burde være veldig enkelt å bytte det ut med for eksempel Vamsegarn eller Eskimogarn. Eller noe annet lignede tykt.

Anbefales på det varmeste ;)

Og så er jeg ferdig med to av de mønstrene jeg hadde lagt i den prioriterte mappa mi - også to mønstre jeg vil anbefale. Særlig hvis du strikke for baby og små barn. Først Benjamins Voksebody. Jeg har strikka den i sokkerestegarn, i to farger og to merker. Men begge er ganske tynne (jeg har strikka bodien på pinner 2,5 mm), og begge innholder kashmer og merino. Begge er også Superwash. Det blå er et melert Hedgehog, det hvite er Skinny Bugga!

Mønsteret er gratis, et kjempepluss, og likevel godt skrevet. Jeg ville ikke hatt noe imot å betale noen kroner for det hadde det kosta noe. Og det fins i tre forskjellige størrelser. Da jeg lasta det ned for en stund siden var det bare en, så jeg har nok strikka en veldig liten body. Siden jeg bruker så tynt garn burde jeg nok strikka en størrelse større. Hvis ikke to. Her er det i hvert fall.
Tusen takk, Fragaria Bergin, fordi du deler!

Og enda et gratis mønster, er lua Thorpe av Through the Loops!
Det er over 4000 som har strikka den, skal man tror Ravelry, og den fins nesten i like mane varianter, små og store, damer, herrer og barn. Håndfarget, tradisjonelt, håndspunnet - masse forskjllige typer garn.
Min er er barnelue, men strikket i den største størrelsen likevel. Grunnen til at den blei så liten er at a) jeg strikker nok strammere enn anbefalt, og b) jeg har brukt pinner 4 mm for å kunne bruke det vakre håndspunnede garnet jeg har fått av Marianne.

Jeg har hatt både det og mønsteret liggende og gjære en stund, og endelig klarte jeg å mikse dem sammen. En lue som kommer godt til rette med håndspunnet garn, syns jeg. Lua er strikka på en kveld. Den veier bare 51 gram, og passer en 1 til 2 åring.

Atter en Hanna Winsnes-rett

2010-12-12T18:45:00.000+01:00

Hanna Winsnes-sokkene mine er ferdig, 74 gram hver veier de to sokkene. Eller, sokker og sokker - strømper er vel rettere siden de går litt over knærne.

Jeg har brukt restegarn og føler meg veldig prektig, kanskje jeg lager enda ett par?

Disse strømpene er strikka på pinner 2 mm, tå-opp for å kunne utnytte så mye som mulig av garnet jeg hadde til rådighet. Og det er ganske mye forskjellig sokkegarn: Dragonfly, Fiberphile, Juniper, Hedgehog ... Selv om de er noe ulike i kvaliteten er det ingen steder det syntes - alt garnet går fint sammen.

Men - egentlig er jeg på vei til desember-prosjektet mitt nå, Benjamin Voksebody (Ravelry-lenke) ...

Har du lyst til å lage Hanna Winsnes-sokker (restegarnsokker) kan du for eksempel bruke denne oppskriften ...

Det er ikke bare jul ...

2010-12-09T21:25:00.000+01:00

... som holder meg tilbake fra å blogge om dagen. Én ting er at det er godt å slippe og blogge hver dag som i november, en annen ting er at jeg jobber veldig mye akkurat nå, en tredje ting er at jeg også spinner (litt), men det viktigste grunnen til at det er stille akkurat nå er at det strikkes mye bak kulissene.

Jeg har vært så heldig å bli spurt om jeg har lyst til å prøve et afrikansk merinogarn, Tetagarn. Jeg skal innrømme at jeg ikke kjente til et eneste afrikansk garnnavn fra før av (og vi snakker et helt kontinent her!), men er blitt opplyst om at det fins et kjent Sør-Afrikansk, Be Sweet. Og så har jeg oppdaget at akkurat som med gode vinstokker så fins det egna og tilpassa merinosauer som trives veldig godt i det sørlige Afrika.

Tetagarnet er fra Kenya i det østlige Afrika, og garnet er håndspunnet av kvinner som jobber sammen i en produksjonsenhet som drives som et kollektiv.

Og jeg har fått noen nøster for å strikke med det, og komme med kritiske innsigelser. Pinnestørrelser, fasthet, vaskemulighet, egnethet og holdbarhet er noen av de tingene jeg driver og prøver ut. Og så skal jo den som det strikkes for helst også synes det er godt å bruke, og gjerne også se litt bra ut.
Passer det i det hele tatt i Norge? Fins det et marked for et sånt garn? Kan det tenkes å ha andre bruksområder?

Og ikke minst, liker jeg det? Sånt tar tid å finne ut av. Og sånt er moro. Jeg er veldig glad jeg er blitt spurt.

Og av og til er for mye for mye

2010-12-02T12:38:00.000+01:00

Fine farger sammen

Ja, av og til får man bare akseptere at andre har rett.

Annepålandet kommenterte i forrige innlegg at 217 gram restegarn ville bli veldig lange sokker. Jeg hadde tenkt at med mine sykepleier-legger ville det være feil, men ellers takk for innspillet, kjære Annepålandet. Men jeg må visst bite i gresset å si at 148 gram er det nye målet.

Jeg har strikka den ene og stoppa 3-4 cm over kneet, det vil si jeg har brukt 74 gram på den ene strømpa.

De vita tallene er at jeg la opp 20 masker tå-opp, på pinner 2 mm. Og økte på annenhver omgang til jeg hadde 68 masker, strikka 20 cm før jeg strikka forkorta rader-hæl over halvparten av maskene, 34. Akkurat etter at jeg var ferdig med hælen felte jeg 6 masker over et par-tre cm.

Så strikka jeg 13 cm, begynte på ribbestrikking samtidig som jeg økte til 74 masker over tykkleggen over 25 cm.

Jeg har en ribbe helt øverst ved kneet også, en ribbekant som er omvendt av den jeg strikka tidligere. Der felte jeg fire masker over et par cm som jeg så la opp igjen helt mot toppen - ca. 40 cm regna fra der hælen slutta.

Dette kommer til å bli deilige strømper under langbuksene, kjenner jeg.

Takk - og Hanna Winsnes-sokker

2010-11-30T07:13:00.010+01:00

Tusen, tusen takk til alle som har fulgt meg denne måneden. Jeg hadde en løs plan om å ha en aktiv samtale med dere som er innom, og selv om jeg har kjøpt meg litt godvilje med å lokke med gavedryss (å jo da!) så har jeg hatt stor glede av alle kommentarene deres.
Og jeg håper dere har hatt utbytte også :)

Dette er siste innlegget fra meg denne måneden. Nå skal jeg aldri, aldri mer skrive innlegg hver dag i en hel måned - om jeg ikke blir utrolig godt betalt!

En måned med med mye bling og stasj og strikka julekuler ligger foran oss. Hva med noe helt annet, hva med å være med å strikke Hanna Winsnes-sokker? Hanna Winsnes startet alle sine matoppskrifter med Man tager ... Og vi tager det garnet vi har liggende, rester fra tidligere prosjekter og strikker et par sokker. Et par Hanna Winsnes-sokker. Sokkene må strikkes tå-opp for å kunne utnytte alt garnet man har funnet fram.
Sjøl har jeg funnet fram 8 små restenøster på tilsammen 216 gram, det vil si hver sokk vil ende opp på 108 gram. En vanlig sokk (om noe sånt finnes) veier ca. 50-60 gram så dette vil bli relativt høye sokker. Mye sokk = god samvittighet.

Bli med da vel?

Den optimale julepresangen?

2010-11-29T16:45:00.000+01:00

Hvis du føler du er klar til å ta sokkestrikkinga di til et nytt nivå ... :

Eller så kan du jo bare kjøpe dem? Du finner dem her, Jean Paul Gaultier Ultra Luxe Socks.
Pris? 2125 kr.

Og - det blei Iryl som fikk det siste gavedrysset ... valgt av Nina via Twitter :)